11 mnd gml baby i bhg kl. 8-16.30/5 dager pr uke

[Gjest Anonymous]

Når jeg begynner å jobbe igjen vil barnet vårt være i barnehagen full dag hele uka.

Full dag vil si fra 8-8.30 til 15.45-16.15, alt ettersom hvilke vakter jeg har.

Jeg har ikke noe valg, må gjøre det sånn. Vi bor i Oslo, det er ikke akkurat billig, og vi har leilighet, bil, forsikringer, mat og så videre som må betales.

Jeg nekter å godta stygge blikk fra andre foreldre som er hjemme med barna sine, eller jobber deltid for barnas skyld. Flott at dere har råd til det, forresten. Men det har ikke jeg, og jeg LIKER å jobbe fullt. Trenger det. Lørdag og søndag har jeg jo fri til å være sammen med ungen hele dagene!

Tenkte bare dette skulle være et innlegg til støtte for alle som må være borte fra ungen sin store deler av uka. Det er mange som gjør det på denne måten!

Jeg tror det handler om hva man gjør ut av den tiden man har sammen, og så lempe mye på sin egen eventuelle alene-tid for å være sammen med barnet.

Hva mener dere?

[Gjest Anonymous]

Sånn er det bare. Med dagens huspriser og andre faste ugifter, så må begge parter ute i jobb.

Og tro at en kan være hjemme for kr 3000,- i kontantstøtte er jo bare tull.

Men samtidlig så kan du jo prøve å tenke på at barne har det faktisk veldig bra der, og jeg tror faktisk barn har godt av å være i barnehage istede for å gå hele dagene hjemme med mor.

Ikke det at det hadde vært godt å være 1-2 dager hjemme, men for noen er det faktisk økonomisk uansvarlig.

Gjør det du må du. Du har jo barne hele ettermiddagene, helgene og alle ferier.

Og jeg tror faktisk barna blir mere selvstendig av å omgås andre mennesker. :D

[Gjest Anonymous]

Kjære medsøster!

Min kjæreste datter startet i barnehagen da hun var åtte mnd.

Jeg hadde verdens dårligste samvittighet...

Nå er hun ti måneder - og når jeg ser tilbake på de to mnd som er gått angrer jeg ingen ting!

Hun stortrives i barnehagen!

Hun er der ca 8,5 timer hver dag - men slik blir det jo dersom jeg skal få fulle dager på jobb.

Vi har det bra begge to: hun får lekt med andre barn, og jeg får voksen kontakt...

Tenk på at i USA har de seks ukers perisjon og i England 18 uker.

Det er bare her i Norge vi er så bortsjemte!!

Ikke ha dårlig samvittighet! Ditt barn har ikke vondt av det:)

[Gjest Tex]

Barn under minst halvannet år har ikke godt av å gå i barnehage fulle dager hver dag. Enkelt og greit. Jeg ville heller levd på knekkebrød og tomatsuppe i en sliten toroms fremfor å sende min lille i barnehagen på fulltid før minst fyllte to år.

[Gjest Madam Felle]

Barn under minst halvannet år har ikke godt av å gå i barnehage fulle dager hver dag. Enkelt og greit. Jeg ville heller levd på knekkebrød og tomatsuppe i en sliten toroms fremfor å sende min lille i barnehagen på fulltid før minst fyllte to år.

Har du muligheten til det er det fornuftig, men selv en toroms leilighet i dag koster skjorten.

Dette er beklageligvis en nødvendighet i dagens samfunn, men jeg tror ikke barn har ondt av det. Selvfølgelig vil de være trøtt og sliten når du kommer og henter, men et barn som ikke er to år har ikke begrep på tid. Om du er borte fire eller åtte timer spiller ingen rolle. Du er borte, og det er det barnet vet, men ikke hvor lenge.

Ha ikke for dårlig samvittighet for å måtte levere barnet i barnehage, for de har det bra der.

[Fru Fomle]

Barn under minst halvannet år har ikke godt av å gå i barnehage fulle dager hver dag. Enkelt og greit. Jeg ville heller levd på knekkebrød og tomatsuppe i en sliten toroms fremfor å sende min lille i barnehagen på fulltid før minst fyllte to år.

Jeg tror barna har best av å ha en lykkelig mor, det hadde ikke jeg vært hvis jeg skulle bodd i et "rottereir" og knapt hatt penger til mat..

[Orthia]

Barn under minst halvannet år har ikke godt av å gå i barnehage fulle dager hver dag. Enkelt og greit. Jeg ville heller levd på knekkebrød og tomatsuppe i en sliten toroms fremfor å sende min lille i barnehagen på fulltid før minst fyllte to år.

Støtter Tex på dette. Vi bor også i Oslo, har millionlån, bil osv. som mange andre. Mannen min har en absolutt middels inntekt. Likevel har vi fått det til å gå i hop, jeg studerer og studielånet sper på kontantstøtten. Dette er en prioriteringssak! Man får vel ikke barn bare for å overlate dem til andre så fort som mulig?

Jeg har sett mange eksempler på hjem hvor begge foreldre er i full jobb, og sier de "må" dette for at ting skal gå rundt økonomisk. Samtidig har de et vanvittig høyt forbruk- det er ikke måte på hvor mye som skal kjøpes for å kompensere for at de ikke ser ungene sine nok..

Barnet vårt er 2 1/2 og har gått i park i ett år. Når han kommer hjem fra parken, som er åpen 3-4 timer hver dag, er han passe sliten og glad for å komme hjem. Neste høst syns jeg barnehage er passe.

Jeg syns det er fælt at småbarn skal ha lengre "arbeidsuker" enn voksne. Med mange barn og høyt støynivå som det jo er i barnehager, er det utrolig slitsomt for barna. Noen barn takler dette ok, men mange blir urolig, stressete, mye syke osv. Det er da også svært mange som jobber i barnehage og skole som forteller om barn som blir meget urolige og utagerende fordi de har blitt stresset fra baby-stadiet.

Det er ingen dans på roser å tre ut av arbeidslivet for å være sammen med ungene sine, men det er vel verdt det. Småbarnstiden går så altfor fort, og jeg unner mitt barn å få en myk start i livet. Ikke slepes han opp tidlig om morgenen, sendes snørrete i barnehage og blir nødt til å forholde seg til masse nye barn og voksne i et kjør. Man har mange, mange år i arbeidslivet, og i denne perioden velger jeg å sette mitt barns behov foran mine persolige behov for selvutvikling og karriere.

Når det er sagt, er det selvsagt at barn trenger sosialt samvær. Jeg har derfor parkplass til min sønn, og jeg er også påpasselig med at han er sammen med andre barn i "fritiden". Men dette er i passelige doser- når det passer oss!

Til slutt: Jeg "dømmer" ikke folk som sender babyer i barnehagen, men jeg har ikke så mye til overs for dem som sier at de må av økonomiske eller andre årsaker, når det egentlig ikke passer dem å passe sine egne unger. Selv har jeg svært bevisst valgt denne løsningen for mitt barn, og jeg er glad jeg spanderer en god småbarnstid på gutten min.

[Killer]

hmmm...

Jeg tenker meg at det er mange slitne mammaer der ute som kanskje burde ha hatt barnet sitt i barnehagen. Hvor gøy er det å leke med en mamma som ikke har tid - og som kanskje er redd for å bli skitten på klærene?

Helt ærlig jenter: vi må slutte å tro at vi er de eneste beste for barna våre! For at barna skal kunne utvikle seg, og ikke minst bli selvstendig, er det viktig at de klarer å forholde seg til andre mennesker - både voksne og barn. Og da er ikke alltid mammas lærdom den beste.

[Gjest Lea]

Jeg dømmer ingen (så lenge de henter barna før barnehagen stenger :blunke: ). Dette er et personlig valg som folk må få ta selv.

PERSONLIG ville jeg ikke sendt et barn under et år i barnehagen med fulle dager. Men jeg kan forstå de som gjør det. Har man ikke noe alternativ, så er det en grei løsning. Forutsatt at man er sammen med barna sine resten av tiden og gjør ting sammen med dem i helger og ferier.

[trinemor1]

Nå får jeg sikkert masse pepper etterpå... men dette klarer jeg ikke å forstå altså.

Hvordan synes du det er at barnet ditt er mer sammen med de ansatte i barnehagen enn med deg? Hvordan synes du at det er andre mennesker som oppdrar det kjæreste du eier? Hvordan føles det når "en fremmed" i barnehagen forteller deg at barnet ditt har tatt sine første steg i dag? Eller sagt sitt første ord? Hvordan synes du det er å vite at barnet ditt ikke er et år engang men har lengre arbeidsdager enn deg?

Hvordan i all verden kan du godta dette???? Hva med å vente med å få barn til du faktisk har råd til å bruke tid med dem??

Har selv jobbet noen år i barnehage, og barna som hadde deltidsplasser var mye trygger enn de med heltids. de var også mer tillitsfulle og mer omsorgsfulle.

Nå sitter jeg bare her og venter på pepperen...

[Gjest Anonymous]

Nå får jeg sikkert masse pepper etterpå... men dette klarer jeg ikke å forstå altså.

Hvordan synes du det er at barnet ditt er mer sammen med de ansatte i barnehagen enn med deg? Hvordan synes du at det er andre mennesker som oppdrar det kjæreste du eier? Hvordan føles det når "en fremmed" i barnehagen forteller deg at barnet ditt har tatt sine første steg i dag? Eller sagt sitt første ord? Hvordan synes du det er å vite at barnet ditt ikke er et år engang men har lengre arbeidsdager enn deg?

Hvordan i all verden kan du godta dette???? Hva med å vente med å få barn til du faktisk har råd til å bruke tid med dem??

Har selv jobbet noen år i barnehage, og barna som hadde deltidsplasser var mye trygger enn de med heltids. de var også mer tillitsfulle og mer omsorgsfulle.

Nå sitter jeg bare her og venter på pepperen...

Måtte bare kommentere dette. (Det var jeg som skrev startinnlegget)

For det første, så EIER jeg ikke barnet mitt. Det er en egen liten person som jeg har vært så heldig å få være med på å sosialisere, og som jeg elsker over alt.

Det er MEG barnet sier mamma til, det er JEG som har hovedansvaret. At jeg skal ha ungen i barnehage 5 dager i uka har jeg ikke noen problemer med, og det tror jeg ikke ungen kommer til å ha heller. Klart det hadde vært best om alle kunne leve på en blomstereng og få fullt betalt og være lykkelig sammen med barna hele dagen, men det er ikke sånn. Og jeg tror det hadde vært kjedelig i lengden.

Barna kommer gjennom oss for å lære å leve i denne verdenen, og da må vi se på VIRKELIGHETEN når vi skal oppdra dem og lære dem hvordan systemene virker i samfunnet her.

Det innebærer å anstrenge seg litt for å ha det bra, og innrette seg. Selv om man heller ville gjort andre ting.

[Kipa]

vil bare si at det med barn i halvtidsplass opplever i hvertfall ikke jeg som tryggere barn enn de med fulltid- det blir ingen sammenheng, og det er viktig når man er så liten. Men til deg som skrev innlegget- om du har mulighet og har noen fridager innimellom kan du jo være mer med barnet da, enten ved kortere dager eller la barnet få fri...og så spørre om det kanskje kan hvile to ganger i løpet av dagen i steden for en.

[Gjest Poirot]

Hva med å vente med å få barn til du faktisk har råd til å bruke tid med dem??

Skal folk vente til de er pensjonister?

Jeg bor i en tomroms i Oslo til over 8000 i mnd, får ikke jobb og har ikke barn. Er nå 27. Vi drømmer om å kunne kjøpe et sted å bo, men en 3-roms koster fra 1,2 mill og oppover.

Jeg har vanskelig for å se NÅR det vil passe for oss økonomisk at en er hjemme ivertfall ikke før jeg er 40.

[Gjest Anonymous]

Jeg har permisjon og går hjemme med en tre måneders gammel baby og nyter faktisk tiden jeg har for meg selv og når de to eldste er i barnehagen.

Selvfølgelig er deg morsomt og godt å ha barna hjemme hos seg, men jeg merker så utrolig godt hvor deilig både jeg og barna synes det er for de å tilbringe tid sammens med andre barn og få utvikle seg der istede for å dilte etter mamma hele dagen.

Begge de to eldste på 5,5 og snart 2 år går 80% i barnehage og de blir kjempeglade når jeg leverer de, men også glade når jeg henter de.

Både jeg og barna er faktisk klar den dagen de har fri.

Denne løsningen gir meg og mitt nyfødte barn tid til å bli kjent og pga. av 1 års permisjon får jeg med med det meste når det gjelder barnets første steg osv.

Og fordi om de to andre har vært i barnehage har jeg fått med med deres første steg, ord osv.

Blir litt smårar over hysteriske mødre som må på død og liv få med seg de første tingene over alt, og velger heller å være hjemme og leve på vann og brød for å få til dette.

Hva slags grunnlag er det du gir ditt barn da??

Å gå og snakke er jo noe som kommer gradvis, så om han sier tante første gang i barnehagen så kan han like gjerne si onkel første gang hjemme.

De lærer jo noe nytt gjennom hele oppveksten.

La barna få vær barn og la de få litt rom. Man eier ikke barne og jeg tror oppriktelig ikke at barna har det så mye bedre av å gå i hælene på mamman hele dagn mot å gå i barnahagen.

[Gjest Brunhilde]

Barn under minst halvannet år har ikke godt av å gå i barnehage fulle dager hver dag. Enkelt og greit. Jeg ville heller levd på knekkebrød og tomatsuppe i en sliten toroms fremfor å sende min lille i barnehagen på fulltid før minst fyllte to år.

Og hvem er du til å bestemme dette? Joda, har visst lest at du har en eller annen form for utdannelse som involverer barn, men makan til "besserwisser"!

Mitt barn var hos dagmamma fra 6 mnd, og i barnehage fra 1 år og 4 mnd - jeg hadde faktisk ikke turt å få barn alene hvis det ikke var for at jeg hadde jobb!

Nå er det barnet 13 år - og jeg får ikke annet enn skryt av hvor flink, høflig, harmonisk, omtenksom etc etc etc h*n er. Rosen kommer fra familie, selvsagt, venner, kolleger og sist, men ikke minst, lærerne på skolen.

Årsaken? Jo, jeg tror det er at h*n fikk det beste fra to sider: Hverdager sammen med menensker som hadde valgt å arbeide med barn - ettermiddager, helger og ferier med en mor som hadde valgt å få et barn.

Nyt jobben, nyt barnet og nyt helgene - og vit at det er det som føles rett for deg som faktisk er det!

[VesleBråka]

Har du og mannen akkurat samme arbeidstid da ? Vi tenkte den dagen det blir vår tur at vi helst ikke vil ha barnet i barnehage fulltid fra 1 år. Vi tenkte vi kunne jobbe litt sånn at en begynner sent og dropper barnet og kommer hjem et par timer senere. Den andre begynner tidlig og henter barnet tidlig, og får et par timer hjemme med barnet før den andre kommer. Det burde kutte barnets bhgtid med 2-3-4 timer, og de sover jo gjerne en time eller to også. Hvis barnet blir levert kl 11 og hentet klokken 16 og sover 2 timer så blir det 3 timer våkentid. Det tror jeg er veldig akseptabelt for oss. Men du gjør jo som du vil såklart.

[Væren]

Har selv jobbet noen år i barnehage, og barna som hadde deltidsplasser var mye trygger enn de med heltids. de var også mer tillitsfulle og mer omsorgsfulle.

Nå sitter jeg bare her og venter på pepperen...

Pepper får du nok ikke hos meg, men jeg vil bare kommentere det du sier her. Jeg er førskolelærer, og har jobbet i barnehage i 15 år etter endt utdannelse. Jeg kjenner meg overhodet IKKE igjen i det du sier om at barna som går deltidsplasser er mer trygge enn de med heltids!

Jeg har jobbet på 0-3 års avdeling tidligere, og i den barnehagen jeg jobber i nå har vi også småbarnsavdeling. Disse barna har kjempeflotte og gode hverdager med 4 voksne på avdelingen + en ekstra voksen dette året, og jeg skal love dere at dette handler om folk som virkelig bryr seg om og "ser" hvert enkelt barn og deres behov! Ungene er kjempetrygge og stortrives! Foreldrene også!

Jeg synes ikke det har noen hensikt å "fyre opp under" dobbeltarbeidende foreldres dårlige samvittighet, den har vi vel alle nok av fra før. Å legge ytterligere stener til byrden synes jeg er unødvendig og lite omtenksomt! Vi synes vel alle at vi kunne vært mer sammen med ungene våre enn det vi er.

Og så er det jo et åpent spørsmål, da. Hvor mye mer "kvalitetstid" har en sliten hjemmeværende mor til overs for ungene sine enn en mor som får lov til å ha et voksenliv og være yrkesaktiv? Jeg vet om nok av hjemmeværende, trøtte mødre som synes det er slitsomt å gå hjemme med unger som henger i skjørtene hele dagen og maser...

Hvis begge foreldrene er nødt til å gå i full jobb, og sånn er faktisk virkeligheten for ganske mange, så er barnehage faktisk det beste og tryggeste tilbudet til både foreldre og barn!

Så kjære Gjest; jeg tror du skal slappe av i trygg forvissning om at barnet ditt vil få en trygg og god hverdag i barnehagen!

[Gjest Anonymous]

Vi tenkte den dagen det blir vår tur at vi helst ikke vil ha barnet i barnehage fulltid fra 1 år. Vi tenkte vi kunne jobbe litt sånn at en begynner sent og dropper barnet og kommer hjem et par timer senere. Den andre begynner tidlig og henter barnet tidlig' date=' og får et par timer hjemme med barnet før den andre kommer. Det burde kutte barnets bhgtid med 2-3-4 timer, og de sover jo gjerne en time eller to også. Hvis barnet blir levert kl 11 og hentet klokken 16 og sover 2 timer så blir det 3 timer våkentid. Det tror jeg er veldig akseptabelt for oss. Men du gjør jo som du vil såklart.[/quote']

Nå er det vel fåtallet som har så fleksibel arbeidstid da.

Og legge opp ting og hvordan ting skal bli når man får barn er noe av det dummenste jeg hører.

Man vet aldri hvordan det blir og hvordan man får det før man selv har fått barn.

Det er vel heller ikke sikkert at barnet har sovetid på to timer. Tenk om du får et barn som ikke sover i hele tatt, eller et som har behov for tre timer sovetid.

Og som du sier at barnet blir hentet kl 16, skal sove to timer og være våken i tre timer så kommer det ikke i seng før kl 21.

Og når skal dere få litt tid for dere selv??

Det er ikke for å kritisere, men for å prøve å se litt realiteter oppi dette.

[Gjest Nicoline]

Dersom man har lyst til å være hjemme mens barna er små så klarer alle det. Moren og faren kan f.eks. jobbe skift - det har vi selv gjort mens barna var små. Anbefales på det varmeste da også far får ta større del i barnas oppvekst.

Jeg hadde aldri latt babyen min være i en barnehage eller hos dagmamma i 8-9 timer pr. dag. Det er jo lengre dag enn jeg har på jobben selv og enhver bør kunne tenke seg at for et barn føles det kjempelenge. Alle vet jo hvor trøtte vi er etter en dag på jobb.

Dessuten vil jeg gjerne oppdra barna mine selv - jeg vil ikke at de skal tilbringe mer tid med profesjonelle barnepassere enn hjemme med meg eller faren.

Går du tur gjennom nye byggefelt på dagtid så er det rene spøkelesbyene, det er ytterst sjeldent man ser barn ute og leker. Hverdagen for barn idag er altfor organisert etter mine begreper. Mange av dem klarer ikke selv å finne på noe å gjøre fordi de er så vant til å hele tiden bli fortalt hva de skal gjøre.

Det er veldig mange yrkesaktive mødre og fedre som mener når det gjelder tid med barna så er kvaliteten bedre enn kvantiteten - der skyter de langt over mål. Hvor mange kan kalle de to timene sammen med sultne og trøtte unger for kvalitetstid ? Og jeg lurer på hvilke hjemmearbeidende mødre og fedre dere kjenner som er så slitne og gretne at de barna ikke har godt av å være hjemme med dem? De hjemmearbeidende foreldrene jeg kjenner er ressurssterke og initiativrike mennesker som for en tross alt veldig kort del av livet sitt velger å selv oppdra og passe sine barn ...

[Orthia]

Dersom man har lyst til å være hjemme mens barna er små så klarer alle det. Moren og faren kan f.eks. jobbe skift - det har vi selv gjort mens barna var små. Anbefales på det varmeste da også far får ta større del i barnas oppvekst.

Jeg hadde aldri latt babyen min være i en barnehage eller hos dagmamma i 8-9 timer pr. dag. Det er jo lengre dag enn jeg har på jobben selv og enhver bør kunne tenke seg at for et barn føles det kjempelenge. Alle vet jo hvor trøtte vi er etter en dag på jobb.

Dessuten vil jeg gjerne oppdra barna mine selv - jeg vil ikke at de skal tilbringe mer tid med profesjonelle barnepassere enn hjemme med meg eller faren.

Går du tur gjennom nye byggefelt på dagtid så er det rene spøkelesbyene, det er ytterst sjeldent man ser barn ute og leker. Hverdagen for barn idag er altfor organisert etter mine begreper. Mange av dem klarer ikke selv å finne på noe å gjøre fordi de er så vant til å hele tiden bli fortalt hva de skal gjøre.

Det er veldig mange yrkesaktive mødre og fedre som mener når det gjelder tid med barna så er kvaliteten bedre enn kvantiteten - der skyter de langt over mål. Hvor mange kan kalle de to timene sammen med sultne og trøtte unger for kvalitetstid ? Og jeg lurer på hvilke hjemmearbeidende mødre og fedre dere kjenner som er så slitne og gretne at de barna ikke har godt av å være hjemme med dem? De hjemmearbeidende foreldrene jeg kjenner er ressurssterke og initiativrike mennesker som for en tross alt veldig kort del av livet sitt velger å selv oppdra og passe sine barn ...

Godt sagt.