Barnehagestart

[Husfrua]

Sønnen min på 2 år begynte i barnehagen i august. De andre barna, på samme avdeling, har alle vært der siden de var ett år.

Her om dagen var vi på på foreldresamtale. Da spurte de om vi hadde inntrykk av at han trives der. Litt vanskelig å få noe inntrykk av dette ennå, men når vi spør om han vil i bhg, sier han ofte nei. Ellers sa de at han er veldig utrykksløs, stille og vanskelig å lese, samt mere observerende når han er der. Dette syntes jeg var så trist å høre. Det hadde nesten vært bedre at de så han gråt, for da hadde vi i allefall visst hvordan han hadde det.

Jeg tenker at han ennå er usikker, at han trenger lengre tid. Det sies jo også at påvenningstiden kan være noe lengre for en to-åring kontra ett-åring. Men dette er sikkert svært individuelt. Tenker mye på dette og kjenner at jeg har mest lyst å bare ha han hjemme. Samtidig ser jeg at han har godt av å være i bhg, da spesielt ifht sosialisering med andre barn.

Noen som har noen tanker rundt dette, ev hvordan har dere opplevd påvenningstiden hos barna deres?

[AnonymBruker]

Han har jo ikke fått samme trening i det sosiale som de andre barna, så det er klart han bruker litt tid. Kanskje er han også innadvendt av natur..?

Å ha han hjemme mer er absolutt ikke å anbefale!!!

Han må lære seg at andre barn ikke er farlig, og de ansatte i bhg burde aktivt hjelpe han inn i leken.

[Husfrua]

Han har jo ikke fått samme trening i det sosiale som de andre barna, så det er klart han bruker litt tid. Kanskje er han også innadvendt av natur..?

Å ha han hjemme mer er absolutt ikke å anbefale!!!

Han må lære seg at andre barn ikke er farlig, og de ansatte i bhg burde aktivt hjelpe han inn i leken.

Han er ikke innadvendt. Han har jo eldre søsken, søskenbarn og ellers jevngamle han har møtt fra tid til annen. Dog er han en nokså rolig gutt vil jeg si.. Men det er klart at han ikke har hatt den samme treningen som de andre, som ligger ett år foran.

Jeg skal selvfølgelig ikke ha han mere hjemme, siden jeg skjønner han har godt av å være i bhg.

[Gjest imli]

Mine ungar sklei rett inn i barnehagen, dei starta ved 2 og 3,5 år. Så vidt eg kunne sjå, fekk dei litt eldre ungane det mykje lettare i tilvenninga enn 1-åringane.

[Leanne]

Det er ofte slik at 2åringer har litt lenger tilvenningstid.. Hvis alle de andre begynte når de var 1 år så har de faktisk kjent hverandre halve livet

Det tar tid å komme inn i en slik gruppe, det gjør det ofte for voksne også som begynner i ny jobb hvor alle kollegaene er veldig close..

Gi han tid, det at han er utrykksløs og observant er bare er tegn på at han følger med og vil tilpasse seg gruppen.. Se hva de andre gjør, bli trygg for å så senere kunne gå i gang selv..

Jeg tror dette vil gå seg til av seg selv, men om du ønsker å fremskynde prosessen kan du jo invitere et av barna på besøk hjem enten en ettermiddag eller avtale litt lek en helg sammen med foreldrene.. Slik får ditt barn kanskje en bedre kontakt med det ene barnet og glir lettere inn i fellesskapet..

Lykke til

[Husfrua]

Mine ungar sklei rett inn i barnehagen, dei starta ved 2 og 3,5 år. Så vidt eg kunne sjå, fekk dei litt eldre ungane det mykje lettare i tilvenninga enn 1-åringane.

Tilbakeml fra barnehageansatte, var at de kunne bruke litt lengre tid når de ble eldre. Men det er sikkert veldig individuelt. Og barn er jo forskjellige. Samtidig syns jeg ikke nødvendigvis det at tilvenningstiden kan være lengre er noe problem. Men jeg ville nok syntes det var lettere med tilbakeml som at han viste følelser når han var der, at de kunne se om han var lei seg eller glad..

[Husfrua]

Det er ofte slik at 2åringer har litt lenger tilvenningstid.. Hvis alle de andre begynte når de var 1 år så har de faktisk kjent hverandre halve livet

Det tar tid å komme inn i en slik gruppe, det gjør det ofte for voksne også som begynner i ny jobb hvor alle kollegaene er veldig close..

Gi han tid, det at han er utrykksløs og observant er bare er tegn på at han følger med og vil tilpasse seg gruppen.. Se hva de andre gjør, bli trygg for å så senere kunne gå i gang selv..

Jeg tror dette vil gå seg til av seg selv, men om du ønsker å fremskynde prosessen kan du jo invitere et av barna på besøk hjem enten en ettermiddag eller avtale litt lek en helg sammen med foreldrene.. Slik får ditt barn kanskje en bedre kontakt med det ene barnet og glir lettere inn i fellesskapet..

Lykke til

Jeg tror du har rett i dette med at han trenger tid til å tilpasse seg

De nevnte også spesielt dette med at dette var en veldig "satt" gruppe som har funnet sin plass for lenge siden. Og det er vel, som du sier, ikke bare bare å komme inn som ny for de små heller.

Ellers har vi mye kontakt med det ene barnet i bhg, som er dattra til en venninne. Men de er veldig forskjellige da, mens hun er veldig høyt og lavt hele tiden, så er han mye roligere av seg. jeg merker jo at han trekker seg mere unna av barn som er veldig pågående og høylytte, mens han er mere frempå sammen med de barna som er mere lik seg selv.

[Leanne]

Det går seg nok helt sikkert til. Jobber selv på småbarns avdeling, og har vært borti lignende tilfeller. Da har det gått mellom 1 og 3 måneder før de blir tryggere og viser mer følelser, og blir med i gjengen.

2åringer tenker jo veldig mye, det skjer mye i forhold til språkutviklingen, barnet skal venne seg til en helt annen hverdag, lære seg alle rutinene i barnehagen, lære seg de sosiale kodene.. Det er ganske krevende prosesser.

[Husfrua]

Det går seg nok helt sikkert til. Jobber selv på småbarns avdeling, og har vært borti lignende tilfeller. Da har det gått mellom 1 og 3 måneder før de blir tryggere og viser mer følelser, og blir med i gjengen.

2åringer tenker jo veldig mye, det skjer mye i forhold til språkutviklingen, barnet skal venne seg til en helt annen hverdag, lære seg alle rutinene i barnehagen, lære seg de sosiale kodene.. Det er ganske krevende prosesser.

Skulle ønske vi fikk sånne tilbakeml på foreldresamtale. Da hadde jeg hatt en litt bedre følelse da jeg gikk derfra. Dette er jo helt nytt for meg

[Gjest pysepusen]

De sier jo det at jo eldre de er jo lenger tid kan tilvenningen ta. Om han er et slikt barn som må observere litt for forhånd før han tør å slippe seg ut i leken så er det gjerne ikke så rart at det tar litt tid.

Her har det også tatt veldig lang tid. Men vi har en liten gutt med mye følelser så det er veldig lett å se på ham om han trives eller ikke. Han gråter når vi leverer og henter, men utenom det har han det nå fint. Han spiser ikke så mye, men sovingen har begynt å ta seg opp. Så da satser jeg på at spisingen gjør det samme

Det jeg ville fram til er at det kan ta lang tid for noen. Her har det tatt nesten to måneder og vi er enda ikke "i boks"... men med tiden - og med hjelp fra de voksne så går det bra! Det gjør det nok heeeeelt sikkert med din også!

[Gjest Gjest]

Jeg er sikker på at han viser følelser. Det finnes så små nyanser og endringer. Ikke bare gråt og latter. Jeg skjønner godt at du synes det er vanskelig å få en slik tilbakemelding, men det å være stille og tilbaketrukket er jo en adferd som mest sannsynlig er et uttrykk for en følelse? Ofte tenker jeg at man er altfor lite nyansert i forhold til disse små følelsesuttrykkene. De må bare lære seg å tolke dem bedre i barnehagen og gi respons på det.