Gå til innhold

Somewhere under the rainbow.


Fremhevede innlegg

Skrevet

Du er kjempeflink som ringte, det skal du hvertfall ha! Og kanskje du klarer å presse fram litt mestringsfølelse over akkurat det om en liten stund allikevel? :klem: Det er helt utrolig at det skal være så ufattelig vanskelig å få psykisk helsehjelp her i landet, enten må man være så dårlig at man må tvangsinnlegges eller så må man være steinrik - for oss andre er det ingen andre alternativer enn å bare vente og vente og vente. :roll:

Takk. Ja, jeg håper jeg klarer å føle mestring om en stund. Studeringa fungerte i alle fall ikke. Jeg endte opp med å konkludere med at jeg må slutte på skolen (nei, jeg tar ingen ordentlige beslutninger akkurat nå). Tror rett og slett jeg må tillate meg selv å være i dritthumør en stund.

Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)

S er kjempe, kjempe, kjempe syk. Så syk at han burde vært lagt inn på sykehus. Vi er sikre begge to på at han har en eller annen form for lungebetennelse. Jeg kan høre gjennom telefonen hvor tungt det er for han å puste. Jeg var bekymret før han dro ut i skogen en uke, for han var så utrolig dårlig da, men han har blitt enda sykere stakkar. Det gjør så utrolig vondt i hjertet å vite at han er så dårlig, at jeg ikke kan gjøre noe, at han ikke får hjelp om tidligst noen dager (bortsett fra hvis han kollapser og de sende han på sykehus). Den natta jeg drev og våkna hele tiden og så han for meg på sykehuset var han så syk at han trodde han skulle dø (han fikk rett og slett for lite oksygen i den lille teltet sitt, for det voldsomme regnet hadde helt stengt luftelukta, og siden han allerede sliter). Får meg nesten til å tro på telepati. I tillegg har han hatt så høy feber at han har hallusinert både på dagen og på natta. Ikke har han klart å spise heller. Han spiste én rasjon i løpet av hele uka, og den kastet han opp igjen. I dag har han heldigvis fått ligget i senga mesteparten av dagen, og vi håpet jo at han skulle få lov til det i hele morgen også. Og så kunne han gå til legen på mandag. Men nå skal han sendes på et to ukers kurs (heldigvis innendørs denne gangen), så han må reise i morgen ettermiddag og så kan han ikke gå til legen før om noen dager i stedet for på mandag. Det er så vondt at han lider sånn, så jeg klarte ikke å la være å gråte da jeg snakka med han. Noe som jeg ikke ville, for det gjør det bare verre for han. Men jeg er så bekymra, og har så vondt av han. :(

Endret av Store My
Skrevet

Jeg forstår deg :klemmer:

Jeg vet ikke hvordan det fungerer der han er, men jeg håper de får han på sykehus straks!!

Skrevet

Jeg forstår deg :klemmer:

Jeg vet ikke hvordan det fungerer der han er, men jeg håper de får han på sykehus straks!!

De kommer ikke til å sende han på sykehus, han er heldig om han får antibiotika om noen dager. Det er det som så ekstra trasig og som gjør meg så bekymra.

Skrevet (endret)

Ja. Av og til hater jeg det livet han lever enda mer enn til vanlig. At han ikke får medisinsk hjelp med en gang, eller egentlig for en uke siden, er så meningsløst at jeg kan ikke en gang tenke på det. Og det faktum at han har nesten tre år igjen gir meg angst i magen, spesielt akkurat nå.

Endret av Store My
Skrevet

Kurset er utsatt, så S kommer seg til lege i morgen. Tør ikke å puste lettet ut før han faktisk har kommet seg til legen, begynt med medisiner og er på bedringens vei. Men jeg kan i alle fall puste litt lettere.

Skrevet

Det høres jo helt sprøtt ut at det ikke skal være mulig å få seg noe medisinsk hjelpp når man er så dårlig?! De har da ingenting igjen for at han blir skikkelig syk og må legges inn over lengre tid fordi han ikke fikk antibiotika da han trengte det? :roll:

Krysser virkelig fingrene for at han kommer seg til lege i dag! :klem:

Skrevet

Legen ble utsatt. Til i morgen, eller kanskje onsdag :sukk: men det går heldigvis litt bedre med han, da. I går hadde han fått i seg mat og ikke kastet opp og pusten var helt normal og han var definitivt i mye bedre form da jeg snakket med han. I dag sier han at det går ok, og det har han ikke sagt før. Klarer ikke helt å la være å bekymre meg likevel da.

Selv er jeg skikkelig sliten (blir ikke mindre sliten av å bekymre meg heller). Var på fest på fredag og var så sliten av å være sliten, så jeg drakk alt for mye. Og dermed ble jeg enda mer sliten. Var i storbursdag for bestemor i går. Også veldig slitsomt. Så i dag måtte jeg avlyse både kiropraktor og middag med ei venninne. Må lese masse innen torsdag, jeg skal ha foredrag om noe. Kom meg til mamma og pappa i dag, ikke helt til skolen. Så får lese her. Jeg blir sikrere og sikrere på at jeg må slutte på skolen, i alle fall for i vår. Men trenger ikke å bestemme meg før 14.februar.

Skrevet

S kom seg til lege i dag, og det viste seg at han har lungebetennelse, akkurat som vi trodde. Dersom han blir verre blir han lagt inn på sykehus (Puh!), men han er mest sannsynlig på bedringens vei. Om han ikke er mye bedre om en uke skal han begynne på antibiotika.

Han skal forresten ikke fire måneder utti skogen likevel, pga problemer med fødselsattest. Men hvem vet hva annet de finner på plutselig. Men foreløpig: hurra!

Skrevet

I morges dro S ut i skogen igjen, heldigvis bare for to døgn denne gangen. Han fortalte meg ikke om det før i går, for han ville ikke bekymre meg. Han pleier ikke å la være å fortelle meg ting bare fordi han ikke vil bekymre meg, men i dette tilfelle gjorde han det, og det var absolutt riktig valg. Jeg har vært livredd enkelte dager, og hadde han fortalt om denne turen før hadde jeg blitt hysterisk. Men han er mye bedre. Han har ikke feber lenger, han kaster ikke opp og han får i seg mat. I går var han i det humøret man er når man er nesten frisk etter å ha vært syk lenge, man har energi nok til å irritere seg over vonder, men man er ikke frisk nok til å føle seg ordentlig bra, så man blir generelt litt sur og sarkastisk. Sånne dager er det slitsomt å ha et forhold basert på telefonsamtaler, men samtidig så var det veldig godt å se at han kommer seg. Tror ikke akkurat han har veldig godt av å springe rundt i regnet og krype rundt i elever i to døgn, men jeg er ikke bekymra for helsa hans nå, han er blitt såpass bra.

I dag hadde jeg et framlegg på skolen, og endelig er jeg ferdig med det. Jeg håper det er grunnen til at jeg har sovet så dårlig i det siste. For jeg vil gjerne sove bedre i natt.

Skrevet

Krysser fingrene for at du sov bedre i natt! :)

Godt å høre at S er bedre, selv om han vel burde hatt rolige dager under teppet med en god bok heller enn å krype rundt i elver...

Skrevet

Krysser fingrene for at du sov bedre i natt! :)

Godt å høre at S er bedre, selv om han vel burde hatt rolige dager under teppet med en god bok heller enn å krype rundt i elver...

Det er planen hans for helga. Han hadde endelig energi til å åpne bursdagsgaven sin fra meg på onsdag, så da fikk han en god å lese under teppe.

Jeg sov lenge i dag. Er helt nedfor og utenfor. Må slutte på skolen, ass. Jeg er jo lei meg og sliten og orker ingenting noen gang,

Skrevet

:( Er du sikker på at du ikke bare stiller for høye krav til deg selv? Jeg skjønner at det er vanskelig å skulle godta dårligere karakterer, men da har du i alle fall noe å gå til om dagene?

Skrevet (endret)

Jeg stiller for høye krav til meg selv, sånn er det bare. Ja, selvfølgelig jobber jeg med det, men jeg kommer ikke til å komme på et nivå der det gir menig å fortsette med studiene nå. Jeg vil heller passe på å ha et par-tre avtaler med venninner i uken enn å ha to forelesninger i uka og ikke orke å møte noen andre enn mamma. Og ikke orke å lage mat eller vaske klær eller vaske hus eller vaske opp eller gå på butikken. Jeg føler meg udugelig på alle punkter nå, for jeg orker ikke noe. Kan heller begynne på studier til høsten igjen.

Fikk selvfølgelig avslag fra DPS (offentlig psykolog), men ble anbefalt et mestringskurs for folk som er lettere deprimerte/folk som har vært deprimerte, så ble henvist til det. Aner ikke når det i så fall blir. Så har bestemt meg for å bite i det sure eple og ringe min gamle psykolog. Noe som gjør at mamma og pappa må betale for meg (de "nekter" meg å bruke sparepengene mine). Setter ufattelig stor pris på det, men de betaler allerede for kiropraktor etc., så hadde jo håpet det skulle være unødvendig å få hjelp til å betale psykolog. Men nå har jeg prøvd i 4 fuckings måneder å bli henvist, nå gir jeg opp. Forhåpentligvis og antakeligvis trenger jeg ikke så mange timer hos psykologen heller. I alle fall ikke sånn på ukentlig basis. Huff, kjenner jeg er litt småbitter på systemet nå. Sliten. Får prøve å sove. Bedre i morgen, kanskje?

Endret av Store My
Skrevet

I dag har jeg allerede ringt psykologen (han tok ikke telefonen så la igjen beskjed), legen og kiropraktoren min. Haha! Men føler meg flink siden jeg hater sånne telefoner. Nå er jeg på vei til skolen. Skal på forelesning uten å ha forberedt meg, og gruppe i morgen, før jeg bestemmer meg endelig for om jeg skal slutte.

Skrevet

I går ble kompaniet til S satt i beredskap. Det vil si at det er 90% sikkert at han sendes til Den Sentralafrikanske Republikk innen en måned. Jeg føler at konflikten der fortsatt er veldig voldelig og uoversiktlig, så jeg er ikke akkurat i ekstase. Men det er jo ikke 100% sikkert enda. Dessuten er det jo jobben hans, og jeg har jo vært forberedt en stund nå på at han kan bli sendt dit. Det kommer selvfølgelig til å bli veldig vanskelig når/hvis han blir sendt avgårde, men må jo bare gjøre det beste ut av det.

På en mer positiv side: jeg sendte valentinsdag-melding til S. Selv om ingen av oss er spesielt fan av dagen, ser jeg ikke noe grunn til å ikke benytte anledning til å fortelle ham hvorfor jeg liker ham så godt. Og den meldinga jeg fikk tilbake var så fin at jeg begynte å gråte. Det er så fint å ha en mann som jeg føler jeg er på bølgelengde med, en som kan sette ord på hvorfor han liker meg og hvorfor vi fungerer til tross for ganske håpløse omstendigheter.

I ettermiddag/kveld skal jeg på taco hos kusina mi. Ungene hennes er også hjemme. Gleder meg.

Skrevet

:gullengel:

Legger igjen en skytsengel til deg.

Lurer på om ikke du trenger det....

Skrevet

:gullengel:

Legger igjen en skytsengel til deg.

Lurer på om ikke du trenger det....

Tusen takk. Får håpe jeg kan beholde den selv en stund og ikke trenger å sende den videre til S ;)

Skrevet

Skal til kiropraktor og på muskelmassasje i dag. Det har vært på tide en stund. Har hatt så ekstremt vondt i det siste. Så krysser fingrene for at det hjelper både på smertene og energinivået.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...