Opplever uforklarlige ting

[AnonymBruker]

Først av alt så vil jeg bare ha sagt at jeg ikke finnes overtroisk. Jeg leter alltid etter naturlige forklaringer på alt, og tror at i 99% av alle "spøkelseshistorier" vi hører om, så er det en naturlig forklaring på det som skjer.

Siden jeg er så skeptisk selv, vet jeg ikke annet å gjøre enn å overlate denne tråden til de som ikke er det (og gjerne også til de som er som meg )

Jeg har hele mitt liv vært sanndrømt. Dette er ikke noe jeg tviler på, og hele familien min vet at det er sånn. Jeg har hatt det slik siden jeg var barn. Som 7-åring våknet jeg f.eks i stor sorg fordi jeg hadde drømt at min mormor døde (hun var bare 60 år og helt frisk).

Jeg lå i sengen med mamma på sengekanten og fortalte i detaljer hva som hadde skjedd. Hvem som kom løpende ned trappen fra 2. etg (der mormor, morfar og 2 tanter bodde), hva vedkommende sa, hva vedkommende hadde på seg, hva mormor hadde på seg, hva hun sa, og jeg beskrev dødsøyeblikket som om jeg hadde stått like foran henne. I det jeg var ferdig å fortelle, begynte alt å skje som jeg hadde forutsagt det. Alt stemte ned til den minste detalj. Jeg var dypt fortvilet og utrøstelig, fordi jeg av en eller annen grunn fikk det for meg at det var min feil siden jeg visste alt på forhånd.

Siden har det bare vært sånn, det er på en måte bare noe jeg har vennet meg til og jeg gjør ikke noe nummer ut av det. Det hender seg jeg ringer eller sender en sms og ber folk være varsom i en spesiell situasjon, og det har alltid vist seg å være en god grunn for det, så på den måten kan en kanskje si at det har kommet litt til nytte og.

Men i det siste har drømmene begynt å plage meg, og jeg vil egentlig ikke annet enn å ha det bort. Jeg drømmer utelukkende om døde mennesker. Noen ganger er det mennesker jeg kjenner som er gått bort, andre ganger ikke. De vil meg noe alle sammen. Jeg er inne i stuen til folk som det var for 100 år siden, inne i margarinfabrikker, gamle hotellkjøkken, ombord i fiskeskøyter og gud vet hva. Jeg går gjennom rommene og merker meg detaljer jeg ikke for alt i livet har forutsetninger for å vite noe om, men de gangene jeg har sjekket (f.eks på nett) i ettertid, viser det seg alltid å være et bestemt sted som var nøyaktig som jeg drømte.

Det er vanskelig å forklare det og, for det er ikke som normale drømmer. Jeg er liksom årvåken idet jeg merker meg detaljer, farger, lukter, smaker, navn på mennesker o.s.v. Og alltid er det noen der som vil meg noe. De vil fortelle meg hva som egentlig skjedde. Jeg vil ikke høre på dem, vil ikke ha noe med dem å gjøre. Jeg vil ut av drømmen, og ber de (i drømmen) om å holde kjeft og la meg være i fred.

De siste ukene har det vært spesielt en lyshåret dame i 40-årene som har "plaget" meg. Hun skal på død og liv vise meg en kjellertrapp bak huset sitt der noe skal ha skjedd. Hvis jeg f.eks er ute og går langs en vei i min "normale" drøm, kommer hun foran meg og følger meg til det huset, og hun gir seg ikke heller. Jeg sier at jeg ikke vil høre på henne og at hun skal dra seg bort, men da kan hun t.o.m bli truende (i mine ører) og si at hun kommer ikke til å gi seg før jeg har sett det hun vil vise meg.

Jeg opplever også ting på dagtid som jeg ikke tør si til en levende sjel i fare for å bli oppfattet som gal. Jeg var på besøk hos en eldre dame i forrige uke, og der satte jeg meg i en gammel skinnstol. Plutselig begynte hele stolen å riste! Jeg så meg rundt, men alt annet sto stille. Jeg la hånden på veggen bak for å kjenne om det var noen bevegelse der, men det var det ikke. Men stolen ristet kraftig med jevne mellomrom, om om noen sto bak og sparket i den, eller ville ha meg ut av den. Natten etter drømte jeg om en eldre mann som satt i den stolen og så på meg med strenge øyne mens han sa at det var hans stol og at jeg ikke hadde noe i den å gjøre.

Jeg tror jeg holder på å klikke helt. Jeg vil bare ha en slutt på dette. Det oppleves skremmende og uforståelig. Jeg er ikke den som søker når det gjelder slike ting heller (ser ikke åndenes makt eller lign.)

Jeg håper noen her kan hjelpe meg å forstå dette. Bør jeg oppsøke psykolog? Jeg er kristen også. Snakker jeg med andre kristne om dette (hvilket jeg ikke har gjort) vil jeg nok få høre at det er onde åndsmakter ute og går, hvilket godt kan være mulig, men det er også en litt enkel forklaring føler jeg.

Håper inderlig noen har noe vettugt å si, for jeg trenger å forstå!

Merethe

[Tobben70]

Først av alt så vil jeg bare ha sagt at jeg ikke finnes overtroisk. Jeg leter alltid etter naturlige forklaringer på alt, og tror at i 99% av alle "spøkelseshistorier" vi hører om, så er det en naturlig forklaring på det som skjer.

Siden jeg er så skeptisk selv, vet jeg ikke annet å gjøre enn å overlate denne tråden til de som ikke er det (og gjerne også til de som er som meg )

Jeg har hele mitt liv vært sanndrømt. Dette er ikke noe jeg tviler på, og hele familien min vet at det er sånn. Jeg har hatt det slik siden jeg var barn. Som 7-åring våknet jeg f.eks i stor sorg fordi jeg hadde drømt at min mormor døde (hun var bare 60 år og helt frisk).

Jeg lå i sengen med mamma på sengekanten og fortalte i detaljer hva som hadde skjedd. Hvem som kom løpende ned trappen fra 2. etg (der mormor, morfar og 2 tanter bodde), hva vedkommende sa, hva vedkommende hadde på seg, hva mormor hadde på seg, hva hun sa, og jeg beskrev dødsøyeblikket som om jeg hadde stått like foran henne. I det jeg var ferdig å fortelle, begynte alt å skje som jeg hadde forutsagt det. Alt stemte ned til den minste detalj. Jeg var dypt fortvilet og utrøstelig, fordi jeg av en eller annen grunn fikk det for meg at det var min feil siden jeg visste alt på forhånd.

Siden har det bare vært sånn, det er på en måte bare noe jeg har vennet meg til og jeg gjør ikke noe nummer ut av det. Det hender seg jeg ringer eller sender en sms og ber folk være varsom i en spesiell situasjon, og det har alltid vist seg å være en god grunn for det, så på den måten kan en kanskje si at det har kommet litt til nytte og.

Men i det siste har drømmene begynt å plage meg, og jeg vil egentlig ikke annet enn å ha det bort. Jeg drømmer utelukkende om døde mennesker. Noen ganger er det mennesker jeg kjenner som er gått bort, andre ganger ikke. De vil meg noe alle sammen. Jeg er inne i stuen til folk som det var for 100 år siden, inne i margarinfabrikker, gamle hotellkjøkken, ombord i fiskeskøyter og gud vet hva. Jeg går gjennom rommene og merker meg detaljer jeg ikke for alt i livet har forutsetninger for å vite noe om, men de gangene jeg har sjekket (f.eks på nett) i ettertid, viser det seg alltid å være et bestemt sted som var nøyaktig som jeg drømte.

Det er vanskelig å forklare det og, for det er ikke som normale drømmer. Jeg er liksom årvåken idet jeg merker meg detaljer, farger, lukter, smaker, navn på mennesker o.s.v. Og alltid er det noen der som vil meg noe. De vil fortelle meg hva som egentlig skjedde. Jeg vil ikke høre på dem, vil ikke ha noe med dem å gjøre. Jeg vil ut av drømmen, og ber de (i drømmen) om å holde kjeft og la meg være i fred.

De siste ukene har det vært spesielt en lyshåret dame i 40-årene som har "plaget" meg. Hun skal på død og liv vise meg en kjellertrapp bak huset sitt der noe skal ha skjedd. Hvis jeg f.eks er ute og går langs en vei i min "normale" drøm, kommer hun foran meg og følger meg til det huset, og hun gir seg ikke heller. Jeg sier at jeg ikke vil høre på henne og at hun skal dra seg bort, men da kan hun t.o.m bli truende (i mine ører) og si at hun kommer ikke til å gi seg før jeg har sett det hun vil vise meg.

Jeg opplever også ting på dagtid som jeg ikke tør si til en levende sjel i fare for å bli oppfattet som gal. Jeg var på besøk hos en eldre dame i forrige uke, og der satte jeg meg i en gammel skinnstol. Plutselig begynte hele stolen å riste! Jeg så meg rundt, men alt annet sto stille. Jeg la hånden på veggen bak for å kjenne om det var noen bevegelse der, men det var det ikke. Men stolen ristet kraftig med jevne mellomrom, om om noen sto bak og sparket i den, eller ville ha meg ut av den. Natten etter drømte jeg om en eldre mann som satt i den stolen og så på meg med strenge øyne mens han sa at det var hans stol og at jeg ikke hadde noe i den å gjøre.

Jeg tror jeg holder på å klikke helt. Jeg vil bare ha en slutt på dette. Det oppleves skremmende og uforståelig. Jeg er ikke den som søker når det gjelder slike ting heller (ser ikke åndenes makt eller lign.)

Jeg håper noen her kan hjelpe meg å forstå dette. Bør jeg oppsøke psykolog? Jeg er kristen også. Snakker jeg med andre kristne om dette (hvilket jeg ikke har gjort) vil jeg nok få høre at det er onde åndsmakter ute og går, hvilket godt kan være mulig, men det er også en litt enkel forklaring føler jeg.

Håper inderlig noen har noe vettugt å si, for jeg trenger å forstå!

Merethe

Jeg synes du bør oppsøke psykolog.

Det er klart at det ikke finnes noe overnaturlig, og at man ikke er sanndrømt.

Du virker å slite med tvangsforestillinger og hallusinasjoner.

Det kan godt komme av at du er kristen og er blitt fortalt masse skrekkhistorier om onde ånder, djevelen og helvete.

Alt dette er bare myter og har ingenting med virkeligheten å gjøre.

Jeg ønsker deg lykke til, og håper du kommer utav dette tankehelvete du er i

[AnonymBruker]

Åja...

Andre som har noen svar da?

Merethe

[Teqi]

kanskje du bør snakke med ett annet "medium" som kan "være med deg" og gjøre det klart at du ikke har av interesse av å snakke med alle disse menneskene?

[Gjest Regza]

Må si meg enig i Tobben.

Du trenger nok hjelp fra psykolog til å finne ut av ting.

Jeg opplever lignende ting og jeg har diagnosen paranoid schizofreni. Men jeg skjønner at det ikke er ekte. Så er ikke noe som plager meg lengre.

Man kan også få medisiner til å få bukt på hallusinasjonene.

[Antlers]

Jeg synes du bør oppsøke psykolog.

Det er klart at det ikke finnes noe overnaturlig, og at man ikke er sanndrømt.

Du virker å slite med tvangsforestillinger og hallusinasjoner.

Det kan godt komme av at du er kristen og er blitt fortalt masse skrekkhistorier om onde ånder, djevelen og helvete.

Alt dette er bare myter og har ingenting med virkeligheten å gjøre.

Jeg ønsker deg lykke til, og håper du kommer utav dette tankehelvete du er i

Godt mulig TS kunne hatt utbytte av å snakke med en psykolog, men du er litt vel bastant her. En i familien min opplevde noe lignende som TS. Psykologen konkluderte med at det ikke var noe i veien med hodet hans, og at det han opplevde etter alt å dømme var reelt. En psykiater jeg gikk til hadde stor tro på ting som healing, at steiner og krystaller kan brukes til å bekjempe både fysisk og psykisk sykdom, og at astrologi var svært nyttig. En psykolog jeg kjenner personlig er kristen. Mange psykologer er heldigvis langt mer åpne for alternative forklaringer enn hva du er. Enkelte behandlingsformer som foregår på sykehus og andre institusjoner, er faktisk så merkelige at fjernhealing virker normalt i forhold.

Det er helt greit å være skeptisk - det er jeg selv - men det blir feil å si at slike ting ikke finnes, at det bare er myter, hallusinasjoner osv. Du kan selvsagt si at du ikke tror på det, men det betyr ikke at det ikke finnes. Ja, man kan se ting som følge av psykose, men det er ikke den eneste mulige forklaringen.

Jeg har vært sanndrømt to ganger selv (som jeg kan huske), i forbindelse med dødsfall i familien. Jeg hverken forventer eller har behov for at andre skal tro på det, men jeg vet med meg selv at detaljene stemte for godt til at det kunne være tilfeldig, og drømmene føltes mer som et varsel enn vanlig drøm/mareritt. Jeg har flere ganger hatt mareritt om at triste eller skumle ting skjer, men går aldri rundt og bekymrer meg for at det skal skje i virkeligheten. Når det gjaldt sanndrømmene så visste jeg derimot at dette kom til å skje.

[AnonymBruker]

Virker som om du kanskje kan ha "synske/mediums" evner. Som tidligere nevt bør du prate med noen med slike evner kanskje de kan hjelpe deg. Jeg er sikker på at mange er født med slike "evner" og derfor kan det være greit for deg å lære å kjenne dem slik at du ikke blir skremt av dem:) Leger og psykologer vil bare gi ut piller og mene at folk er gale..

[Tobben70]

Godt mulig TS kunne hatt utbytte av å snakke med en psykolog, men du er litt vel bastant her. En i familien min opplevde noe lignende som TS. Psykologen konkluderte med at det ikke var noe i veien med hodet hans, og at det han opplevde etter alt å dømme var reelt. En psykiater jeg gikk til hadde stor tro på ting som healing, at steiner og krystaller kan brukes til å bekjempe både fysisk og psykisk sykdom, og at astrologi var svært nyttig. En psykolog jeg kjenner personlig er kristen. Mange psykologer er heldigvis langt mer åpne for alternative forklaringer enn hva du er. Enkelte behandlingsformer som foregår på sykehus og andre institusjoner, er faktisk så merkelige at fjernhealing virker normalt i forhold.

Det er helt greit å være skeptisk - det er jeg selv - men det blir feil å si at slike ting ikke finnes, at det bare er myter, hallusinasjoner osv. Du kan selvsagt si at du ikke tror på det, men det betyr ikke at det ikke finnes. Ja, man kan se ting som følge av psykose, men det er ikke den eneste mulige forklaringen.

Jeg har vært sanndrømt to ganger selv (som jeg kan huske), i forbindelse med dødsfall i familien. Jeg hverken forventer eller har behov for at andre skal tro på det, men jeg vet med meg selv at detaljene stemte for godt til at det kunne være tilfeldig, og drømmene føltes mer som et varsel enn vanlig drøm/mareritt. Jeg har flere ganger hatt mareritt om at triste eller skumle ting skjer, men går aldri rundt og bekymrer meg for at det skal skje i virkeligheten. Når det gjaldt sanndrømmene så visste jeg derimot at dette kom til å skje.

Grunnen til at jeg er så bastant er at det finnes 1000 vis av påstander om overnaturlig, healinger osv, men det er aldri blitt bevist. Alle forsøk på å finne ut noe om dette feiler.

Et spørsmål: Finnes troll?

Jeg mener vi kan svare nei på dette, uten å være trangsynt og bastant.

Psykiatere og psykologer som tror på dette burde vært fratatt bevilgningen.

Jeg har også vært "sanndrømt" noen ganger. Det er klart vi av og til drømmer noe som viser seg å skje i ettertid. Det ville vært utrolig rart dersom det ikke var tilfelle med alle de drømmene som blir drømt hver natt.

[Kala]

Jeg tenker medium-evner her. Jeg vet ikke jeg, men les litt om medium på nettet. Kanskje du finner noe lignenede.

[Gjest Nanette]

Jeg tror du bør snakke med et medium, som kan forstå deg. Du virker til å ha slike evner. Her inne er det ikke mange som kan gi deg gode svar, ser det ut til.

[Gjest Regza]

Jeg tror du bør snakke med et medium, som kan forstå deg. Du virker til å ha slike evner. Her inne er det ikke mange som kan gi deg gode svar, ser det ut til.

Eneste rådet man egentlig kan gi er å be de om å skaffe seg hjelp.

For alt vi vet så er personen sterkt desillusjonert, og å fyre opp under dette kan være veldig farlig.

[AnonymBruker]

Hei igjen

Jeg tok mot til meg igår og hadde en lang samtale med svogeren min som er en erfaren psykolog (spesialist i klinisk psykologi). Jeg var veldig ærlig og fortalte alt slik jeg har lagt det fram her- og mer til. Det blir alt for langt å referere hele samtalen her, men han stilte mange spørsmål og fikk meg til å utdype ting noe veldig. Han sa til slutt at det var absolutt ikke noe som tydet på at jeg lider av verken vrangforestillinger eller noe annet som kunne kvalifisere til noen "psykiatrisk diagnose" av noen art.

Jeg fungerer jo også helt fint ellers, både i jobb og privatliv, og har ikke tendenser til forfølgelsesvanvidd eller noe annet, utenom at jeg selvsagt kan bli skremt av disse opplevelsene.

Hva gjelder min kristne tro, så er jeg ikke som en over nevnte, innprentet med redsel for djevler, demoner eller annet. Tvert om, har jeg lært om Jesu kjærlighet og aksept, og det har skapt en trygghet hos meg og ikke det motsatte.

Svogeren min er i utgangspunktet ikke troende (tror verken på engler, Gud, demoner eller spøkelser), men han sa at han hadde vært så lenge i "gamet" at han kunne si at selv om han ikke personlig tror på det, så kan han ikke dermed utelukke at det finnes (jeg forsto det sånn at han i jobben hadde møtt andre med lignende erfaringer som ikke på noen måte kunne karakteriseres som psykisk syke i noen form).

Han mente det jeg opplever havner i en slik kategori- altså utenfor det som er forklarlig for oss.

Men han mente det var viktig for meg å holde fast ved at dette ikke er noe som kan "ta makten over meg", men at jeg selv har kontroll (og kan utøve denne kontrollen). Videre sa han at det var viktig å holde fast ved vissheten om at det (hva det nå enn er) ikke kan skade meg på noe vis (fysisk), og at jeg ved å holde fast på disse to erkjennelsene (som jeg og tror på), kan få frykten til å slippe taket.

Jeg føler meg roligere nå.

Takk for svar alle.

Jeg tar gjerne imot flere innspill (og kanskje fra noen som er litt mer åpne).

Merethe

[Gjest Regza]

Jeg er skremt av hvor fort han var klar til å stille eller fjerne diagnoser. Absolutt ikke profesjonellt.

[Gjest Nanette]

Jeg er skremt av hvor fort han var klar til å stille eller fjerne diagnoser. Absolutt ikke profesjonellt.

Endret 13. oktober 2011 av Nanette

[Gjest Regza]

!ØØØB

Noe du ville frem til Nanette?

Endret 13. oktober 2011 av Regza

[AnonymBruker]

Et spørsmål: Finnes troll?

Ja, det gjør det.

Du kan f.eks se dem på KG.

[AnonymBruker]

Vel, jeg er ihvertfall ikke noe troll!! Alt jeg har skrevet her er sant. Og min svoger er svært profesjonell. I tillegg har han tross alt kjent meg i 13 år, og har vel bedre bakgrunn for å uttale seg om min psykiske helse enn en tilfeldig psykolog. En psykolog med 25 års erfaring kan komme ganske langt m.t.p å utelukke alvorlig psykisk lidelse (som det i mitt tilfelle ville være snakk om hvis så var tilfelle) i løpet av en 2-3 timers samtale, iallefall når en har kjent "pasienten" i 14 år på forhånd!

Merethe

[AnonymBruker]

14 år ble til 13 år og det beklager jeg. Det blir vel vann på mølla for de som måtte tro jeg er et troll!!

M.

[Holar]

Hei TS, tror ikke du er troll. Noen av de som svarer oppfører seg som troll, men det er

en annen sak.

Skulle ønske jeg kunne gi deg et supergodt råd, men det beste jeg kan si er at du får prøve å finne andre som er sanndrømte.

Selv så har jeg opplevd å være sanndrømt, men ikke i nærheten av det du opplever.

[Gjest Nanette]

!ØØØB

Noe du ville frem til Nanette?

Nei, men syns du kunne gitt trådstarter litt mer kreditt. Det at han var rask, var nok at han kjenner henne godt nok fra før av.