Gå til innhold

Somewhere under the rainbow.


Anbefalte innlegg

Skrevet

*sier nå ting som man egentlig ikke skal si*

Jeg skjønner ikke at du orker å ha det slik.

Han er sikkert en flott fyr, eller... han er tydeligvis en flott fyr, det kommer fram i innleggene dine når dere er sammen.

Men jeg tenker at du som har så mye belastning fra før av, trenger du virkelig den ekstra byrden et langdistanseforhold med språkproblemer(?) i tillegg?

Men det er klart, man vil jo ikke gi slipp heller da...

:hug:

Jeg ser ikke noen grunn til at du ikke skulle si det du nettopp sa.

Nei, jeg orker jo ikke å ha det sånn. Det gjør meg sprø, frustrert og deppa. Samtidig er det ikke noe alternativ å gjøre det slutt. Ikke nå. Jeg har aldri følt det sånn før (ikke siden jeg var 16 i alle fall), trodde ikke jeg kunne føle det sånn, trodde det var en sånn oppdiktet greie fra teite romantiske filmer. trodde ikke jeg kunne finne en mann jeg kunne snakke så godt med (og nei, vi har egentlig ikke noen språkproblemer).Trodde ikke menn som han fantes. Men det er klart at det ikke er holdbart å ha det sånn som nå. Så min nåværende plan er å flytte nedover etter jul. Men må jo snakke med han om det først. Forhåpentligvis skal jeg nedover i mai, så da får vi snakka om en del ting som ikke passer så godt å ta over telefonen.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg fikk avslag på klagen min om ung ufør hos NAV forvaltning. Så nå sendes klagen videre til klageetaten. Har skaffet meg en trygderetts advokat som ser på saken min nå for å se om vi må sende inn eventuelle tilleggsopplysninger.

Var hos legen i dag, og nå er det bestemt at jeg skal begynne på anti-depressiva etter påske. Hvis jeg skal begynne nå må jeg legges inn, og det vil jeg ikke. Må ha noen rundt meg som passer på de to første ukene, for da blir det ofte verre. og mamma og pappa reiser på hytta om 9 dager, så da går det ikke nå. Jeg er helt ekstremt skeptisk, og redd, til antidepressiva så at jeg i det hele tatt kom fram til den konklusjonen sier en del om hvordan situasjonen er nå. Jeg er lei og sliten og deprimert av å være syk og av NAV og helsevesenet. Har ikke fortalt S at jeg har vurdert antidepressiva, så det må jeg fortelle i kveld.

Ellers har jeg feiret bursdag med besteforeldre i dag. Og så har jeg heldigvis god tid til å hvile meg i kveld og i morgen før det blir feiring med venninner i helga.

Skrevet

Jeg syns det høres ut som en god ide å teste ut anti-depressiva, jeg. Er vel ingen som tvinger deg til å fortsette hvis du gir det en sjanse og finner ut at det ikke hjelper eller gir bivirkninger du ikke ønsker? Det kan jo hende det er akkurat det du trenger for å komme deg litt ovenpå igjen. :klem:

Hvis jeg forstår deg rett fikk du først avslag på ung ufør, og så sendte du klage til NAV forvaltning som også avslo? Og nå "anker" du til klageetaten (som også er NAV?)? Er det siste klagemulighet? Må du betale for advokaten selv, eller er det fri rettshjelp fordi du er ufør f.eks?

Skrevet

Jeg syns det høres ut som en god ide å teste ut anti-depressiva, jeg. Er vel ingen som tvinger deg til å fortsette hvis du gir det en sjanse og finner ut at det ikke hjelper eller gir bivirkninger du ikke ønsker? Det kan jo hende det er akkurat det du trenger for å komme deg litt ovenpå igjen. :klem:

Hvis jeg forstår deg rett fikk du først avslag på ung ufør, og så sendte du klage til NAV forvaltning som også avslo? Og nå "anker" du til klageetaten (som også er NAV?)? Er det siste klagemulighet? Må du betale for advokaten selv, eller er det fri rettshjelp fordi du er ufør f.eks?

Jeg ble så utrolig dårlig da jeg prøvde antidepressiva for ni år siden. Det er derfor jeg er så skeptisk. Men tror det er riktig nå.

Ja. Først fikk jeg avslag av NAV forvaltning, så sendte jeg klage, så da så NAV forvaltning over saken igjen og opprettholdt vedtaket sitt. Nå er saken oversendt til klageetaten som også er NAV, men her er det jurister som jobber. Og dersom jeg får avslag her er siste mulighet å gå til trygderetten. Men det kommer jeg ikke til å tørre, for jeg tror jeg må betale saksomkostningene dersom jeg taper der. Så sånn sett blir denne runden siste mulighet. Det er også derfor vi kontaktet advokat nå sånn at de kan fortelle meg hva slags tilleggsopplysninger jeg eventuelt må sende inn til klageetaten. Jeg har vel rett på fri rettshjelp, men pappa betaler privat advokat.

Skrevet

Krysser fingrene for at det både løser seg med NAV og at anti-depressiva funker bedre denne gangen! :klem:

Skrevet

:klemmer:

Synes du er så tøff som står på og ikke tar nei for et nei!

:5:

Skrevet

Fikk bursdagsgaven fra S i posten i dag. Fy søren for en Mann! Jeg fikk parfyme fra Dior som jeg likte veldig godt, og tidenes søteste hudkrem i pumpeflaske med hjerter på, og hudkrem etc i en søt toalettmappe, og noen kort "bare fordi de var fine" og bursdagskort med rørende ord. I tillegg vet jeg at han har bruk to dager på å tråle gjennom alle byens bokhandlere uten hell. For en innsats og for et resultat! <3 (og jeg skjønner veldig godt hvorfor folk har behov for å dele sånt på instagram/Facebook. Hehe.)

Har hatt en rolig feiring med barnsdomsvenninner (pluss to rolige barn) nå i formiddag. Om to timer kommer pulje nummer to på kake og vin. Har blitt en del forfall, så vi blir bare fire på det meste.

Men det passer meg egentlig utmerket. Nå skal jeg lage litt middag og slappe litt av.

Skrevet

Så bra at du ble fornøyd med gaven - det har du jammenmeg fortjent! :jepp: Hadde du en hyggelig feiring på lørdag?

Skrevet (endret)

Så bra at du ble fornøyd med gaven - det har du jammenmeg fortjent! :jepp: Hadde du en hyggelig feiring på lørdag?

Av og til tror jeg at han er en enhjørning (magisk og oppdiktet). Hehe.

Jeg hadde to feiringer på lørdag. På den siste avlyste halvparten og to av tre kom to timer for sent. Hadde det egentlig koseligst de to første timene med bare en på besøk. Det var veldig, veldig koselig med bursdag, men er glad for at det er en pause fra bursdager en stund framover.

Endret av Store My
Skrevet

I morgen skal jeg på møte meg ei i kommunen angående et kurs jeg har blitt henvist til av legen for ca tusen år siden. Prosessen har vært som følger (meget forenklet): jeg går til studensamskibnaden for krisehjelp ved angst. De sier: gå til legen og bli henvist til DPS (distriktpsykiatrisk senter). Jeg går til legen selv om jeg vet jeg kommer til å få avslag fra DPS. DPS gir avslag, anbefaler legen å henvise meg til et kurs i regi av kommunen. Legen henviser meg dit. Jeg blir innkalt til møte med kommunen. De kommer fram til at de kan egentlig ikke hjelpe meg med noe, men at det kurset kan være aktuelt. Dama jeg hadde møte med skal ringe dama som ansvar for kurset. Nå er jeg altså innkalt til møte med denne dama... Vedder på at hun kommer til å konkludere med at jeg ikke får være med på kurset siden jeg ikke er frisk.

Det er nesten 6 måneder siden jeg tok kontakt med studentsamskibnaden, forresten...

Skrevet

Jeg er i alle fall klar dersom de sier at jeg ikke får være med på kurs. Det kommer jeg ikke til å godta uten kamp.

Skrevet

:klemmer:

Kan ikke skjønne hvorfor du skal bare ha motgang.

Det er så urettferdig.

Skrevet

:klemmer:

Kan ikke skjønne hvorfor du skal bare ha motgang.

Det er så urettferdig.

Nå har jeg jo ikke fått avslag enda, men har jo hatt en del motgang så jeg tør vel ikke å tro at dette skal gå av seg selv.

Er innstilt på nei, men har ingen planer om å godta det.

----

Kryss fingrene for at S ikke sendes til Den sentralafrikanske republikken veldig snart! Nyhetene i dag får det til å virke skummelt sannsynlig at det kommer til å skje.

Skrevet

Hun kursholderen ville bare møte meg for å fortelle meg mer om kurset og høre om jeg fortsatt ville være med. Så jeg begynner på kurs om to uker. Møtte absolutt ingen motstand der. Men kjenner likevel at det var greit å være rusta til krig og rede til å stå på krava, for i dag hadde jeg ikke godtatt et nei :)

Skrevet

Så bra! Både at du får være med på kurs og at du var klar til kamp, det er aldri feil. :)

Skrevet

Faen! Det er jævlig å "krangle" på telefonen. Selv om det var en filleting, og selv om vi er ferdig med det, så er jeg kjempelei meg. Er ikke bare bare å komme over det når man vet at man har sagt noe dumt, og man sitter der helt alene etterpå.

  • 2 uker senere...
Skrevet

Det ser ut som at ting begynner å ordne seg. Kommunen har endelig godkjent søknaden om leiligheten, så nå kan jeg endelig søke bostøtte! Tør ikke helt slippe jubelen løs før jeg har fått godkjent søknaden min, men er håpefull.

I går begynte jeg på kurs i depresjonsmestring. Det virker veldig bra og lovende. Gir veldig mening for meg, jeg har trua. Vi er en gruppe på 12 som skal samles en gang i uka framover og vi har lekser mellom hver gang. Man trenger ikke å si noe hvis man ikke vil, men alle bidro sist. Og det føltes veldig godt å være der, jeg følte meg mer normal og dermed mer håpefull.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...