2-åring våkner på natta og hyler uten stopp

[Minnimusepus]

Som overskriften sier så har vi en 2-åring som har begynt å hyle når han våkner på natten. Som regel har det gått fint å putte i sutten, men den siste uka så virkelig hyler han. Han kan gråte og gråte, lengste vi har sitti med han i senga er 45 min uten gråtestopp. Da gir vi rett og slett opp og tar han opp. Han roer seg på en måte da, men sitter fortsatt å ynker seg. Når det har gått ca en time eller halvannen kan han legge seg igjen. Så våkner han igjen på natta, gjerne et par ganger. De sist nettene har vi tatt han med inn i vår seng og da kan han sove hele natten uten å gråte.

Noen som har vært borti dette med sine barn, rundt 2 år? Noen tips til hva vi kan gjøre eller hva det kommer av?

Kan legge til at vi har ei tulle på 6 uker, men jeg kan ikke skjønne at dette skal ha noe å si iht sjalusi når han holder på slik etter han har lagt seg.

Det er vondt å se han sånn for både meg og pappaen og ikke har han det noe greit han heller

[Sugerøret]

natteskrekk, det vil gå over.Bare trøst barnet,ro det ned

Vår fikk lov til å sove i vår seng av og til når han holdt på som værst.Ellers satt vi på sengekanten og bare var der .Virker jo som det er noe av det samme.

hmm vi hadde også et lite spebarn i den tiden,men ingen sjalusi som vi kunne merke.

[Gjest Annaires]

Natteskrekk!

Lillemor på 2,5 har perioder med mareritt. De kommer ofte når det har skjedd mye, men om vi tar oss god tid ved legging, å prater om dagen som har vært, så går det oftest bra.

[AnonymBruker]

Vi opplevde dette også, helt plutselig. Vår toåring har alltid lagt seg lydig uten å protestere, men fra en dag var det plutselig forferdelig å skulle legge seg. Da lot vi et lite lys stå på på rommet hennes, og etter det gikk det greit å legge henne igjen.

[Minnimusepus]

Takk for svar

Det hjelper å høre andres erfaringer og at det har gått fint. Han har lyset på når han skal legge seg, han pleier å ligge å kikke i en bok før han legger seg. Kanskje vi skal ta oss bedre tid i leggingen, selvom den igrunnen går veldig fint nå.

Kårky - Satt dere på rommet til barnet roet seg ned? Vi kan jo sitte der i timesvis, iallefall en time. Blir utrolig slitsomt om vi skal gjøre dette 3 ganger pr. natt.

Hadde absolutt ikke forestilt meg at det var 2-åringen som skulle bli tøffest å ha med å gjøre når vi fikk baby i hus igjen Men, vil jo bare at han skal ha det greit, så vi gjør igrunnen det som må til nå altså. Vi kan ikke la de bli vant til å sove hos oss begge to. Da blir det trangt om plassen ja.

[Sugerøret]

vi satt ved senga av og til ja ,kom jo ann på hvor slitne vi var.

Da hadde vi guttungen på fanget,fortalte en historie,sang lavt eller nynnet mens vi vugget litt.Det fungerte noen ganger.

Men de virkelig ille episodene,lå gutten sammen med meg eller pappan sin under dyna med en arm rundt seg.

Barna trenger å lære at de er trygge på natta selv om ting er mørkt og stille.

OM barnet skulle bli "vant" til å sove i deres seg,avvenner du med å legge en madrass på gulvet,barnet må selv hente dyne+pute .Da tar det ikke lange tiden som oftes før de sover bedre i sin egen seng

at dette inntreffer nå,er litt alder og sikkert at familiestrukturen har forandret seg.Bare vær trygg på at det går seg til

Endret 10. oktober 2011 av Kårky

[yorleni81]

http://www.lommelegen.no/793670/barnas-verste-mareritt

http://www.doktoronline.no/qa/forum/36/qa3677777.html

du kan lese dette!!

min eldste hadde dette fra hun var i to års alderen til hun var 4år

[Minnimusepus]

Det var interessante lenker, spesielt den første. Det er tydelig i det siste at han drømmer, hører stadig vekk ynking og snakk fra rommet hans uten at han er våken. Håper virkelig ikke det skal være slik til han er 4, bare håpe det er en fase han er inne i nå som vil gi seg

[AnonymBruker]

"Gir opp, og tar han opp" ?

Hadde min unge hylt om natta hadde jeg tatt hun opp med en gang. Det er ikke tiden for å være streng, men å gi trygghet og trøst.

[lille katt]

Google "nattskrekk" og se om det stemmer. Det høres ikke umiddelbart slik ut, slik du beskriver. Jeg hadde ihvertfall ikke nølt med å la ham sove hos dere hvis det fører til at han sover hele natten uten gråt!

Vår mellomste hadde nattskrekk. Sov urolig om nettene helt fra hun var baby, og det utviklet seg senere til ganske klassisk nattskrekk. Vi endte opp med å flytte henne inn igjen til oss (hun sov tidlig på eget rom, og vi løp inn til henne ørti ganger hver natt) da hun ble ca. ett år, og alle sov så mye bedre. Gud som vi angret på at vi ikke gjorde det før!

Heldigvis har hun vokst det tidlig av seg, ble gradvis bedre da hun ble 2 år, og nå er hun 2,5 år og sover stort sett rolig natten gjennom.

[Caramba]

Vi har hatt noen nettet med vill hyling fra 2- åringene, sist i forrige uke hvor en tvilling hylte i 1-2 timer hver kveld i en uke. Jeg tenkte nattskrekk selv, men det var nok det at han brygget på feber. Han holdt på i en uke og var nesten umulig å trøste. Nå har han helt slutter igjen. Dette har vi hatt noen ganger og jeg tror bare det er faser.

[Minnimusepus]

"Gir opp, og tar han opp" ?

Hadde min unge hylt om natta hadde jeg tatt hun opp med en gang. Det er ikke tiden for å være streng, men å gi trygghet og trøst.

Der tolket du iallefall det jeg skrev helt feil.

Med å gi opp mener jeg at vi tar han med inn i stua eller inn i vår seng. Vi sitter hos han i sengen hele tiden under disse øktene å koser, stryker, synger etc. Jeg ville aldri latt han gråte når jeg vet at noe ikke er som det skal, tror ikke det er mange som ville ha gjort det i et slikt tilfelle.

Det jeg vil unngå er at han blir vant med å sove i vår seng, men må han det for å føle seg trygg så gjør vi det. Så får vi heller ta opp den kampen når det gir seg.

[Minnimusepus]

Så godt det gav seg lille katt, fint å høre andres erfaringer

Jeg synes det er slitsomt bare den uka vi har vært gjennom nå og kan ikke se for meg enda et år med dette. Da blir det en gutt som kommer til å sove mye hos mamma og pappa iallefall. Er jo litt kos å ha dem der også

[lille katt]

Hvis det er nattskrekk, tror jeg dere er godt tjent med at han sover sammen med dere en stund! Men les litt om det. Typisk for nattskrekk er at man ikke får kontakt med barna, og det er ikke det samme som mareritt.

Det kan være kinkig å ha en toåring og en baby på samme rom - jeg har ihvertfall erfart at de lett vekker hverandre - men et annet alternativ kan jo være å dele dere slik at en voksen sover sammen med babyen, og en annen med toåringen.

Hvis det er nattskrekk kan det være greit å forberede seg på at det kan vare en stund, dessverre . Vi har vært utrolig heldige som har sluppet det etter at frøkna ble ca. 2, for det kan jo vare til oppi skolealder .

Edit: ser nå at de lenkene handlet om nattskrekk, så da regner jeg med du har lest om det .

Kan forøvrig tilføye at vi har en veldig god periode nå mtp. søvn, fordi jenta vår får sove så lenge hun vil om natten (jeg har permisjon). Hun kan godt legge seg kvart på 7 og sove til 8 eller halv 9 neste dag. Det er mulig dette har hatt en positiv effekt!

Endret 11. oktober 2011 av lille katt

[yorleni81]

"Gir opp, og tar han opp" ?

Hadde min unge hylt om natta hadde jeg tatt hun opp med en gang. Det er ikke tiden for å være streng, men å gi trygghet og trøst.

om ikke barne ditt har hatt nattskrekk så skjønner du ikke helt hvordan det er.... det er faktisk vondt å så på hvordan barne ditt ligger der å skriker, mens alt du kan er å bare passe på at hun ikke slår seg for noen ganger tokk jeg dattren min opp på fanget å da gjorde hun alt for å vri seg unna så det er ikke bare bare, men alle har nattskrekk forskjellig

men når et barn har nattskrekk så skal du ikke løfte det opp, men du kan stryke det, snakke til det, men du skal ikke vekke det så det er ikke no med å direkte gi opp, men man skal ikke liksom gjøre alt for å vekke barne. noen barn som har natt skrekk kan til å med skrike, slå rundt seg om noen bare tar på dem å sånne utfall hadde dattren min noen ganger å da bare snakket jeg rolig til henne å prøvde å stryke henne, men da kunne det var noen ganger hun dyttet vekk hendene mine eller bare skreik ennå mer.... les de linkene som er lenger opp så får du no forslag.

Husker godt sist min eldste hadde nattskrekk for da var jeg inne å passet på henne, men så kom samboeren min inn med minste dattren vår å da var hun bare noen uker gammel å da sier vi her er bella å da våknet hun på et blunk etter det så har hun ikke hatt det