Somewhere under the rainbow.

[Store My]

Jeg får i alle fall ikke mer lyst på bil når jeg leser om de problemene dere har med bilen altså!

Jeg tror vel egentlig at dere har lov til å holde visninger mens leieboerne bor der? Men er uansett sikkert lurt å vente, selv om man ikke styler leiligheten så voldsomt før visning er det i alle fall fint at det er strøkent ryddig og rent der, og det kan man ikke forvente av leietakere akkurat... Og fordelen er jo at leietakerne må vaske seg ut, så da er det ikke så mye styr for dere før visning.

Nei, IKKE kjøp bil før dere har råd til å kjøpe en (nesten) ny.

Ja, vi har lov til å holde visning mens leieboerne bor der, men vi spurte dem om de ville bo der mens vi hadde visning eller om de ville flytte. De valgte å flytte. Og med tanke på at de trodde at de skulle bo der til 2014 og vi plutselig måtte kaste dem ut, føler jeg at det er bedre å vente til de er ute. Dessuten er det enklere å selge når leieboerne er ute. Da trenger ikke kjøperne å være skeptisk til at eventuelle leieboere gjør seg vrang og nekter å flytte før overtakelsen.

[Store My]

Jeg vil virkelig ikke på jobb i morgen. Jeg klarer ikke å finne et milligram med motivasjon én gang.

[Store My]

Gruer meg til morgendagen. Det eneste som er positivt med i morgen er at etter jobb er noe av det jeg gruer meg til ferdig. Jeg er ganske lei meg og sliten i utgangspunktet (jeg har flyttet fra Mannen, vi skal separeres. Vet at dette er en stor ting og at det fortjener mer plass enn en parantes, men jeg orker bare ikke å snakke om det enda. Kan bare si at jeg har gjort det riktige valget, men det er fryktelig tungt og trist og fælt) og jeg vet at jeg når jeg kommer på jobb må jeg spørre om hva jeg skal gjøre. Det er det første jeg gruer meg til. Jeg synes det er forferdelig slitsomt å ikke ha noe langtidsprosjekt og måtte starte på "nytt" hver dag. Senere på dagen skal vi ha møte med NAV på jobben. Det gruer jeg meg også til, selv om det er en bra ting. For da kan jeg endelig få sagt i fra på en ordentlig måte at det er fryktelig slitsomt å ikke ha noen langtidsprosjekter, selv om jeg har nevnt det flere ganger før. Men jeg må også ta opp en ting med saksbehandleren min som han egentlig skulle ha ringt meg om forrige mandag (har gått og ventet på telefon hele forrige uke). Og så må jeg spørre han om jeg kan få et møte med han fort, for jeg trenger å vite hva jeg kan få hjelp til sånn bomessig. Og det må skje fort fordi jeg skal snart bytte folkeregistrert adresse, og da får jeg nytt NAV-kontor. Må bytte adresse raskest mulig for at jeg skal rekke å bytte tilbake til min gamle fastlege (man kan bytte tilbake til tross for fulle lister om man gjør det innen 3 år siden man byttet fra den legen. jeg byttet i begynnelsen i november for snart tre år siden. så det begynner å haste). Jeg gruer meg alltid til slike møter hvor jeg skal prøve å si i fra. Og dessuten føler jeg at hodet mitt er helt fullt. Vi skal jo også snart selge leilighet, og det er en del logistikk der. Pluss at jeg jo har flyttet til mamma og pappa, og vil helst flytte derfra så fort som mulig, selv om jeg kanskje må bli til etter jul. I det hele tatt er hodet mitt stappfullt, jeg er egentlig for sliten til å dra på jobb i morgen, og jeg hater at jeg må ta opp TRE forskjellige ting med saksbehandleren min. Har skrevet det opp på en lapp, men kjenner at å bare måtte ta opp ett tema er for mye akkurat nå. Vet ikke om dette ble et fryktelig rotete og uforståelig innlegg, men i så fall er det bare fordi det er helt kaos oppi hodet.

Endret 16. september 2012 av Store My

[Spatula]

Vi er her for deg når du vil snakke om det.

Jeg har på en måte skjønt at det gikk den veien med forholdet deres siden han har vist lite initiativ, og du har mast for at han skulle ha gjort noe, men nok om det.

Jeg håper du får det bra nå, og at du klarer og slappe av litt mer, og at de økonomiske problemene som har vært vil ordne seg.

[Store My]

Ja, jeg bestemte meg egentlig for over tre måneder siden. Og jeg har visst at det uansett kom til å ende sånn én eller annen gang veldig, veldig, VELDIG lenge. Men det passet ikke å gjøre noe med det i juni (eller tidligere). Vi skulle jo snart på ferier etc., og det var så mye som var uavklart. Må si at det var en lettelse å endelig si det (selv om det var helt grusomt også), for jeg har følt meg som en løgner så lenge. Mannen ble ikke særlig overraska han heller. Men han er jo ikke enig, og han hadde håpet på at det bare var en dårlig periode som skulle gå over. Humøret nå går veldig opp og ned. Av og til går det ganske bra, og av og til er jeg veldig trist. jeg tør ikke helt å tillate meg å være veldig trist enda, for jeg må være sterk og ikke plutselig ombestemme meg. for da ender vi bare opp med å måtte gå gjennom det samme på nytt. Men kjenner at jeg er trist, for jeg er ofte på gråten for helt andre ubetydelige ting.

Grunnen til at jeg gjorde det slutt er at vi er så grunnleggende forskjellige og for meg fungerer vi ikke som partnere, noe som bare har kommet klarere fram i dette året som har vært fullt av prøvelser. Jeg flyttet også ut en helg for to år siden, av samme grunn, men da gikk jeg med på å flytte tilbake og prøve litt til. Jeg er glad for at jeg gjorde det, for nå vet jeg at jeg har prøvd og at for meg går det rett og slett ikke. Da slipper jeg i alle fall å sitte og tenke "hva om".

[juliane]

Hvordan gikk det på jobb og NAV-møte?

[Spatula]

Trist er det jo såklart, så det har du lov til å være uten å få dårlig samvittighet. Det man kanskje trodde skulle være for evig, ikke ble for evig- og da er det lov til å stoppe opp litt og ikke være så sterk. For sterk er du uansett, du har prøvd å få ekteskapet til å fungere og det er neimen ikke lett med så mye motgang dere har hatt!

Kan ikke annet enn å gi deg en stor

[Store My]

Jobb og møte gikk bra. Fikk klarhet i en del ting, Prøvde å overtale saksbehandleren min til å ikke flytte meg over til det andre NAV-kontoret når jeg melder flytting, evnt at han skulle bytte arbeidsplass og følge meg over til det nye NAV-kontoret mitt, men jeg tror ikke jeg lyktes helt. Hehe. Har fått litt tidsperspektiv på ting, har fått klarhet i at jeg kan bytte folkeregistrert adresse når som helst og likevel få møte med nåværende saksbehandler om bosituasjon, fikk sagt i fra til hun som har ansvar for meg om hjemmsituasjonen (hadde egentlig ikke tenkt å si i fra, men så passet det seg sånn i møtet, og det er jo greit at hun vet det). Var i det hele tatt et fint møte, synes jeg.

[Store My]

I dag har vi bryllupsdag. Huff.

[Gjest Purple Haze]

[juliane]

Åh, bryllupsdag ja, det var skikkelig dårlig timet. Har dere snakket noe sammen etter at du flyttet ut?

[Store My]

Ja, det var dårlig timet. Samtidig er jeg glad jeg fortalte det før bryllupsdagen, for jeg gruet meg skikkelig til å hykle meg gjennom den.

Jeg har vært innom leiligheten to ganger for å hente ting og sånt. Han har vært hjemme begge gangene. Og så sender vi et par meldinger hver dag. Litt om praktiske ting og litt "hvordan går det". Men snakket ut har vi jo ikke, og det kommer vel ikke til å skje heller.

[Spatula]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si..

Kanskje ikke noe annet enn at jeg synes at mannen skal ta litt ansvar og kanskje ta initiativ til en prat..

Du har vært sterk My, mye sterkere enn det jeg ville ha vært i samme situasjon...

[Store My]

Han får ta initiativ til en prat dersom han ønsker det, tenker jeg. Jeg orker ikke å tvinge ham. Kjenner at det er litt godt at jeg kan tenke "han får gjøre/ikke gjøre som han vil, det er ikke mitt problem" og så er det faktisk ikke mitt problem lenger. Det har jo vært et problem for meg at han er så avslappa til alt. Trodde jo først at jeg kanskje skulle lære noe der, men i stedet ble jeg dobbelt så stressa og Mannen ble dobbelt så avslappa. Så forskjellene ble rett og slett for store, og jeg opplevde at vi påvirket hverandre negativt i stedet for positivt. Jeg er helt sikker på at jeg har gjort riktig valg, men det er jo fryktelig trist for vi har opplevd mye sammen og han er en genuint snill og god mann.

[Store My]

Fy søren for en dag! jeg er helt utslitt. Vi skal jo selge leiligheten, og siden leieboerne ikke var ute før lørdags kveld, måtte alt skje i dag. Jeg var på vei for å møte takstmann, og var ute i siste liten. Takstmannen kom derfor selvfølgelig over ti minutter for tidlig. Da jeg var nesten framme oppdaget jeg at jeg hadde glemt nøklene på andre siden av byen!!! Er det mulig? Tårer og panikk. Heldigvis var driftslederen tilstede og kunne låse oss inn med universalnøkkel. Ellers hadde det jo vært supermegakrise. Hadde nøkler inne i leiligheten, men det hadde hjulpet lite dersom jeg ikke hadde kommet meg inn. Jeg hadde så mye jeg måtte huske, så jeg hadde laget både skriftlige og mentale lister. Nøkler er så selvfølgelig at de sto ikke på noen av listene. Så jeg var ganske stressa og oppkava. Etter takstmann gikk jeg trilletur med ei venninne. Så spiste jeg lunsj og kjørte på andre siden av byen for å hente bror. Så dro vi hjemom et lite kvarter og deretter til leiligheten. Der ventet vi på avfallstaxien som skulle komme og hente sofaen vår (bror var med som bærehjelp). Siden resten av leiligheten var tom og sofaen var knekt + spist på av valp + kloret på av katter måtte vi fjerne den før fotografen kom. Avfallstaxien var selvfølgelig forsinket, så jeg sto og trippet nervøst ved vinduet et kvarter. Men han mannen som kjørte den var veldig hyggelig og unnskyldte forsinkelsen, så da gjorde det ikke så mye at han var forsinket. Så fikk vi fjernet sofaen + et stol og en elektrisk grill. Skulle egentlig kjøre bror hjem før fotografen kom, men rakk ikke det pga forsinkelsen. Bror tok buss hjem (eller han tok bussen feil vei først, da. haha). Så begynte jeg å moppe gulvet, men ble ikke ferdig for fotografen var 20 min for tidlig ute. Men det gikk bra likevel. Ble litt ekstra styr, for av en eller annen grunn så tok både takstmann og fotograf kontakt med Mannen, til tross for at jeg hadde sagt de skulle ta kontakt med meg. Så da ringte de han, og så måtte han sende melding til meg. Så det ble litt tull og styr med informasjon etc. men det gikk da bra til slutt. Nå skal jeg bare slappe av resten av dagen.

Endret 1. oktober 2012 av Store My

[Store My]

FY FAEN! I dag har jeg lært at dersom man sender et søknadsskjema til NAV som det står at man med min ytelse kan søke på, og NAV fucker opp det hele og utbetaler feil støtte, og JEG ringer til NAV og sier i fra om at jeg ikke skal ha de pengene og ber om å få betale tilbake, blir man likevel ansett av NAV som å ha opptrådt uaktsomt: "Da du selv varslet i fra om forholdet er det grunn til å tro at du var klar over at ytelsen du mottok var feil. Nav Forvaltning *sensurert sted* anser forholdet kun som uaktsomt."

!!!!!!!!!! !!!!!!!!! !!!!!!!

Dette opplever jeg som dypt urettferdig. Og jeg er fly forbannet! JEG har søren meg ikke opptredt uaktsomt. Fy FAEN!

Endret 4. oktober 2012 av Store My

[Spatula]

Det er en kjensgjerning at ordlyden i brevene til NAV er krass, men de jobber visst med åmrette det opp, med en såkalt språkvask. Kunne direktøren fortelle gjennom Dagbladet for noen dager siden..

Nei, du har så visst ikke opptrådd uaktsomt!

[Store My]

Det var bra. For nå når jeg har roet meg ned tror jeg den personen som skrev brevet forsøkte å veie opp den ordlyden ved å gjenta flere ganger at det var jeg som hadde tatt kontakt. Det har bare vært så sykt mye frustrerende greier i det siste, så det brevet gjorde at det rant over.

[Store My]

Hadde forresten privat visning på leiligheten i dag. Den ble lagt ut i går, og det er visning neste uke. Megleren ringte meg i formiddag og fortalte at han allerede hadde fått en del respons på den. Og så var det en som skulle reise og ikke kunne være tilstede på visning, men som gjerne ville se leiligheten. Så det lover jo bra!

[juliane]

Jeg har ikke ord...

Men hurra for privat visning i alle fall!