Somewhere under the rainbow.

[Spatula]

Jeg synes du skal være ærlig om hva du føler for han. Da vet du at du har gjort det du kan. Og føler han ikke det samme så kan du gå videre, selvom det blir snørr og tårer i starten.

[Store My]

Jeg skal jo det. Men ikke før vi møtes. For det første så vet jeg jo ikke om det er noe der når vi faktisk møtes, har jo ikke møtt han på ørten år. Så da kan det jo hende jeg møter han og opplever at det er null kjemi og tiltrekning og da renner det hele ut i sanden av seg selv. Og uansett så får jeg jo ikke tak i han før han er tilbake i Frankrike om tidligst 1 måned og 1 uke. Så det er faktisk ingenting jeg kan gjøre nå uansett.

[Spatula]

Det er sant, og jeg mente at hvis du følte det slik når dere møttes så skulle du si det. Jeg er en håpløs romantiker, og ser for meg scener som tatt ut av en amrikansk romantisk film, hvor soldaten kommer hjem til sin forelskelse og det blir happy ending.

Jeg heier på deg! Og håper det ordner seg.

[Store My]

Å ja, sånn ja. Jeg er til vanlig en håpløs kyniker, men i dette tilfelle er faktisk jeg også en romantiker.

[Gjest Azalea]

Lenge siden jeg har vært her, så jeg sniker meg inn med en fredags til deg

håper du får en god helg

[Muffin!]

Lykke til med studier og møtet med soldaten! Spennende.

(Har møtt et par latterlig kjekke 21-22-åringer selv denne høsten. *sukk* )

[Store My]

Lykke til med studier og møtet med soldaten! Spennende.

(Har møtt et par latterlig kjekke 21-22-åringer selv denne høsten. *sukk* )

Takk takk. Forhåpentligvis blir det tur nedover i oktober, men vet ikke enda. Må vente til han er tilbake for å finne ut når det passer. 30.september har han vært borte i 4 måneder, men det er jo ikke noe garanti at han kommer tilbake akkurat da. De skulle visstnok være borte i minst fire måneder. Vet ikke helt hvordan de regner på det, da. 19.september har de vært borte i 16 uker... Haha, ja, jeg teller dager. Men kjenner det er veldig godt at det uansett nærmer seg slutten.

(Hvor har du møtt latterlig kjekke 21-åringer? Er ikke oppdatert i det hele tatt)

Endret 10. september 2013 av Store My

[Store My]

På torsdag er det akkurat ett år siden jeg gjorde det slutt med Mannen. Så da passer det bra at jeg skal på hyttetur med instituttet hele dagen og slippe å sitte hjemme alene. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg gikk fra ham, savner ham ikke, men det kunne jo fort blitt en vemodig dag.

Torsdagen etterpå er det bryllupsdag. Den dagen skal jeg bruke til å ta celleprøve og teste meg for seksuelle overførbare infeksjoner. Så utrolig upassende. Haha. Men det var tilfeldig at det ble den dagen. Men en av yndlingsbarna mine (dattera til venninna jeg var mye sammen med på utenlandsturen min) har bursdag på den torsdagen, så jeg skal lage min egen feiring her hjemme og fokusere på lille bursdagsjenta den dagen

Endret 10. september 2013 av Store My

[Store My]

Soldaten ringte i dag Han er i live og har det bra. Fikk ikke snakka så mye med han, jeg var jo på hyttetur, men det var utrolig godt å høre stemmen hans. Han skal være der han er i ca en måned til, men nå når vi i alle fall kan ha sporadisk kontakt går det nok bedre at han blir borte så lenge. Han skal ringe meg igjen når han får muligheten. Fikk ikke spurt om han ringte fra sitt private nummer, om jeg kan sende sms og sånt, så jeg lar det heller være for nå (selv om jeg har kjempelyst til å sende melding). Glade My.

[Spatula]

Endret 13. september 2013 av Spatula

[juliane]

Wee!

[Muffin!]

Rart med slike merkedager. Men det er godt du ikke henger fast i fortida, men at du er tilfreds med avgjørelsen. Og hvem vet hva fremtiden byr på. Så koselig at han har ringt.

(Hvor har du møtt latterlig kjekke 21-åringer? Er ikke oppdatert i det hele tatt)

Jeg jobber på en høgskole.

[Store My]

Æsj, Mannen var på fylla i går og sendte meg melding om at han savnet meg i natt. Ekkelt å våkne opp til synes jeg. Trenger jo ikke å bety noe særlig. Det er jo normalt om han savner meg innimellom. Og det et ikke noe han driver og maser om til vanlig. Men blæh. Jeg svarte ikke. For det første savner jeg han ikke i det hele tatt, for det andre var meldinga sendt i fylla (tror jeg). Bedre å late som ingenting. Tror ikke han har det så bra for tida, egentlig. Men det er ikke (lenger) mitt ansvar, og jeg tror det er bedre at jeg holder meg mest mulig unna. Men det er jo litt leit å vite at han ikke har det så bra.

[juliane]

Mannen syntes sikkert det var ekkelt å huske på den meldingen da han våkna han også, så syns ikke du skal ha noe dårlig samvittighet for at du ikke svarte.

Ellers trist å høre at han ikke har det noe bra for tiden, selv om jeg er veldig glad for at du ser at det ikke er ditt ansvar. Er det noe som kommer til å gå raskt over tro? Husker selv den våren da min eks mistet jobben, slo opp med kjæresten han hadde etter meg OG ble diagnostisert med en ganske så alvorlig kronisk sykdom. Ikke veldig lett å ikke ta på seg ansvaret igjen da, selv om det hadde vært slutt i to år. Men er veldig glad i ettertid for at jeg klarte å holde meg "kald", han var ikke helt over meg og det hadde nok bare gjort ting verre for ham i ettertid...

[Store My]

Mannen syntes sikkert det var ekkelt å huske på den meldingen da han våkna han også, så syns ikke du skal ha noe dårlig samvittighet for at du ikke svarte.

Ellers trist å høre at han ikke har det noe bra for tiden, selv om jeg er veldig glad for at du ser at det ikke er ditt ansvar. Er det noe som kommer til å gå raskt over tro? Husker selv den våren da min eks mistet jobben, slo opp med kjæresten han hadde etter meg OG ble diagnostisert med en ganske så alvorlig kronisk sykdom. Ikke veldig lett å ikke ta på seg ansvaret igjen da, selv om det hadde vært slutt i to år. Men er veldig glad i ettertid for at jeg klarte å holde meg "kald", han var ikke helt over meg og det hadde nok bare gjort ting verre for ham i ettertid...

Har ikke dårlig samvittighet for at jeg ikke svarte, bare synes situasjonen er ubehagelig. Jeg har bare fått inntrykk fra facebook at det ikke er så enkelt for tida, har ikke spurt. Er nok ikke noe som kommer til å gå over raskt, han er litt sånn deppa i perioder av natur. Men jeg føler ikke noe behov for å gripe inn, det er bare han som kan hjelpe seg selv. Jeg prøvde å hjelpe da vi var sammen, og har var ikke interessert i å gjøre en innsats. jeg kjenner på kroppen at jeg virkelig mener jeg har gjort alt jeg kunne for å hjelpe tidliger, for jeg har absolutt ikke et fnugg av dårlig samvittighet for at jeg ikke gjør noe nå (og jeg får dårlig samvittighet for alt mulig rart uten grunn). Kunne vel egentlig bare ønske at han var så ferdig med meg som jeg er med han. Jaja.

[Store My]

I dag skal jeg til legen. Jeg HATER å gå til legen. Jeg har legefobi, tror jeg. Så jeg sitter bare med en kjempeklump i magen og gruer meg. Eneste positive er at jeg i alle fall blir ferdig med det for denne gang.

[juliane]

Jeg heier på deg!

[Store My]

Jeg overlevde! Denne gangen bør celleprøven gå i orden, altså. Jeg gidder ikke det der igjen på en stund. Men har nå også fått testa for chlamydia og hiv, så det er jo kjekt å fått unna.

Etterpå var jeg og mamma på besøk hos farfar på gamlehjemmet. Han var trist i dag, så det var jo leit. Men han satt pris på besøk i alle fall.

Har forresten fått sagt rett ut til huseierne at hvis de ikke får ordna med godkjenning av leiligheten har jeg ikke råd til å bo her lenger (får ikke bostøtte så lenge leiligheten ikke er godkjent som utleiebolig). Så nå virker det som det faktisk skjer noe med den saken. Men det har jo virka sånn flere ganger før uten at det har skjedd noe. Så vi får nå se

Bryllupsdag i dag, men det går forsåvidt greit. Tenker bittelitt ekstra på han og oss, så er jo litt grublende, men ikke lei meg.

[Spatula]

Skjønner du gruer deg når du skal på "pinebenken"

Men kjekt med alt som er unnagjort. Tok min i vår jeg, nå er det 2-3 år til neste gang..

Håper huseierene får fart på seg og ordner med godkjenning!

[Store My]

Skjønner du gruer deg når du skal på "pinebenken"

Men kjekt med alt som er unnagjort. Tok min i vår jeg, nå er det 2-3 år til neste gang..

Håper huseierene får fart på seg og ordner med godkjenning!

Jeg tok også min i vår, men var så "heldig" at det kom blod i prøven så jeg måtte ta den en gang til. Stas. Men men. Ferdig nå. (Forhåpentligvis)