Gå til innhold

Somewhere under the rainbow.


Store My

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Takk! Jeg følte kjærlighet og styrke. Ble en rar og fin og slitsom dag. Før har det alltids føltes veldig endelig når jeg ser kista, men siden jeg var der da han døde følte jeg at jeg var ferdig med den endelige farvel på en måte. Jeg gråt veldig da kista ble bært ut og firet ned. Men samtidig kan jeg glede over den mannen han var og åren jeg fikk med ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjøpt flybilletter! Reiser om 16 dager :strix:

Og innen den tid skal jeg jo i bryllup i København. Så tiden kommer til å gå fort.

Fy søren som jeg gleder meg! :strix:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

I morgen i morgen i morgen i morgen :strix:

Max dårlig timing å få mensen på (skal få i dag, og håper den kommer veldig veldig snart så jeg blir fortest mulig ferdig med den) men jeg går på p-ringen og for meg blir det bare tull og kluss om jeg prøver å hoppe over. Bedre å ha mensen i 5 dager enn å risikere mellomblødniger og mensen i hytt og pine. Men må innrømme at det er utrolig kjipt å starte ferien sånn når man ikke har sett hverandre på 7 måneder! Jada, det er alltids andre ting man kan gjøre og det er alltids dusjen (kanskje?), men fy søren det kommer til å være noen frustrerende dager. Haha! Men det blir også veldig, veldig bra. Gleder meg sånn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det gjør meg fortsatt utrolig glad at jeg endelig er sammen med en som jeg kan "ha meg som kaniner" med. Og som jeg føler jeg er en match med på alle mulige måter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg dusje og legge meg. Og så skal jeg fly avgårde for å forsvinne i min egen lykkeboble. Så: hadet for en god stund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Annonse

Æsj altså! Av og til blir det litt for intenst og jeg blir alt for sliten. Er ikke bare bare å skal være oppå hverandre hele tiden og ikke ha noen plass å trekke seg tilbake til. Vi blir sure og gretne og vi vet ikke helt hvordan vi skal takle hverandre sånn enda. Jeg blir lei meg og da blir han frustrert og da blir jeg mer lei meg og så blir det verre. Og jeg blir så lei meg for at jeg er syk og vender alt innover. Blir nok bra igjen i morgen, men akkurat nå føler jeg meg blæh!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Plutselig ble det september og da er det vanskelig å ikke tenke på at jeg faktisk skal hjem om to dager. Men jeg dveler ikke ved det. Det blir bare vondt og ødelegger tiden vi har igjen sammen. Dessuten er jeg blitt så vant til å ha han rundt meg døgnet rundt at jeg klarer ikke å (vil ikke) forestille meg hvordan det blir å ikke ha han der.

Jeg har det veldig, veldig fint. Vi blir stadig bedre kjent med ulike sider av hverandre vi ikke ser (på samme måte) over telefon, og jeg føler meg tryggere og mer avslappet hver dag. Vi har de samme verdiene og ser for oss den samme framtiden med hverandre. Veldig godt å ha såpass mye tid sammen som vi hadde denne gangen. fått tid til å lande skikkelig, være sure, irriterte, glade, stressa, avslappet. Fått kjent mer på hvordan vi skal forholde oss til hverandre når vi er i ulike humør. Nå skal jeg bare nyte de to siste dagene så godt jeg kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er hjemme. Våknet flere ganger i natt og søkte etter S, men han var jo ikke der. Ble like lei meg hver gang. Kommer til å bli noen vanskelige dager framover til det normaliserer seg. Nå er det veldig akutt vondt hele tiden. Er så vant til at han er nær, vant til å spise sammen, se på tv sammen, snakke med han om alt og ingenting som faller inn i hodet mitt der og da. Det har vært så veldig fint å være sammen. En dag skal vi leve et "normalt" liv sammen, det er derfor vi holder ut disse årene. Det er derfor det er verdt knuste hjerter og lengsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:klem: Avstandsforhold må virkelig være en berg-og-dal-bane uten like. Ubeskrivelig lykke når man endelig ser hverandre etter lang tid fra hverandre, glede når man får være sammen, akutt sorg når man reiser fra hverandre og savn store deler av hverdagen. Men jeg er så glad for at du skriver at det er verdt det, selv i dag når det sikkert er på sitt vondeste!

Vet du når du får se ham neste gang?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...