Invitasjoner til bursdag, makt i en konvolutt

[KaffeLars]

5. klasse. Den lille frøkna skal invitere gjester til bursdag.

Det samme skal den lille herren.

Hvordan går vi fram og hva vil vi formidle av kultur, hensyn, maktutøvelse, følelser i et litt umodent hode, venner og ikke venner.

Har dere noen konkret plan for invitasjoner, hvem som skal inviteres og ikke?

Noen historier om selskaper og invitasjoner som ikke falt helt i smak?

Jeg har sett at alle unntatt et par stykker ble invitert, men syns årsakene til å utelate dem var ganske så kyniske og ubetenksomme. Barn er ofte grusomme og egoistiske, konfliktskye og lite tolerante. Må det læres?

Mora mi sa: du har to valg: ikke holde selskap, eller invitere bare ti stykker. Hele klassen og alle i musikken, turninga, stallen og speidern kommer ikke på tale Ti gode kompiser var vel det jeg hadde omtrent. Kan ikke huske at noen ble støtt. Men to-tre i klassen ble aldri invitert det jeg vet.

Neste variant er han i 7. klasse som bare ville invitere dem som dansa. Han var veldig opptatt av dans og musikk.

Han som inviterte alle i klassen, og ingen kom. Hva tenker han?

Hun som aldri ble invitert. Hva tenker hun?

Endret 11. oktober 2011 av KaffeLars

[Sophie-Ann]

Dette er kjempe vanskelig! Vi har en regel om at man frem til og med 4 klasse MÅ invitere alle jentene (hvis man har jente), alle guttene (hvis man har gutt) eller hele klassen. Da kan invitasjonene sendes ut på skolen. Etter dette er det fritt frem, men da kan ikke invitasjonene sendes ut på skolen, med mindre man inviterer alle.

[Myrthel]

Dette er kjempe vanskelig! Vi har en regel om at man frem til og med 4 klasse MÅ invitere alle jentene (hvis man har jente), alle guttene (hvis man har gutt) eller hele klassen. Da kan invitasjonene sendes ut på skolen. Etter dette er det fritt frem, men da kan ikke invitasjonene sendes ut på skolen, med mindre man inviterer alle.

Denne "regelen" var det noen som prøvde seg med på vår skole også - men de ble heldigvis nedstemt. Rektor ga klar beskjed om at ingen skal TVINGES til å be alle jentene/guttene i klassen... (Det kan bli opptil 15-16 bare av det ene kjønnet) Det kan bli veldig mange barn i f.eks en liten leilighet. Det skal heller ikke være slik at barn som ikke ønsker å be alle jentene/guttene - skal være nødt til å la være å feire sin store dag...

Men man må være fornuftig. Ber man ikke alle av samme kjønn, så leveres innbydelsene utenfor skoletiden. Man bør ikke utelate kun noen få. Enten alle jentene - eller under halvparten - er en fin regel..

Her i huset har jentene bedt noen fra klassen, og noen jenter fra andre klasser (som de er mye sammen med). Noen få ber alle jentene og enda færre har bedt hele klassene.

Endret 11. oktober 2011 av Myrthel

[AnonymBruker]

Men man må være fornuftig. Ber man ikke alle av samme kjønn, så leveres innbydelsene utenfor skoletiden. Man bør ikke utelate kun noen få. Enten alle jentene - eller under halvparten - er en fin regel..

Greit nok med en regel om at man ikke ber bare noen få, men problemet oppstår når det alltid er en eller flere barn som aldri blir bedt. Det hjelper ikke at man da er en av en relativt stor gruppe som ikke ble bedt til akkurat denne bursdagen når man vet at de andre som ikke ble bedt har blitt bedt til andre tidligere og vil bli bedt igjen, mens en selv ikke blir bedt en eneste gang. Selv om innbydelser leveres utenfor skoletiden så vet alle utmerket godt at det er bursdager på gang. Det trenger ikke være klassens bølle som blir utelatt, det kan være den som blir mobbet eller den som bare ikke blir sett. Det går faktisk an å både ha en flott bursdag som bursdagsbarnet setter pris på og samtidig tenke litt utenfor sin egen lille boble hvor det bare er meg, meg, meg og mitt. Jeg synes barna fortjener at vi lærer dem å være inkluderende, det er positivt både for dem og for fellesskapet.

[Kosemose]

Jeg får grøssninger av alle de som lar sine prinser og prinsesser få ture fram på "sin store dag" og på den måten holde noen få utenfor. Man skal tenke over at det faktisk svært ofte er de samme som ikke blir bedt i de ulike bursdagene...

Jeg syns at hvis man ber halvparten eller flere av jentene/guttene, så bør man i anstendighetens navn be alle. Og at man ikke har plass er ikke et argument i mine øyne; man kan organsiere på andre måter enn å sitte rundt et spisebord. Man kan også ha bursdag ute i en park, i en skog eller på et friluftsområde, og man kan gå sammen med en annen i klassen og feire dobbelbursdag. Har man et ønske om å inkludere så får man det til.

[KaffeLars]

Jeg har vært uro-vakt og pølsekoker på barnebursdager. En gang iført ørepropper 20 barn går greit bare det er plass.

Det med hvem man skal invitere eller ikke følger med helt opp i voksen alder.

Jeg sa en gang til en venninne: Når du er 40 år, så trenger du ikke invitere folk du ikke liker!

[Myrthel]

Greit nok med en regel om at man ikke ber bare noen få, men problemet oppstår når det alltid er en eller flere barn som aldri blir bedt. Det hjelper ikke at man da er en av en relativt stor gruppe som ikke ble bedt til akkurat denne bursdagen når man vet at de andre som ikke ble bedt har blitt bedt til andre tidligere og vil bli bedt igjen, mens en selv ikke blir bedt en eneste gang. Selv om innbydelser leveres utenfor skoletiden så vet alle utmerket godt at det er bursdager på gang. Det trenger ikke være klassens bølle som blir utelatt, det kan være den som blir mobbet eller den som bare ikke blir sett. Det går faktisk an å både ha en flott bursdag som bursdagsbarnet setter pris på og samtidig tenke litt utenfor sin egen lille boble hvor det bare er meg, meg, meg og mitt. Jeg synes barna fortjener at vi lærer dem å være inkluderende, det er positivt både for dem og for fellesskapet.

Den ser jeg så absolutt, men her i klassene til jentene har det ikke vært noe mobbeproblemer. Har aldri hørt om noen som som har blitt mobbet eller utestengt. Jeg hadde også reagert om det kun var de samme som skulle bes rundt til alle.

Vi har bedt forskjellige opp gjennom årene. Et par, tre bestevenninner holder sammen fra 1. klasse, ellers byttes det på hvem de leker/er sammen med. Ett år ba vi hele klassen til eldstefrøkna, + en av de andre klassene på samme trinnet. (Dvs over 40 unger). Jeg reagerer da ikke på at min datter ikke blir bedt tilbake til ALLE disse. Neste år valgte samme jente å kun be 6 venninner. (hvorav 3 var fra hennes klasse)

Som sagt, jeg ser problemet hvis det er mobbing og utestenging i en klasse. En av grunnene til at jeg føler meg ganske trygg på at det ikke skjer slike ting i våre klasser, er mammakvelder og mange aktiviteter med barna og foreldrene sammen på kveldstid. Vi kjenner hverandre veldig godt og er rimelig åpne mot hverandre hvis det er begynnelsen til noe. (Litt normal krangling legger vi oss ikke oppi)

Minstejenta mi kom hjem i dag og fortalte at "Kari" i klassen hennes skulle feire bursdagen sin på Lekeland i morgen. Det virket ikke som hun reagerte på at hun ikke var bedt. Hun fortalte det helt "vanlig", og sa at "Kari" kun skulle ha med seg "Tone, Pia, Malin og Trude" fra klassen. Da svarte jeg: "oi, det blir koselig for henne." Tror det er vi foreldre som ofte blir mer såret på barnas veine, enn at barna reagerer på det selv...

[Gjest imli]

Då eg gjekk på skulen var det vanleg å be alle jentene/gutane dei 3-4 fyrste åra. Etter det kan eg telle på ei hand dei gongene eg blei bedt i bursdag. På ungdomsskulen blei eg aldri bedt til nokon i klassen. Bad aldri nokon frå klassen i bursdag, for eg visste at ingen gadd å kome likevel. Eg er sikkert ikkje den einaste med denne erfaringa. Mine ungar skal i alle fall lære seg å inkludere andre ungar. Når det sluttar å vera vanleg å be alle gutane/jentene i klassen, går det faktisk an som forelder og vera litt oppmerksam på kven som aldri blir bedt og inkludere desse. Det kostar så veldig lite.

[AnonymBruker]

Jeg er lærer, og foreldrene på "min" skole har i alle år holdt på den regelen at man bør be alle jentene/guttene. Selvsagt kan ingen overstyre de foreldre som likevel velger å gjøre det annerledes, men da må invitasjoner deles ut på privaten og ikke på skola.

Da min unge gikk i småskolen var regelen alle eller under halvparten (uavhengig om det var gutter/jenter). Passet veldig fint for oss med bitteliten plass, vi pleide å be ca en tredjedel av klassen og et par gode venner fra andre klasser.

[Gjest Gjest]

hos oss inviteres alle jentene til jente bursdag og alle guttene til gutte bursdag.bir litt heftig da det er 15 gutter i min sønns klasse men det er veldig vedtatt på foreldremøter her. så ender oftest med utebursdager og noen felles som har dag i samme mnd.

dette snakkes om på skolen i forkant og i etterkant.men ser dette kan by på store problem i klasser med såkalla kulturelle forsjeller.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er en uting å ikke invitere alle. I hele min sønns oppvekst ble alle guttene i hans klasse invitert til hver bursdag frem tilogmed 11 års dagen. Ved 12 år var første bursdagen han fikk selv plukke ut 3 - 4 kamerater og de gikk på Peppes Pizza å koste seg.

Slik fungerte det der vi bodde i hans oppvekst. I min oppvekst derimot, var det tydeligvis ganske så hipp som happ, og jeg kan telle på mindre enn ei hand hvor mange bursdager jeg ble invitert i. Det var sårt og trist til tider, oftest visste jeg ikke om når det foregikk bursdagsfeiring hos jentene i klassen... heldigvis. Jeg var den usynlige jenta, sjenert og stille som jeg var.

Dere her i tråden som mener at det er greit å invitere mindre enn alle, må jeg be atdere tenker dere godt om. Det er alltid de samme som ikke blir invitert. Ha litt omtanke og nestekjærlighet.

Ikke kom med at det er for mye med 15 10-åringer. Alt fungerer om man bare vil. Jeg hadde alle guttene i mitt barns banehage-avdeling, og alle guttene i klassen på barneskolen, hver bursdag i en leilighet på 80 kvm. No problem.

[AnonymBruker]

Den ser jeg så absolutt, men her i klassene til jentene har det ikke vært noe mobbeproblemer. Har aldri hørt om noen som som har blitt mobbet eller utestengt.

Mobbing (spesielt jentemobbing) kan være godt skjult, og foreldrene vet det kanskje ikke før mange år senere, rett og slett fordi ingen forteller om det. Hvordan vet du at dette aldri har skjedd i dine barns klasser?

[Myrthel]

Mobbing (spesielt jentemobbing) kan være godt skjult, og foreldrene vet det kanskje ikke før mange år senere, rett og slett fordi ingen forteller om det. Hvordan vet du at dette aldri har skjedd i dine barns klasser?

Jeg vet selvsagt ikke 100%, men fordi (som jeg forklarte), vi er mye sammen - foreldre og barn - så ser vi jo at samspillet i klassene er bra. Så klart kan mobbere oppføre seg eksemplarisk rundt oss foreldre og lærere, men jeg tviler på at de som evt. blir mobbet - vil oppføre seg helt normalt mot de som er mobbere. Itillegg er jo ungene mye hjemme hos hverandre på fritiden, og da får man jo et godt innblikk. (men som sagt, klart det kan foregå ting i skjul....men det virker iallefall ikke slik)

En ting jeg lurer veldig på når jeg leser dette, er hvorfor det plutselig er greit å "utestenge" i bursdager fra de er 10 år. Dette spørsmålet er rettet til de som syntes det er fryktelig galt å ikke be alle i 1. 2. og 3. klasse.

Jeg vil tro barn i brytning mot ungdom vil føle seg enda mer utestengt....Og at det da er vanskeligere å være den ene som ikke blir bedt....

[KaffeLars]

Han i 5. klasse som inviterte alle i klassen, og ingen kom. Hva tenker dere om det?

Hva kan være årsakene?

Det var ikke sykdom og ingen beskjeder. Bare ingenting og ingen.

Han har vært på TV. Og er langt fra den eneste.

Årsaken er unevnelig. Omtrent som hemorroider.

[AnonymBruker]

Myrthel: Det trenger ikke handle om mobbing, men at enkelte barn bare ikke blir sett av andre. De usynlige, som ikke har venner på skolen. Det kan være like vondt bare å føle seg utenfor selv om man ikke blir mobbet. Dette er ikke noe som er lett å se, fordi det foregår helt umerkelig. Barna er med vennene sine og ingen merker at "Kari" ikke har venner og alltid står alene i friminuttene. Det er heller ingenting galt i at man ikke blir bedt i alle bursdager, det var heller ikke poenget mitt. Problemet oppstår når man ikke blir bedt i noen bursdager, ikke en eneste.

Jeg synes forresten heller ikke det er greit med utestenging straks de passerer en viss alder. Samtidig tenker jeg at om man allerede fra de er små legger et grunnlag om at man er inkluderende og ber alle, selv om man ikke er bestevenner med alle, så vil dette bli et naturlig valg også når de blir eldre.

Jeg er også klar over at ikke alle har stort og romslig hus, men blir det mange i bursdagene kan man tenke litt alternativt. MÅ bursdager feires med servering rundt dekket bord? Kan det ikke være akkurat like koselig om alle sitter sammen på gulvet i stua med en pizzasnurr i hånden eller utebursdag med grilling i en park?

[Gjest Siri-Siri]

Jeg var mye plaget, utfryst og regelrett mobbet på barneskolen. Likevel ble jeg alltid bedt i alle bursdager - for sånn var det bare. Jeg aner ikke om det var en uttalt regel, men jeg kan ikke huske en eneste jentebursdag i løpet av barneskolen der ikke alle jentene var bedt.

Jeg husker det å få komme i bursdag som noe fint. Det var en arena der jeg fikk delta på lik linje med alle andre, og jeg tenkte ikke så mye over om bursdagsbarnet egentlig ønsket å ha meg der eller ikke. Det var aldri et tema. Voksentettheten i sånne selskaper var som regel høy, og ungene oppførte seg stort sett pent.

Blant annet på grunn av min egen oppvekst blir alle jentene i mine døtres klasser bedt i bursdag, selv om det nok ikke er alle de er like begeistret for. Vi har ikke noe gigantisk hus, men det går. Vi fortsetter med dette så lenge ungene går på barneskolen.

[AnonymBruker]

Noen historier om selskaper og invitasjoner som ikke falt helt i smak?

Hun som inviterte alle i klassen, og ingen kom. Hva tenker hun?

Jeg inviterte alle jentene i klassen da jeg var 10 år. Mamma og pappa hadde lagd drømmebursdagsfesten. Vi ble henta på skolen av hest og kjerre, mamma hadde lagd min yndlingskake, det var skattejakt og vi dro på ponniridning. Gjenglederen i klassen ødela alt. Hun klagde på at det var feil kake, hun stengte en bursdagsgjest inn i et skap, alle de morsomme bursdagsoverraskelsene ble ødelagt av henne, til og med ponniridningen klarte hun å snakke ned og ødelegge.

Neste år inviterte jeg også alle. Gjenglederen fikk med alle på en snedig plan: Alle sa de kom, og så lot de være å komme. Det var to stykker i fra klassen og en jeg kjente fra en annen klasse som turte å komme. Så vi ble fire, inkludert meg. Og fordi gjenglederen ødela bursdagen min året før, ble jeg faktisk glad for at de lurte meg, for da slapp jeg at de ødela bursdagen min igjen.

Året etter inviterte jeg bare de jeg ville. For min del hadde det vært mye bedre uten presset om å invitere alle jentene i klassen, bare fordi de går i klassen. Jeg hadde mye koseligere bursdager fra det året jeg bare inviterte de nærmeste vennene mine.

[AnonymBruker]

Jeg inviterte et mindre antall unger med svært god samvittighet. En ting er at vi bodde i en svært liten leilighet, og hadde veldig lite penger å rutte med. En annen sak er at barnet mitt er et barn med spesielle behov, noe som gjorde at vennekretsen var begrenset, både fordi andre oppfattet h*n som sær, og fordi h*n ikke klarte å forholde seg til så mange.

[Mononoke]

Vi hadde også greia med å be alle da vi gikk på barneskolen. Jeg var nok ikke klassens mest populære, men ikke upopulær heller, så merket ikke noe særlig problemer av dette på kroppen selv. Men de som var upopulære, de merket det, men det var ikke dermed sagt at foreldrene deres merket noe. Barn, og spesielt jenter er gode på å mobbe på skjulte måter.

Hos oss ble det på foreldremøtene bestemt at alle jentene skulle invitere alle jentene, alle guttene inviterte alle guttene. Nå hadde vi et rimelig dårlig miljø både på skolen og i klassen, så det kan nok ha vært derfor, men dette finnes nok til en viss grad overalt. Det som skjedde var at de jentene man kanskje ville unnlatt å invitere som man nå måtte invitere, de fikk beskjeden om at de var uønsket levert sammen med innbydelsen. De var ikke ønsket, men siden regelen var at alle skulle inviteres, så var de nødt. Tror ikke de var glad over å bli invitert, og gledet seg til bursdag.

Ellers husker jeg ganske mange stygge episoder, den verste var da dagboken til ei av de mindre populære jentene ble stjålet, og distribuert og høytlest i friminuttene i lang tid etterpå.

Jeg synes at barn skal respekteres på lik linje som voksne, når det kommer til hvem de ønsker å tilbringe tid med utenfor skolen. Jeg har jobbet med folk jeg ikke har hatt så mye til overs for, og det ville ikke falt meg inn å ha noe forhold til disse utover profesjonelt. Hadde noen tvunget meg til å ha de med på bursdagsfeiring, hadde jeg lurt på hva i alle dager det var som foregikk. Og jeg synes man kan ha like stor respekt for barn som ytrer ønsker om det er noen de ønsker, eller ikke ønsker, å ha tilstede. (Minimalt problem i forhold, men jeg fikk aldri ha mine beste barndomsvenninner i mine bursdagsselskaper fordi disse var forbeholdt de fra klassen, og mine venninner gikk i paralellklasse og et trinn over).

Om det er så at et barn aldri blir invitert i en eneste bursdag eller med på noe som helst, ligger det større problemer bak enn bare bursdagsfeiring, og dette er problemer som burde løses. Et barn som går venneløst igjennom hele barneskolen vil nok ha større problemer med at dette er en konstant tilstand fremfor de gangene i året det arrangeres bursdagsselskap.

[Leanne]

Jeg vet at enkelte skoler har vennegrupper fra 1-4 klasse, en fin regel da er å be inn alle som er i vennegruppa(evt de av samme kjønn i vennegruppa) slik sikrer man seg at alle blir bedt i allefall noen bursdager.

Har og hatt erfaringer med bursdagsgrupper, hvor alle barna født i samme måned feirer bursdagen sin sammen og ber inn hele klassen. Evt deler seg i to og har en jente og en gutte bursdag.. Når flere barn feirer sammen er man og flere foreldre skolen låner og ut gymsal og heimkunnskapsrommet til dette formålet..