tonekk Skrevet 5. desember 2003 #1 Skrevet 5. desember 2003 Hei! Hadde en diskusjon med kjæresten min i går kveld, som endte med gråt og fortvilelse... Han sa nemlig at han synes jeg burde få meg noen flere venner, og bli litt mere sosial. Han har selv 3 helt fantastiske venner, og vi finner på ting sammen flere ganger i uka. Jeg er jo venner med dem, men hva skjer hvis det skulle blir - bank i bordet - slutt mellom Peder og meg? Jeg har bare noen få ordentlig gode venner, men synes selv jeg har masse bekjente. Problemet er at flesteparten av dem hadde jeg ikke kunnet ringe en fredag kveld for å finne på noe, uten at det hadde føltes unaturlig. Jeg hadde mange gode venner før, da jeg gikk på videregående. Problemet er at jeg gikk på en internasjonal linje, og derfor er alle vennene mine spredd for alle vinder, og er derfor ikke "venner" i samme forstand lenger. Har også hatt erfaring med at jeg har blitt god venninne - trodde jeg - med tre jenter, men når det kommer til at de skal arrangere en jentekveld, f.eks., blir jeg ikke invitert, og de er bare de 3 sammen..... Ser jo egentlig selv at det å bare ha 2/3 venner som er ordentlig gode venner kanskje er litt lite. Særlig når den ene blir sint fordi jeg ble med i samme kor som henne, fordi hun trodde jeg skulle stjele hennes venner... Har gått igjennom alle steder jeg "henger" for å se som det er noen der jeg kan få kontakt med: *Juridiske fakultet - kjent for å være vanskelig å komme i kontakt med folk... *Dansegruppa mi - de er mer bekjente enn venner, sikkert på grunn av stor aldersforskjell *Valpekurs/grunnkurs med bikkja - fått en bekjent som jeg selv omtaler som venninne, men Peder mente hun ikke var ordenlig venninne fordi vi er mest sammen pga. hundene... Noen som har noe forslag til hvor jeg kan få meg noen nye venner/hva jeg skal gjøre?
ZIBRA Skrevet 5. desember 2003 #2 Skrevet 5. desember 2003 Har du noen ekstra jobb? Jeg har bodd i Norge i 5 år, og når jeg fikk meg jobb fikk jeg samtidlig en del venner. Dette resultete i fester, der jeg møtte enda mere folk. Jeg har ganske få venner jeg og, men mange bekjente, akkurat som du! Jeg synes ikke det spiller noen rolle hvor mange venner en har... Derimot synes jeg det er litt rar oppførsel av kjæresten din, ska han bestemme vem du ska bli venninne med??! (litt rart av venninna di å, stjele venninner??!! Det går vel ikke an når man er litt eldre..) Men beste plassen å bli kjent med folk må nok være arbeidsplass og fester!
tonekk Skrevet 5. desember 2003 Forfatter #3 Skrevet 5. desember 2003 ja, jobb har jeg... sitter i kassa på rimi.. problemet er bare at de er mennesker som eeeelsker å feste, og drikker kun for å bli fulle! ikke hetl min stil.....
Gjest GreenSky Skrevet 5. desember 2003 #4 Skrevet 5. desember 2003 Jeg ser du bor i Oslo! Samme her. Send meg en PM, da vel! :D
lenny Skrevet 5. desember 2003 #5 Skrevet 5. desember 2003 kjæresten din mener ikke noe vondt med det,men det er faktisk veldig godt og sunt for forholdet at begge har egne venner, dessuten er det viktig å ha et godt og trygt nettverk. tja...du er jo på de stedene hvor man kan treffe venner,kanskje det handler mere om å velge dem med omhu? lykke til
Gjest lillemari Skrevet 5. desember 2003 #6 Skrevet 5. desember 2003 kanskje du skal invitere til jentekveld? verdt ett forsøk kanskje din sambos kamerater har damer du kan bli bedre kjent med?
Gjest Zalomine Skrevet 5. desember 2003 #7 Skrevet 5. desember 2003 Min samboer sier ikke at jeg burde hatt flere venner, men jeg har ingen jeg. Dvs, ikke noen som jeg treffer hvert år i alle fall, etter at mine studievenninner flyttet til hver sin kant av landet da vi var ferdige å studere. Dette minner meg i det minste på å sende dem en adventsmail Men å få nye venner er ikke alltid så lett. Jeg har en jobb der jeg er den desidert yngste, den neste er 6 år eldre enn meg. De fleste er 10-15-20 år eldre enn meg, og følgelig i en helt annen livssituasjon... Det er ikke lett å få nye venner bestanding, synes ikke samboeren din skal "kreve" dette av deg, men han mener det nok bare godt. Men, om du anser hun "hundeveninna" som ei venninne, så er hun da det selv om han måtte mene noe annet.
Tusenfryd Skrevet 5. desember 2003 #8 Skrevet 5. desember 2003 Alder er vel ikk enøsvendigvis noe problem om man har felles interesser? Og jeg tror det er viktig å finne en plattform i en interesse - noe begge liker å holde med på. Jeg er funksjonær i en idrettsforening og har etterhvert fått mange venner der. Jeg er også med i en organisasjon hvor jeg treffer masse folk, og jeg har flere nære venninner derfra. Fordi vi har møttes på en felles plattform og kjemien har stemt og vi har likt hverandre og pleier omgang i forbindelse med våre fritidsinteresser og også utenom. Jeg har venninner som jeg ofte omgås som er fra 13-14 år yngre enn meg og til et par tiår eldre enn meg. Ikke lås deg i en oppfatning av "hvem som er din venninne" - men gjør noe hyggelig og snakk med de som gjør det samme.
Gjest Zalomine Skrevet 5. desember 2003 #9 Skrevet 5. desember 2003 Neida, alder er ikke nødvendigvis en hindring, men når noen er småbarnsmødre (ei er gravid) og jeg ikke har et eneste barn... Når noen er BESTEMØDRE... ja da har de liksom litt andre syn på livet. Jeg får høre at "du som er så ung blablabla". Men, vel, folka på jobben min er knapt nok "bekjentskaper" for meg, de er rett og slett kolleger (midlertidig sådann...) men bekjente har jeg en del av. Via min samboer så godt som alle sammen da.. Trur jeg skal følge med i denne tråden og få gode ideer jeg... (og, ehh, skaffe oss en hund?) Men nå skriver jeg mail til de venninnene jeg engang hadde i alle fall!
Gjest Tuppelura Skrevet 5. desember 2003 #10 Skrevet 5. desember 2003 Hei! Melder meg inn i "vennløs"-klubben jeg også. Jeg har bodd på et nytt sted i to år, men kjenner ingen her, bortsett fra de på jobben. De trives jeg veldig godt sammen med, og er noen ganger sammen med dem utenom arbeidstid også, innimellom. Men jeg skulle ønske jeg hadde andre venner også, det blir litt mye jobb-prat og de samme folka hele tiden. Men mine arbeidstider er sånn at jeg ikke kan ha faste fritidsaktiviteter, fordi jeg jobber dag og kveld og helg og yrke i hytt og pine, og det er vanskelig å bytte vakter så jeg kan få en fast frikveld i uken. Så jeg gjør ingenting spesielt i fritiden, og da er det vanskelig å treffe folk å bli kjent med. Jeg har heller ikke noe ønske om å trene f.eks på helsestudio e.l., som man jo kan gjøre når man vil. Min erfaring er dessuten at på f.eks aerobic blir man ikke kjent med folk. Har gode venner andre steder i landet fra studietiden osv, som jeg chatter med, så for andre må jeg jo virke som den data-nerden som har livet mitt på internett.... Føler meg ensom av og til... nei. ganske ofte faktisk. Kan jeg få en klem? Blå hilsen Tuppelura
14062003 Skrevet 6. desember 2003 #11 Skrevet 6. desember 2003 *Valpekurs/grunnkurs med bikkja - fått en bekjent som jeg selv omtaler som venninne' date=' men Peder mente hun ikke var ordenlig venninne fordi vi er mest sammen pga. hundene...[/quote'] Her vil jeg arrestere deg, eller din kjære! * Min besteveninne pr. i dag møtte jeg en gang i tiden på grunn av hund. Det begynte i det små på det proffesjonelle plan og gikk sakte over på det private plan. Hun og hennes mann er der for oss uansett når vi trenger det og vi er der for dem når de måtte trenge det. Dessverre er det nesten en time med bil mellom oss, men med telefon, mobil og Internett består forholdet, ja. * Min manns ex har jeg også et veldig godt forhold til, nettopp på grunn av hund. Hadde vi ikke kunnet snakke hund med hverandre hadde vi vel sitti i hvert vårt hjørne og skula på hverandre enda. :-? Vi er gode venninner i dag faktisk. * De vi er blitt kjent med i nabolaget her vi flyttet for snart 2 år siden, er de med hund og noen andre. Vi har ett godt vennepar tre hus bortenfor oss som har samme rase og nå har vi en hund fra samme oppdretter som dem også. De er i 40-åra og har 3 barn, men unge til sinns (vi er ca. 30 med to firbente)! Så her er hundepassen i orden på 5 minutter! Ikke sjelden blir de eller vi invitert på middag med någå attåt! * Jeg har også møtt ei god hundeturvenninne via Internett. Ukentlig gikk vi lange turer i skogen med hundene og pratet om løst og fast. Noen ganger gjorde vi annet også, men stort sett bare hundeturer. Så ble hun gravid, de flyttet, vi flyttet og vi mistet kontakten Siden du bor i Oslo og har hund, hva med å møtes på hundesletta i Frognerparken en dag? Jeg har en hannhund på 19 mnd som trenger å få trent og sosialisert seg litt... Send meg en PM da vel! Angående antall venner og bekjente. Jeg tenker over hvem som ville være der for meg når jeg ville trenge det. De som enkelt ville stille opp for meg med det jeg skulle trenge, de er mine gode venner. De som jeg tror ville hjulpet meg, på enkelte premisser, om jeg skulle trenge det, kaller bekjente. Noen vil ha mange besteveninner, noen mange bekjente. Det er et individuelt valg... Men så bør jeg kanskje kommentere at jeg synes omgang med hundemennesker er enklere enn omgang med "andre" mennesker.
Gjest Poirot Skrevet 6. desember 2003 #12 Skrevet 6. desember 2003 *Juridiske fakultet - kjent for å være vanskelig å komme i kontakt med folk... Det er ikke min erfaring. Gå i Professorboligen og meld deg frivillig i Amnesty, Stud. Jur, Corus Mixtus, Corpsus Juris, Jentekoret, ELSA, Hyttestyret, Kristengruppa, Clubstyret osv. Dette er svært sosialt, og det burde være en gruppe for de fleste der. Nå er det snart nytt semester, meld deg som fadder. Bli med i en kollokviegruppe. Selv meldte jeg meg inn i en slik forening rett og slett for å utvide kretsen av venner litt. Nå går jeg ikke lenger på juss, men har et par, om ikke venner, så gode bekjente jeg kan ringe i ny og ne for en lunsj, cafetur eller en liten vinkveld.
liv Skrevet 6. desember 2003 #15 Skrevet 6. desember 2003 Jeg ser du bor i Oslo! Samme her. Send meg en PM' date= da vel! :D Bor i oslo jeg og, har alle vennen mine spredd ut over hele landet. Så litt mer sosialt liv hadde ikke gjort noe.. Om du vil så send gjerne en pm
huzky Skrevet 6. desember 2003 #16 Skrevet 6. desember 2003 Det er jo bedre med EN god venn enn mange dårlige. Jeg går hvertfall ikke og teller antall jeg regner som venner. Du nevnte noe om at du hadde en venninne gjennom hundekurset, og at typen din sa at dere kun var sammen pga hundene? Dette syntes jeg var litt rart. Det er jo topp å kunne bli venn med en person gjennom en felles interesse. Du kan jo foreslå at dere skal gå turer sammen med hundene, og så kan du jo invitere videre til å finne på noe en kveld. En tur er jo en ypperlig måte å bli kjent på, synes jeg da. Synes ikke du skal bekymre deg over antall venner jeg. Men dersom de vennene du har er dårlige, vil jeg råde deg til å finne noen som du kan både få og gi mer fra/til.
Gjest pauline Skrevet 7. desember 2003 #17 Skrevet 7. desember 2003 jepp. her kjenner jeg meg igjen. mannen min har sikkert 10 kompiser som han regelmessig - ofte daglig - tilbringer tid med. i helger er han sammen med dem. han drar med dem på turer. jeg vet egentlig ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette. skal jeg tenke at jeg er kjedelig å være sammen med? er jeg hyperasosial? hittil har jeg tenkt at han bør ha sitt rom, sine venner, og at det er sunt for forholdet. mitt problem er vel heller at jeg er det motsatte. jeg har to - tre venninner som jeg av og til ser, men har ikke det store behovet for kontakt, det får jeg gjennom jobben. han har klaget, og mener at jeg har altfor lite venninner, noe som gir meg en følelse av nederlag. er det ikke på antall venner man måler sin egen vellykkethet i disse "friends" tider? uten barn, og langt oppe i tjueårene er jeg usikker på hvordan jeg skaffer meg venner. jeg er ikke spesielt utadvendt, og terskelen for å føle seg utilstrekkelig er liten når jeg tar initiativ til kontakt. foreninger, sier alle. da jeg trente på friskis fikk jeg ingen venner! vi svetta sammen, og gikk hver til vårt! på utdanningen flytta alle fra byen etter endt utdanning. barndomsvenninner er gifte med barn. sannelig ikke enkelt. si fra hvis du finner et tips som funker!!
CeNedra Skrevet 7. desember 2003 #18 Skrevet 7. desember 2003 Kanskje du kunne sendt en melding eller ringt til en av de bekjente du har og allikevel spurt om de ville finne på noe en fredag kveld, selv om du syntes det virket litt rart. En gang må man jo begynne å bli bedre venner. De fleste starter jo som bekjente, så blir man bedre venner etterhvert. Noen tør mer å ta initativ til slike ting enn andre, og det er de som får mange venner. Det gjør jo ingenting om de svarer nei og sånt. Jeg turde aldri gjøre slike ting før. Nå tør jeg allikevel, dessuten med sms er terskelen litt lavere enn å ringe.. Jeg selv har kun noen veldig få gode venner, og trives med det selv om jeg på videregående hadde veldig mange. Men de hadde jeg egentlig opparbeidet meg fra barneskolen av.
~Frk Amalie~ Skrevet 8. desember 2003 #19 Skrevet 8. desember 2003 Jeg er vel litt i samme situasjon som mange her; sambo har masse venner som han omgåes med nesten hver dag. Jeg for min del har 2-3 venninner (her). Når jeg tenker meg om så har det vært sånn siden jeg var liten! Det hender at jeg misunner sambo alle vennene, men samtidig så er det veldig individuelt; jeg vil heller ha 3 gode venner enn 10 jeg ikke stoler på! :D Synes ikke det er opp til typen din å vurdere om du har behov for flere venner (selv om han sikkert mente det godt). Trenger DU egentlig flere venner? Hun du har møtt på valpe-kurs hørtes nå for meg ut som "venninne-materiale", dere har jo noe til felles Uansett, lykke til
magolia Skrevet 8. desember 2003 #20 Skrevet 8. desember 2003 Nesten i samme situasjon selv, send meg gjerne en PM. Jeg bor også i Oslo
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå