prøvde å prate med sjefen ang problem

[bebisss]

Jeg har en jobb der jeg gjør en del krevende ting, jeg har fått beskjed at jeg gjør en veldig god jobb men ting har plaget meg en del ang andre kollegaer som lyver, ikke gjør arbeidet slik at jeg må jobbe overtid, jeg må hjelpe alle andre men ingen hjelper meg osv. Jeg har tidligere prøvd å snakke med min formann for avdelingen men ingenting skjer, jeg har snakket med litt folk ang hva jeg kan gjøre, så jeg fikk beskjed at jeg burde snakke med hovedsjefen vår som er både min og formannen min sin sjef.

Jeg har ventet med det og sett situasjonen ann, og den har ikke forandret seg, så jeg mannet meg veldig opp i flere dager til å snakke med hovedsjefen. Jeg er en jente som er veldig sjenert og ikke helt liker å ta opp slike temaer og jeg er veldig følsom, tørr ikke alltid slå i bordet.

Så idag var dagen jeg tok mitt store skritt og snakket med hovedsjefen, og jeg forklarte greit hvordan det var og at jeg ikke følte jeg ble tatt alvorlig av formannen min siden ingenting skjedde. Da begynte han å klage på at det ikke var hans problem, og at jeg var frekk! frekk for hva? at jeg gav beskjed?? han mente jeg stadig avbrøt han når han snakket, jeg fikk jo ikke selv snakket ferdig før han avbrøt MEG, han lo av meg direkte, jeg kjente bare at jeg ble veldig lei meg fordi det betydde mye for meg å snakke med ham om dette, men heller ikke han tok meg alvorlig! Han bare slengte drit til meg.

Igår gjorde jeg en utrolig god jobb og var kjempe glad for min egen innsats, jeg fikk unna en hau med arbeid på realtivt kort tid, jeg var stolt, hovedsjefen fikk med seg dette og sa " hvorfor er du aldri så sjapp andre dager, hvorfor er du så rask idag? sluntrer du unna noe?" det bare knuste en del av gleden, påstå at jeg slurver fordi jeg gjør en god jobb! grunnen til jeg var rask var fordi jeg droppet en del av pausene, tok halve pauser.. Men fikk jo ikke sakt det til han før han snudde på hælen og gikk...

Dette forandrer arbeidsforholdet på jobben, jeg ble ganske deppa av dagen igår og idag ja... gjerne jeg bare er veldig overfølsom

[*Sinnataggen*]

det er ikke bare du som opplever dette på jobben. det er mange som deg. jeg synes du i sdet stille skal begynne å finne deg en annen jobb. om du trives med det du gjør i dag kan du se om du finner noe tilsvarende. bedre å komme seg til en arb plass der man slipper å ha det slik som du har det nå.

[Sissan9]

.... og i tillegg til å finne en annen jobb, kan du trekke en annen viktig lærdom. Hvis du vil. Og jeg får sikkert "bank" her for å si det, men likevel:

Dersom du er misfornøyd med din nærmeste leder, skal du SVÆRT SJELDEN ta denne misnøyen videre til vedkommendes sjef. Unntaket er dersom flere - gjerne flertallet av vedkommendes ansatte er enige med deg. Da kan dere gjøre samlet front. Og DERSOM dere gjør det, skal dere forberede dere svært godt, gjerne skrive et brev som dere sender eller overleverer - aldri gå uforberedt inn i et møte.

Som leder skal man stole på sine direkte underordnede. Lojaliteten ligger der til det motsatte er bevist. At EN av vedkommendes ansatte er misfornøyd er ikke et slik bevis, og det kan tolkes som illojalitet fra den som klager. Dersom klagen i tillegg er dårlig forberedt, ikke støttes av andre, og ikke fremføres ryddig, har den ingen tyngde.

[Inx]

Har dere tillitsvalgt på stedet? Er du fagorganisert?

[bebisss]

Vi har ikke tillitsvalgt på stedet nei, og jeg jobber innen ett annet område enn mine kollegaer selv om vi tilhører samme "gruppe", det er store problemer på jobben, flere slutter pga dette, folk slenger med leppa, og noen lyver å gjør ikke jobben noe som resulterer ofte i at det er JEG som må ta ekstra arbeidet til dem som ikke gidder, i tilegg til min egen jobb.

det er flere som har kontakten vår nærmeste leder men ikke kommer noe vei med dette her, og jeg har snakket med andre som anbefalte meg til å gå til hoved leder, noe jeg gjorde, jeg så på ham som en ung mann som man lett kan snakke sammen med, om det er ett problem at jeg snakker med han så er det jo hyggeligere om han kan fortelle det til meg på en mer anstendig måte enn han gjorde igår, og ikke angripe mer personlig.

Det er vanskelig for meg å skaffe meg en gruppe folk som kan gå sammen til han, fordi jeg føler meg alene med dette problemet, det er kollegaene på min gruppe jeg sliter med her, og at min leder ikke hører på mine problemer og ikke løser dem,for jeg har fått beskjed av min leder og ikke ta dette opp med kollegaene mine fordi hun ville ordne det selv, men ingenting er skjedd, resten på jobben jobber i andre grupper og vi jobber i forskjellig tema, så de har jeg ingenting med å gjøre. Så jeg er egentlig ganske alene med dette problemet, og min jobb er viktig for der jeg jobber, derfor føler jeg det er bedre å ta det opp med noen som virkelig kan ta tak, slik at de slipper å miste meg, for om jeg sliter så er jo det god grunn for meg å slutte..

[AnonymBruker]

Og du bør droppe martyrrollen. Ingen liker en martyr som tar halve pauser eller dropper pauser fordi ingen andre enn JEG gjør en god nok jobb.

[Sissan9]

Hvis du ikke jobber med det samme som de rundt deg, hvorfor må du da jobbe mer hvis de ikke gjør det de skal? Kan du ikke bare gjøre dine oppgaver godt, og la oppgaver andre ikke gidder ligge ugjort? Det vil jo ikke kunne slå tilbake på deg.

Jeg forstår ikke helt situasjonen. Du sier mange slutter pga problemene, flere har kontaktet nærmeste leder, men du er alene med problemet. Det henger ikke helt på greip for en utenforstående.

Han burde fortalt deg at din fremgangsmåte ikke er god. Og anbefalt deg andre veier. Det at han ikke gjorde det, og latterliggjorde deg i tillegg, viser at han ikke er en moden leder. Det han burde sagt var "Jeg har ikke fått klager på xx tidligere, og hun har min fulle tillit. Dersom du sliter med problemer i xxs gruppe, er det hennes oppgave å løse dem. Du kan eventuelt fremføre dine klager skriftlig til henne, og be om en plan for når hun anser å kunne løse dem".

En annen ting du skal tenke på er at hvis DU har problemer med kollegaene på din gruppe, og DU har problemer med din nærmeste leder, og DU er helt alene om dette problemet..... Ja - da kan det rett og slett hende at det er DU som ER problemet. Kanskje er du rett og slett ikke riktig person for denne bedriften. Og da er jo heller ikke bedriften riktig arbeidssted for deg.

En annen ting som jeg lærte av min første sjef - han var en svært klok mann - angår det siste du skriver. Om at du vil si fra fordi du er viktig, og fordi de skal "slippe å miste deg".

Sjefen min sa: "INGEN er uunværlig".

Det var tungt å ta inn, og jeg kjempet lenge med det. Men det er faktisk sant. Om du slutter, finner de en annen som gjør din jobb. Kanskje ikke som du ville gjort den, men ikke nødvendigvis dårligere. Du kan ikke forvente at din bedrift skal gjøre noe av den ene grunnen at de ikke vil miste deg. Det er ikke noe i det du beskriver at de gjør som tyder på at det er noe de frykter.

Jeg mener ikke være slem, skjønner at det er en vond situasjon for deg. Men en realitetsorientering er aldri helt feil. Jeg syns det høres ut som du vil ha best av å bytte arbeidssted og starte med blanke ark.

[AnonymBruker]

Hvis du ikke jobber med det samme som de rundt deg, hvorfor må du da jobbe mer hvis de ikke gjør det de skal? Kan du ikke bare gjøre dine oppgaver godt, og la oppgaver andre ikke gidder ligge ugjort? Det vil jo ikke kunne slå tilbake på deg.

Jeg forstår ikke helt situasjonen. Du sier mange slutter pga problemene, flere har kontaktet nærmeste leder, men du er alene med problemet. Det henger ikke helt på greip for en utenforstående.

Han burde fortalt deg at din fremgangsmåte ikke er god. Og anbefalt deg andre veier. Det at han ikke gjorde det, og latterliggjorde deg i tillegg, viser at han ikke er en moden leder. Det han burde sagt var "Jeg har ikke fått klager på xx tidligere, og hun har min fulle tillit. Dersom du sliter med problemer i xxs gruppe, er det hennes oppgave å løse dem. Du kan eventuelt fremføre dine klager skriftlig til henne, og be om en plan for når hun anser å kunne løse dem".

En annen ting du skal tenke på er at hvis DU har problemer med kollegaene på din gruppe, og DU har problemer med din nærmeste leder, og DU er helt alene om dette problemet..... Ja - da kan det rett og slett hende at det er DU som ER problemet. Kanskje er du rett og slett ikke riktig person for denne bedriften. Og da er jo heller ikke bedriften riktig arbeidssted for deg.

En annen ting som jeg lærte av min første sjef - han var en svært klok mann - angår det siste du skriver. Om at du vil si fra fordi du er viktig, og fordi de skal "slippe å miste deg".

Sjefen min sa: "INGEN er uunværlig".

Det var tungt å ta inn, og jeg kjempet lenge med det. Men det er faktisk sant. Om du slutter, finner de en annen som gjør din jobb. Kanskje ikke som du ville gjort den, men ikke nødvendigvis dårligere. Du kan ikke forvente at din bedrift skal gjøre noe av den ene grunnen at de ikke vil miste deg. Det er ikke noe i det du beskriver at de gjør som tyder på at det er noe de frykter.

Jeg mener ikke være slem, skjønner at det er en vond situasjon for deg. Men en realitetsorientering er aldri helt feil. Jeg syns det høres ut som du vil ha best av å bytte arbeidssted og starte med blanke ark.

Jeg er veldig enig med deg, MEN etter mange år med urettferdig behandling blir du til slutt drittlei, personlig ville jeg ikke behandlet noen mennesker på den måte hi beskriver det, hvor blir det av intigritet, refleksjon over perspektiver og empati?

[AnonymBruker]

Ikke helt sikker, men er det ikke du ts som flytta til utlandet og har en eller annen elendig vaskejobb? Da blir det sånn, det er kun i norge at man ikke først og fremst tar vare på sine egne.

Flytt hjem og få deg en utdannelse, forholdet kommer til å ta slutt en gang likevel.

Om jeg husker feil nå så beklager jeg på forhånd.

[Superworst]

Finn en annen jobb. Finn en mulighet til å spre gift på jobben.

[AnonymBruker]

.... og i tillegg til å finne en annen jobb, kan du trekke en annen viktig lærdom. Hvis du vil. Og jeg får sikkert "bank" her for å si det, men likevel:

Dersom du er misfornøyd med din nærmeste leder, skal du SVÆRT SJELDEN ta denne misnøyen videre til vedkommendes sjef. Unntaket er dersom flere - gjerne flertallet av vedkommendes ansatte er enige med deg. Da kan dere gjøre samlet front. Og DERSOM dere gjør det, skal dere forberede dere svært godt, gjerne skrive et brev som dere sender eller overleverer - aldri gå uforberedt inn i et møte.

Som leder skal man stole på sine direkte underordnede. Lojaliteten ligger der til det motsatte er bevist. At EN av vedkommendes ansatte er misfornøyd er ikke et slik bevis, og det kan tolkes som illojalitet fra den som klager. Dersom klagen i tillegg er dårlig forberedt, ikke støttes av andre, og ikke fremføres ryddig, har den ingen tyngde.

Jeg er ikke helt enig i at lojalitetsforholdet mellom den ansatte og nærmeste leder er så skinnhellig som du skal ha det til. Det du beskriver gjør faktisk at det er ganske mange som har det direkte utrivelig på jobb, og mange må også tåle sjikane fra nærmeste leder.

At flere eller helst flertallet må ha et problem med den nærmeste leder for at klagen liksom skal være gyldig er et dårlig argument. Arbeidslivet har flere eksempler på ledere som opptrer partiske, og som ikke behandler alle sine ansatte likt. Der noen ansatte har et svært godt forhold til sin sjef, så hender det titt og ofte at andre ansatte under den samme lederen blir behandlet dårlig.

Atter andre sliter med en psykopatisk sjef som har funnet seg et "offer", dette er det også flere eksmpler på i arbeidslivet. Jeg er enig i at man må fremføre sine argumenter ryddig og gjerne skriftlig i et brev på forhånd, men jeg mener likefullt at det iblant er tilstrekkelig at kun en ansatt skriver dette brevet. Dersom man selv opptrer saklig og greier å underbygge sine påstander med noe i forhold til arbeidssituasjonen så er det helt på sin plass å gå til lederens overordnede dersom man ved gjentatte anledninger ikke har fått gehør for problemene hos sin egen leder. Som leder er man faktisk ansvarlig for de under seg, og greier man ikke den jobben og ikke tar sine ansatte seriøst, så får man også bare takke seg selv dersom en av sine ansatte fremsetter en formell klage mot deg ved å ta det opp med sjefens leder.

At sjefens leder fortsetter i samme spor og latterliggjør er bare ennå mer patetisk. Det er faktisk grunn nok til å ta saken ennå høyere opp, om nødvendig på direktørnivå. Dårlige arbeidsforhold som går utover produktiviteten og inntjeningen er det som regel alltid en leder som er interessert i bare man kommer høyt nok opp. Rent strategisk kan det være lurt å ta det en av de som har budsjett/salgsansvar, for disse er det gjerne relevant å vite om forhold som fører til dårligere budsjettall siden de selv har salgskrav på seg. Jeg har sett noen eksempler på ledere som har fått smake "hammeren" fra toppnivå i organisasjonen.

[AnonymBruker]

Jeg hadde rett og slett bedt han dra til helvete

[Sissan9]

Hva mener du med at "at lojalitetsforholdet mellom den ansatte og nærmeste leder ikke er så skinnhellig som du skal ha det til"? Jeg har ikke kalt noe skinnhellig?

Klart det finnes tilfeller der ledere er "slemme" med EN ansatt og ikke de andre. Poenget mitt var ikke at ledere er perfekte, eller at det ikke har skjedd noe feil i TS sin situasjon. Poenget mitt var at er du mo splitt alene om å mene at sjefen er en idiot, er det bedre å finne en annen jobb enn å forsøke å overbevise vedkommendes overordnede om at du har rett og vedkommende feil. Det blir ord mot ord, og de fleste ledere vil da høre på nærmeste underordnede.

Jeg mener også det er ryddig. Med mindre jeg gjør noe fullstendig feil, forventer jeg at min leder støtter meg fullt ut.

Blir jeg beskyldt for annet av en av mine medarbeidere, forventer jeg at min leder dobbeltsjekker med meg. Dersom jeg ikke har gjort noe fullstendig uakseptabelt forventer jeg at konflikten så overlates til meg.

Endret 8. oktober 2011 av Sissan9

[AnonymBruker]

Hva skjer om du begynner å kun fokusere på din egen jobb, og dropper å hjelpe disse unnasluntrende? Det er ikke bra for deg på lengre sikt å ta på deg ekstra slik at andre slipper å se at det de ikke gjør blir gjort likevel- da fortsetter de gjerne med det. Litt rotete skrevet, men du skjønner? Utover det støtter jeg tanken på å se deg rundt etter en ny jobb.