Et barn på 20 år

[altflyter]

Jeg undrer meg veldig over dette! Ble litt inspirert av tråden om barnebidrag til 19åringer... Hva er egentlig et barn?

I avisene for en tid tilbake, kunne vi lese om en plastisk kirurg som fikk kritikk fordi han hadde foretatt fettsuging på et 19 år gammelt barn. Det ble gjennomgående poengtert at en 19åring ikke var i stand til å tenke konsekvenser og til å ta følgene av dem...

Men likevel sier vi at man er voksen når man er 18, og stemmerett til 16åringer... DET vil vi ha...

Har også lest om en 17år gammel mann som voldtok en 22 år gammel jente

Hvorfor kan vi ikke forholde oss til en aldersgrense, og innse at ja, folk modnes i ulikt tempo, men som 18åring bør vi være i stand til å ta ansvar for eget liv, og ta konsekvensene som følger? Jeg er lei av at folk skal unnskyldes hele veien. Jeg greide meg selv fra jeg var 16 og lærte på den harde måten. Alle kan om de må, og jeg gjorde mye feil, men jeg gjemte meg ikke bak det at jeg bare var et barn! Man kan ikke forlange fordelene med å være voksen og barn samtidig. OG at på til nekte å godta ulempene med å være noen av delene.

hva er et barn, og er det bare jeg som syntes det blir tåpelig å gi og ta med samme hånden i disse diskusjonene om stemmrett og menn på 16?

[hederlig]

For meg høres det helt merkelig ut å bli omtalt som ett barn selv når man er 17, altså under myndighetsgrensen. Jeg mener man er ett barn til man er tenåring, altså slutter man med begrepet "barn" etter man har blitt eldre enn 12.

Jente, kvinne, gutt og mann føler jeg er veldig diffust. Jeg føler egentlig man blir fullkomment både mann og kvinne i rundt 30-årene. Fra 19 til denne alderen tenker jeg "ung voksen".

Endret 9. oktober 2011 av hederlig

[Gjest Purple Haze]

En kan være voksen og moden på et område, men barnslig og umoden på et annet. F.eks så kan en 19-åring ta mange dumme og kortsiktige valg, men likevel være engasjert i politikk eller hva det måtte være. Jeg ser i hvert fall at min 19-åring er forbausende reflektert og klok på mange områder, mens han fortsatt kan gjøre teite ungdomsting på andre områder.

Det er sjelden ting er svart-hvitt.

[Cata]

At folk er forskjellige er en ting, men jeg er fullstendig enig med TS i at man burde ha et sett med definisjoner som i det minste gjelder i offentlige sammenhenger.

Jeg husker enda hvordan det irriterte meg grenseløst at jeg ikke fikk studielån det første året jeg studerte, pga.behovsprøving ut fra mine foreldres inntekt. Jeg hadde passert 19 og følgelig var ikke mine foreldre forpliktet til å holde liv i meg lenger - men lån skulle jeg altså ikke få. (Noe praktisk problem ble det ikke, for mine foreldre var snille og greie og betalte det året for meg, men jeg synes fremdeles det var både ulogisk og urettferdig at de "måtte" gjøre det.)

I min verden er man barn til man fyller 13. Da blir man ungdom og som 18 åring er man voksen - pr. definisjon.

(At noen klarer å bli 50 uten enda å ha blitt voksne er en annen sak )

Endret 9. oktober 2011 av Cata

[AnonymBruker]

Jeg er drittlei av at folk hele veien venter på å bli reddet! Snart er man barn til foreldrene dør

[Gjest Purple Haze]

Poenget mitt var at man utmerket godt kan være oppegående og reflektert nok til å stemme som 16-åring, men ikke moden nok til å kjøre bil, f.eks. Ergo kan det være greit å ha ulike grenser for hva som er tillat til forskjellige alderstrinn.

Jeg er enig i at man er barn til man er tenåring, så myndig når man blir 18, men når man er voksen - se, det er individuelt. Mange godt voksne mennesker kan være mer umodne i hodet enn en 19-åring.

[Cata]

Poenget mitt var at man utmerket godt kan være oppegående og reflektert nok til å stemme som 16-åring, men ikke moden nok til å kjøre bil, f.eks. Ergo kan det være greit å ha ulike grenser for hva som er tillat til forskjellige alderstrinn.

Jeg er enig i at man er barn til man er tenåring, så myndig når man blir 18, men når man er voksen - se, det er individuelt. Mange godt voksne mennesker kan være mer umodne i hodet enn en 19-åring.

Problemet er at ikke alle er reflekterte nok til å stemme som 16 åring og kjøre bil som 18 åring. For noen er det motsatt. Atter andre blir aldri egentlig modne til noe som helst selv om kalenderen sier de er gamle nok til både det ene og det andre. Dermed vil de individuelle forskjellene gjerne gå utover de "formelle aldersgrensene" vi har i slutten av tenårene og begynnelsen av tjueårene, og følgelig kan man like gjerne forholde seg til myndighetsalderen når man tenker overgang ungdom/voksen i forhold til lover og regler.

[Gjest Purple Haze]

Problemet er at ikke alle er reflekterte nok til å stemme som 16 åring og kjøre bil som 18 åring. For noen er det motsatt. Atter andre blir aldri egentlig modne til noe som helst selv om kalenderen sier de er gamle nok til både det ene og det andre. Dermed vil de individuelle forskjellene gjerne gå utover de "formelle aldersgrensene" vi har i slutten av tenårene og begynnelsen av tjueårene, og følgelig kan man like gjerne forholde seg til myndighetsalderen når man tenker overgang ungdom/voksen i forhold til lover og regler.

Og det gjøres jo i de aller fleste tilfeller. At denne debatten sprang ut fra den om bidrag til 19-åringer blir litt feil, synes jeg. Saken om bidrag handlet om helt andre ting.

[kaprifolen]

Jeg er enig med TS! Og med Cata! Jeg var 20 år, og bodde alene på fjerde året, og fikk heller ikke lån fordi "mine forsørgere" tjente for godt. Argumentet om at jeg faktisk forsørget meg selv, var det ikke rom for, gitt!

Har også undret meg over at mediene ofte gir "manns-tittelen" til hankjønn i tenårene, mens de bruker "jente" på hunkjønn i samme alder (og eldre). Hva er greia der?

Forøvrig mener jeg at den formelle definisjonen av barn opphører senest ved fylte 15, da man faktisk blir strafferettslig ansvarlig. Og man er på ingen som helst måte et barn av omtale etter 18.

[Mooria]

Jeg synes det er enda verre med damer på 40-50 år som kaller seg jenter!!

[AnonymBruker]

Blir lei av at folk gjør seg mindre enn det de er. Det er jo det samfunnet vårt er på vei til. Den generasjonen som blir voksen nå, er preget av at de forventer/regner med at foreldre skal ordne opp. Uansett hva