Gå til innhold

Somewhere under the rainbow.


Store My

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Leit og høre, StoreMy.

:hug:

Ja, sånt skjer bare ikke.

---

Svigers dro i morges. Det var veldig godt, for jeg var absolutt ikke i form til å ha noe besøk. I morgen drar vi på familiehytta. Er egentlig ikke i form til det heller, men da er det i alle fall min egen familie, og tempoet er lavt. Vi blir bare én natt. Så jeg tror det blir passe. Og så har jeg god tid til å slappe av hjemme etterpå. Skal ikke på jobb før på onsdag om en uke.

Var på IKEA før i dag, prøvesatt sofaer. Den vi har nå er helt kaputt. Vi kjøpte den billig av hun som eide leligheten vår før, vet ikke hvor lenge hun hadde den først, og så har vi hatt valp med kløe i de skarpe tennene sine oppi den, så putene er ødelagt. Dessuten er den knekt. Leieboerne ville overta den (vel vitende om at den er ødelagt), så vi skal bruke deler av skattepengene på sofa. Kan ikke vente helt til vi får skattepengene med å kjøpe sofa (resten av skattepengene går med på å betale resten av bilreperatørregningen vi betaler på hver måned), kan jo ikke sitte på gulvet i minst 2 måneder, så jeg har fått meg IKEA-kort. Er i mot å handle på "krita", men med IKEA-kort får man utsatt betalingen intil 6 måneder for 280kroner, og det påløper ikke renter om man betaler innen de 6 månedene. Så denne ene gangen får det gå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Purple Haze

Så trist med søskenbarnet til mannen. Kondolerer :klem:

Håper det går greit med flytting og alt det praktiske i forbindelse med det! Også håper jeg at du får en fin påske, My :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

I dag får vi nøklene til leiligheten, så da får vi endelig tatt oss en tur og sett på den. Og i morgen blir det flytting av alle møbler. Blir hektisk framover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan likte du leiligheten?

Ehm... hva skal jeg si, da.. Det er jo en litt annen standard enn vi har nå, så jeg må innrømme at jeg gråt en liten tåre. Det var jo sikkert ekstra "ille" siden leiligheten var tom og det stygget gulvet og de stygge veggene var ekstra synlige. Men likte romløsninga, og tror det blir bra når vi kommer på plass. Skal over dit med noe kjøkkenutstyr og håndklær nå. Så kan vi føle at vi har kommet i gang og ikke har absolutt alt hengende over oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nå har vi fått flyttet alle tingene over i den nye leiligheten, og det er utrolig hvor mye det hjalp å få inn litt møbler. Nå er jeg veldig fornøyd med den nye leiligheten, med untak av noen småting (skulle gjerne hatt vask på do, og skulle gjerne kunne dusjet uten at hele badet blir oversvømt, og skulle gjerne hatt vanlig gardinstenger, ikke gardinoppheng fra 60-tallet så må vi spesialforetning for å kjøpe oppheng og gardiner). Nå gjelder det å få plassert alle tingene. Det tar litt tid, siden jeg tar litt og litt og må lage system slik at vi unngår rot i fremtiden. Mannen er i Finnmark i begravelse til søskenbarnet, så jeg er alene hjemme en uke. Skulle gjerne vært der sammen med han, men det går ikke. I dag skal jeg overlevere gamle leiligheten til leieboerne(!), og på mandag skal jeg på jobb. Dessuten hadde det blitt for slitsomt å reise så langt akkurat nå. Får heller prøve å pakke ut mest mulig slik at det blir en hyggelig overraskelse for Mannen å komme hjem igjen. Har invitert to venninner på vin i morgen kveld. Både fordi det er litt ensomt å være i ny leilighet helt alene, men også for å sette litt press på meg selv for å pakket ut. Kommer fortsatt til å være kaos når de kommer, men det er jo greit å få unna mest mulig esker før man får besøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ble invitert i bryllup i Finnmark til høsten. Svarfristen er i dag, men har på følelsen at den ikke er så nøye siden svigers ikke fikk innbydelsen før denne helga. Vi har ikke bestemt oss for om vi skal dra enda, det er så langt og dyrt, og vi drar ikke hvis ikke svigers drar. Men jeg synes det er veldig ubehagelig at vi ikke gir svar i dag. Har spurt Mannen om det er par ganger i dag, han sier bare "vet ikke". Ba han ringe foreldrene sine og spørre dem, men tror ikke han fikk det med seg. Huff, synes det er så uhøflig å ikke svare i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg endte opp med å sende melding og skrev at vi veldig gjerne ville komme, men at vi ikke visste om vi får det til, så hvis hun måtte ha svar nå måtte vi takke nei. Har på følelsen at hun ikke er så nøye på det, og at vi sikkert kan ombestemme oss etterhvert. Husker min frustrasjon før mitt bryllup da de slektningene bestemte seg og ombestemte stadig vekk. De har en litt annen kultur. Det er ikke så nøye, mens jeg er kontroll-freak. Kulturkræsj. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff. Er litt fortvilet nå. Jeg er så dårlig for tida, noe som stemmer veldig godt overens med tidligere sykehistorie. Jeg kan tvinge meg selv til å klare ting i omtrent to måneder, før jeg kræsjer. Har jobba i to måneder, og nå har jeg feber nesten hver dag og bare sover og sover de dagene jeg har fri, og klarer ikke å gå på jobb alle dagene jeg skal jobbe. Og jeg er sur hele tiden, og bare grinergrinergriner. Og må si nei til alle som spør om vi skal ta en kaffe/spise en is etc. Flytta jo midt oppi det hele, og det er jo ikke rart jeg er ekstra sliten. Har ikke orka å bli ferdig med utpakkinga og å vaske kan jeg bare glemme. Men kan jo ikke akkurat ta en hel måned fri fra jobb bare fordi jeg har flytta. Begynner å bli redd for at jeg ikke kan jobbe, men jeg vil egentlig ikke innse det. Alternativet er jo uføretrygd, og jeg begynner å gråte bare jeg nevner ordet. Det er så utrolig nedverdigende. Dessuten klarer jeg ikke tanken på å ikke ha noe å gjøre. Og så er det så frykelig permanent (selv om man kan begynne å jobbe igjen om man blir bedre) HUff. Håper jeg blir bedre snart.

Endret av Store My
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår deg så utrolig godt, jeg syns bare det og motta arbeidsavklaringspenger er nedverdigende.. Men jeg vet om personer som har vært uføretrygdet, men som i dag er tilbake i jobb, så uføretrygd trenger ikke å være en livslang løsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

I morgen skal jeg ha møte med NAV. Regner med at det bare ender opp med at vi bestemmer at jeg får et år til med arbeidsavklaringspenger (jeg har ett år igjen hvor jeg har muligheten til det) og at jeg skal fortsette å jobbe der jeg allerede jobber. Men gruer meg likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var hos legen på fredag, og var ganske misfornøyd etter jeg gikk derifra, for jeg følte at han ikke hadde noen interesse av å høre på hva jeg hadde på hjertet. Men jeg forsvarte han med at han hadde det jo travelt, og jeg hadde heller ikke bestilt "snakketime", så det ble bare ikke tid. Nå er jeg derimot enda mer skuffa. Saksbehandleren min hos NAV fortalte at legen min hadde skrevet i den siste legeattesten at jeg har kapasitet til å jobbe 50% og at jeg er i stadig bedring. HVA? Det er jo ikke det jeg har sagt i det hele tatt! Og det stemmer på ingen måte. Da jeg var hos legen den gangen for å få ny legeattest til NAV fortalte jeg at jeg følte meg bedre akkurat da, men at det var jo august og det er den måneden jeg alltid er i best form + at jeg var glad og stolt for at jeg hadde klart å gjennomføre studie og at jeg så fram til å starte i arbeidspraksis. Jeg fortalte også at jeg ikke ante hvor mye jeg kunne jobbe, selv om jeg hadde klart å studere 50% så betydde ikke det at jeg kunne jobbe 50%. Men jeg håpte jo at jeg etterhvert kunne komme meg opp i 50% stilling.

Oppgitt. Føler meg usynlig og overkjørt. Er det virkelig meningen at jeg må hyle og kjefte for å bli hørt? Det er ikke så lett å fortelle han legen hvordan jeg har det heller, for han sier hele tiden "prøv å være positiv". Jada jada, det er fint å være positiv i hverdagen, men jeg bestiller da vel ikke legetime for å fortelle om alle de positive tingene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Purple Haze

Huff, det høres ikke bra ut i det hele tatt. Og ingen god følelse å føle at man ikke blir sett, hørt og tatt på alvor. Hva med å bestille en ny time, og da en ren snakketime?

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Huff, det høres ikke bra ut i det hele tatt. Og ingen god følelse å føle at man ikke blir sett, hørt og tatt på alvor. Hva med å bestille en ny time, og da en ren snakketime?

:klem:

Ja, hadde tenkt det. Men så kviet jeg meg sånn, fordi jeg føler at han ikke er interessert i å høre hva jeg sier. Jeg ordla meg ikke klart nok i sted, men denne legeattesten til NAV ble skrevet rett etter en ren snakketime. Og den gjør det bare enda tydeligere det jeg har følt hele tiden at jeg ikke klarer å kommunisere med ham (Første timen hos han fortalte jeg at jeg følte meg så utrolig mislykka fordi jeg ikke klarte å tenke positivt, men at jeg håpet på at jeg skulle lære meg det på behandlinga på sykehuset. Han avsluttet konsultasjonen med "du må prøve å tenke positivt") Han hører bare det han vil høre, ikke hva jeg faktisk sier. Så jeg tror rett og slett jeg bør vurdere å se etter en annen lege.

Endret av Store My
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville fått meg en ny lege.. Blir nok slitsomt å fortelle alt på nytt, men herregud.. Du kan jo ikke ha en slik lege!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville fått meg en ny lege.. Blir nok slitsomt å fortelle alt på nytt, men herregud.. Du kan jo ikke ha en slik lege!!

Han er en dyktig lege sånn ellers, og han er veldig hyggelig, men det kræsjer helt kommunikasjonsmessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...