Hvordan svare på dette spørsmålet?

[AnonymBruker]

Jeg sluttet i en jobb i mars i år, og har gått arbeidsledig siden det. Har slitt en del med personlige ting under de siste månedene av arbeidstiden, og det var derfor jeg sluttet.

Nå skal jeg søke jobb igjen, føler meg endelig klar for det, etter mange tunge måneder. Men så venter jeg at jeg kommer til å få det store spørsmålet om hvorfor jeg slutta i min forrige jobb.

Kan jeg være ærlig da, eller? Hva er best å si der for best sjanse til å få jobben?

Ved å svare at jeg har slitt litt, såpass mye at jeg måtte slutte i en jobb (skal jo selvfølgelig ikke snakke negativt om arbeidsplassen, for den hadde lite å gjøre med mitt valg om å slutte), så signaliserer jeg kanskje svakhet? Eller hva mener dere?

[AnonymBruker]

Jeg ville nok ikke vært helt ærlig nei. Det kommer jo an på hva du slet med, men jeg tolker det som at du har hatt psykiske utfordringer, og det er fortsatt tabubelagt i mange kretser. Noen arbeidsgivere vil sette pris på ærligheten, men svært mange vil droppe å ansette deg om du forteller om dette på intervjuet.

Jeg ville sagt noe om at jeg ønsket meg andre arbeidsoppgaver, at jeg søkte nye utfordringer eller noe sånt.

[Gjest Spinell]

Du kan være ærlig, men det handler om måten du legger det fram på.

Det er for eksempel bedre å si at du ikke passet til den forrige jobben enn å si at du sleit. På den måten er det mulighet for å vise selvinnsikt istedenfor svakhet.

Det kan hende du får oppfølgingsspørsmål rundt hva som gjorde at du ikke passet inn, og du skal svare på en redelig måte, men uten å rakke ned på deg selv.

[AnonymBruker]

Stemmer at det var noe psykisk jeg slet med. Og jeg har søkt litt på nettet etter tips, og det står at man kan si at man heller ville jobbe med mennesker, at man trengte flere utfordringer, og slike ting. Men det jeg arbeidet med tidligere ga meg flust av utfordringer, utrolig mye menneskekontakt, og jeg klarer ikke å finne noe jeg kan si.

Så kanskje jeg bare skal si at den jobben ikke passet for meg? Men hva skal jeg isåfall svare om de spør hvorfor?

Hilsen ts. Takker forøvring for all hjelp

[Rainbow]

Jeg sa opp jobben min fordi den gjorde meg utbrent, og har fått to års hull i cv'en pga det. Regner med at jeg på jobbintervju både vil få spørsmål om hvorfor jeg sluttet og om hvorfor jeg har vært så lenge utenfor arbeidslivet. Så jeg lurer litt på det samme. Men ser for meg å fortelle en sannhet med modifikasjoner.

Feks "jeg sto veldig på i mange år med intenst arbeid fordi jeg alltid har likt å jobbe. Dessverre gjorde jeg for mye, og ble utbrent. Men nå er jeg klar for å gjøre en innsats igjen" Eller noe sånt, må jo tenke litt ordentlig på det.

Man bør kanskje ikke snakke altfor mye om psykiske problemer, men heller understreke at man nå er klar til dyst.

[Gjest Spinell]

Jeg vet ikke om dette passer for deg, TS, men hvis det dreier seg om utbrenthet kan man jo fortelle om hva man har lært av det og hvorfor man ble det i første omgang. Det man bør ha lært av slike ting er jo hvor ens egen tålegrense går, å sortere viktig fra mindre viktig og at man ikke gjør en bedre jobb om man sier ja til alt mulig (for eksempel).

Ofte blir man utbrent fordi man ønsker å gjøre for mange ting på en gang over lengre tid, alltid tar på seg mer enn man trenger og helst vil være "altfor flink".

Hva man har lært og hvorfor det ble slik kan nok også overføres til andre plager enn akkurat utbrenthet, men det er jo du som kjenner deg selv best og stiller med de beste forutsetningene for å fortelle om akkurat dine årsaker.

[AnonymBruker]

Jeg har lignende erfaring med min forrige arbeidsplass. Jeg fikk samme spørsmål på intervjuene og svarte at arbeidsplassen og arbeidsmiljøet passet ikke helt med mine forventninger og bestemte å slutte og lete etter et sted hvor jeg trives mer i. I tillegg sa jeg at trivsel på arbeidsplassen er veldig viktig for meg. Mitt svar ble ganske godt mottatt på intervjuene.

[AnonymBruker]

Jeg har lignende erfaring med min forrige arbeidsplass. Jeg fikk samme spørsmål på intervjuene og svarte at arbeidsplassen og arbeidsmiljøet passet ikke helt med mine forventninger og bestemte å slutte og lete etter et sted hvor jeg trives mer i. I tillegg sa jeg at trivsel på arbeidsplassen er veldig viktig for meg. Mitt svar ble ganske godt mottatt på intervjuene.

Jeg er ikke ts, men takk for dette svaret! Nå har jeg noe fornuftig å si på intervjuet jeg skal på i morgen:) Hendte de at de spurte deg videre om dette? Jeg gruer meg hver eneste dag til å gå på jobb, og jeg MÅ bort derfra. Tenker at det at jeg ikke trivdes i arbeidsmiljøet der kanskje ikke gir så gode signaler til de som skal intervjue meg nå? For hvem veit vel om jeg kommer til å trives med dem? Vanligvis er jeg en svært sosial og omgjengelig person, som trives med de aller fleste, men akkurat her funker ingenting.

[AnonymBruker]

Ts her. Det er ikke snakk om utbrenthet, men depresjon - altså diverse ting som har hopet seg opp igjennom årene, og sammen med en bestemt hendelse ga det meg et solid slag i ansiktet og en ganske stor nedtur. AB #7 ga et ganske bra svar. Men hva om man får et oppfølgingsspørsmål til dette da? Hvorfor var ikke arbeidet og -miljøet til forventingene dine? Hva var det som ikke stemte? Er du kresen?

Situasjonen min er så komplisert, føler jeg, at jeg har vanskeligheter med å klekke ut et svar til det spørsmålet, et svar som blir godkjent og vel så det, uten at det bringer enda flere spørsmål.