Praktisk og kreativt yrke

[AnonymBruker]

Er det noen som kan gi meg noen tips til noen yrker er praktiske, og gjerne kan være krativ?

Jeg spør fordi lange dager på lesesalen ikke er noe for meg.

[Grønt blad]

Mener du yrke eller utdanning? Man kan vel ha kreative yrker der utdanningen krever tid på lesesalen?

[AnonymBruker]

Mener du yrke eller utdanning? Man kan vel ha kreative yrker der utdanningen krever tid på lesesalen?

Jeg mener utdanning. Jeg er veldig ratløs som person. Jeg har begynt av interesse på en bachelor i biologi nå i høst, men det blir for teoretisk.

[Ananas.]

Generelt sett så er høgskolestudier mer praktiske enn universitetsstudier. Men tror fag relatert til matte, naturfag, historie, norsk etc. er ganske teoretiske uansett.. Lønner seg nok å velge seg noe som er veldig konkret yrkesrettet for å få mer praktiske oppgaver. Ellers er det vanskelig å anbefale noe konkret uten å kjenne til deg og dine interesser.

[Grønt blad]

Jeg vet ikke, men tror at utdanninger ved kunsthøyskolen, Westerdals, Norges kreative fagskole o.l. er kreative og praktiske.

Generelt er studier ved høyskolene mer praktiske enn studier på universiteter, men du må nok regne med å bruke noen timer på lesesalen uansett.

Hvilke interesser har du? Hva ønsker du å arbeide med?

[AnonymBruker]

Generelt sett så er høgskolestudier mer praktiske enn universitetsstudier. Men tror fag relatert til matte, naturfag, historie, norsk etc. er ganske teoretiske uansett.. Lønner seg nok å velge seg noe som er veldig konkret yrkesrettet for å få mer praktiske oppgaver. Ellers er det vanskelig å anbefale noe konkret uten å kjenne til deg og dine interesser.

Ja, jeg var klar over det da jeg begynte. Familien min er veldig realfagsorienterte. Selv har jeg aldri vært særlig god i realfag, med unntak av biologi og naturfag. Føler meg egentlig litt dum som har valgt et fag bare fordi jeg trodde det var det som ble forventet av meg...

[Gjest Wolfmoon]

Vel, jeg studerte tegnspråk og tolking som da lå på Blindern men vel nå er flyttet til høgskolen i Oslo, og som ligger ved høgskolen i Trondheim og Bergen. Veldig praktisk lagt opp og ganske lite å lese. Krevde dog selvdisiplin, da det var lite undervisning, men mulig dette har blitt endret ettre flytting til høgskolen!

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke, men tror at utdanninger ved kunsthøyskolen, Westerdals, Norges kreative fagskole o.l. er kreative og praktiske.

Generelt er studier ved høyskolene mer praktiske enn studier på universiteter, men du må nok regne med å bruke noen timer på lesesalen uansett.

Hvilke interesser har du? Hva ønsker du å arbeide med?

Jeg kunne godt tenke meg å jobbe med noe i rettning av kosthold og trening. Derfor hadde jeg lenge en drøm om å bli ernæringsfysiolog, men karakterene strekker ikke til.

Jeg har også vurdert politihøyskolen, sykepleien og fotograf.

[Grønt blad]

Jeg kunne godt tenke meg å jobbe med noe i rettning av kosthold og trening. Derfor hadde jeg lenge en drøm om å bli ernæringsfysiolog, men karakterene strekker ikke til.

Jeg har også vurdert politihøyskolen, sykepleien og fotograf.

Du er nok ikke den eneste som har valgt det som ble forventet eller som man trodde ble forventet. Ingen grunn til å være flau eller føle seg dum. Jeg synes heller at det står respekt av å "innrømme" det overfor seg selv såpass tidlig. Familien støtter deg garantert.

Fotograf er i aller høyeste grad praktisk og kreativt. Jeg tror det er vanskelig å overleve som fotograf, og du må ha en lidenskap til det å fotografere.

Politi og sykepleie krever en del lesing, men ikke som biologi. I tillegg tror jeg at det ikke er så tung teori, og kanskje det også føles med relevant (uten at jeg kan sammenligne med biologi, da jeg ikke har studert det). Som sykepleier er du sikret jobb når du er ferdig utdannet, ulempene er tunge løft og turnusarbeid (noen liker også turnusarbeid). Sykepleier gir også mange muligheter til spesialisering og etterutdanning, f.eks. til helsesøster, jordmor, anestesi-, operasjon-, intensivsykepleier m.m. Det er også muligheter til å jobbe i veldelige organisasjoner som Leger utengrenser, Røde kors, Kirkens nødhjelp o.l. Mulighetene er mange.

Det er en kombinasjon av teori og praksis.

Som politi er det også flere muligheter innen politiet, i ulike avdelinger, og du kan få ulike arbeidsoppgaver. Utdanningen består av både teori og praksis. Du må ha god kjennskap til lover og prosedyrer, og dette innebærer en del lesing og noe pugging (f.eks. av hva som sies i forbindelse med en pågripelse. Det er også en del praktiske øvelser, og lengere praksisopphold.

Vil anbefale deg å lese gjennom studiekataloger på nytt og se på nettsidene til utdanninginstitusjonene - se da spesielt på studieløp og hvordan fagene og studieløpet er lagt opp. Se også på private skoler, selv om det koster penger.

Kommer du rett fra videregående? Mange får et lite sjokk når de begynner på universitetet. Universitetet kan føles svært uoversiktlig og lite hyggelig. Man har ikke de faste rammene og relasjonene som man har i en klasse, og overgangen til svært lite undervisning og mye selvstudier med tung teori er hard for svært mange. Ikke alle finner kollokviegrupper, og blir da sittende mye alene. På høyskolene opererer man ofte med "klasser", man blir kjent med de man studerer med og får gode rammer rundt studiene. Dette er viktig. Kanskje er det et like stort problem som teorien?

[AnonymBruker]

Du er nok ikke den eneste som har valgt det som ble forventet eller som man trodde ble forventet. Ingen grunn til å være flau eller føle seg dum. Jeg synes heller at det står respekt av å "innrømme" det overfor seg selv såpass tidlig. Familien støtter deg garantert.

Fotograf er i aller høyeste grad praktisk og kreativt. Jeg tror det er vanskelig å overleve som fotograf, og du må ha en lidenskap til det å fotografere.

Politi og sykepleie krever en del lesing, men ikke som biologi. I tillegg tror jeg at det ikke er så tung teori, og kanskje det også føles med relevant (uten at jeg kan sammenligne med biologi, da jeg ikke har studert det). Som sykepleier er du sikret jobb når du er ferdig utdannet, ulempene er tunge løft og turnusarbeid (noen liker også turnusarbeid). Sykepleier gir også mange muligheter til spesialisering og etterutdanning, f.eks. til helsesøster, jordmor, anestesi-, operasjon-, intensivsykepleier m.m. Det er også muligheter til å jobbe i veldelige organisasjoner som Leger utengrenser, Røde kors, Kirkens nødhjelp o.l. Mulighetene er mange.

Det er en kombinasjon av teori og praksis.

Som politi er det også flere muligheter innen politiet, i ulike avdelinger, og du kan få ulike arbeidsoppgaver. Utdanningen består av både teori og praksis. Du må ha god kjennskap til lover og prosedyrer, og dette innebærer en del lesing og noe pugging (f.eks. av hva som sies i forbindelse med en pågripelse. Det er også en del praktiske øvelser, og lengere praksisopphold.

Vil anbefale deg å lese gjennom studiekataloger på nytt og se på nettsidene til utdanninginstitusjonene - se da spesielt på studieløp og hvordan fagene og studieløpet er lagt opp. Se også på private skoler, selv om det koster penger.

Kommer du rett fra videregående? Mange får et lite sjokk når de begynner på universitetet. Universitetet kan føles svært uoversiktlig og lite hyggelig. Man har ikke de faste rammene og relasjonene som man har i en klasse, og overgangen til svært lite undervisning og mye selvstudier med tung teori er hard for svært mange. Ikke alle finner kollokviegrupper, og blir da sittende mye alene. På høyskolene opererer man ofte med "klasser", man blir kjent med de man studerer med og får gode rammer rundt studiene. Dette er viktig. Kanskje er det et like stort problem som teorien?

Takk for langt svar.

Nei, jeg kommer ikke rett fra videregående, men jeg har hatt et friår. Det egentlig ikke undervisningsforløpet som plager meg. Det er kollokviegrupper i alle fag, og i tillegg har jeg fått en vennekrets som jeg samarbeider bra med. Jeg var veldig giret i begynnelsen, gjorde de obligatoriske oppgavene osv. Likevel kom jeg plutselig til et punkt det jeg tenkte "Hva i all verden holder jeg på med? Hva skal jeg med en bachelor i biologi når jeg ikke vet hva jeg skal bruke den til? Gjør jeg dette fordi jeg vil eller fordi jeg føler at jeg må?"

Jeg har alltid vært pliktoppfyllenden og skolesmart, men jeg er ikke blant de aller flinkeste. Jeg har ikke interesse for sære emner (etter min mening) som klimakvoter, lakselus og kvantitativ genetikk. Som sagt, jeg kan ikke forsetille meg å gå rundt med "skylapper" fra forelsening til lesesal, dag ut og dag inn.

Jeg føler rett og slett at jeg ikke passer helt inn i en så teoretisk hverdag. Jeg har egentlig ingen anelse om hva som egentlig passer for meg. Akkurat nå føler jeg meg litt "lost in space".

[AnonymBruker]

Interiørarkitekt? Det meste på Westerdahls og NKF.. Arkitekt. Noe innen makeup og hår, markedsføring...

[Grønt blad]

Godt å høre at du har et fint studiemiljø.

Hvis jeg forstår deg rett, så har du behov for å vite at utdannelsen fører til et yrke? Du trenger å vite at utdannelsen ikke fører deg ut i arbeidsløshet, men at det kan brukes til noe, og du vil vite hva den kan brukes til?

Du er ikke den første som har det slik, og heller ikke den siste.

Kunne du f.eks. tenke deg å undervise i biologi, så kan du fullføre bacheloren/master og ta PPU etterpå, eller begynne på Lektorutdanningen. Med det kan du undervise fra og med mellomtrinnet i barneskolen og oppover (u.-skolen, vgs, voksenopplæring). En god lærer må være kreativ for å komme fram til nye og spennende undervisningsopplegg og tilnærmingsmåter til stoffet. I tillegg får man brukt seg selv i møtet med elevene.

Høyskolene rundt om i Norge (+ Universitetene i Stavanger, Agder og Nordland) tibyr en rekke utdannelser som fører til et yrke. En del/mange? av utdannelsene har praksis Trives du med realfag kan kanskje ingeniør være noe? Kunne du tenke deg en kontorjobb ofte med ledelsesansvar kan kanskje siviløkonomi være det riktig. Er du en tallknuser passer kanskje revisor. Vil du jobbe med mennesker har du alt fra sykepleier, førskolelærer, bioingeniør (tar blodprøver på sykehus og kan jobbe på laboratorier), radiolog, til ergoterapi og vernepleier. Det er også mulig å studere idrettsfag, journalist eller produktdesign.

Mulighetene er enorme.

Hvor ser du deg selv om ti år? Har du tenkt gjennom hvordan du ønsker at arbeidssituasjonen din skal være? Hvor ønsker du å jobbe (f.eks. i en storby eller på et mindre sted)?

[Skorpion_21]

Godt å høre at du har et fint studiemiljø.

Hvis jeg forstår deg rett, så har du behov for å vite at utdannelsen fører til et yrke? Du trenger å vite at utdannelsen ikke fører deg ut i arbeidsløshet, men at det kan brukes til noe, og du vil vite hva den kan brukes til?

Du er ikke den første som har det slik, og heller ikke den siste.

Kunne du f.eks. tenke deg å undervise i biologi, så kan du fullføre bacheloren/master og ta PPU etterpå, eller begynne på Lektorutdanningen. Med det kan du undervise fra og med mellomtrinnet i barneskolen og oppover (u.-skolen, vgs, voksenopplæring). En god lærer må være kreativ for å komme fram til nye og spennende undervisningsopplegg og tilnærmingsmåter til stoffet. I tillegg får man brukt seg selv i møtet med elevene.

Høyskolene rundt om i Norge (+ Universitetene i Stavanger, Agder og Nordland) tibyr en rekke utdannelser som fører til et yrke. En del/mange? av utdannelsene har praksis Trives du med realfag kan kanskje ingeniør være noe? Kunne du tenke deg en kontorjobb ofte med ledelsesansvar kan kanskje siviløkonomi være det riktig. Er du en tallknuser passer kanskje revisor. Vil du jobbe med mennesker har du alt fra sykepleier, førskolelærer, bioingeniør (tar blodprøver på sykehus og kan jobbe på laboratorier), radiolog, til ergoterapi og vernepleier. Det er også mulig å studere idrettsfag, journalist eller produktdesign.

Mulighetene er enorme.

Hvor ser du deg selv om ti år? Har du tenkt gjennom hvordan du ønsker at arbeidssituasjonen din skal være? Hvor ønsker du å jobbe (f.eks. i en storby eller på et mindre sted)?

[AnonymBruker]

Godt å høre at du har et fint studiemiljø.

Hvis jeg forstår deg rett, så har du behov for å vite at utdannelsen fører til et yrke? Du trenger å vite at utdannelsen ikke fører deg ut i arbeidsløshet, men at det kan brukes til noe, og du vil vite hva den kan brukes til?

Du er ikke den første som har det slik, og heller ikke den siste.

Kunne du f.eks. tenke deg å undervise i biologi, så kan du fullføre bacheloren/master og ta PPU etterpå, eller begynne på Lektorutdanningen. Med det kan du undervise fra og med mellomtrinnet i barneskolen og oppover (u.-skolen, vgs, voksenopplæring). En god lærer må være kreativ for å komme fram til nye og spennende undervisningsopplegg og tilnærmingsmåter til stoffet. I tillegg får man brukt seg selv i møtet med elevene.

Høyskolene rundt om i Norge (+ Universitetene i Stavanger, Agder og Nordland) tibyr en rekke utdannelser som fører til et yrke. En del/mange? av utdannelsene har praksis Trives du med realfag kan kanskje ingeniør være noe? Kunne du tenke deg en kontorjobb ofte med ledelsesansvar kan kanskje siviløkonomi være det riktig. Er du en tallknuser passer kanskje revisor. Vil du jobbe med mennesker har du alt fra sykepleier, førskolelærer, bioingeniør (tar blodprøver på sykehus og kan jobbe på laboratorier), radiolog, til ergoterapi og vernepleier. Det er også mulig å studere idrettsfag, journalist eller produktdesign.

Mulighetene er enorme.

Hvor ser du deg selv om ti år? Har du tenkt gjennom hvordan du ønsker at arbeidssituasjonen din skal være? Hvor ønsker du å jobbe (f.eks. i en storby eller på et mindre sted)?

Takk for at du fremdeles svarer meg så utfyllende

Nei, det er uaktuelt å fortesette med biologien. Jeg har allerede meldt meg av eksamen i to av fagene dette semesteret.

Som nevnt tidligere har jeg valgt realfag fordi det er det som har blitt forventet av meg. Det var ikke rom for å tenke innovativt. "Velg realfag, da har du alle muligheter åpne". Det burde ha ringt en bjelle da karakterene ikke ble like gode som enkelte hadde håpet på.

Jeg har alltid fått høre at det er en "lukket tittel" som er tingen. Det ville vært storartet om jeg ble lege, advokat, ingeniør eller noe lignende. Kun det beste er godt nok.

Jeg er ingen kløpper på tall. De matterelaterte yrkene du nevner er uaktuelle. Da heller det nok mer mot journalistikk og idrettsfag.

Ja, mulighetene er uendelig mange. Alt for mange. Hovedproblemet er at jeg ikke vet hva som passer for meg.

Om ti år? Umulig å si...Hvorfor skal det være så vanskelig?

[Gjest Aria.]

Kokk

[~white lady~]

Takk for at du fremdeles svarer meg så utfyllende

Nei, det er uaktuelt å fortesette med biologien. Jeg har allerede meldt meg av eksamen i to av fagene dette semesteret.

Som nevnt tidligere har jeg valgt realfag fordi det er det som har blitt forventet av meg. Det var ikke rom for å tenke innovativt. "Velg realfag, da har du alle muligheter åpne". Det burde ha ringt en bjelle da karakterene ikke ble like gode som enkelte hadde håpet på.

Jeg har alltid fått høre at det er en "lukket tittel" som er tingen. Det ville vært storartet om jeg ble lege, advokat, ingeniør eller noe lignende. Kun det beste er godt nok.

Jeg er ingen kløpper på tall. De matterelaterte yrkene du nevner er uaktuelle. Da heller det nok mer mot journalistikk og idrettsfag.

Ja, mulighetene er uendelig mange. Alt for mange. Hovedproblemet er at jeg ikke vet hva som passer for meg.

Om ti år? Umulig å si...Hvorfor skal det være så vanskelig?

Hva føler du selv at du er flink til? Noe du er spesielt interessert i?

[AnonymBruker]

Hva med gullsmed? Det er en utrolig flott skole i gamlebyen i Fredriktad.

[Grønt blad]

Ønsker du å jobbe med mennesker? Ønsker du å jobbe svært selvstendig eller litt selvstendig? Hvor viktig er god lønn? Ønsker du å ha muligheten til å bo på bygda (en del yrker finner man sjelden på bygda og i veldig små kommuner)? Ønsker du å studere i en stor by eller mindre by?

Tenk igjennom hva som er viktig for deg når du skal velge studium og yrke.

[AnonymBruker]

Befalskolen.

[AnonymBruker]

Jeg ønsker å jobbe med mennesker. Det hadde vært supert å kunne gi folk bedre selvtillit og få andre til å føle seg vell. Det er muligens egostisk å si, men jeg ønsker likevel ikke å bruke livet mitt på å pleie andre, typ sykepleier eller hjelpepleier. Det virker som en slitsom jobb hvor man går i skyggen av legene og blir "tatt for gitt".

Pengene er ikke målet. Målet er å finne et yrke som jeg brenner for. Jeg kan godt tenke meg å studere i storby, men liker også å ha det stille og rolig rundt meg. Derfor har beliggenheten ikke så stor betydning.

Jeg vurderer nå å bli stylist. Samtidig har er jeg glad i fotografere. Derfor ville en kombinasjon av dette være perfekt. Jeg lurer derfor på om det finnes noen skole for dette i Norge, eller må man til utlandet, USA. ect?