Somewhere under the rainbow.

[Store My]

Jeg er tilbake. I dag har vært en forjævlig dag. Det var egentlig ikke så uventet. Det er alltid viktig for meg å ordne opp i alt før jeg drar på ferie ellers får jeg helt angst med en gang jeg kommer hjem. Jeg klarer til en viss grad å legge det bort mens jeg er bortreist, men når jeg kommer hjem klarer jeg det ikke, til tross for at det ikke er mer jeg kan gjøre her enda. Jeg ordnet jo opp med oppgaven, men så fikk jeg den beskjeden om ung ufør (som tross alt er utrolig viktig for kanskje resten av livet). Og det med leiligheten som ikke er fikset. Jeg har hatt en del angstanfall i hele dag. Og så var det farsdag og familieselskap oppi det hele. Og så savner jeg S noe veldig. Sliten, opplevd mye. men har hatt det veldig, veldig fint. Jeg kommer aldri til å bli fan av Paris, men det er fint å vandre hånd i hånd med mannen man vil være med. Han er så bra! Han laget mat til meg, han passet på meg, han tok vare på meg. Verdens beste armkrok, verdens beste .... andre ting ... Jeg ble jo helt betatt av han allerede i mars, og det viste seg at han følte det samme helt siden da. Vi vet ikke helt hvordan vi skal få det til å funke, men ingen av oss vil at det skal være over. Så jeg skal nedover igjen. Vi vet ikke helt når, men kanskje rundt nyttår. Jeg vet ikke helt hva vi er eller ikke er, det er jo fortsatt tidlig, selv om vi ble kjent med hverandre for 17 år siden og har gått i klasse sammen i 2 år må vi jo fortsatt bli kjent med hverandre. Men denne uka har gått alt for fort, og jeg kunne ønske jeg skulle møte han veldig snart igjen.

[juliane]

Glad for at du har hatt det bra, ikke glad for at dagen i dag ikke har vært bra. Men satser på at det fine snart overskygger det kjipe igjen!

[MarianneE]

Verdens beste armkrok, verdens beste .... andre ting ...

Nei, jeg forstod ikke hva du mente.

Du må nok forklare det...

Skjønner det er kjipt med hverdag igjen, men håper det ordner seg for deg (dere) snart.

Veldig søtt bilde på FB forresten. Går ut i fra at det var deg og Han-med-verdens-beste.....

[Store My]

Nei, jeg forstod ikke hva du mente.

Du må nok forklare det...

Skjønner det er kjipt med hverdag igjen, men håper det ordner seg for deg (dere) snart.

Veldig søtt bilde på FB forresten. Går ut i fra at det var deg og Han-med-verdens-beste.....

Sex! Jeg mente sex. Sånn, nå er du nok klokere

Ja, det var bilde av jeg og S. Han mener selv at han ser ut som en drittsek på det bildet, for jeg ga han ikke tid til å rekke å smile. Haha. Men han sier hele tiden at han hater Paris, så jeg syntes det passet godt. (Nå er jeg strengt tatt ikke fan av byen selv, men det er ikke så farlig).

[Store My]

Spørsmål: må jeg/bør jeg si i fra til exen om at jeg har møtt en ny mann? Det kommer jo til å komme for dagen etterhvert uansett. Jeg føler strengt tatt ikke at det er naturlig å ta kontakt for å si det, men det er kanskje mest redelig? Hva mener dere? Hva bør man evnt si?

[juliane]

Jeg sendte en mail til eksen et par uker etter at jeg hadde truffet A, og var ganske sikker på hvor det gikk. Men den situasjonen var jo litt annerledes siden jeg jo hadde endel kontakt med eksen på den tida, pluss at Oslo er en liten by og vi kunne risikert å treffe hverandre på gata. Han satte i alle fall pris på at jeg sa det til han før jeg annonserte det til resten av verden. (Selv om han klikka etterpå...) Kan du ikke bare sende han en sms eller noe da, trenger hvertfall ikke ta det face to face. Ville bare sagt at du ville at han skulle få høre det først slik at han ikke hørte det fra noen andre, at du av naturlige grunner ikke vet hva som kommer til å skje, men at du syns det er veldig bra akkurat nå?

[Store My]

Du har rett. Sendte en Facebook-mail og sa at han trengte ikke å svare, men at jeg synes det var ryddigst at jeg ga direkte "beskjed", at han fikk høre det fra meg, og så fortalte jeg at jeg har møtt en mann, at vi ikke er offisielt sammen enda, men alt tyder på at det går den veien. (Og så noe vissvass om eksamenstid)

Endret 16. november 2013 av Store My

[juliane]

Sikkert smart, så slipper du hvertfall å tenke på om du burde ha fortalt det! Svarte han?

[Store My]

Han svarte "grattis" så litt vissvass om eksamenstid og så masse vissvass om været. Så det er nå greit, og så er jeg ferdig med det. Er jo helt klart mest redelig å si i fra selv. Da er det ute av verden.

Ellers går det greit. Jeg savner S ekstra mye nå når det er helg og jeg attpåtil er syk. Men det er jo ingen av oss som trodde dette kom til å bli enkelt. Så sånn er det nå bare. Skype og meldinger brukes flittig.

Jeg skal til legen og NAV neste uke for å få ordna klage på avslag om ung ufør. Har dessuten bestilt time til tannlege etter eksamen for å trekke visdomstann. Og så har jeg bestilt time hos psykolog hos Studentsamskipnaden, fikk time etter eksamen der også. Det har vært et tungt år, har slitt både med depresjon og angst. Men nå har jeg endelig fått motivasjon til å ta tak i ting. Så nå ordner jeg opp.

[juliane]

Flink My som ordner opp med både det ene og det andre!

[Store My]

Flink My som ordner opp med både det ene og det andre!

Takk

[Store My]

I morgen skal jeg til legen. For å få papirer jeg kan sende inn til NAV. Jeg hater, hater, hater å gå til legen. Så uansett hvor mye fornuft jeg snakker til meg selv, så gruer jeg meg. Nå når jeg endelig har funnet meg en mann som ville ha blitt med meg til legen på flekken OG vært til nytte (eksen faller bare i første kategori, så han var ikke særlig til støtte selv om han prøvde) så har jeg plassert han utti skauen i et annet land. Hehe. Mamma skal heldigvis være med. Trenger noen å støtte meg på. Jeg vet at legen er på mitt lag i denne saken, men det er greit å være to til å huske på hva som er viktig å understreke i forhold til NAV. Heldigvis har jeg time kl halv ti. Og så er jeg ferdig. (Og har resten av dagen fri til å lese til eksamen og grue meg til NAV-møte på onsdag ) det blir bra å få satt i gang klageprosessen nå. Det verste er jo å bare vente.

Endret 18. november 2013 av Store My

[Store My]

Edit: dobbeltposting

Endret 18. november 2013 av Store My

[Store My]

Gikk bra hos legen. Hun var helt enig med meg i at jeg var absolutt ikke friskere før. Og jeg fikk henne til å skrive det rett ut. Så jeg er stolt av meg selv som turte å gi beskjed om at det hun hadde skrevet var for vagt. Og hun hadde ikke noe problemer med å skrive det rett ut, for som hun sa så hadde hun massevis av dokumentasjon i journalen min. Nå har jeg et utsagn fra legen som direkte tilbakeviser påstanden til NAV. Så jeg tillater meg å vær bittelitt håpefull.

[juliane]

Hurra for flink lege og tøff my!

[MarianneE]

Flinkisen!

(gav deg en pluss for den jeg!)

[Store My]

Takk! Så hyggelig med litt skryt.

[Store My]

Du vet det blir en tung dag når de to første punktene på agendaen inneholder NAV, og du gleder deg til tredje punkt på planen: lese til eksamen. Jeg har vært hos NAV og fått noen tips til hva jeg må ha med på klage. Nå skal jeg skrive klagen. Jeg kjenner jeg er tung i kroppen og lei meg, så dette blir en kamp. Er vel bare å sette i gang. Så føles det vel bedre etterpå.

[Store My]

Jeg var sååååå fornøyd med meg selv som hadde funnet hva jeg skal gi S i julegave. Helt til jeg kom på at jeg må finne på bursdagsgave også. Han har bursdag i slutten av januar. Og sannsynligvis/forhåpentligvis skal vi være sammen i to uker rundt nyttår + starten av januar. Så da ser jeg han nok ikke igjen før bursdagen hans. Dere vet hvordan det er umulig å finne på gaver til menn? Ja, det blir verre når de ikke har lov til å ha personlige eiendeler... Og ting som han har lov til å ha må være av god kvalitet. Jeg kan ikke bare kjøpe en hodelykt på Clas Ohlson liksom, selv om han trenger ny hodelykt. Har ikke råd til å kjøpe en ordentlig en, tror jeg. Får se om jeg finner en artig t-skjorte eller noe. Eller kanskje jeg plutselig finner på noe genialt... Man kan jo alltids håpe. Noe må jeg jo bruke tida på når jeg egentlig skal lese til eksamen Neida, jeg leser til eksamen. Og sliter meg helt ut. Glad jeg er ferdig første uka i desember.

[Store My]

Jeg skal ikke lyve, å starte opp et langdistanseforhold med en jeg ikke har møtt på ørten år før den ene uka vi hadde sammen, er kjempevanskelig. Det blir ikke bedre av at han er på øvelse uti skogen denne uka, og de to neste, og har veldig sporadisk Internett-tilgang. Mange av telefonsamtalene bærer dessuten preg av at han ringer meg mellom ulike poster på programmet, og plutselig må han gå, og av at jeg har eksamenstid og rett og slett egentlig er stum på kveldstid og nedfor og grinete. Det blir dessuten noen misforståelser mens vi holder på å bli kjent med hverandre, som kanskje blir litt verre når vi bare har telefonen å forholde oss til. Så det blir litt frustrasjon. Og irritasjon. Og tårer. Men likevel så er det så utrolig verdt det. På grunn av at vi tar tak i misforståelsene og ordner opp. På grunn av sånne samtaler som den vi hadde i kveld. På grunn av skype-samtaler som varer 2,5 timer. På grunn av fine meldinger. På grunn av han!