Gå til innhold

Somewhere under the rainbow.


Store My

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Den har de ikke laget seg enda. Mamma velger å se det som et positivt tegn, at de faktisk jobber med saken i stedet for å lage nye frister. Men: Tok ca en uke første gang også før de laget seg en ny frist. Så jeg har ikke helt trua på snarlig løsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Annonse

Ja, veldig bra. Men også veldig rart. Kan fortsatt ikke tro, etter snart 5 år med sykdommen, at jeg skal trenge å være uføretrygdet. Usj. Kan ikke tenke på det, da begynner jeg bare å grine. Livet blir i alle fall enklere framover. Og det blir billigere å ta buss ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her inne er det lenge siden jeg har vært, men nå kommer jeg innom å legger igjen en haug med :hug::roser::kose::klem::klemmer::kyss:

så hyggelig! jeg er ikke så ofte innom min egen dagbok jeg heller. ;)

Endret av Store My
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blæh! Jeg er lagt inn på sykehus. Hadde med meg noe fra reisen min, som er en helt grei ting bortsett fra at det ble betent. Så gikk til lege i går. Ble sendt videre til sykehuset, siden han legen ikke kunne noe med det. Legene på sykehuset fortsatte omtrent den behandlinga jeg hadde prøvd hjemme uten suksess. Det ble bare vondere. Fikk til slutt beskjed om å komme tilbake etter helga, men å komme tilbake før om jeg ble verre. Måtte dra hjem tidlig tidlig fra klassereunion jeg hadde gledet meg til i 3 år, for jeg hadde så vondt, kom hjem og så at jeg hadde blitt verre, dro ned på legevakta. Legevakta ante ikke hva de skulle gjøre, sendte meg hjem med smertestillende og beskjed om å komme tilbake i morges. Nå er jeg altså lagt inn. Føler det er litt overdrevet, men de vil vel følge med på betennelsen og se at det ikke sprer seg. Aner ikke. Legen har ikke vært her enda. Og den "ordentlige" legen kommer visst ikke før i morgen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slapp ut av sykehuset i går kveld/ettermiddag. Skal tilbake igjen i morgen. Mindre vondt nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, leit å lese at du har fått en infeksjon/betennelse.

Håper du blir fort bra igjen :kose:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke bra det der.

Har denne infeksjonen vedvart eller er du bedre nå?

Uansett... Nydelig bilde av Trondheim du la ut på FB igår.

Så det da jeg stod og ventet på bussen og fikk nesten vondt inni meg..

Håper alt er bra sånn ellers...

:klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg er mye bedre fra betennelsen nå. Jeg kan både gå og sitte helt normalt nå (noe jeg absolutt ikke kunne på det verste). Og det har ikke spredt seg. Så om noen dager er alt helt fint. Skal tilbake på sykehuset for en siste sjekk neste uke. De er så koselige på den avdelinga at jeg kommer til å savne folka som jobber der.

Ja, Trondheim er nydelig. Har planer om å være turist i egen by i sommer. Det er utrolig mye fint man kan se på her. Prøver fortsatt å være glad for å være hjemme igjen. Lykkes ikke så veldig. Men å være konstant inn og ut av sykehus hjelper sjelden på trivsel. Så kanskje det blir bedre neste uke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er på sånne dager som dette at det hadde vært kjekt å vært gift, eller evnt at mamma var hjemme. Jeg er så sliten. Klarer ikke å lage meg mat. Har utsatt middagen i det lengst nå. Gråter ved tanken på alt som må gjøres (og alt jeg skal gjøre er å steke fisk og koke vann og putte oppi brokkoli, blomkål og asparges). Føler meg udugelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

:klem: Har du ikke noe annet du kan spise som krever bittelitt mindre? Bare brødskive med kjøttpålegg eller noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, jeg hadde det. Men jeg er så utrolig mentalt sliten, så det hadde blitt omtrent like slitsomt (nei, det er ikke logisk). Men fikk laga mat og spist, så det ordna seg. Og føler meg mindre udugelig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Jeg har rett og slett vært deprimert de siste ukene og har brukt mer og mer energi på å ikke bukke under, så jeg har ikke orket å oppdatere. Og jeg har ingen til å støtte meg, og det er hardt. Nesten så jeg savner Mannen. Men bare nesten. Heldigvis kjenner jeg igjen mange av faretegnene, så jeg passer på å "holde hodet over vannet". Har tro på at det går bedre når jeg starter studier igjen til høsten. Kom inn både på drømme-masteren, det jeg vil bli når jeg en gang blir frisk, og et årsstudium. Et som interesser meg, men som man kan bruke til omtrent ingenting. Før jeg kom inn på master hadde jeg bestemt meg for å ikke ta master i år, men ble vanskeligere å bestemme seg når jeg faktisk kom inn. Men så fant jeg ut at det er krav om 80% oppmøte på masteren, og det har jeg ikke sjans til nå, ikke en gang i et bittelite fag. Var jo derfor jeg måtte slutte arbeidspraksis, fordi jeg måtte komme på jobb uansett form og ble verre og verre. Men hadde møte med studieveileder og fant ut at jeg kommer inn på master når som helst med karakterene mine. Da ble det enda enklere å bestemme. Så nå blir det (halvt) årsstudium der jeg legger opp mitt eget løp. Og gleder meg noe veldig. Kjenner at jeg trenger noen å gjøre, og at jeg bestemmer mitt eget løp. Denne sommeren har vært DRITT, håper og tror at høsten blir bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kom forresten litt feil ut i forrige post: jeg har folk som støtter meg, eller som ville gjort det, men de har alle sine egne store problemer å streve med. Så denne sommeren har jeg valgt å streve med mine egne problemer alene. Jeg har troa på at det blir bedre til høsten, ellers får jeg svelge stoltheten og be om hjelp. For det har jeg nemlig lært meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...