Blir man skremt av å være lærervikar?

[AnonymBruker]

Jeg er lærerstudent. Er nå på mitt 4.år, dvs jeg er egentlig ferdig til våren (men skal ta mastergrad, så blir litt ekstra).

Har mye tid til overs føler jeg, til tross for at jeg har et par deltidsjobber, og har vurdert å begynne som lærervikar. Har en del hele fridager og slutter ganske tidlig på dagene ellers.

Er en nettside som heter vikar.no, noen som vet om det er noe å anbefale? Tenker på å registrere meg der.

Hvordan er det egentlig å være lærervikar? Jeg har jo vært ute i praksis og vet hvordan det er sånn sett, men som vikar er man jo overlatt mer til seg selv, og får ikke det trygge fellesskapet med medstudenter og veileder.

Det jeg er redd for er å bli skremt bort fra yrket. Hører stadig skrekkhistorier om vikarer.

Jeg er ikke redd for å gå ut i jobb som lærer, men å være vikar er noe helt annet. Rekker ikke bygge relasjoner til elevene, og uten relasjoner å spille på har man lite å stille opp med. Vikarer herjes med nesten uansett.

Jeg er nok ikke verdens mest autoritative person, jeg er litt stille og forsiktig av meg, og så klart litt usikker i starten. Som sagt har dette gått helt fint i praksis, men å bli hevet inn i en ukjent klasse for et par timer blir noe annet. I rollen som vikar har man nærmest alle odds mot seg.

En foreleser sa faktisk rett ut at han ikke anbefalte å være vikar før man startet som lærer, fordi det er lett å få negative erfaringer og bli skremt.

Noen andre lærerstudenter som jobber som vikar her? Blir dere kastet rundt "overalt" eller har dere fast skole, evnt, fast(e) klasse®.

Jeg vil så klart få erfaringer, men ikke for enhver pris. Blir det for mye negativt kan det trykke selvtilitten såpass ned at man mister lysten på hele jobben.

Vil bare poengtere at jeg elsker å jobbe som lærer, og jeg føler meg klar for jobben, men er skeptisk til å gå inn i rollen som vikar når jeg er såpass ung, fersk og lett å forme på godt og vondt.

Hva tror dere?

[Gjest otrivin]

Det kommer jo an på hva for noen klasser du er i. Men vil ikke anbefale det hvis ikke du tåler drøye spørsmål og kommentarer, drittslenging, herjing og at de ikke hører på deg. Hvis du er stille og forsiktig kan du jo være et enda lettere "bytte" for verstingene, men jeg vet ikke jeg. Du må nesten føle deg frem selv... Tror du at du tåler noen omganger med dritt? Er alltid greit å være forberedt på det verste og vise litt autoritet med en gang så de får respekt for deg.

Har vært i både en kjempesnill og en kjempesnill klasse selv, så vet at det å være vikar kan være SUPERT og alle griner når du går, eller det kan være HELT jævlig og du griner hele dagen. Så ja, mitt råd er at du bør kjenne på selv om du f. eks. tåler "ÅÅÅÅÅÅH" "NEEEEEEEEEEEEEEEEI" "JÆÆÆÆÆVLA drittkjerring" NEEEEEI VI GIDDER IKKE" osv..

[AnonymBruker]

Det kommer jo an på hva for noen klasser du er i. Men vil ikke anbefale det hvis ikke du tåler drøye spørsmål og kommentarer, drittslenging, herjing og at de ikke hører på deg. Hvis du er stille og forsiktig kan du jo være et enda lettere "bytte" for verstingene, men jeg vet ikke jeg. Du må nesten føle deg frem selv... Tror du at du tåler noen omganger med dritt? Er alltid greit å være forberedt på det verste og vise litt autoritet med en gang så de får respekt for deg.

Har vært i både en kjempesnill og en kjempesnill klasse selv, så vet at det å være vikar kan være SUPERT og alle griner når du går, eller det kan være HELT jævlig og du griner hele dagen. Så ja, mitt råd er at du bør kjenne på selv om du f. eks. tåler "ÅÅÅÅÅÅH" "NEEEEEEEEEEEEEEEEI" "JÆÆÆÆÆVLA drittkjerring" NEEEEEI VI GIDDER IKKE" osv..

Jeg har aldri vært borti sånne klasser, så tror og håper ikke det er normalt Har alltid blitt likt av elevene mine, men det er så klart ingen selvfølge.

Vil uansett ikke være vikar på ungdomsskolen (selv om det var veldig gøy i praksis), fordi man er garantert å få gjennomgå som ung jente der. Regner med det er mest vikar-hat ute og går der, selv om det finnes trøbbel i barneskolen også.

Jeg tåler jo så klart litt, vet jo hvordan læreryrket er, men problemet som vikar er at man aldri rekker bli kjent med klassen. Respekt er noe man fortjener og bygger opp, ikke noe man kan forvente å få som en helt ukjent person som trår inn i klassen, tenker jeg.

Kan mye om klasseledelse, autoritativ lederstil, relasjonsbygging osv, men spørsmålet er hvor lett dette lar seg gjennomføre når man bare er vikar. Å utføre mirakler med ukjent klasse i en dobbeltime med matematikk er litt urealistisk.

Hmm, vanskelig:) Takk for svar uansett:)

[Gjest otrivin]

Måten du skriver på virker for meg som at dette er noe du ønsker og da syns jeg du skal prøve

[Gjest Koala]

Skal man jobbe som lærer må man ikke være redd for å være vikar. Det er egentlig greiere siden du slipper å leve med klassene særlig lenge, og siden du ikke trenger å forberede timene i særlig grad. Lærerne gjør gjerne det.

Det er visse skoler man bør unngå. Finn en skole som har passe med utfordringer og ring dit eller møt opp personlig.

Noen skoler har så dårlig miljø at vikarene blir behandlet dårlig også av ledelse/lærere. Dersom du føler det slik så bytt skole!

[Gjest Mikako]

Jeg jobbet som vikar på tre ulike skoler parallelt med 5.året(opprykk). Dette er jeg veeeldig glad for at jeg gjorde! Jeg fikk mye relevant erfaring, samtidig som jeg slapp å bruke timesvis på forarbeid. Jeg fikk også prøve meg frem på ulike klassetrinn, og hadde privattimer med både fremmedspråklige og faglig svake elever. Ja, det kunne være tøft til tider, men da kunne jeg trøste meg med at jeg ikke skulle være der så lenge

Man lærer mye om både hvordan man underviser og om hverdagen på en skole.. Det har hjulpet meg mye og gjort meg tryggere som lærer. Og så ser det selvfølgelig bra ut på CV'en

[Kirby]

Har vært timesvikar, da for flere ulike klasser nå og da og hatt lengre vikariater, da med samme klasse. Timesvikar-timene var IKKE oppmuntrende, det blir gjerne ikke noe fast opplegg og man får dermed ikke like god "kontroll", men vikariatene har vært gull verdt og veldig lærerike - og ikke minst gitt meg lyst til å fortsette som lærer

[Gjest Miia]

Jeg jobbet mye som vikar underveis og det var virkelig gull verdt! Det er litt jobb å bygge opp en relasjon med nye klasser hele tiden, men etterhvert kan det hende du blir mer og mer fast i enkelte klasser. Jeg endte til slutt opp med et årsvikariat på den skolen jeg var på. Alt dette gjorde at jeg følte meg mye tryggere fra dag en når jeg først var ferdig på lærerskolen.

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet som ringevikar.

Det var stor variasjon mellom klassene og lærerne jeg vikarierte for. Noen lærere hadde gjort alt klart på forhånd, mens andre hadde laget en liste på noen punkter, gjerne av typen "spør om Morten om å få låne [boktittel] og kopier x fra kapittelet om y". Når man da ha blitt ringt etter om morgenen, hastet dit, ankommet ti min før timen begynner og ikke aner hvem "morten" er (som ikke alltid var der en gang), så er ikke akkurat det en flott start på dagen.

Jeg har opplevd å måtte bruke hele pausen til å kopiere, vikariere for to lærere og da ha inspeksjon i alle friminutter og skulle snakke om ting jeg ikke hadde peiling på, fordi man får opplegget i hånda fem min før timen begynner.

Men, det var en nyttig erfaring som jeg ikke ville hvert foruten. Noen ganger får man muligheten til å ha en klasse fast en gang eller to i uka, noe som er veldig hyggelig.

Det beste tipset jeg kan gi er å være veldig streng og slå ned på bråk/uro med en gang. Vær også rettferdig og forståelsesfull, så går det nok bra. Hvis du får mulighet, så spør din kontakt om det er noe ved klassen du bør vite eller være oppmerksom på. Min første vikartime gitt rett til h******. I etterkant fikk jeg vite at det var skolens mest utfordrende klasse, som mange lærere slet med og man måtte være ekstra streng og oppmerksom. Det hadde vært greit å vite før jeg gikk inn i klasserommet, for å si det sånn.

Ha alltid i bakhodet at du er vikar, noe som er ekstra utfordrende, og når du får din egen klasse, så kan du selv være med på å utforme regler og rutiner. Det kan være en liten trøst når timen ikke går slik du skulle ønske.

Noe av det hyggeligste var da ei jente i en klasse jeg hadde kom og gav meg en fin tegning hun hadde laget til meg. Det varmet hjertet.

Noen klasser/elever er bøllete mot vikarer, mens andre prøver å hjelpe vikaren gjennom timen.

Prøv deg som vikar, og fungerer det ikke er det bare å slutte. Er ikke verre enn det

[AnonymBruker]

DU MÅ NESTEN BEHERSKE KUNSTEN MED Å SETTE KLARE GRENSER FOR BARN, DU MÅ BLI LITT TØFF, START OPP I DE TØFFESTE KLASSENE OG ERFAR OG LÆR, DU TRENGER DET. LYKKE TIL