Amerikansk akita

[IronMaiden]

Eg lurer på om noen her inne har erfaring med amerikansk akita?

Eg synes de er utrolig flotte, og har veldig lyst på en sånn en gang i fremtiden når eg er ferdig med studiene og veit hvor eg skal være mer enn noen få år av gangen, men eg har bare hatt en hund før, en blandingshund som eg fikk når eg var 5 år så mine foreldre hadde selfølgelig hovedansvaret.

Så det eg lurer på er om de er krevende for nybegynnere? Trenger de mye trening? Kan de være alene hjemme mens eg er på jobb og passer de til å bo i leilighet? Er de mye plaget av sykdommer? Lurer på mye annet og men det var dette eg kom på i farten.

Håper noen kan svare:)

Forresten, noen som kan anbefale oppdrettere?

[AnonymBruker]

Du bør i alle fall spørre om kløe/hudproblemer på linjene. Og spør etter HDstatus også på kullsøsken av både far og mor. Sjekk også korsbåndsskader, for enkelte av dem har farlig dårlig knevinkel. Spør hvor gamle søsken av foreldredyrene er, hvor gamle tanter, onkler og besteforeldrene er.

Ellers er det vel like mye individualitet i denne rasen som på mange andre. Så enkelte individer så greit som førstegangshund, men andre kanskje ikke er like enkle å få til uten erfaring. (Ikke med erfaring heller)

Hvis foreldrene er importer så spør hvor mye oppdretter vet om helsen på linjene.... Ikke alltid så enkelt å få opplysninger fra utlandet, og ikke all nfo trenger å stemme heller.

Spør også om innavlsgrad på valpene.

Bruk mye tid på å velge oppdretter! Forhåpentligvis bor du slik at du kan dra på noen utstillinger og se hunder fra ulike oppdrettere og snakke med ulike kjøpere fra de ulike oppdretterne...

Bruk tid!!!!!

[Nebel86]

En typsisk Akita er nok ikke en nybegynner-hund da de kan være veldig territoriale, dominante og sta. Tror du må jobbe veldig mye med sosialisering med andre hunder fra ung alder og bruke mye tid på trening, det er nok en hund som krever mye. Men tror de kan bli utrolig flotte hunder med rett eier

Tror Akitaen trives godt de fleste steder og kan være alene noen timer bare den får nok mosjon og aktivisering både fysisk og psykisk.

Sier som AB, du burde bruke lang tid på å finne oppdretter både pga lynne og diverse helseplager som talgkjertelinfeksjon (hudproblemer), øyesykdommer som medfører blindhet (PRA) og som stor rase kan de også bli plaget med sterk grad av HD.

[IronMaiden]

Takk for svar!

Eg har lest at de må sosialiseres mye når de er unge, tenkte å sjekke opp i hvor mye oppdretteren arbeider med dette, og ellers er det vel "bare" å ta hunden med overalt, la den møte nye mennesker og steder, ha den med på valpetrening og sånt?

Har også lest at de kan være litt vanskelige å trene, eg har i hovedsak lyst på en turkamerat og kansje dra på utstilling for moro skyld, så det gjør ikkje noe om den ikkje kan så mye, men normal oppdragelse må den selfølgelig ha, eg ville nok dratt på trening med den.

Men eg visste ikkje at dei kunne ha så mange sykdommer, så det skal eg sjekke godt opp i:)

[Gjest Illiya]

Takk for svar!

Eg har lest at de må sosialiseres mye når de er unge, tenkte å sjekke opp i hvor mye oppdretteren arbeider med dette, og ellers er det vel "bare" å ta hunden med overalt, la den møte nye mennesker og steder, ha den med på valpetrening og sånt?

Har også lest at de kan være litt vanskelige å trene, eg har i hovedsak lyst på en turkamerat og kansje dra på utstilling for moro skyld, så det gjør ikkje noe om den ikkje kan så mye, men normal oppdragelse må den selfølgelig ha, eg ville nok dratt på trening med den.

Men eg visste ikkje at dei kunne ha så mange sykdommer, så det skal eg sjekke godt opp i:)

Alt ordner seg ikke "bare" ved å ta hunden med over alt. Du må også sikre at hunden for gode og riktige opplevelser, dvs du må skjerme for dårlige opplevelser.

En annen ting er det som bor i hunden. Endel hunder blir ikke bra bare ved å ta dem med overalt og sikre gode opplevelser. Noen har for mye territorialt forsvar, eller samkjønnsaggresjon som ikke kommer fullt fram før de blir voksne osv. I tillegg har noen individ mer usikkerhet enn andre, og vil dermed reagere mer enn andre på mye. Særlig hvis de har vaktingstinkt i seg. Så riktig sosialisering er ikke noen sikkerhet for at hunden kan omgås alt og alle når den blir voksen.

Jeg ville valgt en enklere hund første gang om jeg var deg. Jeg har sett mye utagering og aggresivitet blandt unghunder, og fortvilte eiere pga det. Jeg er selv erfaren hundeeier, og har en hund som har mye vakt i seg, og som andre ikke kan hilse på til tross for riktig sosialisering. Det er ikke enkelt i hverdagen. Her går det bra, og jeg har god kontroll på hunden, men det er ikke alle situasjoner han kan tas med i. Og det innebærer et stort ansvar å ha en sånn hund.

[AnonymBruker]

Jeg har lang erfaring med hund og ville definitivt valgt noe enklere selv. En dominant, territorial og samkjønnsaggressiv am.akita er veldig mye arbeid, og den vil gi deg mange frustrasjoner. Kanskje flere frustrasjoner enn gleder, pga sin stahet. Disse har også, i følge saker i media og innlegg på ymse forum fra am. akita eiere, en lei tendens til å bite mer enn andre raser. Dette skyldes naturligvis at eierne ikke har jobbet nok og riktig med sosialiseringen av hunden. Den krever mer på dette området enn andre hunder, og har nok skuffet flere som i mangel på utfyllende informasjon tror de har kjøpt seg en stor og stilig "kosebamse".

Har du mye fritid (altså ikke fulltidsjobb, er barnløs og ingen tidkrevende hobbyer), lang erfaring og solid kunnskap om hund, og derfor er inneforstått med hvilken kontinuerlig innsats det krever å få til en slik hund, da ville jeg gått for det om du virkelig synes de er sååå vakre. Hvis du derimot har fulltidsjobb, erfaringen med hund er så ca middels, og kunnskapene begrenser seg til noen bøker og et par kurs (dvs middels), da synes jeg du bør velge en annen rase som turkamerat.

Hva med:

Storpuddel

Retriever

Irsk ulvehund ( kjempehund, på alle måter)

Grand Danois

Berner Sennen

New Foundland'er

...

Det finnes et hav av store, aktive raser med et vennlig gemytt å velge i.

Om du liker utfordringer vil jeg dessuten heller anbefale å gi en omplasseringshund et godt hjem framfor å støtte noen som driver valpefabrikk og selger en relativt uhåndterlig rase som American Akita til alle som er villige til å betale. Med en omplasseringshund kan du dessuten legge skylden på hundens forrige eier dersom du allikevel skulle mislykkes i hundetrenerrollen, og du vil høste anerkjennelse for god moral uansett om du får til noe bra av hunden eller ikke.

Det er ofte langt mellom teori og praksis, så uten utstrakt erfaring er det å velge en av de vanskeligste rasene ingen god løsning for verken deg, dyret eller omgivelsene. Se til ekspertene, det er en grunn til at de så ofte velger en retriever

[AnonymBruker]

Jeg har lang erfaring med hund og ville definitivt valgt noe enklere selv. En dominant, territorial og samkjønnsaggressiv am.akita er veldig mye arbeid, og den vil gi deg mange frustrasjoner. Kanskje flere frustrasjoner enn gleder, pga sin stahet. Disse har også, i følge saker i media og innlegg på ymse forum fra am. akita eiere, en lei tendens til å bite mer enn andre raser. Dette skyldes naturligvis at eierne ikke har jobbet nok og riktig med sosialiseringen av hunden. Den krever mer på dette området enn andre hunder, og har nok skuffet flere som i mangel på utfyllende informasjon tror de har kjøpt seg en stor og stilig "kosebamse".

Har du mye fritid (altså ikke fulltidsjobb, er barnløs og ingen tidkrevende hobbyer), lang erfaring og solid kunnskap om hund, og derfor er inneforstått med hvilken kontinuerlig innsats det krever å få til en slik hund, da ville jeg gått for det om du virkelig synes de er sååå vakre. Hvis du derimot har fulltidsjobb, erfaringen med hund er så ca middels, og kunnskapene begrenser seg til noen bøker og et par kurs (dvs middels), da synes jeg du bør velge en annen rase som turkamerat.

Hva med:

Storpuddel

Retriever

Irsk ulvehund ( kjempehund, på alle måter)

Grand Danois

Berner Sennen

New Foundland'er

...

Det finnes et hav av store, aktive raser med et vennlig gemytt å velge i.

Om du liker utfordringer vil jeg dessuten heller anbefale å gi en omplasseringshund et godt hjem framfor å støtte noen som driver valpefabrikk og selger en relativt uhåndterlig rase som American Akita til alle som er villige til å betale. Med en omplasseringshund kan du dessuten legge skylden på hundens forrige eier dersom du allikevel skulle mislykkes i hundetrenerrollen, og du vil høste anerkjennelse for god moral uansett om du får til noe bra av hunden eller ikke.

Det er ofte langt mellom teori og praksis, så uten utstrakt erfaring er det å velge en av de vanskeligste rasene ingen god løsning for verken deg, dyret eller omgivelsene. Se til ekspertene, det er en grunn til at de så ofte velger en retriever

(fra anonym american akita eier)

[IronMaiden]

Æsj asså, eg som hadde så lyst på en sånn:P Jaja det er ingen vits i å skaffe meg en hund eg ikkje klarer å håndtere, det blir ikkje gøy for verken meg eller hunden!

Men hvis en sjekker opp i foreldrene nøye, og begge de var greie å sosialisere og har fint gemytt, er det større sjanse for at valpen får det og da? Eg tror eg vil snakke litt med noen oppdrettere før eg legger rasen helt fra meg, men får tenke på noen andre raser da. Eg tok rasevelgeren på canis og endte opp med disse

Akita

American Akita

Anatolsk gjeterhund

Appenzeller sennenhund

Berner sennenhund

Grosser schweizer sennenhund

Kaukasisk ovtcharka

Newfoundlandshund

Shiba

Vorstehhund langhåret

Flere av disse er vel ikkje egnet som nybegynnerhunder? Kansje eg skal vurdere Newfoundlander, de og er veldig flotte:)

Ang. omplasseringshund, de trenger vel noen som har erfaring med hund, som ikkje gjør feil og gjør ting verre? Eg skal jo prøve å lære meg endel før eg eventuelt skaffer hund, men eg har jo ikkje hatt hund på mange år og har mye å lære:P

[Gjest Cupcakes]

Når vi vurderte raser, var vi i kontakt men an am.akita oppdretter, samboer hadde heltforlsket seg i denne rasene. Nen hvertfall så spurte denne oppdretteren masse om vår erfaring med hund, og slike hunder.og siden vi går i kategorien nybegynner (samboer er vokst opp med hunder, jeg har aldri hatt hund) sa hun at vi kunne komme å hilse på, men ikke kom til å få kjøpe før vi evt. Hadde fått mer erfaring om noen år. Likte veldig godt denne ærligheten og oppriktigheten til til oppdretterenpåhvasom kreves av en am.akita hundeierer jeg det er mye hund, og det er ekstremt viktig at man klarer å handtere den. Å er man i tvil, ville jeg absolutt valgt noe annet. Det gjorde vi

Jeg har selv sett i familien hvor slitsomt det er å ha en hund med mye bagasje, vakt, aggrisivitet over andre hunder, ogden hverdagen med hund ønsker virkelig ikke jeg, og tror ikke det er så mange om gjør det heller..

[AnonymBruker]

Newfoundlandere er nydelige da Ser du har fått flere store hunder med mye pels i rasevelgeren. Håper du ikke bare går etter utseende, for da er det lett å ende opp med feil rase. Preferanser for utseende endrer seg ofte også med tiden, og man blir så glad i sin egen hund at den blir vakrest av alle, uansett hvordan den ser ut

Tror Animal Planet også har en god rasevelger, btw.

Første å tenke på med store hunder er å ikke lære dem å hoppe på folk. De fleste lærer ubevisst valpen sin å hoppe opp ved å gi den masse oppmerksomhet når den setter potene på leggen, og etterhvert lårene. Å skulle avlære denne øvelsen er mye vanskeligere enn å ikke lære den inn. Sørg derfor for at ingen får gi valpen oppmerksomhet når den hopper opp, samme hvor søt den er. Ingen synes den er søt ett år senere, når den med gjørmete turlabber vil hilse på tilfeldig forbipasserende slik den ble opplært til på valpestadiet. Det er utrolig frustrerende for eieren å ha en diger hoppe-på-folk-fordi-jeg.elsker-dem-hund. Be derfor alle om å snu ryggen til den når den hopper opp, og gi den masse ros, kos, godbit og leker når den sitter/står/ligger rolig.

Det nest viktigste med en stor hund er å lære den å gå pent i bånd. Dette starter fra dag en. Ikke ha på bånd når det ikke trenes på å gå pent i det. Innkalling bør derfor også trenes inn med en gang, slik at valpen kan få gå litt uten bånd når det ikke trenes på å gå pent. Det er bedre å la den snuse litt rundt uten bånd enn å slurve med gå-pent-i-båndet-treningen. Valpen, og etterhvert den voksne hunden, skal aldri få oppleve at den kommer seg noen vei med å dra i båndet. Å ha vært konsekvent med dette vil man prise seg lykkelig over når man ser noen på slep etter rottweileren sin nedover gata.

Man bør selvfølgelig trene på andre ting også, men disse to øvelsene (tre med innkalling) er de som kommer til å gi deg flest frustrasjoner i framtiden om du feiler med, eller unnlater å gjøre riktig.

Anbefaler forøvrig å bruke klikkermetode i oppdragelsen, det er veldig effektivt. Anbefaler bøkene "100 % positiv hverdagslydighet" og "Klikkertrening for din hund", samt "På talefot med hunden", "Ikke skyt hunden" og "Kulturkollisjonen mellom hund og menneske". Les dem gjerne før valpen kommer i hus. Det er ytterst viktig å få lært inn gode vaner før valpen kommer i puberteten.

Håper du finner en rase som passer deg.

[Gjest Illiya]

Æsj asså, eg som hadde så lyst på en sånn:P Jaja det er ingen vits i å skaffe meg en hund eg ikkje klarer å håndtere, det blir ikkje gøy for verken meg eller hunden!

Men hvis en sjekker opp i foreldrene nøye, og begge de var greie å sosialisere og har fint gemytt, er det større sjanse for at valpen får det og da? Eg tror eg vil snakke litt med noen oppdrettere før eg legger rasen helt fra meg, men får tenke på noen andre raser da. Eg tok rasevelgeren på canis og endte opp med disse

Akita

American Akita

Anatolsk gjeterhund

Appenzeller sennenhund

Berner sennenhund

Grosser schweizer sennenhund

Kaukasisk ovtcharka

Newfoundlandshund

Shiba

Vorstehhund langhåret

Flere av disse er vel ikkje egnet som nybegynnerhunder? Kansje eg skal vurdere Newfoundlander, de og er veldig flotte:)

Ang. omplasseringshund, de trenger vel noen som har erfaring med hund, som ikkje gjør feil og gjør ting verre? Eg skal jo prøve å lære meg endel før eg eventuelt skaffer hund, men eg har jo ikkje hatt hund på mange år og har mye å lære:P

Jeg har kullsøsken av en rase som ikke er egnet for førstegangseiere. Mye likt av egenskaper som akitaen. Her er den ene veldig enkel og grei, mens den andre har vært vanskelig å ha.

Foreldrene har begge godt gemytt, og er blitt sosialisert. Mine to har også svært godt gemytt. Men mye ligger til rasen, og er ikke til å unngå. Du kan få enkle individer av rasen, og du kan få vanskelige. Du vet ikke det på forhånd.

[IronMaiden]

Tusen takk for mange gode svar, dette har hjulpet meg mye! Det er egentlig tilfeldig at det kom så mange store hunder på listen, eg krysset av for ikkje relevant både på størrelse og pelstype, da eg ikkje er så opptatt av hvordan hunden ser ut, men det er jo noen raser eg synes er ekstra fine, som akitaen og eurasier, men de er vel heller ikkje noe egnet førstegangshund?

Det som er viktig for meg er at eg finner en hund som kan tåle at eg er nybegynner, og at eg kansje kan komme til å gjøre en feil iblandt. De rasene eg ser for meg da er mer type labrador og golden retriver og sånne, de er vel gjerne litt mer barnevennlige og, eg har noen nevøer og nieser så det hadde jo vert kjekt om de kunne lekt litt med hunden og:)

[Gjest Cupcakes]

Tusen takk for mange gode svar, dette har hjulpet meg mye! Det er egentlig tilfeldig at det kom så mange store hunder på listen, eg krysset av for ikkje relevant både på størrelse og pelstype, da eg ikkje er så opptatt av hvordan hunden ser ut, men det er jo noen raser eg synes er ekstra fine, som akitaen og eurasier, men de er vel heller ikkje noe egnet førstegangshund?

Det som er viktig for meg er at eg finner en hund som kan tåle at eg er nybegynner, og at eg kansje kan komme til å gjøre en feil iblandt. De rasene eg ser for meg da er mer type labrador og golden retriver og sånne, de er vel gjerne litt mer barnevennlige og, eg har noen nevøer og nieser så det hadde jo vert kjekt om de kunne lekt litt med hunden og:)

Eurasier skal være en lettere hund å ha enn akitaen, vi vurderte selv den. Men valget ble finsk lapphund da jeg syntes eurasier ble litt for stort, og vi fant en oppdretter på lapphunden som vi virkelig fikk god kontakt med.

Så hvis du vil ha stor hund som ser ut som en bamse ville jeg absolutt vurdert eurasier og kontaktet raseforumet dems og oppdrettere, det er herlige hunder, og kjenner en del som har det som førstegangshund

Når vi valgte og vurderte gikk vi etter utsende først for å luke ut hva vi likte, også vurderte vi helse, gemytt lynne og leste oss opp om de vi syntes var aktuelle. Så kontaktet Vi oppdrettere med og uten kull på det tidspunktet, dro å hilste på noen og dro på utstillinger for å se rasene live. Og til slutt ble vi trygge på valget og følte oss sikre på rase og oppdretter vi ville ha fra, så da tok vi kontakt med dem og satte oss opp på liste.

En lang med utrolig viltkig prosess. Moren min og mannen vurderer raser nå, de skal ikke ha ny hund før til sommeren eller neste sommer igjen, men å velge riktig rase og fra rett og trygg oppdretter er kjempe viktig

D kan også gå inn på hundesonen.no, på forumet der er det noen med eurasier, og mange andre raser, mye hjelp og tips å hente der, evt. På forumet til canis

[AnonymBruker]

Newfoundlandshund kan passe for førstegangseiere

De er som regel godlynte og snille, mentalt stabile, tålmodige med barn og omgjengelige. Noen individer kan absolutt være både bestemte og i motsetning til hva man ofte leser, kan de være skikkelig aktive, i alle fall som unge.

Man skal være glad i pelsstell, for selv om de ofte får karakteren "middels" på pelsstellet, synes jeg det burde stått i alle fall "middels ++". De trenger riktignok ikke frisering, men uten jevnlig børsting og bading blir det både floker og lukt. Dessuten setter det seg mye sand og grus i den store pelsen.

Newfoundlanderen er over gjennomsnittet glad i å bade, og de kan være plagsomt ivrige til å "redde" alt og alle som er i vannet. Å ha den med på stranda og binde den på land mens du selv (eller gud forby: folk med barn) bader, avstedkommer et salig spetakkel. Forsøker du å bade sammen med den, vil du kunne oppleve at den skal trekke deg inn på land. Du klarer ikke å svømme fra den, for de digre labbene har godt utviklet svømmehud, så den har skikkelige padleårer til framkomstmiddel.

[Gjest Illiya]

Tusen takk for mange gode svar, dette har hjulpet meg mye! Det er egentlig tilfeldig at det kom så mange store hunder på listen, eg krysset av for ikkje relevant både på størrelse og pelstype, da eg ikkje er så opptatt av hvordan hunden ser ut, men det er jo noen raser eg synes er ekstra fine, som akitaen og eurasier, men de er vel heller ikkje noe egnet førstegangshund?

Det som er viktig for meg er at eg finner en hund som kan tåle at eg er nybegynner, og at eg kansje kan komme til å gjøre en feil iblandt. De rasene eg ser for meg da er mer type labrador og golden retriver og sånne, de er vel gjerne litt mer barnevennlige og, eg har noen nevøer og nieser så det hadde jo vert kjekt om de kunne lekt litt med hunden og:)

Du vil nok komme mye bedre ut med en eurasier eller en berner ja! de er mye mer omgjengelige enn en akita!

Her kan frøkenen omgås alle, men gutten kan bare omgås noen få, noe som skaper begrensninger i hverdagen.

[AnonymBruker]

Familien min hadde Golden Retriever som førstegangshund. De trenger å oppdras som alle andre hunder, om man vil ha en lydig hund, men fordelen med Golden Retriever er at gemyttet er så deilig bedagelig. Én eneste gang i løpet av de 13 årene den levde kan jeg huske at den var i bråk med en annen hannhund, og da var det den andre hunden (Schäfer) som gjøv løs. Vår forsvarte seg bare. Goldenen vår yppet aldri, og snerret heller ikke tilbake om forbipasserende testosteronbomber viste sin misnøye med å måtte dele planeten med ham. Han bare vek med blikket og luntet forsiktig forbi. Samkjønnsaggressjon er noe jeg nylig har stiftet bekjentskap med pga min nåværende hund. Den tåler virkelig ingen andre hannhunder, og de eneste hannene jeg konsekvent opplever at ikke snerrer til ham også er (Jepp!) - Golden retrievere og nabolagets labrador. Jeg angrer som pokker på rasevalget mitt, men jeg hadde jo aldri opplevd samkjønnsaggressjon før. Trodde jeg skulle klare å trene det bort Nå er det sikkert minst 10 år til det blir noen ny Golden på meg

[Chiffon]

Æsj asså, eg som hadde så lyst på en sånn:P Jaja det er ingen vits i å skaffe meg en hund eg ikkje klarer å håndtere, det blir ikkje gøy for verken meg eller hunden!

Men hvis en sjekker opp i foreldrene nøye, og begge de var greie å sosialisere og har fint gemytt, er det større sjanse for at valpen får det og da? Eg tror eg vil snakke litt med noen oppdrettere før eg legger rasen helt fra meg, men får tenke på noen andre raser da. Eg tok rasevelgeren på canis og endte opp med disse

Akita

American Akita

Anatolsk gjeterhund

Appenzeller sennenhund

Berner sennenhund

Grosser schweizer sennenhund

Kaukasisk ovtcharka

Newfoundlandshund

Shiba

Vorstehhund langhåret

Flere av disse er vel ikkje egnet som nybegynnerhunder? Kansje eg skal vurdere Newfoundlander, de og er veldig flotte:)

Ang. omplasseringshund, de trenger vel noen som har erfaring med hund, som ikkje gjør feil og gjør ting verre? Eg skal jo prøve å lære meg endel før eg eventuelt skaffer hund, men eg har jo ikkje hatt hund på mange år og har mye å lære:P

Må det være en stor hund da? Ser at en av hunderasene på listen din er Shiba, og de er jo faktisk omtrent som en mindre versjon av Akita utseendemessig. En Shiba kan nok være relativt sta men på grunn av størrelsen likevel ganske håndterlige - det er ikke snakk om at de er bittesmå heller, mer mellomstor. Et annet pluss med shiba er at de visstnok ikke bjeffer nevneverdig har jeg hørt:)

[AnonymBruker]

Må det være en stor hund da? Ser at en av hunderasene på listen din er Shiba, og de er jo faktisk omtrent som en mindre versjon av Akita utseendemessig. En Shiba kan nok være relativt sta men på grunn av størrelsen likevel ganske håndterlige - det er ikke snakk om at de er bittesmå heller, mer mellomstor. Et annet pluss med shiba er at de visstnok ikke bjeffer nevneverdig har jeg hørt:)

En shiba har mange av de samme egenskapene som akita og american akita. Shibaer trenger heller ikke være like smarte som førstegangshunder.... Det er mer motor i en shiba enn i en akita! Fordelen er at de er så små at det ikke får like store konsekvenser når de "tar løs" som en akita eller en american akita.

Når det gjelder bjeffing er rasene ganske like.

[Gjest otrivin]

Jeg ville IKKE anbefalt til førstegangseier ihvertfall.

[Gjest Wolfmoon]

Eurasier skal være en lettere hund å ha enn akitaen, vi vurderte selv den. Men valget ble finsk lapphund da jeg syntes eurasier ble litt for stort, og vi fant en oppdretter på lapphunden som vi virkelig fikk god kontakt med.

Så hvis du vil ha stor hund som ser ut som en bamse ville jeg absolutt vurdert eurasier og kontaktet raseforumet dems og oppdrettere, det er herlige hunder, og kjenner en del som har det som førstegangshund

Når vi valgte og vurderte gikk vi etter utsende først for å luke ut hva vi likte, også vurderte vi helse, gemytt lynne og leste oss opp om de vi syntes var aktuelle. Så kontaktet Vi oppdrettere med og uten kull på det tidspunktet, dro å hilste på noen og dro på utstillinger for å se rasene live. Og til slutt ble vi trygge på valget og følte oss sikre på rase og oppdretter vi ville ha fra, så da tok vi kontakt med dem og satte oss opp på liste.

En lang med utrolig viltkig prosess. Moren min og mannen vurderer raser nå, de skal ikke ha ny hund før til sommeren eller neste sommer igjen, men å velge riktig rase og fra rett og trygg oppdretter er kjempe viktig

D kan også gå inn på hundesonen.no, på forumet der er det noen med eurasier, og mange andre raser, mye hjelp og tips å hente der, evt. På forumet til canis

Lapphund

Ellers er nok Eurasier et mye bedre valg enn akita