Hva gjør jeg?

[Gjest audi2]

Min kjære samboer vet at jeg har vært gift fra før og har et barn. Hun har valgt å akseptere det. Vi skal gifte oss i April. Hun har alltid kommentert hvorfor min sønn vil sitte på fanget mitt. Hun liker ikke det og er sjalu på det. Hun har også kommet med at når han er sur så er han en drittsekk, og når han var syk så sendte hun ham et surt og sint blikk. Det var bare så vidt han kunne puste. Jeg blir kalt en drittsekk fordi jeg ikke forstår at det er stress for henne å stå opp og kjære meg på jobb i min bil fordi hun skal låne bilen. Min sønn spør etter henne, men hun gidder ikke å stå opp for å hilse på han. Jeg har også blitt kalt en jævla pikk fordi jeg ikke er enig i at hun har det så fælt fordi hun må jobbe og

det er stress og så opp om morgenen. Hva skulle vi gjort uten en jobb. Hun sutrer og gnager over alle slike ting. Hun får alt hun vil ha og jkeg lager middag, hjelper henne med hesten,mens jeg må si til henne at jeg vil ha en kone jeg kan sammarbeide med. Hun sier at hun har dårlig selvtillit og vil ha meg for meg selv. Men min sønn kan jeg ikke slutte å ta

ansvar for. Vi var i Oslo og når vi skulle gå ut av flyet gikk jeg først, hun

kom etterpå. Hun var da sint fordi jeg gikk 10 meter foran henne og ventet på henne i ankomsthallen. Jeg fikk videre en fing oppi ansiktet

fordi jeg ikke hadde ventet. Jeg skulle altså ha ventet. Hun har ikke råd til

annet en hesten, Jeg betaler mat selv om hun skal gjøre det og spanderer alle turer. Hun roter over alt og jeg må påpeke at hun må være med å rydde og tørke støv. Jeg rydder,vasker golv og lager middag.

Hvordan skal jeg få tillitt. Jeg jobber og innrømmer mine feil og snakker om dem(temperament,er roligere og viser mer følelser). Jeg må alltid

ta iniativ for hun finner ikke på noe å gjøre eller snakke om, selv om jeg spør om det er noe hun vil snakke om. Er med henne i Stallen og støtter opp økonomisk, men vil da ha litt samarbeidsvilje.

HHHHHHHHHJJJJJJJJJJJEEEEEEELLLLLLLPPPPP!!!!!

:evil:

[Gjest Brunhilde]

...og du er HELT sikker på at du vil gifte deg med dette mennesket?!??!

[Rapitap]

ja, du trenger HJELP av en venn dere kan bo hos. Du og din sønn. Flytt i dag!!!! Ikke hør på ett eneste manipulerende, kverulerende og egosentrisk ord hun sier. Ikke snu deg.

[Gjest sexysadie]

Herregud for ei kjerring du er ilag med

Hiv henne ut, barnet kommer først.

[Gjest lillemari]

huff dette høres ikke bra ut.

har dere vært sammen lenge?

hvis jeg var deg ville jeg utsatt bryllupt litt,til saker og ting bedret seg.

hun er nok ikke lett å snakke med,gi henne et ultimatum.

barnet ditt går foran henne.

håper det ordner seg

[Rapitap]

...for du må også huske på at hun behandler deg sikkert også slik fordi hun kan...

[Kittykat]

For det første, du har en sønn. Det må hun bare lære seg å akseptere og å takle. Hun kan ikke oppføre seg som en furten baby bare fordi du har en sønn og han liker å sitte på fanget ditt! Hørt sånn tull............

Hun kan ikke bare velge deg og ikke bry seg om sønnen din.

Hun kan heller ikke kreve at du skal velge mellom henne og sønnen din.

Det beste rådet jeg kan gi deg er å sitte bryllupet på hold rett og slett til tingene mellom dere er fikset.

Det virker som om at dere har en del å snakke om før dere tar det skrittet videre.

Og temperamentet hennes bør hun gjøre noe med. Hun bør kanskje finne ut hva det er som irriterer henne og gjør henne så sur........?

Å bli sur bare fordi partneren går 10 meter foran er idiotisk.

Hun bør også hjelpe til med husarbeidet og dele på utgiftene deres. Det er faktisk en selvfølge når man bor sammen. Såfremt begge har jobber og inntekt.

Nei, snakk sammen om tingene FØR dere tar det valget å gifte dere.

[Frodo]

Hvis hun er så ille som du beskriver så er vel det beste å avbryte forholdet med henne? Hun høres ikke akkurat ut som et sympatisk menneske. Du må ikke godta alt, du må også stille krav.

[starie]

Dette kommer til å gå ut over sønnen din. Kom deg bort!

[Snurre]

Hun høres nesten litt psykopatisk ut, og hvis hun er det kommer hun aldri til å forandre seg :evil:

[Gjest Kane]

Oppriktig talt!! Har du lest ditt eget innlegg??

Jeg mener - dersom noen hadde behandlet meg så ille ville jeg skutt fra meg med kommentarer og vært alt annet enn hensynsfull, tolmodig og beholdt mitt gode sinn...

Dessuten - sønnen din som var syk og alt der der burde være nok for å be henne ryke til H..........

Unnskyld meg altså..

[Gjest Madley]

Herregud..tror jeg hadde funnet meg noen andre...

Men tror at dersom hun har så dårlig selvtillit at hun må la det gå ut over deg...SÅ trenger hun profesjonell hjelp....

Det er INGEN unnskyldning å være fæl mot andre fordi du har det fælt med deg selv..så det så..Det sa min mor..

[Trassen]

Jeg ser mye av meg selv i denne dama/forloveden di(n). Jeg ser de andre ber deg om å stikke - og er du den feige typen som ikke ønsker å gi kjærligheten en sjanse, så stikk fortere enn svint. Helt enig i dét!

Dersom du er den som vil satse på din fremtidige kone, elske henne og (forhåpentligvis) dele resten av livet ditt med henne, så må noe gjøres.

Kanskje hjelper det å prate med henne? Og da tenker jeg på å la henne prate. Du tar initiativ og så kommer hun med resten... Kanskje du på den måten kan få frem hvorfor hun er så kravstor til deg og din sønn.

Kanskje er hun deprimert og trenger proffesjonell hjelp? En liten indikasjon kan denne testen gi, men da må den besvares 100% ærlig.

Dersom hun er deprimert, har ikke hennes oppførsel noe med henne å gjøre. Det er sykdommen som gjør henne slik og ikke henne selv. Åja, det er fullt mulig å behandle og "bli som ny".

[Gjest Brunhilde]

Jeg ser Trassen skriver at kjærsten din nok kan forandre seg, det mener hun (?) ut fra egne erfaringen - og så leser jeg Trassen sin signatur og tenker enda en gang:

Tenk deg nøye om! Jeg har sett forhold der det har vært barn inne i bildet og den nye samboer/konen ikke har akseptert at disse kommer først - og tro meg, det er liten sjans for at det vil endre seg!

Kan du leve i et forhold der du etterhvert vil måtte unnskylde at du tar deg av barnet ditt? Neppe!

[Tusenfryd]

De andre har sagt hva jeg tenker også.

Sønnen din kommer først - uansett - og helt ærlig behandler hun ikke deg særlig pent heller.

Hvordan kan du i det hele tatt være glad i et menneske som behandler deg og et barn på den måten?

[Trassen]

Jeg ser Trassen skriver at kjærsten din nok kan forandre seg' date=' det mener hun (?) ut fra egne erfaringen...[/quote']

Tja, jeg tenkte mer på å "finne tilbake til seg selv". Det gjelder selvfølgelig bare dersom personen er syk og får nødvendig hjelp til å bli frisk.

Jeg synes det er feigt å bare stikke, dersom den andre er syk, uten å prøve noe som helst. Jeg har selv vært der. Jeg skjønte ikke hvor syk jeg var og exen min stakk uten å gjøre det minste lille forsøk på noe som helst.

Men jeg må jo samtidig få si at barnet er viktig - kjempeviktig. Du, din dame og deres forhold er viktig, men barnet har også krav på en god barndom!

[smilla1]

hei!

Må bare henge meg på de andre her inne. Kom deg ut av det forholdet. Vet at det kan være vanskelig, men prøv å tenk to år frem i tid når den heteste forelskelsen er over. Hvordan tror du forholdet deres vil være da?

Ta vare på sønnen din :D

Smilla1

[Gjest lurven]

hva er de gode sidene hennes?

[huzky]

Det høres ut som du er en sympatisk og hyggelig fyr. Både du og sønnen din fortjener et bedre liv en sammen med hun der (hvis hun er så ille som hun høres ut) Har ingen grunn til å tro at hun skal forbedre seg med tiden...!! :x

Mitt råd: Finn deg en annen. En som setter pris på deg.

[VesleBråka]

Uff for et hespetre. Hvordan kan du være glad i et menneske som er sjalu på en liten gutt? Som er stygg til ham når han er syk, som ikke gidder å hilse på ham? Hun oppfører seg som en 7 år gammel sjalu storesøster.. Du må da kunne forvente at hun er voksen og har voksne holdninger til det å velge en mann med barn fra før. Sønnen din merker nok at hun er så fiendtlig til ham, og det setter spor.

Hun er også veldig stygg med deg. Lat, egosentrert, ingen slags selvkontroll på følelsesmessige utbrudd (igjen, som en femåring..), ingen forståelse av hva som er rettferdig i et forhold (delt økonomisk ansvar, delt ansvar for husarbeid). Hun bekrefter dessverre mitt inntrykk av hestemennesker, men det er vel litt på siden.. Jeg kjenner flere som er komplett økonomisk uansvarlige og forventer at andre ordner opp fordi gampen prioriteres først i ett og alt.

Ser du ikke at du prioriteres etter gampen? Og sønnen laangt nedenfor der igjen? Jeg vil foreslå at du lar henne drive med hesten, og så finner du deg heller en kvinne som vil ha deg og behandler deg pent.

OG for all del; ikke finn på å gjøre henne gravid før dere finner ut av ting.. når forholdet sprekker (og det bør det vel gjøre) så har hun meget gode forutsetninger for å bli en "mitt barns mor" fra helvete..