Dama mi har ikke lyst på meg mer

[Boingboing]

Dama mi har ikke lyst på meg mer. Merker at det går på selvtilliten løs. Ser mer og mer på andre damer, og drømmer om sidesprang jeg aldri kommer til å tørre å gjennomføre. Vi har fått to barn på rappen, og jeg elsker de over alt på jord. 

Men sexlivet har vært lite tilfredstillende de siste årene. Det begynte egentlig allerede før vi fikk barn. Håpløst å være seksuelt frustrert i et fast forhold. Og det med en jente man syns er pen og sexy og som man faktisk har jævlig lyst på.

Forholdet er bra ellers. Vi er gode venner og har felles interesser. Vi holder oss begge i form og passer på å ikke gå rundt i joggebukser dagen lang.

Alltid jeg som tar opp temaet, men hun takler ikke å snakke om det. Blir alltid en frustrerende krangel ut av det.

Hjelp!

[Stefan]

Dama mi har ikke lyst på meg mer. Merker at det går på selvtilliten løs. Ser mer og mer på andre damer, og drømmer om sidesprang jeg aldri kommer til å tørre å gjennomføre. Vi har fått to barn på rappen, og jeg elsker de over alt på jord. 

Men sexlivet har vært lite tilfredstillende de siste årene. Det begynte egentlig allerede før vi fikk barn. Håpløst å være seksuelt frustrert i et fast forhold. Og det med en jente man syns er pen og sexy og som man faktisk har jævlig lyst på.

Forholdet er bra ellers. Vi er gode venner og har felles interesser. Vi holder oss begge i form og passer på å ikke gå rundt i joggebukser dagen lang.

Alltid jeg som tar opp temaet, men hun takler ikke å snakke om det. Blir alltid en frustrerende krangel ut av det.

Hjelp!

Du må sette krav. Enten så får hun se å bli med deg til parterapi eller lignende, eller så får du rett og slett dumpe henne. Du ødelegger deg selv slik det er nå. Hun er nødt til å ta ansvar hun også for at ting er blitt som det er blitt, og det er viktig å kunne kommunisere problemer. Ettersom hun ikke virker interessert i å ta det opp, får du slenge et ultimatum hennes vei. Og følge opp.

Tenker du mye på barna, så vit at de vil være lykkeligere med foreldre som lever harmonisk hver for seg, enn to foreldre som krampeaktig skaper kaos.

[smilo]

Jeg kjenner meg igjen i hennes sted. Jeg mistet lysta på min mann etter at ungene kom. Vi prøvde i mange år, men jeg fikk aldri lysten tilbake. Jeg forsøkte, men det ble bare verre. Jeg holdt ut fordi han ville det og jeg tenkte på ungene. Men en dag ble det nok, jeg klarte ikke mer.

Sjekk om hun er interessert i å få gjort noe med det, ellers kan det faktisk være det beste for dere begge at dere skiller lag.

[AnonymBruker]

Jeg foreslår sexolog! Siden dere begge vil være sammen er det kanskje greit å gjøre et seriøst forsøk før dere gir opp?

[Boingboing]

Jeg kan ikke forlate henne nå. Det ville vært grusomt mot henne og ungene (de er små).

Sexolog og parterapi har streifet tankene mine ofte. Det er verdt et forsøk hvis hun er med på det. Og ikke minst: hvis vi har tid til det i en hektisk hverdag.

Spørsmålet er hvor mange par som har funnet tilbake til lidenskapen etter terapi.

Et annet spørsmål er hvorfor så mange parforhold ryker. Er det ikke nettopp fordi lidenskapen etter noen år synker som en stein? (Vi har vært sammen i åtte år.)

[womenwomen]

Jeg kan ikke forlate henne nå. Det ville vært grusomt mot henne og ungene (de er små).

Sexolog og parterapi har streifet tankene mine ofte. Det er verdt et forsøk hvis hun er med på det. Og ikke minst: hvis vi har tid til det i en hektisk hverdag.

Spørsmålet er hvor mange par som har funnet tilbake til lidenskapen etter terapi.

Et annet spørsmål er hvorfor så mange parforhold ryker. Er det ikke nettopp fordi lidenskapen etter noen år synker som en stein? (Vi har vært sammen i åtte år.)

Lidenskapen trenger aldri å dø ut. Så lenge man liker hverandre og tenner på hverandre.

Så kan et forhold vare i masse masse år, og man kan ha superbra sex og tenning på hverandre i masse masse år. Fødsler dreper ofte lidenskapen til en kvinne. Det skjer jo voldsomme endringer med kroppen etterpå og det er uten tvil en voldsom påkjenning for kroppen å gjennomgå graviditet og fødsel. Så det er kanskje ikke så rart at kvinner som har født barn, mister sex-lysten etterpå. Jeg forstår det godt. Kroppen er jo ikke den samme etterpå. Tenker dere menn noen gang på det ?

Selv har jeg vært i 10 års langt forhold uten barn. Og vi har fortsatt lyst på hverandre sexuelt. Selv om vi er bare venner i dag og det er slutt mellom oss.Nettopp forde sexen var så god i alle årene vi var sammen. Grunnen til at det ble slutt, var ulike ønsker for fremtiden. Han ville ha barn, jeg ville ikke...

Derfor måtte det bli slutt. Det var ikke forde sexuallivet var dårlig. Tvert om var det superbra alle årene. Derfor ble kanskje bruddet veldig smertefult for oss begge to.

[AnonymBruker]

Kan jo være hun er trøtt da... To barn etter hverandre tar jo på kroppen, og hormonene trenger litt tid på å normalisere seg.

Kan jo og være at hun ikke føler seg så sexy som før hun fikk barn... Kanskje du kan få barnevakt til barna, og ta henne med ut en kveld, middag og kino eller noe i den duren... Prøve å prate i en setting utenfor hjemmet...

[Stefan]

Jeg kan ikke forlate henne nå. Det ville vært grusomt mot henne og ungene (de er små).

Sexolog og parterapi har streifet tankene mine ofte. Det er verdt et forsøk hvis hun er med på det. Og ikke minst: hvis vi har tid til det i en hektisk hverdag.

Spørsmålet er hvor mange par som har funnet tilbake til lidenskapen etter terapi.

Et annet spørsmål er hvorfor så mange parforhold ryker. Er det ikke nettopp fordi lidenskapen etter noen år synker som en stein? (Vi har vært sammen i åtte år.)

Det er grusomt mot ungene om de har en far som er en tikkende bombe full av frustrasjon også. I verste fall kan slikt som dette føre til dyp depresjon og mulig angst. Dama di har det sikkert ikke greit hun heller, men klarer tydeligvis ikke å ta tak i det.

Den hektiske hverdagen får bare roe seg ned litt når det er snakk om en slik viktig ting som dette.

[Gjest "gjest"]

Kutt henne ut.

[womenwomen]

Kutt henne ut.

Ja. Kanskje det beste. Hvis sex er viktig for deg, og du ikke klarer å leve uten. Så er det kanskje best du går.

Mange kvinner mister sexlysten for bestandig etterpå. Er mange som aldri får sexlysten tilbake etter en fødsel. Noe som er skuffende og sårende for begge.

Men slik er den harde realiteten desverre. Jeg tror ALDRI hun blir seg selv igjen etterpå.

Det er nesten umulig ...Så lenge kroppen er permanent endret...

Så er kanskje best du innser at dere er bare VENNER nå og FORELDRE først og fremst.

Ta ansvar for ungene dine økonomisk.Og støtt og hjelp henne også økonomisk. Det fortjener hun etter å ha gitt deg 2 barn. Og er du snill mot moren, kommer det dine egne barn tilgode.

Det er det samme som å være snill mot dine egne barn. Forde det er hun som tar seg av dem mest etterpå. Og du er pliktig til å hjelpe henne med det. Det er DINE barn.

[lell]

Jeg fikk mitt siste barn for 4 år sia, og har har aldri klart å få sexlysten tilbake! Er glad i min partner, og skulle sårt ønske at jeg hadde lyst, men ..

[Boingboing]

Som sagt: Lidenskapen fra hennes side forsvant allerede før vi fikk barn. Jeg kan bare skylde på meg selv for at jeg faktisk gikk med på å få barn med henne.

For barn forplikter, det er det ingen tvil om, både moralsk og som en selverkjennelse.

Jeg tror dette er noe mange opplever i et parforhold: At man lemper ting opp i den store gryta og ut av synet. Men på et tidspunkt blir trykket for stort, og det koker over.

Bitterheten er vel det jeg frykter mest. At jeg vegrer meg for å bryte ut og angrer senere i livet.

[Gjest evo6]

den krangelen er kjent.

og mitt råd. du må bare vente til dama vil prate om det.

men da burde dere bli enige om hvordan dere kan komme tilbake til dere...

[Frøken An]

Hei... Dette høres ikke særlig hyggelig ut. Gjelder det bare sex, eller oppleves det slik ellers også? Tar hun på deg, klemmer/kysser etc.?

Grunnen til at jeg spør er at min mann og jeg hadde det vanskelig gjennom to svangerskap og gjennom begge ammeperiodene etterpå... Jeg hadde veldig lite lyst, og det hadde ingenting med mine følelser for han å gjøre. Antakelig hormonelt. Det var leit for oss begge i lang tid. Heldigvis normaliserte det seg etter at ungene ble litt større... Alt er som det skal i dag.

Mener bare å si at svangerskap, amming og alt som følger med det å få barn lett kan føre med seg følelser som kan påvirke samlivet vårt.

Har dere snakket om problemet da? Det er jo rimelig alvorlig når du vurderer å gå.

[Frøken An]

Hei igjen!

Beklager! Jeg hadde ikke lest hele tråden skikkelig da jeg skrev i sted. Vil bare si en liten ting (også til dere andre menn som skriver inn her). Jeg forteller over at etter lang tid med liten lyst (vi fikk også to barn tett på hverandre), så er lysten og følelsene tilbake. Jeg har elsket min mann hele tiden, men fødsler og amming gjorde noe med forholdet mitt til egen kropp. Kroppen var ikke så endret, men mitt følelsesliv var VELDIG annerledes. Vår styrke sammen ble at jeg snakket med mannen min om hvordan jeg opplevde det, og han viste meg en ENORM kjærlighet ved å vise FORSTÅELSE. Jeg er fullstendig klar over at det var veldig vanskelig for han, for han legger ikke skjul på at han alltid har lyst på meg. Likevel viste han kjærlighet og forståelse, og ga meg den TIDEN jeg trengte til å bli"klar". Det glemmer jeg aldri! Og på grunn av dette har vi i dag et fantastisk sexliv igjen. Vi hadde ikke kommet hit ved hjelp av parterapi...

[I Grosny]

På tide med en rolig og alvorlig prat. Spør henne om hun synes det er greit sånn, eller om hun vil gjøre noe for å korrigere. si at dette ikke er ett greit liv for deg, og spør henne hva dere kan eller bør gjøre.

Hvis hun ønsker å korrigere, så er dere i gang. Da er det bare å kjøre på med legeundersøkelse, sexolog og samlivskurs. Hvis hun tar hormonprevensjon kan det bremse stygt.

[Frøken An]

Er forøvrig enig med I Grosny over her... Det må jo være vilje hos begge til å ønske en endring. I det man har et felles mål, så er det håp...

Lykke til!

[Stefan]

Hei igjen!

Beklager! Jeg hadde ikke lest hele tråden skikkelig da jeg skrev i sted. Vil bare si en liten ting (også til dere andre menn som skriver inn her). Jeg forteller over at etter lang tid med liten lyst (vi fikk også to barn tett på hverandre), så er lysten og følelsene tilbake. Jeg har elsket min mann hele tiden, men fødsler og amming gjorde noe med forholdet mitt til egen kropp. Kroppen var ikke så endret, men mitt følelsesliv var VELDIG annerledes. Vår styrke sammen ble at jeg snakket med mannen min om hvordan jeg opplevde det, og han viste meg en ENORM kjærlighet ved å vise FORSTÅELSE. Jeg er fullstendig klar over at det var veldig vanskelig for han, for han legger ikke skjul på at han alltid har lyst på meg. Likevel viste han kjærlighet og forståelse, og ga meg den TIDEN jeg trengte til å bli"klar". Det glemmer jeg aldri! Og på grunn av dette har vi i dag et fantastisk sexliv igjen. Vi hadde ikke kommet hit ved hjelp av parterapi...

Her er det snakk om de siste ÅRENE, ikke bare en periode. Da er det på tide at man tar tak i det og ikke bare lar det skli bort. Ingen skal behøve å føle seg tilsidesatt og avvist over så lang tid. Det kan knekke den sterkeste. Jeg har opplevd manglende lyst hos ekser og gitt dem tid uten press og mas, og det eneste det har ført til har vært en sexløs tilværelse, med den massive frustrasjonen og usikkerheten dette medfører. Og hadde jeg ikke sagt i fra med klare ord til slutt dengang, hadde jeg sikkert gått rundt med Sahara-sand i bokseren den dag i dag.

Jeg kan skjønne at lyst går opp og ned, men det jeg ikke skjønner er at selvom man selv ikke har lyst, ikke kan gjøre noe for den man er glad i. Man har da hender, fingre, munn og tunge som kan gjøre underverker, og sette en demper på frustrasjonen.

[Frøken An]

Beklager, jeg la ut et dobbelt innlegg...

Endret 7. oktober 2011 av Frøken An

[Frøken An]

Her er det snakk om de siste ÅRENE, ikke bare en periode. Da er det på tide at man tar tak i det og ikke bare lar det skli bort. Ingen skal behøve å føle seg tilsidesatt og avvist over så lang tid. Det kan knekke den sterkeste. Jeg har opplevd manglende lyst hos ekser og gitt dem tid uten press og mas, og det eneste det har ført til har vært en sexløs tilværelse, med den massive frustrasjonen og usikkerheten dette medfører. Og hadde jeg ikke sagt i fra med klare ord til slutt dengang, hadde jeg sikkert gått rundt med Sahara-sand i bokseren den dag i dag.

Jeg kan skjønne at lyst går opp og ned, men det jeg ikke skjønner er at selvom man selv ikke har lyst, ikke kan gjøre noe for den man er glad i. Man har da hender, fingre, munn og tunge som kan gjøre underverker, og sette en demper på frustrasjonen.

Jeg er enig med deg i at man kan "hjelpe" hverandre hvis man ser at frustrasjonen er stor. Forståelse begge veier er en forutsetning for å komme videre.

Jeg vet ikke hva som er årsaken i dette tilfelle. Aner ikke om de snakker sammen om det. I mitt tilfelle var jeg så utrolig opptatt av at ikke min mann skulle bli usikker på følelsene mine for han. At han ikke skulle føle at jeg avviste han. Jeg brukte mye tid på å forklare hvordan jeg hadde det, og gi uttrykk for at jeg ikke likte å ha det slik. Dermed ble det en felles oppgave å løse problemet...og vi lykkes veldig godt med det.

Endret 7. oktober 2011 av Frøken An