Spare seg til bryllupsnatten

[Jens]

men, noen sier her att hvorfor man ikke burde vente med sex til etter man er gift, er fordi man må finne ut om man er bra match sexuellt, og att dårlig sex kan ødelegge ett forhold. Men, det er jo ingen hemmelighet att etter mange år som gift, og etter noen barn, mister mange sexlysten, og det blir sjelden sex. Da er jo faren der igjen, for att forholdet skal gå i vasken???

Er sex såååå viktig???

[coda]

Jeg har fortalt før, men jeg forteller gjerne igjen.

Vi var sammen i nesten 5 år før vi giftet oss, og vi ventet til bryllupsnatta. Jeg vet at vi var heldige, vi tok et valg og holdt oss til det. Det var ikke alltid enkelt, spesielt i starten, men når vi begge var enige var det ikke et alternativ å bryte den avtalen.

Bryllupsnatten var ikke det store, men det var vi forberedt på. Vi fokuserte heller på nærheten, vi satt oppe lenge og pratet, og avsluttet bevisst bryllupet relativt tidlig for å kunne ha overskudd til denne stunden sammen.

Bakdelen? At det ikke alltid er like enkelt på trykke på kjør-knappen når du så lenge har vært innstilt på en annen grense. I miljøet der vi er vokst opp, har sex blitt fremstilt som fyfy før ekteskapet og Guds store gave til menneskene etter vielsen. Men overgangen er det få som prater om, det at ting tar tid.

Når det gjelder å bli kjent med hverandre...jeg tror at kroppen vår er viselig innstilt, at vi kan tilpasse oss hverandre også på det området så lenge vi har tålmodighet og respekt.

[Gjest bertine(ikkepålogget)]

jeg var fast bestemt på å vente da jeg ble ilag med den nåværende forloveden min, da var jeg 15 år.

og jeg ville virkelig vente... men jeg var svak! :oops:

så fort vi begynnte å krysse grenser, dess lettere var det å fortsett å krysse grenser..

så da jeg var 18,5 år hadde vi sex for 1 gang.

da hadde vi vært ilag i nesten 3,5 år.

nå er jeg 20 og vi gifter oss til sommeren.

om jeg angrer? vel jeg angrer på at jeg ikke ventet, men jeg angrer ikke på sexen! hvis dere forstår hva jeg mener?

vi passet max sammen seksuelt, men det visste jeg ganske sikkert på forhånd og, fordi vi valgte fra starten av å alltid være åpne og ærlige med hverandre! og det skal GANSKE mye til å ikke passe sammen seksuellt!(da tenker jeg fysiologisk)

har du en kjæreste du elsker og er ærlig med, og kan snakke med alt om, er det veldig liten sjanse for at dere ikke passer sammen..

klart, du kan ikke vite alt om vedkommene, men i mitt tilfelle stemte teorien. :D

uansett, dere som vil vente(angre, angre, angre, ) :vent!

[Snurre]

Nopp for seint

[Pusekatt]

For en gangs skyld er vi HELT enige, SS 8)

[Scorpina]

KJærsten min og jeg hadde vell sex på tredje date. Og vi forlovet oss etter 6 måneder.....så det gjelder vell ikke for oss. Men' date=' ofte virker det som om religiøse mennesker har litt mer hastverk med å gifte seg, enn ikke religiøse.[/quote']

3.dje daten?? Åh...prektig du i forhold til meg 1.ste daten her :oops:

OM det er noen som vil vente - - ja ære være dem for det, men for meg så MÅÅÅ det funke i horisontalen med min tilkomne - blant annet!!! Sex er viktig ja, men ikke _livs_viktig. Forstå meg rett

Men helt ærlig så blir jeg faktisk litt overrasket at det enda ER mennesker som virkelig VIL vente til bryllupsnatta...spesielt "i våre dager"....

Og Jens, grunnen til at de har sånn hastverk er vel for at de..ja, er "horny"?? *ler*

[Gjest Popelka ulogget]

Vi er nok ganske utypiske...skal ikke flytte sammen før bryllupet, men sex har vi hatt siden tre uker etterat vi traff hverandre. Men det var faktisk meg som tok initiativet. Tror han hadde ventet noen uker til før han hadde prøvd seg (nå er det 50-50, altså!). Vi har et naturlig forhold til sex, og det er langt fra det viktigste i vårt forhold. Tror vi hadde fokusert mye mer på det og "opphøyet" det til noe mer enn et det er om vi hadde ventet. Det er det jeg har på følelsen mange i kristne miljøer gjør - de fokuserer ganske mye på sex nettopp fordi det er noe "forbudt". Jeg synes sex er noe naturlig - det hører til i et forhold mellom to voksne mennesker som er trofaste mot hverandre og som er glade i hverandre. Tror egentlig det er det Bibelen mener med at man ikke skal ha sex før ekteskapet - at man ikke skal ha sex med mange forskjellige, men kun med partneren. Men nå har jeg faktisk ikke lest dette noe sted - sikkert noen andre som kan si noe mer utfyllende angående dette!

[huzky]

For sent for min del..

Jeg har den oppfatningen at det er greit å teste ut, og ha et bra sexliv før man evt. gifter seg.

[Gjest Fru Meta]

Vi ventet nok ikke nei.. Vi hadde kjent hverandre i fire fem måneder først, men.. Jeg har min egen lille regel: Sex kan føre til barn, jeg VET at jeg aldri kunne tatt abort. Dermed ville jeg ALDRI gå til sengs med en mann jeg ikke kan se for meg resten av livet sammen med. Der går min grense.

Sex er viktig og jeg syns det er viktig å vite at man fungerer sammen både i sengen og i det daglige før man gifter seg. Syns dermed at det også er naturlig å teste ut et samboerskap før man gifter seg. Min mann og jeg flyttet sammen etter at vi hadde vært kjærester i drøyt to år, forlovet oss 1 1/2 år etter det igjen og giftet oss når vi til sammen hadde vært kjærester i 5 år. Det syns vi var akkurat passe. For oss...

[Scorpina]

.... Sex kan føre til barn' date=' jeg VET at jeg aldri kunne tatt abort. ...[/quote']

Jepp, teoretisk ja!! Og - pssst...det er jo derfor det finnes preventiver

[Gjest Anonymous]

Hei igjen.

Man må huske at dette også handler om alder. Å vente til bryllupsnatta er en ting hvis man gifter seg når man er 20-21 år. Men slett ikke alle treffer drømmemannen så tidlig.

Innlegget fra Bertine tyder på at de som velger å vente (prøver å vente) er de som gifter seg når de er veldig unge.

Jeg synes ikke det nødvendigvis er så positivt. Sjansen for å vokse fra hverandre er størst hvis man blir sammen før man er ordentlig voksen selv. Man trenger litt tid til å modnes selv.

(Selv ville jeg aldri ha giftet meg så ung heller, men det er en helt annen sak, så jeg skal ikke spore av tråden.)

[coda]

Bare for ordens skyld: Vi var 24 og 25 da vi giftet oss.

[Soul]

Jeg har vokst opp i et miljø hvor vi lærte at man skal vente. Dette har både positive og negative sider, man blir spart for en del vonde opplevelser kanskje, mindre sjanse for å bli såret, sex blir kanskje noe mer intimt, mm. Men det kan også gi sperrer eller grenser,som en annen her skrev. Plutselig blir noe som har vært strengt forbudt ikke bare lov, men det skal i tillegg nytes. Jeg kjenner mange jenter som sliter med skam og dårlig samvittighet, særlig hvis de ikke klarer å vente.

Likevel vil jeg si at det kan virke som at sex blir mer spesielt når man ikke har hatt voldsomt mange sex-partnere. Men ser argumentet med å få erfaring og opplevelser. Som dere kanskje skjønner har jeg ikke noe fasitsvar på hva som er rett, jeg tror man kjenner seg selv best og må avgjøre utifra det. Selv trodde jeg da jeg var yngre at jeg kom til å vente, deretter kom jeg til den konklusjon at jeg skulle hvertfall være i et stabilt og seriøst frohold. Altså som en annen skrev, vite at man kan tenke seg å dele resten av livet med den personen jeg hadde sex med hvis det skulle bli slik. (F.eks ved barn e.l.) For min del ble det slik at jeg hadde sex med kjæresten min etter ikke så veldig lang tid (var lei av å vente! Og syns heller ikke at det er en så stor synd lenger). Men det ble han jeg giftet meg med også så jeg føler meg heldig. Mannen min har hatt flere partnere før meg, i begynnelsen var det litt vanskelig for meg som kun har hatt han.

For meg er sex noe spesielt og intimt og vakkert nå og tett bundet sammen med kjærlighet. Men jeg har ingen problemer med at andre ser det annerledes og dømmer ingen. Som Tex sa, jeg tror Gud syns det finnes verre ting enn å ha sex med kjæresten sin

Dette ble litt rotete og ikke akkurat en diskusjon, mer noen tanker om det hele... Dette er et tema jeg har tenkt mye på nettopp pga alt jeg lærte i oppveksten. I dag syns jeg at noe av det jeg lærte var bra, men er slettes ikke enig i alt.

Jeg angrer ikke på at jeg hadde sex med mannen min før vi giftet oss ihvertfall!

[Pip]

Vi hadde sex fra veldig tidlig i forholdet, vi flytta sammen etter et halvt år.Og når vi gifter oss til sommeren har vi vært samboere i 8 år. Så vi er ikke med i statestikken din....

Hæ? Viss det var eit svar til meg, så skjøna eg ikkje bæret...

Eg skreiv at eg tippar dei som VENTAR med sex, òg ventar med å bu saman...??

[Pip]

...og når eg les litt vidare, såg eg at dette var oppklart allereie...

[Gjest MrsL]

.................For seint................. :D

Den grensen gik vi over på første date :blunke:

[Isiselin]

Nei, ikke noe sparing på oss. Synes det er litt viktig å kjenne hverandre fullt ut (på alle måter, både fysisk pg psykisk og kanskje som bofelle også) før en gifter seg, jeg. For andre går det sikkert ann å tenke på andre måter, men for meg hadde det vært uaktuelt...

[VesleBråka]

Jeg synes sould har et godt poeng. Hvis man har veldig mange partnere og skifter lett og tankeløst, blir ikke hele greia lite spesiell? Da blir det liksom ikke å dele noe spesielt, det blir mer manuelt orientert. Få seg en utløsning v hj av en stand-in. Dette sier jeg helt uten å blande inn moral eller etikk.

Vi har ikke ventet, og jeg kjenner heller ingen som har ventet unntatt noen hyperreligiøse. Som giftet seg veldig tidlig for å kunne ha sex "lovlig" antagelig. Det har aldri vært noe snakk om å vente der jeg kommer fra, det var mer snakk om å ikke være sistemann.. Det er jo også litt trist nå når jeg ser tilbake. Sex er så trivialisert idag, man burde ivertfall reservere noe så intimt til noen man er glad i. Og ordne seg med leketøy for de periodene man ikke er glad i noen.

Jeg hadde aldri giftet meg med noen jeg ikke hadde hatt sex med, hadde ikke syntes jeg kjente ham godt nok. Åpent for overraskelser (han insisterer på å tisse på meg etc ) men samtidig tror jeg at to som virkelig er glade i hverandre nok klarer å finne ut av den biten. Å møtes på midten. Synd om valget om å vente har påført dem slitsomme hemninger da. Viktigst i et forhold er uansett kjærligheten, sex er bonusplan.

[Soul]

Veslebråka skrev:

eg synes sould har et godt poeng. Hvis man har veldig mange partnere og skifter lett og tankeløst, blir ikke hele greia lite spesiell? Da blir det liksom ikke å dele noe spesielt, det blir mer manuelt orientert. Få seg en utløsning v hj av en stand-in. Dette sier jeg helt uten å blande inn moral eller etikk.

Ja det er det jeg også lurer på, men siden jeg kun har hatt en partner selv så kan jeg vel egentlig ikke vite det. Jeg innbiller meg at sex med noen man kjenner og er glad kanskje oppleves mer intimt? Tror det kanskje kommer litt anpå personen også, man vet jo selv om man er av den følsomme typen eller ikke og hva man tåler. Samtidig syns jeg det er galt hvis sex svartmales og forbindes med skyldfølelse. Det skal jo være en glede!

Og enig i at kjærligheten er viktigst i et forhold. Men sex er en bra bonus, det er klart.

[apple]

Vi har ikke ventet' date=' og jeg kjenner heller ingen som har ventet unntatt noen hyperreligiøse. Som giftet seg veldig tidlig for å kunne ha sex "lovlig" antagelig.[/quote']

Det verkar som om det er ei vanleg oppfatning at religiøse folk giftar seg tidleg for å få "lov" til å ha sex. Eg blir litt provosert av det. Særleg når dei same personane klarer å sei at det er kjærleiken som er viktigast i eit forhold, og at sex bare er ein bonus. Det kan vel henda at såkalla "religiøse" folk og meiner det? Me gifta oss tidleg (etter å ha vore saman i nesten 3 år) fordi me ikkje hadde lyst å vera sambuarar før me gifta oss. Men dette hadde ikkje noko med sex å gjera (sjølv om det verkar litt merkeleg for meg å vera sambuarar utan å ha sex), meir med at me følte at det store valet for oss var å velja å bu i saman. Me hadde ikkje lyst å flytta saman før me visste at det skulle vera oss resten av livet, og når me hadde bestemt oss for det, så hadde me lyst å gjera det offentleg med å gifta oss.

Dette vart kanskje litt rotete, men eg trur at dei fleste para som vert sett på som "hyperreligiøse" og som giftar seg tidleg kanskje bare gjer det fordi dei føler det er såpass alvorleg å flytta saman? Me følte i alle fall det. Men me respekterer sjølvsagt folk som vel å bu saman før dei giftar seg. Det var bare ikkje det som passa best for oss.