Overspising,

[AnonymBruker]

Jepp, jeg overspiser. Nå bor jeg alene, langt fra familie, og har ikke så mange nære venner. Så jeg har ingen som kan "passe på" meg. Jeg tjener godt og har flere butikker i nærheten, og kan bare tutle bort og handle når jeg får lyst på noe.

Viljen er der til å kutte ut, men viljestyrke er noe dritt.. Jeg spiser når jeg kjeder meg, når jeg er trøtt, ensom osv. Men det er ikke noe sånn "ordentlig" galt med meg. Annet enn at jeg er misfornøyd med kroppen min (BMI 33), spiser mer, blir mer misfornøyd osv. Jeg har ikke opplevd noe fælt, ikke blitt mobbet eller noe, så jeg innbiller meg at jeg ikke trenger psykolog til det i hvertfall. Men de kan kanskje hjelpe for spisingen uansett?

Er det noen som har noen tips til hvordan jeg kan få bedre viljestyrke? Hvordan slutte å overspise?

Hadde det vært så enkelt som å ikke ha ting i hus, så hadde jeg gjort det, men som sagt kan jeg bare løpe i butikken..

[Gjest Chevy]

hva med når du tenker langsiktig? hva dette kostholdet kan gjøre med kroppen din på lang sikt?

jeg tror at du kan klare dette helt fint! tenk på den gode selvfølelsen når du mestrer og følge det kostholdet du egentlig vil følge!

[Gjest NozMonster]

overspising er en spiseforstyrrelse ts. jeg anbefaler deg å ta kontakt med IKS!

god bedring og lykke til

[MaxUflax]

overspising er en spiseforstyrrelse ts. jeg anbefaler deg å ta kontakt med IKS!

god bedring og lykke til

Signerer denne. Absolutt verdt å ta fatt i problemet nå.. tro du meg

[AnonymBruker]

Jeg skal prøve å manne meg opp til det, men syns det er så vanskelig. Tenker mest at det er ikke noe galt med meg, hvorfor skal jeg ta opp deres tid fremfor andre, når det bare er å få litt viljestyrke. Er det noen som har andre tips, frem til da?

Prøver å tenke langsiktig, og det er der den dårlige samvittiheten slår inn, når jeg ikke klarer det allikevel..

[AnonymBruker]

Jeg har vært en overspiser i store deler av livet. Brukte mat/godterier når jeg kjedet meg, var lei meg, som belønning - you name it.

En dag gikk jeg på vekta og fikk se et tresifra tall - jeg var kommet over 100 kilo... Da var det stopp.

Jeg meldte meg inn på treningssenter, og nektet meg selv å spise usunn mat. Dette funket for så vidt en periode, men suget var der fremdeles. Etter å ha gått ned 20 kilo begynte jeg med yoga, og for meg ble faktisk dette redningen. Jeg vet ikke helt hvorfor, men yogaen gjorde at jeg fokuserte mindre på vekt, og mer på helse. Jeg kan fremdeles kose meg, men når jeg ser en hamburger tenker jeg mer på hva den vil gjøre med hjertet og blodårene mine enn hva den vil gjøre med rumpa mi :-) Da frister det gjerne mer med en frisk kyllingsalat, fruktsalat e.l.

Jeg er på ingen måte noen fanatiker, men veier nå 65 kilo og har en uendelig mye bedre helse. Jeg sover bedre, er opplagt hele dagen, har finere hud/hår/negler og plenty med energi. For meg er følelsen av å ha en frisk kropp egentlig viktigere enn vekt og valker.

Jeg sier ikke at yoga er det rette for deg, men kanskje du kan finne noe som gir deg motivasjonen? Kanskje kan fokus på helse istedenfor vekt hjelpe deg også. Det er selvsagt lov å kose seg innimellom, men det høres ut som om maten har fått litt kontrollen over deg, og er blitt et substitutt for et eller annet. Ta tilbake kontrollen, og finn gjerne noe du trives med som du kan bruke istedenfor mat :-)

Masse lykke til, jeg vet hvordan du har det!

[Honeydew]

Hvis du tvinger deg selv til å registrere alt du spiser på mylog.no feks (enkelt og gratis) så vil det nok sette en stor skranke for hvor mye du putter i deg. Da kan du også gå over tallene fra dager du har spist for mye senere også, når du kjenner lysten på mat snike seg på.

[JollyJolly]

Kjipt. Jeg har selv hatt perioder med overspising, og jeg har aldri følt meg så ille som da. Det er en ond sirkel, til slutt orker man ikke gjøre noe annet enn å spise, man har ikke lyst til noe annet heller. Og så blir man bare tykkere og tykkere. Det er IKKE gøy. Når jeg har hatt perioder med overspising har jeg også vært veldig deprimert, men uten å å være oppmerksom på det, da jeg ruset/medisinerte meg selv med mat.

Jeg vil også råde deg til å begynne å trene, gjøre noe for å komme inn i et bedre spor. Også vil jeg råde deg til å spise uten å lese, se på tv eller noe annet (hvis du gjør det). Og bli mer oppmerksom på hva som skjer i kroppen når du spiser, kjenne etter at du er mett og sånt. Også ville jeg forsøkt å kutte ut sukker og godteri, for det roter til blodsukkeret og gjør at du bare vil ha mer.

Men alt dette er lettere sagt enn gjort - du bør få profesjonell hjelp. Kognitiv terapi kan kanskje hjelpe. Selv om du ikke føler seg syk, så kommer du til å bli det, om du fortsetter sånn. Masse lykke til

[Gjest NozMonster]

Jeg skal prøve å manne meg opp til det, men syns det er så vanskelig. Tenker mest at det er ikke noe galt med meg, hvorfor skal jeg ta opp deres tid fremfor andre, når det bare er å få litt viljestyrke. Er det noen som har andre tips, frem til da?

Prøver å tenke langsiktig, og det er der den dårlige samvittiheten slår inn, når jeg ikke klarer det allikevel..

kjære deg- det er bare enda et bevis at du trenger hjelp når du tenker sånn!

men en ting er sikkert; det er ingen vits å søke etter hjelp om du ikke er 100 % innstilt på å ta den imot!

når noe plager deg daglig og/eller går utover dine daglige gjøremål- da har man ett problem (som man ofte trenger hjelp med å fikse). enten det kommer til overspising eller alkohol osv...

[AnonymBruker]

For meg klarer jeg ikke spise sunt og riktig så lenge jeg ikke trener. For meg så må trening være tilstede for at jeg skal ha lyst til å spise greit. Da stopper lysten på søtt og overspising.

Kanskje du kan prøve det, begynne med trening? Er ofte det hjelper for mange i matveien =) Det går hånd i hånd

[The Kitten]

Jeg skal prøve å manne meg opp til det, men syns det er så vanskelig. Tenker mest at det er ikke noe galt med meg, hvorfor skal jeg ta opp deres tid fremfor andre, når det bare er å få litt viljestyrke. Er det noen som har andre tips, frem til da?

Prøver å tenke langsiktig, og det er der den dårlige samvittiheten slår inn, når jeg ikke klarer det allikevel..

Jeg har hatt spiseforstyrrelser selv, og tro meg. Det er ikke et spørmål om viljestyrke, men man må være sterk for å komme seg ut av det.

Ellers er mitt tips å tenke dag-for-dag, ikke langsiktig.

[AnonymBruker]

Det å spise når man kjeder seg er ikke nødvendigvis en spiseforstyrrelse (selv om det kan være det), ofte er det ikke en god løsning å sykeliggjøre dårlige vaner.

Jeg ville ha rådet ts til i første omgang å prøve å fylle tiden med noe som er morsomt. Hvis man er opptatt med noe man syns er gøy så rekker man ikke å tenke på at man har lyst på et eller annet, og da kommer somregel ikke sulten før man faktisk er sulten. Å gå på kurs, starte med scrapbooking, gå tur med venninner, lære seg mer fysikk (det finnes faktisk tullinger som meg som syns det er gøy) og så videre gjør at man har annet å tenke på enn hva som egentlig hadde vært godt akkurat nå. Dessuten er det ikke særlig til livskvalitet å ha alt for mye tid man bare er hjemme uansett, så det kan ha veldig positive bieffekter å komme i gang med forskjellige aktiviteter.

Håper du finner noe som funker for deg ts

[AnonymBruker]

Dette for meg høres ikke ut som spiseforstyrrelsen overspising med mindre tankene om mat er ut av det normale, men heller at du mangler litt i livet ditt. Som nevnt bør du få psykologhjelp, og prøve å finne noen nye interesser og venner.

[Trondheimdame]

Hei. Jeg overspiser. Trenger hjelp. Jeg ønsker sterkt en turvenn/snakkevenn som er i samme situsjon og sammen kan greie å nå målet og slutte å spise, men få et nytt liv! Er det noen her??

 

Jeg spiser hele tiden, mye dårlig mat og veldig mye på engang.....det er skalfullt å fortelle dette til sine nærmeste i fam. 

Jeg håper virkelig det er noen her som kunne tenke seg å samarbeide med meg. 

[Zouk]

Tips til alle som sliter med mat:

https://www.cappelendamm.no/_spis-med-glede-susie-orbach-9788202215163