Hvordan ser du på guttejenter?

[AnonymBruker]

Jeg er da en guttejente. Av typen diskuterer fotball, banner, motiverer til spyttekonkurranse, misliker disneystjerner, hører på rock og har en god tone til gutter på en måte.

Faktisk har jeg kun én venninne. Men saken er at jenter har en tendens til å mislike meg! De sender meg stygge blikk og unngår meg, og jeg har en følelse av at det er pga mitt gode forhold til gutter? Er det virkelig så unaturlig? Om dere tenker at "åh, de er sikkert sjalu" så kan det umulig være grunnen. Jeg er langt ifra vakker å se på og er kun kompis med guttene. Mao ikke noe sjalu-materiale. Hva tenker du?

[apekatt]

Guttejenter er jo dritt kule, og skulle ønske jeg kunne ha flere sånne venninner siden jeg ikke orker jålete jenter. Når det kommer til personlighet, er jeg litt guttete selv.. Ikke bry deg om jenter som stirrer stygt på deg, det er jo ikke de som er venner med deg.

[AnonymBruker]

Jeg er sånn selv, og jeg har nesten bare guttevenner faktisk. Kan være andre jenter føler seg truet..

[AnonymBruker]

Er guttejente selv. always has been. Går i jenteklær, og liker og sminke meg, men ikke overdrevent mye. Så vil ikke si jeg er noe sjalu materiale selv. det er ikke sånn jeg føler det hvertfall. men igjen, det er sikkert ikke sånn veninda til drømmetypen din føler seg heller :-P

Jenter har en tendens til og mislike hverandre uten grunn. Bare drit i det. Er det en veninde som er verdt og ha så tror jeg du merker det fort

[AnonymBruker]

Det finner ikke noe mer usexy enn guttejenter. Det er rett og slett veldig lite sjarmerende.

[Gjest Kalkunkrøll]

Det finner ikke noe mer usexy enn guttejenter. Det er rett og slett veldig lite sjarmerende.

Jeg er ikke enig. Det mest usjarmerende er divaer.

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det handler om sjalusi, det er den lette måten å tenke på og den som er mest fordelaktig for en selv og velge å tro på.

Jeg har selv alltid vært mer av en guttejente, jeg trives bedre med gutter, har mer til felles med gutter etc, men er likevel feminin (ikke den peneste på skalaen, men likevel relativt feminin). Det er skjelden jeg har opplevd at jenter missliker meg, men for en del år tilbake når jeg var mer guttete av meg kan nok det ha skjedd. På den tiden var jeg selv ganske skeptisk til jenter, jeg forsøkte lite å få kontakt med jenter og satt meg automatisk rett hos guttene. Jeg var ikke interessert i å få venninner og var ikke åpen og imøtekommende mot dem. Jeg var heller ikke avvisende eller slem om noen forsøkte å ta kontakt med meg, men jeg var ikke imøtekommende og den som tok kontakt. Dette er noe som gjør at mange jenter missliker en. Man bryter da så sterkt med en kulturell norm, og når man bryter normer skaper dette reaksjoner uten at den som reagerer selv kanskje kan sette fingeren hva det er de missliker. Dette handler nok mye mer om at jentene føler seg avvist og oversett og derfor missliker jenta som heller velger guttene. Jentene opplever nok oss som ganske arrogante, i og med at vi ikke gir dem særlig oppmeksomhet og de kan nok lett tro at vi selv mener at vi er bedre enn dem. Jeg tror dette er kjærnen i problemstillingen, og ikke den lettvinte løsningen om at de er sjalu eller misunnelige.

Og om vi kan tilltate oss å være ærlige så har mange av oss mer guttejenter negative holdninger mot andre jenter. Vi opplever oss av og tl som bedre enn andre jenter fordi vi tenker at vi er mer avslappet, mer ekte, mer morsomme etc. fordi vi har en kontakt med guttene som de andre jene ikke har. Det å være den eneste jenta blandt guttene er en god følelse, da er man spesiell, man er den eneste og guttene oppfører seg litt annerledes mot oss, er litt snillere mot oss enn de andre kompisene sine og gir oss litt mer oppmerksomhet siden vi er den kule jenta, de passer litt på oss og behandler oss bedre enn de kanskje gjør mot andre jenter, siden andre jenter er masete mens vi er avlappa og kule. Dette er noe vi lett kan ta til oss og bli litt arogante av, og det andre jenter lett kan misslike ved oss er helt reelt, og ikke noe som alltid kommer av misunelse. Jeg er i alle fall ærlig nok til å si at jeg til tider har kjennt på disse følelsene og være åpen nok til å se at deler av at jenter har misslikt meg absoludt har vært på grunn av en side av meg selv som kanskje har vært litt arrogant.

I dag har jeg fremdeles best kontakt med guttene, men jeg har opplevd at det er en sosial dans jeg bør inngå i hvor jeg også gir jentene oppmerksomhet, også er åpen og imøtekonnemde med dem og at jeg deler min tid mellom guttene og jentene i sosiale lag. Jeg er fremdeles jenta som er mest med guttene, men nå ser de andre jentene at dette henger sammen med at jeg har felles interesser med guttene og ingen har et problem med at jeg henger meg på en diskusjon om dataspill heller enn å snakke om filmen "brides mades" med dem der og da. Det høres kanskje ut som at jeg forsøker å smiske med jentene og manipulere dem til å ikke misslike meg, men slik er det ikke. Jeg har tidligere ønket å ha flere venninner, men ikke fått det til og dermed naturlig valgt guttene som jeg hadde mye til felles med. Jeg mente ikke å være avvisende mot jentene, men visse ikke hvordan jeg skulle få et nørt vennskap med noen av dem og opplevde at mye av kontakten jentene mellom var så overfladistk. Det jeg ikke da så var at småprat når man skal bli kjennt alltid er overfladisk, og noe man bare må gjennom for å bli bedre kjennt og at kontakten mellom jenter handler om langt mer enn jentefilmer og moteprat. I dag får jeg god kontakt med alle jeg treffer, og slipper å kjenne en litt kald front fra jentene noe som gjør at min hverdag er mye kjekkere og mer beriket. Jeg har fått flere gode venninner, som er helt uunværlige for meg, og jeg har fått lære at jenter har mye å tilby, samtidig som jeg kan få ha mange felles interesser med guttene og ofet lettere kommer i kontakt med de enda. I dag får jeg det beste av begge verdener, og ikke bare den ene slik det var tidligere.

Det handler litt om at man bryter normer, da får man reaksjoner. Dersom man også er ei jente som banner, spytter etc. så er dette enda mer normbryting da mange mener at det er upassende at ei jente oppfører seg slik. Denne normen er det vanskeligere å danse rundt, da man må være den man selv er og da må man kanskje bare tåle reaksjonene noen har på dette. Men igjen kan man faktisk tenke at dette er reaksjoner på at man bryter en norm, og da er vi mennesker laget slik at vi ofte missliker dette, heller enn at det må handle om at andre jenter er sjalu.

Nå er vi inne på skråblikk, og generaliseringer er lov, men jeg må smile litt for meg selv når jeg leser så kjappe sluttninger som at "jeg er intelligent og derfor isolert" eller "jeg er guttejente derfor er de andre misunnelige". Det blir veldig forenklede bilder av virkeligheten hvor man velger den mest fordelaktige forklaringen på tingenes tilstand, heller enn å se nøyere på hvor mye man selv og ens egen oppførsel og personlighet er del i situasjonen.

[challenger]

Jeg er guttejente på innsiden, men jentejente på utsiden. Altså jeg elsker fotball, og kommer lettere overens med gutter enn jenter. Men samtidig så er jeg ganske jålete, går alltid pent kledd osv.

Når jeg ser en skikkelig guttejente så tenker jeg ikke spesielt over det, bare tenker at "jaja, det er nå sånn hennes stil er da". Bryr meg ikke liksom. Har ei venninne som er litt guttejente mtp stilen sin, men jeg tenker jo ikke noe over det, hun får da gå kledd som hun vil selv

[*melis*]

Jeg tror ikke det handler om sjalusi, det er den lette måten å tenke på og den som er mest fordelaktig for en selv og velge å tro på.

Jeg har selv alltid vært mer av en guttejente, jeg trives bedre med gutter, har mer til felles med gutter etc, men er likevel feminin (ikke den peneste på skalaen, men likevel relativt feminin). Det er skjelden jeg har opplevd at jenter missliker meg, men for en del år tilbake når jeg var mer guttete av meg kan nok det ha skjedd. På den tiden var jeg selv ganske skeptisk til jenter, jeg forsøkte lite å få kontakt med jenter og satt meg automatisk rett hos guttene. Jeg var ikke interessert i å få venninner og var ikke åpen og imøtekommende mot dem. Jeg var heller ikke avvisende eller slem om noen forsøkte å ta kontakt med meg, men jeg var ikke imøtekommende og den som tok kontakt. Dette er noe som gjør at mange jenter missliker en. Man bryter da så sterkt med en kulturell norm, og når man bryter normer skaper dette reaksjoner uten at den som reagerer selv kanskje kan sette fingeren hva det er de missliker. Dette handler nok mye mer om at jentene føler seg avvist og oversett og derfor missliker jenta som heller velger guttene. Jentene opplever nok oss som ganske arrogante, i og med at vi ikke gir dem særlig oppmeksomhet og de kan nok lett tro at vi selv mener at vi er bedre enn dem. Jeg tror dette er kjærnen i problemstillingen, og ikke den lettvinte løsningen om at de er sjalu eller misunnelige.

Og om vi kan tilltate oss å være ærlige så har mange av oss mer guttejenter negative holdninger mot andre jenter. Vi opplever oss av og tl som bedre enn andre jenter fordi vi tenker at vi er mer avslappet, mer ekte, mer morsomme etc. fordi vi har en kontakt med guttene som de andre jene ikke har. Det å være den eneste jenta blandt guttene er en god følelse, da er man spesiell, man er den eneste og guttene oppfører seg litt annerledes mot oss, er litt snillere mot oss enn de andre kompisene sine og gir oss litt mer oppmerksomhet siden vi er den kule jenta, de passer litt på oss og behandler oss bedre enn de kanskje gjør mot andre jenter, siden andre jenter er masete mens vi er avlappa og kule. Dette er noe vi lett kan ta til oss og bli litt arogante av, og det andre jenter lett kan misslike ved oss er helt reelt, og ikke noe som alltid kommer av misunelse. Jeg er i alle fall ærlig nok til å si at jeg til tider har kjennt på disse følelsene og være åpen nok til å se at deler av at jenter har misslikt meg absoludt har vært på grunn av en side av meg selv som kanskje har vært litt arrogant.

I dag har jeg fremdeles best kontakt med guttene, men jeg har opplevd at det er en sosial dans jeg bør inngå i hvor jeg også gir jentene oppmerksomhet, også er åpen og imøtekonnemde med dem og at jeg deler min tid mellom guttene og jentene i sosiale lag. Jeg er fremdeles jenta som er mest med guttene, men nå ser de andre jentene at dette henger sammen med at jeg har felles interesser med guttene og ingen har et problem med at jeg henger meg på en diskusjon om dataspill heller enn å snakke om filmen "brides mades" med dem der og da. Det høres kanskje ut som at jeg forsøker å smiske med jentene og manipulere dem til å ikke misslike meg, men slik er det ikke. Jeg har tidligere ønket å ha flere venninner, men ikke fått det til og dermed naturlig valgt guttene som jeg hadde mye til felles med. Jeg mente ikke å være avvisende mot jentene, men visse ikke hvordan jeg skulle få et nørt vennskap med noen av dem og opplevde at mye av kontakten jentene mellom var så overfladistk. Det jeg ikke da så var at småprat når man skal bli kjennt alltid er overfladisk, og noe man bare må gjennom for å bli bedre kjennt og at kontakten mellom jenter handler om langt mer enn jentefilmer og moteprat. I dag får jeg god kontakt med alle jeg treffer, og slipper å kjenne en litt kald front fra jentene noe som gjør at min hverdag er mye kjekkere og mer beriket. Jeg har fått flere gode venninner, som er helt uunværlige for meg, og jeg har fått lære at jenter har mye å tilby, samtidig som jeg kan få ha mange felles interesser med guttene og ofet lettere kommer i kontakt med de enda. I dag får jeg det beste av begge verdener, og ikke bare den ene slik det var tidligere.

Det handler litt om at man bryter normer, da får man reaksjoner. Dersom man også er ei jente som banner, spytter etc. så er dette enda mer normbryting da mange mener at det er upassende at ei jente oppfører seg slik. Denne normen er det vanskeligere å danse rundt, da man må være den man selv er og da må man kanskje bare tåle reaksjonene noen har på dette. Men igjen kan man faktisk tenke at dette er reaksjoner på at man bryter en norm, og da er vi mennesker laget slik at vi ofte missliker dette, heller enn at det må handle om at andre jenter er sjalu.

Nå er vi inne på skråblikk, og generaliseringer er lov, men jeg må smile litt for meg selv når jeg leser så kjappe sluttninger som at "jeg er intelligent og derfor isolert" eller "jeg er guttejente derfor er de andre misunnelige". Det blir veldig forenklede bilder av virkeligheten hvor man velger den mest fordelaktige forklaringen på tingenes tilstand, heller enn å se nøyere på hvor mye man selv og ens egen oppførsel og personlighet er del i situasjonen.

Dette var som å lese om meg selv, bortsett fra at jeg fortsatt jobber med å bli flinkere til å omgås jenter og litt for ofte velger den enkleste løsningen, nemlig å sette meg ned hos guttene i sosiale sammenhenger.

Ellers så var alt som jeg skulle sagt det selv. Jeg vet at jenter har lett for å mislike meg, men jeg vet også at det er mye min egen feil. Jeg mener heller ikke å være arrogant eller overlegen, jeg er faktisk litt usikker overfor jenter og vet ikke alltid helt hva jeg skal snakke med de om. Gjennom alle årene med en overvekt av guttekompiser har jeg vendt meg til guttenes avslappede væremåte og den litt småfrekke humoren, som ofte ikke er helt overførbar til jenter. Jeg har ikke noe problem med å forstå at oppførselen min kan virke arrogant overfor andre jenter, og jeg tror jenter som ikke selv er guttejenter har vanskelig for å forstå at noen jenter kan ha mer til felles med det motsatte kjønn.

Når det er sagt så tror jeg kanskje utseendet også kan spille en rolle. Dersom man kler seg feminint, bruker sminke og generelt ser veldig jentete ut så tror det er fort gjort å bli oppfattet som oppmerksomhetssyk, flørtete og kanskje til og med billig, mens jenter som ikke er opptatt av klær og sminke gjerne møter mer forståelse for at de har mer til felles med guttene enn jentene. Jeg kler meg for eksempel veldig feminint (går ofte i skjørt eller kjole på byen), sminker meg hver dag og ser generelt ganske jentete ut, så jeg tror kanskje mange blir overrassket over at jeg ikke finnes interessert i å snakke om hverken mote eller sminke. Igjen så handler det vel mye om folks forventninger til hvordan du skal være og forvirrelsen som kan oppstå når du ikke passer inn i dette bildet.

[Gjest Raindrops]

Jeg misliker en del guttejenter, selv om jeg føler meg som en guttejente selv. Grunnen til det er at jeg ser ikke ut som en guttejente på utsiden, og opplever stadig vekk at typiske guttejenter (de som ikke liker sminke, høye hæler eller kjoler for å generalisere her) er fiendlig innstilt fra begynnelsen av, og går ut ifra at jeg er en tanketom bimbo før de i det hele tatt har snakket med meg, til tross for at jeg ikke føler selv at jeg er spesielt jålete.

Det har ingenting med sjalusi å gjøre, jeg henger stort sett med gutter selv, det har med holdningene jeg møter når jeg hilser på dem. I de fleste tilfeller endrer det seg jo fort når vi finner ut at vi tross alt er ganske like, selv om jeg går i skjørt og hun går i baggy jeans.

Men det er nok av de som aldri gir meg en sjangse, slik at når de henger med gutta så er de kompis og morsomme, og når jeg gjør det så er jeg flørtete og løs.

Når det er sagt så er det en two way street, og jeg har helt sikkert ikke vondt av å ta tak i et par fordommer selv.

[AnonymBruker]

Ser nå at det absolutt er mulig at jeg bir sett på som falsk, overlegen og guttegal. Rundt jenter lukker jeg meg mer inn og blir utrolig sjenert, rett og slett fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal "håndtere" jenter. Takk for bidrag.

[Roo]

Selv er jeg passe feminin, men kommer ofte best overens med gutter.

Jeg har ingenting imot "guttejenter" og synes folk bør få kle seg i det de føler seg bekvemme i OG ha andre interesser enn "folk flest", uten å bli kritisert eller sett stygt/ned på.

At folk er forskjellige i stil og smak er jo det som gjør det interessant å møte nye mennesker. Tenk så kjedelig om alle var helt like?!

[Gjest Consensio]

Jeg er også guttejente. Går heller i militærboots, enn ballerinasko. Driver aktivt med våpen og biler, har jobbet som lastebilsjåfør før jeg ble syk, har ei venninne, men en hel gjeng med kompiser.

Har opplevd at andre jenter ser rart på meg, men de jentene er gjerne strake motsetningen av meg og som syns det er gruuuuuuuusomt stygt å ikke kle seg som en diva, men jeg kunne ikke brydd meg mindre.

Jeg er hyggelig mot alle jenter jeg møter på, men det er ytterst sjeldent jeg tar møtet videre til vennskap fordi det er svært få jenter jeg har noe til felles med, og jeg sitter ikke på kafe og prater om gutter og mote.