Evolusjonen av bevissthet, kommer av hvor langt et dyr kan se?

[Lutetium 71]

Ifølge denne artikkelen (og de to påfølgende), ble hjernen trigget til å utvikle seg for alvor, og derigjennom utviklingen av bevissthet, da de første dyrene krabbet opp av havet for ørten millioner år siden.

Ideen er at siden det er vanskelig å se særlig langt under vann, vil det heller ikke være behov for å planlegge frem i tid. Det vil være mer bruk for "dyrisk reaksjonsevne", så man kan reagere kjapt nok når byttedyret dukker opp i det ganske kortsiktige synsfeltet. En ganske besnærende ide, og jeg tipper den er noenlunde riktig.

Synspunkter, noen?

Endret 10. oktober 2011 av Lutetium 71

[Mann 42]

Interessant.

Men det finnes intelligente skapninger i sjøen, også.

F.eks er flere blekksprutarter ganske smarte.

Og de har de samme problemene med syn som alle andre havlevende skapninger.

Sjøpattedyrene, også de som ikke er i stand til ekkolokalisering, er også ganske smarte, selv om delfiner og hvaler danker ut alle de andre.

Og forøvrig så er det like stor grunn til å henlede oppmerksomheten på alle de uintelligente landdyrene..

Forøvrig så syns jeg de legger litt for mye vekt på SYN. Det er bare en av flere sansemodaliteter.

Haier kan sanse elektriske felt, og de kan plukke opp lukten av blod i ekstremt lave konsentrasjoner. De er også i stand til å HØRE om en fisk er i problemer.

Endret 11. oktober 2011 av Mann 42

[Lutetium 71]

Interessant.

Men det finnes intelligente skapninger i sjøen, også.

F.eks er flere blekksprutarter ganske smarte.

Og de har de samme problemene med syn som alle andre havlevende skapninger.

Sjøpattedyrene, også de som ikke er i stand til ekkolokalisering, er også ganske smarte, selv om delfiner og hvaler danker ut alle de andre.

Og forøvrig så er det like stor grunn til å henlede oppmerksomheten på alle de uintelligente landdyrene..

Forøvrig så syns jeg de legger litt for mye vekt på SYN. Det er bare en av flere sansemodaliteter.

Haier kan sanse elektriske felt, og de kan plukke opp lukten av blod i ekstremt lave konsentrasjoner. De er også i stand til å HØRE om en fisk er i problemer.

Alt det der blir tatt opp i artikkel nr2! Konklusjonen er at syn, uansett hvordan man snur om vender på det, er overlegent alle andre sanser, fordi:

1.Suverent bedre rekkevidde

2.Suverent bedre oppløsning

Ellers er det tankevekkende å se at de havdyrene som best utstyrt for å finne byttedyr i havet, de som bruker ekkolokasjon, er landlevende dyr som har vendt tilbake til havet, etter flere milloner år på land. Det ser ut til at de "bruker erfaringene"* med syn, og bygger dem inn i en annen sans.

*Evolusjonsprosesser i sving, ingen styrt utvikling.

[Mann 42]

Alt det der blir tatt opp i artikkel nr2! Konklusjonen er at syn, uansett hvordan man snur om vender på det, er overlegent alle andre sanser, fordi:

1.Suverent bedre rekkevidde

2.Suverent bedre oppløsning

Ellers er det tankevekkende å se at de havdyrene som best utstyrt for å finne byttedyr i havet, de som bruker ekkolokasjon, er landlevende dyr som har vendt tilbake til havet, etter flere milloner år på land. Det ser ut til at de "bruker erfaringene"* med syn, og bygger dem inn i en annen sans.

*Evolusjonsprosesser i sving, ingen styrt utvikling.

Mja, det avhenger nå litt av livsbetingelsene forøvrig, hvor viktig synet er.

Mange landlevende dyr har elendig syn, men ekstremt godt utviklet hørsel og luktesans. Douglas Adams formulerte det ganske treffende: "For oss vil en lukt være et varsel om at det er noe i omgivelsene som vi burde SE etter. For et neshorn, er bevegelse i synsfeltet et varsel om at det er noe man burde LUKTE etter." Fra en beretning om å snike seg innpå et hvitt neshorn (Som forøvrig ikke er hvite, den engelske "white" er en forvansking av et nederlansk "weit", altså "bred", og henviser på at disse neshorna er litt større i kjeften enn de "normale".)

Forøvrig så er det ikke helt riktig at synssansen har suverent bedre rekkevidde enn f.eks luktesans eller hørsel. Dvs, man kan riktignok se langt under optimale forhold, men syn er en sårbar sans. Når mørket faller på, eller objektet for din interesse forsvinner bak en bakketopp, så vet du plutselig ingenting om det lenger. Men det kan fortsatt høres, og fortsatt luktes. Luktesansen hos f.eks ulver, kan fortelle dem enormt mye om hva som beveger seg i det rommet som de kan sanse. Og nattaktive rovdyr kan jage i nær totalt mørke.