Lurer på hvorfor det er slik at hverken mann eller barn kan gjøre noe..

[Gjest Gjest]

Som overskriften sier kan ikke mann eller barn gjøre noe, men når jeg begynner på oppgaven, da er de med...

Jeg har dusinvis av eksempler, men det nyeste er sengen til sønnen som kollapset for snart 2 uker siden.

Jeg har ikke hatt tid til å reise for å kjøpe ny seng, men både mann og sønn har hatt høstferie den siste uken, så de burde hatt veldig god tid til å utføre denne oppgaven, uten at det ble gjort.

I dag hadde jeg tid, og ble jeg lei av å vente på at de skulle "få tid", så jeg gjorde meg klar til å dra for å kjøpe ny seng... da mann og sønn fikk høre hva jeg skulle, var begge klar til å være med!

DA hadde de tid.

Det samme gjelder husarbeid.

De gjør sin del, så absolutt, men de gjør ingenting før jeg begynner å gjøre noe.

Er jeg på jobb, blir ingenting gjort før jeg kommer hjem

Dette er ikke noe jeg irriterer meg over, men jeg undres på hvorfor det er slik at de ikke kan gjøre noe uten at jeg gjør noe samtidig.

[AnonymBruker]

Merkelige greier. De trenger vel en sterk kvinne til å styre dem. Men du kan jo prøve å gi beskjeder da, "i morgen må dere få kjøpt ny seng". Og så får de dra uten deg.

Det var vel ganske likt hjemme hos oss også tror jeg, vi tok absolutt vår del av husarbeid osv, men vi måtte alltid ha mamma til å guide oss

Du får ta det som et kompliment at de stoler på at du får det best til

[Gjest Sjokoladebolle]

Dette minner meg om samboeren min. Han gjør ikke noe med rydding når han er alene hjemme, og det huset ser bomba ut. Når jeg kommer hjem og starter å rydde da er han helt med. Det skal nok sies at han sikkert er nervøs for at jeg blir sur siden han ikke har gjort noe, og derfor henger seg på for å bøte på skaden :gjeiper:

[Gjest Gjest]

Redde for at jeg skal bli sur er de i alle fall ikke, fordi jeg gidder ikke la dem ødelegge mitt humør på grunn av bagateller.

Her er det så enkelt at jeg gidder ikke kaste bort tid og energi på å mase.

Jeg spør en gang, og blir det ikke gjort innen rimelig tid, gjør jeg det heller selv.

Konsekvensen blir da at jeg ikke orker gjøre ekstra/hyggelige ting for familien, som jeg vanligvis gjør når jeg har tid og energi, men det vet de også selv.

Men som sagt lurer jeg på hvorfor det er slik.

Jeg har spurt dem flere ganger, men ingen av dem har noe godt svar til meg.

[AnonymBruker]

Har du sagt i fra til dem at du vil ha det gjort? Det er nemlig det som er saken her: DU vil ha noe gjort, og du forventer at de andre skal ha de samme prioriteringene som deg. Det er det ikke sikkert de har. Det kan hende mannen din tenker det samme om deg når du ikke tar initiativ til noe også. Jeg regner med at han får til noe på egen hånd, selv om han ikke har de samme prioriteringene som deg.

[Gjest Gjest]

Har du sagt i fra til dem at du vil ha det gjort? Det er nemlig det som er saken her: DU vil ha noe gjort, og du forventer at de andre skal ha de samme prioriteringene som deg. Det er det ikke sikkert de har. Det kan hende mannen din tenker det samme om deg når du ikke tar initiativ til noe også. Jeg regner med at han får til noe på egen hånd, selv om han ikke har de samme prioriteringene som deg.

Selvsagt spør jeg om de kan gjøre "ditt og datt" (i dette tilfellet ta en tur for å kjøpe seng) i løpet av ferieuken, og når de svarer "ja", forventer jeg at det blir gjort på et tidspunkt som passer dem selv.

Når det da ikke blir gjort, til tross for at de har sagt "Ja" på spørsmål fra meg, og de velger å gjøre det når jeg tar initiativ til å gjøre det, da lurer jeg på hva som er tankegangen bak.

[AnonymBruker]

Selvsagt spør jeg om de kan gjøre "ditt og datt" (i dette tilfellet ta en tur for å kjøpe seng) i løpet av ferieuken, og når de svarer "ja", forventer jeg at det blir gjort på et tidspunkt som passer dem selv.

Når det da ikke blir gjort, til tross for at de har sagt "Ja" på spørsmål fra meg, og de velger å gjøre det når jeg tar initiativ til å gjøre det, da lurer jeg på hva som er tankegangen bak.

De er kanskje redde for å ende opp med feil ting?

[Gjest Gjest]

De er kanskje redde for å ende opp med feil ting?

Feil ting?

Det var snakk om en seng, noe å ligge i, det går vel ikke an å ende opp med feil ting da?

Hvis ikke de reiser for å kjøpe seng, og kommer tilbake med et stereoanlegg da...

Sønnen klarer da utmerket godt å fortelle meg hvilken seng han vil ha, og da klarer han vel å fortelle det til selgeren også?

[AnonymBruker]

En blanding av latskap og ubetenksomhet, sannsynligvis. De vet at du kommer til å ordne det om de ikke gjør noenting, så da gadd de ikke. Eller så glemmer de det. Noen glemmer alt mulig. Jeg synes det høres rart ut at de ikke har noe svar på hvorfor de ikke gjør det de lover de skal gjøre.

Jeg hadde vært irritert.

[daemonia]

De gjør sin del, så absolutt, men de gjør ingenting før jeg begynner å gjøre noe.

Er jeg på jobb, blir ingenting gjort før jeg kommer hjem

Dette er ikke noe jeg irriterer meg over, men jeg undres på hvorfor det er slik at de ikke kan gjøre noe uten at jeg gjør noe samtidig.

Kort og enkelt:

De gjør det ikke fordi de aldri har vært nødt til å gjøre ting på egen hånd. De er vant med at du ordner opp til slutt.

[Gjest Gjest]

Kort og enkelt:

De gjør det ikke fordi de aldri har vært nødt til å gjøre ting på egen hånd. De er vant med at du ordner opp til slutt.

Det stemmer ikke helt i forhold til min opplevelse av det.

Hvis jeg setter i gang med å rydde kjøkkenet, gjør de andre andre oppgaver uoppfordret, for eksempel vasker mannen badet, og sønnen soverommet. Jeg må ikke fortelle dem hva de skal gjøre, det virker som om de bare venter på at jeg skal gi et klarsignel ved begynne med noe, før de gjør noe selv.

[altflyter]

Hehe. Sånn er det for mange. Er vel rett og slett det at de ikke tenker på det /glemmer det:)

[Redbull]

Kommer da helt an på mannen og oppdragelsen på barna det...

[daemonia]

Det stemmer ikke helt i forhold til min opplevelse av det.

Hvis jeg setter i gang med å rydde kjøkkenet, gjør de andre andre oppgaver uoppfordret, for eksempel vasker mannen badet, og sønnen soverommet. Jeg må ikke fortelle dem hva de skal gjøre, det virker som om de bare venter på at jeg skal gi et klarsignel ved begynne med noe, før de gjør noe selv.

Ok, da var jo det feil. Det var slik jeg forstod det ut av eksempelet med senga. Når du gjør det så blir de ivrige etter å bli med på akkurat det du gjør.

kanskje de rett og slett bare ikke gidder før de faktisk får se at de er nødt? Og når du gjør noe så må de bare sånn for å være grei?

Sett opp en plan med hvem som har hvilken jobb. Da bør de virkelig se at de er nødt.

Forresten: Når jeg var drittlei av rotet til eksen, så satte jeg for eksempel på en maskin med mine klær slik at mitt ble rent og hans fortsatt var skittent. Tok en stund før han tok poenget, men jaggu skjønte han det når han stod med hodet inn i klesskapet og kjefta fordi det var tomt for både sokker og bukser

[Holar]

Kansje du har vært sjefen i forholdet, den som tar avgjørelsene?

I så fall venter de nok på "et signal" fra deg før de gjør noe.

[Gjest BettyBoop28]

Som overskriften sier kan ikke mann eller barn gjøre noe, men når jeg begynner på oppgaven, da er de med...

Jeg har dusinvis av eksempler, men det nyeste er sengen til sønnen som kollapset for snart 2 uker siden.

Jeg har ikke hatt tid til å reise for å kjøpe ny seng, men både mann og sønn har hatt høstferie den siste uken, så de burde hatt veldig god tid til å utføre denne oppgaven, uten at det ble gjort.

I dag hadde jeg tid, og ble jeg lei av å vente på at de skulle "få tid", så jeg gjorde meg klar til å dra for å kjøpe ny seng... da mann og sønn fikk høre hva jeg skulle, var begge klar til å være med!

DA hadde de tid.

Det samme gjelder husarbeid.

De gjør sin del, så absolutt, men de gjør ingenting før jeg begynner å gjøre noe.

Er jeg på jobb, blir ingenting gjort før jeg kommer hjem

Dette er ikke noe jeg irriterer meg over, men jeg undres på hvorfor det er slik at de ikke kan gjøre noe uten at jeg gjør noe samtidig.

Hmm menn er tydeligvis som planter, eller barn

[AnonymBruker]

"Monkey see, monkey do"...

De kopierer oppførselen til lederen

[MaxUflax]

Som mann er det et godt poeng i grunn.

Her i huset har min kone klesvak, gulvvask og som oftest senge bytte.

Jeg har kjøkken som oppvask, middager, øvrige måltider, renhold av bord, benker og komfyr, vifte etc

Smøre nistepakker til ungene, stå opp med dem, og gjøre dem klar menst hun er på badet og sparkler seg opp til jobb.

Utover dette har jeg støvsuging og generell orden i oppgaver.

Vi har det jeg vil kalle en topp fordeling i grunn.

Eller hva sier dere damer?

Ellers må jeg skryte av meg selv som i 3 uker har gjort alt selv.. Med ALT, da mener jeg fra 06:30 på morgenen. Stå opp med ungene, stelle dem, kle dem, gi dem mat, smøre nistepakker, kjøre dem til skolen og hjem for å ta dagens gjøremål med klesvask, henge opp våte klær, putte det som kan i tørketrommelen, brette og legge på plass i skap å skuffer.

Moppe over gulvene, vaske vasker, badekar/dusj og wc, samt speil på badet.

Så er det generell orden som å gå med bosset, tørke av stuebord, tørke litt støv, brette teppene i sofa, pleie min kone som låg i en låst posisjon i 3uker nå grunnet ryggprolaps stakkars. så da ble det jo å lage mat, servere, rydde opp, finne drikke etc til henne også selvsagt.

Så er det tid til å finne på middag, starte på den og hente ungene på SFO.

Hjem, spise rydde, gjøre lekser med dem og da var det kveld med tilhørende stell før sengetid. Så var det å rydde opp dagens skitt å rot, før en kunne holde min kone med selskap en stund. slik gikk dagene ja..

Så Jeg har ny respekt for dere damer!!

Dere er undervurderte på denne fronten og jeg skal aldri noen gang kreve, eller ta det som en selvfølge at dere gjør dette hvergang selv lengre.

[AnonymBruker]

Mamma gjør også det. Gjør ting før jeg får sjansen...Greia er at jeg har tenkt til å gjøre det, men jeg gjør det når jeg føler for det. Det er ikke noe hast for meg, men det er det som regel for mamma.

[Gjest Gjest]

De prioriterer annerledes. Det er ikke viktig for dem med ny seng, den gamle funker til de bokstavelig ligger på gulvet... Derfor.

Vi tenker forskjellig og vurderer forskjellig. Menn greier seg aldeles flott alene, og kan ha rene og ryddige hus. Men at gardinene er rosa fra 1980 har null betydning, det ER gardiner der..

Kvinner har ingen problemer med å bruke søtti meter skjøteledning langs veggen, bare man får lampa der man vil ha den. En mann vil gå av hengslene for å sørge for at ledningen er der den skal, og ingen andre steder.

Om bilen ser ut som en haug med kumøkk utvendig, hvem bryr seg?? Den går dit jeg vil! Mannen holder på å få infarkt over det, men FATTER ikke hvorfor det er så viktig å rette ut tøyet før man henger det på snora.