Synes synd på "stedatter"

[Ze1da]

Samboeren min har en datter fra tidligere ekteskap. Pga jobben hans har han ikke så mye samvær med henne (kun annenhver helg eller mindre). Han sier selv han har dårlig samvittighet for dette, men for øyeblikket blir det ikke noe endring i jobbsituasjonen hans. Derfor blir det til at vi ser lite til henne, men merker at hun gleder seg enormt til de helgene hun skal være hos pappa (kanskje ikke så rart siden hun blir rimelig bortskjemt av han- men det er en annen sak! )

Grunnen til at jeg skriver jeg synes synd på henne er at jeg vet hun ikke ser så mye til sin mamma heller! Hun er stadig opptatt med jobb og møter, og har veldig liten tid til sin egen datter. Datteren sover derfor fast 2 dager i uken hos sin bestemor! Og har mor andre ting hun er opptatt med (og det er jo også ganske ofte) blir det jo mer enn disse 2 dagene.. Men jeg får så vondt av datteren! For jeg merker at hun savner mor, hun klager ofte på at mamma aldri er hjemme osv. Men utenom dette er det lite snakk om mamma, hun prater heller om hverdagen sin som hun stort sett tilbringer hos bestemoren sin.

Vet ikke helt hva jeg skal frem til med dette innlegget men.. Jeg og sambo har snakket om å ha henne mer, men for det første er jeg redd for hvordan mor vil reagere (mtp mindre barnebidrag), og for det andre så er det for øyeblikket vanskelig pga min samboers arbeidstider. Jeg føler jeg må ta nok ansvar for datteren allerede på de få dagene i måneden hun er her.. Men på sikt så er jo dette noe vi ønsker å få til! Jeg synes som sagt synd på henne, er redd hun kan bli litt "ødelagt" av så lite samvær med sine foreldre, vet jo aldri hva barn tenker, men er bekymret for at hun kanskje ikke synes de er så glad i henne eller bryr seg så mye om henne siden de er så lite med henne.

Vi har et veldig godt forhold (meg, sambo og datter) og jeg tror datteren hadde satt veldig pris på å fått mer samvær med far! Får vondt av henne når hun er her, og lengter av og til til mamma fordi hun ser så lite til henne.. Hun vet at mamma har fri i helgene, og er nok derfor hun har lyst til å være med mamma da, for da har mamma faktisk tid til henne! Samtidig som hun får dårlig samvittighet fordi hun også vil være hos oss, og være med far. Jeg synes det er helt forferdelig at en jente på 9 år skal gå rundt å tenke på alt dette!

Var nok kanskje mer en utblåsning dette, vet ikke hva slags tips jeg kan få av andre her. Dette er jo noe vi må finne ut av selv! Syns bare det er så fortvilende når jeg merker at datteren sliter med dette. Sambo er helt enig, er jo han som merker det mest på henne.. Og da blir han også fortvilet.. Men vi får heller ta en runde på det igjen! Jeg føler jo det blir litt feil hvis jeg skal ta på meg mye ansvar for henne, selvom dette er noe jeg tenker ofte på.. Jeg er jo ikke hennes forelder! Men allikevel synes jeg hun trenger en foreldrefigur i hverdagen som er der for henne! (sier ikke at foreldrene ikke stiller opp eller tar seg av henne, ikke misforstå meg her!), men kanskje det hadde vært greit å hatt litt faste rutiner et sted, at hun kunne slappet av og visst at jeg ikke hadde møter eller jobbet kveldstid osv..

Vet ikke hva andre mener om denne tankegangen? (Meg og sambo har forresten bodd sammen i 3 år, og det er 6 år siden han ble skilt fra kona) Uansett, takk for at du hadde bry til å lese min klagesang!

[Gjest Gjest]

Bor dere nær nok til at hun kan komme seg på skolen fra dere? Da kan det jo være et alternativ å ha henne noen hverdager i strekk, og at dette tilpasses din manns arbeidsplan?

Bidraget endres ikke automatisk ved ny samværsavtale, kun hvis en av foreldrene ber om ny vurdering fordi samværsplanen er endret. Din mann kan derfor fortsette med samme bidrag og ha mer samvær, hvis det gjør ekskona lettere å samarbeide med. Det er også overnattinger som teller, slik at far kan ta mer av barnevaktene som bestemor nå tar, og levere til mor på kveld, hvis ikke mor pendler da.

Det er ikke riktig av din mann å prioritere jobben sin over datteren, slik at han faktisk ikke engang har standardssamvær. Jobb er ikke en spikret del av tilværelsen, men noe en kan styre delvis selv, og noe en kan få tilrettelagt av arbeidsgiver når en har omsorg for barn. Det gjelder spesielt nå når han ikke er trygg for at datteren hans har det godt.

Jeg synes ikke det er riktig at du skal binde deg opp til å ta mer ansvar enn foreldrene gjør. Løsninger som innbefatter mest mulig omsorg fra foreldrene, er det beste for barnet.

[Ze1da]

Takk for ordentlig svar!

Avstanden er ikke noe problem mtp skole osv. Problemet er vel egentlig samboeren min som jobber sene kvelder og ikke har mulighet til å jobbe halve dager el. I tillegg til at han er borte i lengre perioder iforb. med arbeid.. (Jeg prøver ikke med dette å forsvare han på noen måte, det er jo snakk om prioriteringer!) Som jeg skrev over så har han dårlig samvittighet, men når jeg sier til han at han kanskje bør prøve å gjøre noe med det i stedet, blir det dårlig stemning.. Han sliter ennå med at han også var veldig lite tilstede i oppveksten hennes, så jeg skjønner ikke helt hvorfor han ikke vil prøve å gjøre noe med det nå! Vi har snakket en del om det, men jeg vet at det er et ømt punkt hos han.. Har hendt at han faktisk har begynt å gråte hvis jeg har tatt det opp! Og da skjønner jeg jo i hvert fall ikke hvorfor han ikke prøver å gjøre noe med det!

Vi har det veldig bra økonomisk, mye på grunn av at han jobber så mye som han gjør. Selv tjener jeg langt i fra like bra, og har en vanlig "9-16" jobb uten særlig muligheter for å tjene noe ekstra.. Men vi hadde klart oss helt fint økonomisk selv om han hadde kuttet ned en del på arbeidstiden sin. Eneste er vel at vi har blitt litt bortskjemt mtp at vi egentlig aldri trenger å bekymre oss på dette området, vet jo at økonomi er et stort diskusjonsemne blandt andre par og familier..

Nytter jo egentlig ikke å skrive etter svar fra andre her, er jo noe meg og sambo må finne ut av!

Men er det bare meg som reagerer på at mor bruker såpass lite tid sammen med sin datter? Hadde samvær vært delt 50-50 mellom foreldrene så skulle jeg ikke sagt så mye, da hadde jo datteren vært hos sin andre forelder halvparten av tiden! Når jeg ser hva jeg skriver så virker det kanskje litt dumt.. Som om jeg skal skyve mer ansvar over på mor bare for far ikke har mer samvær enn det han har.

[Skylight]

Hvis far kun har datter annen hver uke eller mindre er det helt naturlig for mor at hun kanskje må be om hjelp fra bestemor for å få endene til å gå rundt. Jobb er ikke alt, men det er viktig at mor også har en jobb hun trivest med og som svarer til hennes utdanningsnivå, om det da så inkluderer kvelder med møtevirksomhet. Jeg er nok selv slik hennes mamma er, med fullt samvær og mer enn full nok jobb. Men jeg må også få endene til å gå rundt økonomisk. Dette har ført til at foreldrene mine har måtte trå til i ukedagene nå og da for meg.

JEg syntes det hørtes ut som en god ide jeg, om far kan overta noe av den tiden hun er hos bestemor. Kanskje kan du være sammen med henne og gjøre lekser og lage middag til far kommer hjem, forventet da at far faktisk kommer hjem før leggetid da. Så vil de få litt kvalitetstid ved middagsbordet og fram til leggetid og litt godnattakos midt i uken. Kanskje far også vil få mulighet til å spise frokost med henne morgenen etter. Jeg ser ikke noe i veien for at du kan ta litt av denne rollen til far kommer hjem.

Det går jo ann å prøve det ut i en periode og la barnebidraget bare ligge så lenge ettersom det høres ut som om dere ikke lider noen nød...

[Gjest Gjest]

Han gråter fordi han har dårlig samvittighet fordi han vet at han er ego som prioriterer jobben over datteren, og fordi han har tenkt å fortsette i samme gata. Klart det er ubehagelig å bli konfrontert med...

Moren til barnet vier vel tross alt av sin tid til datteren enn han gjør, hennes fravær blir bare synlig på en annen måte fordi datteren da er hos barnevakt.

Kanskje din mann har mulighet til å oppkonsentrere kveldsarbeid til noen perioder, og frikvelder til andre perioder?

[Ze1da]

Veldig enig i det dere begge sier her! Og i forhold til den dårlige samvittigheten hans, så treffer du nok spikeren på hodet..

Ikke bare bare å ha hovedomsorg for en datter, og ha full jobb og mye annet på plakaten utenom! Så jeg skjønner moren, og synes hun er veldig heldig som selv har en mor som kan stille opp så mye som hun gjør! (Hun har tross alt barnebarnet på overnatting fast 2 dager i uken, kjører og henter henne på skolen osv.)

Når det gjelder å ha datteren mer hos oss, så må vi prøve å finne en ordning hvor far kan ta mer fri! Men det er jo det som ikke passer han helt vil jeg tro.. Når han først jobber så er det snakk om ganske mange timer til dagen.. Så han hadde dratt før hun hadde stått opp til frokost, og kommet hjem igjen tidligst en time før leggetid- hvis han i det hele tatt hadde rukket det!

Jeg kan selvfølgelig stille opp mye (som jeg gjør allerede, er må på diverse tilstelninger hvis verken mor eller far kan, og datter ønsker å ha meg med i stedet for bestemor), men i bunn og grunn så er det jo fars ansvar, er tross alt hans datter!

Føler allikevel jeg må "forsvare" han litt og si at jeg merker at han har blitt bedre på den tiden vi har vært sammen, ifht. å ta mer ansvar for datteren sin og bruke tid på henne og faktisk ikke prioritere jobben HVER gang.. Det jeg skulle fram til med det, er jo at jeg ser at han har potesiale for å bli bedre! Og hvis han bare går inn for det så finner vi nok ut av det til slutt! Men synd at datteren blir satt såpass mye på sidelinjen i mens..

Han har ennå en lang vei å gå! For bare håpe at vi klarer å gå riktig vei sammen!

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er sært - i 2011 - at foreldrene, her spesielt far som har utrolig lite samvær, velger jobben framfor tid med barnet sitt. Det er trist å lese, men heldigvis har denne jenta flere voksne som bryr seg om henne, både deg og bestemoren

Har du egne barn? For det høres ikke ut som denne mannen er lur å velge som far til barna sine...

[Gjest mamma1]

Jeg syns i hvertfall ikke at det er noen voldsom grunn til å kritisere mammaen til jenta. At jenta overnatter med bestemor er da både bra og sunt. At mannen din prioriterer jobben og så sitter og syter over at han ser datteren for lite, syns jeg derimot er hyklersk..

[lys]

Du sier hun ser lite til mammaen sin? Hun er hos faren 4 dager i løpet av en måned, 8 dager hos bestemoren (2 dager/uka) ... da er det 18 dager igjen av måneden, som hun stort sett tilbringer med mammaen sin. Hadde fordelingen mellom mor/far vært 50-50 ville hun jo sett mindre til sin mor.

Man skal ikke undervurdere betydningen besteforeldre kan ha som trygge voksenpersoner for barn. Datteren til samboeren har nok et forhold til sin bestemor som mange andre barn ikke er i nærheten av å ha. Det er en verdi i seg selv.

Hovedproblemet her, slik jeg ser det, er ikke at jenta ser for lite til moren sin, men til faren sin.

Det finnes ofte en forklaring på at mennesker må ta de valgene de gjør. Og når man er alene med barn er man veldig sårbar for ting som skulle skje og må oftere enn andre ty til personer utenfra for å få hverdagen til å gå rundt.

[Gjest regine]

Jeg syns i hvertfall ikke at det er noen voldsom grunn til å kritisere mammaen til jenta. At jenta overnatter med bestemor er da både bra og sunt. At mannen din prioriterer jobben og så sitter og syter over at han ser datteren for lite, syns jeg derimot er hyklersk..

Veldig enig i dette.

Antakeligvis har mor innsett at far bare prater, men ikke er villig til å gjøre de grep som trengs for å være mer tilstede for barnet sitt. Når mor gjør en avtale med mormor er det nettopp fordi hun kan stole på at mormor stiller opp, i motsetning til far som bare MÅ jobbe. Mor tar konsekvensen av sin livssituasjon - og hvis du ikke har prøvd det sjøl så ER det faktisk ganske slitsomt å ha barn på fulltid alene med full jobb. Og nåde mor hvis hun skulle velge å jobbe mindre - da er hun jo en snylter som bare vil leve på samfunnet og bidrag fra far.......

Så jeg tror du ts skal ligge veldig, veldig lavt. Mannen din er ikke motivert for å ha mer samvær med barnet sitt, det roper handlingene hans veldig høyt om. Selv om han gråter (!) hvis det er snakk om det.

At jenta skal være mer hos dere for å være sammen med deg er jo nokså meningsløst - det er FAR hun evt. skulle hatt mer samvær med, ikke deg. Og med all respekt - det er ikke sikkert det er deg og far hele jentas oppvekst. Noe som ville ført til mere tap for jenta.

Så jeg tror at du lar saken ligge. det er ikke din sak å kritisere mor og så lenge far ikke vil, så skal ikke ungen være mer hos dere, for å være sammen med deg.

[vinterspeil]

Veldig enig i dette.

Antakeligvis har mor innsett at far bare prater, men ikke er villig til å gjøre de grep som trengs for å være mer tilstede for barnet sitt. Når mor gjør en avtale med mormor er det nettopp fordi hun kan stole på at mormor stiller opp, i motsetning til far som bare MÅ jobbe. Mor tar konsekvensen av sin livssituasjon - og hvis du ikke har prøvd det sjøl så ER det faktisk ganske slitsomt å ha barn på fulltid alene med full jobb. Og nåde mor hvis hun skulle velge å jobbe mindre - da er hun jo en snylter som bare vil leve på samfunnet og bidrag fra far.......

Så jeg tror du ts skal ligge veldig, veldig lavt. Mannen din er ikke motivert for å ha mer samvær med barnet sitt, det roper handlingene hans veldig høyt om. Selv om han gråter (!) hvis det er snakk om det.

At jenta skal være mer hos dere for å være sammen med deg er jo nokså meningsløst - det er FAR hun evt. skulle hatt mer samvær med, ikke deg. Og med all respekt - det er ikke sikkert det er deg og far hele jentas oppvekst. Noe som ville ført til mere tap for jenta.

Så jeg tror at du lar saken ligge. det er ikke din sak å kritisere mor og så lenge far ikke vil, så skal ikke ungen være mer hos dere, for å være sammen med deg.

[Brukernavn]

Det er ikke riktig av din mann å prioritere jobben sin over datteren, slik at han faktisk ikke engang har standardssamvær. Jobb er ikke en spikret del av tilværelsen, men noe en kan styre delvis selv, og noe en kan få tilrettelagt av arbeidsgiver når en har omsorg for barn. Det gjelder spesielt nå når han ikke er trygg for at datteren hans har det godt.

Nei, det hjelper ikke datteren at faren bare snakker om at han burde hatt mer samvær. ALT går, om man vil! Krokodilletårer kan han spare seg for! Her skinner det igjennom at det i bunn og grunn er viljen og ikke evnen det står på..

Men er det bare meg som reagerer på at mor bruker såpass lite tid sammen med sin datter?

Ja!

[AnonymBruker]

Min eks klager også til sin samboer, familie og venner om at han har for lite samvær.

Når jeg da spør om han vil ha ungene mer, så får jeg beskjed om at han ikke har tid. Han har så mye å gjøre nemlig. I tillegg så har samboeren hans nå oppdaget at om hun skal noe, må hun ta med deres barn bestandig. For han har jo ikke tid.

- Dvs. han prioriterer ingen av sine barn.

Jeg har i alle år brukt min mor som avlastning og barnepasser når jeg har måtte gjøre ting med jobben. For med jobben min kreves det innimellom både møter på kveldstid og reiser. Nå er min mann sammen med barna.

Barnas far har alltid klaget på at jeg har barna borte. Ment at jeg "setter dem vekk". Men for å ha råd til mat, bolig og ungene må jeg jobbe fulltid. Han ville også at de da skulle være hos ham og ikke andre. Vel - når du ikke en gang har tid til vanlig samvær, hvordan skal du da klare å ha dem fast ellers? Og i tillegg så har han flyttet 2 timer unna her vi bor.

Min mann ser ungene mer enn faren deres. De gjør flere ting sammen med ham enn faren. Jeg mener derfor at han er fullstendig kompetent til å ha ungene alene her hjemme.

Jeg har lagt opp mitt liv etter hvordan hverdagen er, og har ingen som helst forventninger til barnefar. Spør ham innimellom om han vil øke samværet, men får blankt nei. Og allikevel fortsetter han å klage til sine omgivelser.

[Hedda-78]

Det virker jo som om jenta har et godt forhold til sin mormor? Hvis du og far skal ha mer samvær enn dere har i dag, blir jo jenta gåendes sammen med deg, ikke far. Da synes jeg faktisk det er bedre at hun er sammen med mormoren sin...

[AnonymBruker]

Det virker jo som om jenta har et godt forhold til sin mormor? Hvis du og far skal ha mer samvær enn dere har i dag, blir jo jenta gåendes sammen med deg, ikke far. Da synes jeg faktisk det er bedre at hun er sammen med mormoren sin...

Jeg er faktisk ikke enig. Jeg skjønner at mor helt sikkert har behov for avlastning, og da bør det være far som stiller opp.

MEN, at mormor følger opp barnet 2 døgn i uken syns jeg er veldig mye, både for barnet og mormor. Det er klart barnet føler seg nedprioritert av både mor og far.

Hvis du og far kunne hatt barnet iallfall en hverdag og natt hadde det avlastet både mor og mormor. Mormor kommer ikke til å være der for alltid. Du kommer forhåpentligvis til å være en stabil voksen i barnets liv. Selv om det er du som er hjemme når jenta kommer, må far kunne greie å sette av en ettermiddag i uke der han er hjemme til f.eks. kl 17, siden han jobber så mye ellers. Når han vet at barnet er hjemme hos dere, og han sitter på jobb, så prioriterer han verken jenta eller deg..

Jeg syns at besteforeldre skal få være det, i stedet for å være faste omsorgshavere for barn (når barnet har både mor og far.)

Klart det er fint å ha en sånn mormor, men det erstatter ikke tiden med mor og far.

[Gjest Gjest]

Siste ab: far har hittil ikke villet ta ansvar for sitt eget barn. Så selv om du mener at han må kunne sette av tid til ungen, så mener ikke han selv det, og da er barnet like langt. At det skal være bedre for jenta å være med stemor enn m mormor er jo bare tull hvis det jenta savner er tid m far! Dessuten, å forutsette at stemor forblir i barnets liv nærmest til evig tid er rimelig optimistisk.

[AnonymBruker]

Jeg er faktisk ikke enig. Jeg skjønner at mor helt sikkert har behov for avlastning, og da bør det være far som stiller opp.

MEN, at mormor følger opp barnet 2 døgn i uken syns jeg er veldig mye, både for barnet og mormor. Det er klart barnet føler seg nedprioritert av både mor og far.

Hvis du og far kunne hatt barnet iallfall en hverdag og natt hadde det avlastet både mor og mormor. Mormor kommer ikke til å være der for alltid. Du kommer forhåpentligvis til å være en stabil voksen i barnets liv. Selv om det er du som er hjemme når jenta kommer, må far kunne greie å sette av en ettermiddag i uke der han er hjemme til f.eks. kl 17, siden han jobber så mye ellers. Når han vet at barnet er hjemme hos dere, og han sitter på jobb, så prioriterer han verken jenta eller deg..

Jeg syns at besteforeldre skal få være det, i stedet for å være faste omsorgshavere for barn (når barnet har både mor og far.)

Klart det er fint å ha en sånn mormor, men det erstatter ikke tiden med mor og far.

Men her stiller faktisk ikke far opp! Og da er mormor bedre enn stemor.

Og det er faktisk mange foreldre som trenger fast barnevakt pga jobb/studier. Det er nå en gang slik at de fleste av oss må jobbe for å sette mat på bordet.