Sutretråd for studenter!

[Harlequin]

(for å nevne det - snakker om samfunnsvitenskapelig fag på UiO). Gikk på en aldri så liten smell med eksamenskarakterene mine. Jeg syntes selv det hadde gått nokså bra, spesielt med den ene (som også er den som teller mest), følte jeg fikk akkurat det jeg kunne, og hadde god oversikt. Andre var på gråten fordi de var sikre på de kom til å stryke, hadde skrevet kun halve oppgaver, også videre. Allikevel fikk alle disse samme karakter som meg, eller bedre (!). Jeg ringte sensor og ba om begrunnelse, fikk høre at jeg kunne pensum, kunnskapsnivået var godt, skrivingen var god men framstillingen ble feil - sensor mente jeg hadde skrevet for mye. Det er forsåvidt greit, men følte selv jeg hadde poengtert gjennom teksten, og i avslutningen, hva som var hovedfokuset i oppgaven og hva som virkelig var det viktigste. Har noen av dere erfaring med å klage på eksamen? Føler at det uansett ikke kan gå dårligere enn det gikk uansett...

[Gjest Vampen]

Jeg tenker at det kanskje skorter på evnen til å vurdere seg selv, når noe sånt skjer. Men det kan også ha med hvilket fag det var å gjøre, nettopp derfor jeg spurte om det.

Hvilket fag var det for din del?

Jeg er uenig. Det kan ha vel så mye med oppgaven å gjøre, eller at man ikke er kjent med hvordan besvarelser vurderes i det aktuelle faget ect. Det betyr ikke nødvendigvis at man generelt har problemer med å vurdere seg selv.

[Gjest Vampen]

I mitt tilfelle var det forøvrig et religionsfag.

[Leifern]

Jeg er uenig. Det kan ha vel så mye med oppgaven å gjøre, eller at man ikke er kjent med hvordan besvarelser vurderes i det aktuelle faget ect. Det betyr ikke nødvendigvis at man generelt har problemer med å vurdere seg selv.

Det kommer an på hva slags eksamen det er, som jeg poengterte. Men jeg hørte ofte andre (vel alltid det "svake" kjønn), som "trodde" de kom til å få langt svakere karakter enn de faktisk fikk, etter at eksamen var ferdig. Mulig det er en generell forskjell mellom kjønnene.

Det kommer naturligvis mest an på om det er snakk om en eksamen hvor det er en slags "fasit" eller ikke. Tok en gang et kurs i religionsvitenskap, fikk der det jeg forventet å få da jeg var ferdig med eksamen. Men der dreide deg seg om kunnskaper om et emne, om det er tolkningsdilldall inne i bildet, så kan det være vanskeligere å spå utfallet.

[Strixvaria]

Hm, hvorfor er det slik, tro? Som student fikk jeg som regel alltid det jeg trodde jeg kom til å få. Det burde jo være umulig å prestere godt nok til å få A, men før man får vite karakteren tro at man har gjort det mye dårligere.

Hvilket fag var dette?

Umulig? Det har skjedd meg før også, det at jeg har trodd det gikk sånn passe, mens jeg faktisk fikk A. Samtidig har jeg også trodd at det har gått råbra, men fått heller dårlig karakter (og begrunnelsen jeg fikk for karaktersettingen var også intetsigende i mine øyne, så jeg vet fortsatt ikke hva konkret som burde vært skrevet/gjort annerledes, men det er et fag som ikke teller for meg, så det spiller i grunn liten rolle). Tror heller det er min manglende evne til å evaluere eget arbeid presist..

Hvorfor skulle det være umulig å bli overrasket over en A? Jeg vet aldri hva sensor er ute etter, hva vedkommende tenker ift. hva jeg tenker, tolkning av oppgave osvosv., så det er hvertfall tydelig at jeg gjør noe riktig her når det går såpass bra som det gjør.

Statsvitenskapelige fag, så det er ikke høy A-prosent..

[Leifern]

Jeg vet aldri hva sensor er ute etter

Om det er den type fag, så stiller det seg naturligvis annerledes, derav mitt forbehold. Jeg har vel aldri hatt en eksamen i noe hvor jeg ikke har visst temmelig nøyaktig hva sensor var ute etter, og jeg har studert litt av hvert.

[Gjest Vampen]

Det kommer an på hva slags eksamen det er, som jeg poengterte. Men jeg hørte ofte andre (vel alltid det "svake" kjønn), som "trodde" de kom til å få langt svakere karakter enn de faktisk fikk, etter at eksamen var ferdig. Mulig det er en generell forskjell mellom kjønnene.

Det kommer naturligvis mest an på om det er snakk om en eksamen hvor det er en slags "fasit" eller ikke. Tok en gang et kurs i religionsvitenskap, fikk der det jeg forventet å få da jeg var ferdig med eksamen. Men der dreide deg seg om kunnskaper om et emne, om det er tolkningsdilldall inne i bildet, så kan det være vanskeligere å spå utfallet.

Det er mulig kvinner har større tilbøyelighet for "falsk beskjedenhet"? Jeg har et ganske realistisk syn på mine styrker og svakheter. Jeg vet hvilke fag jeg er sterk i, og jeg får stort sett gode resultater. Så A i seg selv er ikke spesielt nytt eller overraskende. Men på akkurat denne, var det det. Fordi det var en tolkningsoppgave, og fordi selve oppgaven lå ganske nært skjæringen mellom religion og samfunnsfag. Så det var også en balansegang i forhold til å holde seg innenfor riktig fag. Så usikkerheten handlet først og fremst om oppgaven, om jeg hadde forstått den riktig, og klart å tolke de aktuelle tekstene innenfor rammen av riktig fag. I tillegg har jeg selvinnsikt nok til å innse at min egen innsats i faget har vært dårlig, så mtp arbeidsinnsats i forkant av eksamen, så var ikke A et realistisk mål.

[Strixvaria]

Om det er den type fag, så stiller det seg naturligvis annerledes, derav mitt forbehold. Jeg har vel aldri hatt en eksamen i noe hvor jeg ikke har visst temmelig nøyaktig hva sensor var ute etter, og jeg har studert litt av hvert.

Jeg studerer primært statsvitenskap og historie, men har også hatt flere fag i sosiologi samt noe metode + ex.fagene - stort sett typiske 'abstrakte' fag med vage formuleringer og tenke-seg-til-spørsmål på eksamen. Noen ganger er det veldig åpenbart og rett frem (STV1201 høst 2011); f.eks "EU-Kommisjonen. Hvordan er denne bygd opp? Hvilken rolle spiller den i beslutningsprosessen?", mens andre ganger er det rom for tolkning av hva oppgaven egentlig er ute etter, om de vil ha et klart svar, hva de anser som relevant, f.eks. "Er EU mellomstatlig eller overnasjonal? Drøft." Det kan også være spørsmål hvor du må prioritere for å få tid, f.eks. "Hvorfor EU? Analyser bakgrunnen for integrasjonen i Europa" - du rekker neppe å skrive alle, så da må du i så fall velge bort noe. Dette er altså bare et eksempel herfra, men oppgaveformuleringene er typiske for mange samfunnsvitenskapelige emner..

[Strixvaria]

Jeg kan også legge til at denne A-en var veldig overraskende fordi jeg på et av spørsmålene glemte noe som absolutt burde vært med, og som enhver sensor garantert ser etter ift. oppgaveteksten. Derfor kan jeg ikke skjønne at jeg fikk toppkarakter.. Men hadde det ikke vært for den glippen, så synes jeg selv at A hadde vært velfortjent, og ville blitt rimelig forbauset dersom jeg ikke hadde fått det.. Det skal jeg ærlig innrømme

Endret 3. januar 2013 av Strixvaria

[Bloodflowers]

Kan jeg spørre dere som.har studert en stund om hvordan dere går igjennom pensum? Nærleser dere alt eller skumleser dere og nærleser kun det dere finner viktig gjennom skumlesingen? Klønete stilt spørsmål, men håper noen skjønner hva jeg mener

[Fantomina]

(for å nevne det - snakker om samfunnsvitenskapelig fag på UiO). Gikk på en aldri så liten smell med eksamenskarakterene mine. Jeg syntes selv det hadde gått nokså bra, spesielt med den ene (som også er den som teller mest), følte jeg fikk akkurat det jeg kunne, og hadde god oversikt. Andre var på gråten fordi de var sikre på de kom til å stryke, hadde skrevet kun halve oppgaver, også videre. Allikevel fikk alle disse samme karakter som meg, eller bedre (!). Jeg ringte sensor og ba om begrunnelse, fikk høre at jeg kunne pensum, kunnskapsnivået var godt, skrivingen var god men framstillingen ble feil - sensor mente jeg hadde skrevet for mye. Det er forsåvidt greit, men følte selv jeg hadde poengtert gjennom teksten, og i avslutningen, hva som var hovedfokuset i oppgaven og hva som virkelig var det viktigste. Har noen av dere erfaring med å klage på eksamen? Føler at det uansett ikke kan gå dårligere enn det gikk uansett...

Jeg har klagd på én eksamen. Dette gjorde jeg fordi det i begrunnelsen stod at det var en sterk D, i tillegg var det en ukjent person som hadde vurdert oppgaven. Da to av mine kjente forelesere som begge hadde forelest om temaet jeg hadde valgt å skrive om rettet oppgaven gikk jeg opp til en C. Hadde det ikke stått at det var en sterk D eller vært en ukjent sensor er jeg usikker på om jeg hadde klaget.

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre dere som.har studert en stund om hvordan dere går igjennom pensum? Nærleser dere alt eller skumleser dere og nærleser kun det dere finner viktig gjennom skumlesingen? Klønete stilt spørsmål, men håper noen skjønner hva jeg mener

Jeg har fått 50% A-er det siste året. Jeg leser det aller meste veldig nøye, helst flere ganger. Det er alltid lurt å se etter hint om hva man kan få på eksamen, for eksempel ved å lete etter mønstre ved tidligere eksamensoppgaver og delta på forelesninger og seminarer. Man må stort sett gå inn for det for å få A.

Anonym poster: de78e932e76544365eedf5d3ce6d6af5

[Hirondelle]

Kan jeg spørre dere som.har studert en stund om hvordan dere går igjennom pensum? Nærleser dere alt eller skumleser dere og nærleser kun det dere finner viktig gjennom skumlesingen? Klønete stilt spørsmål, men håper noen skjønner hva jeg mener

Nå studerer jeg litteratur, så jeg leser mye skjønnlitterært. Men det å studere litteratur er ikke bare å lese mange gode bøker - jeg går i dybden i alle! Det krever tid, konsentrasjon og selvdisiplin.

Når det kommer til pensumlisten lager jeg en oversikt over alt(som er ganske mye!) jeg skal lese som jeg printer ut og henger på veggen over skrivebordet. Når jeg har lest en tekst(feks et dramastykke eller en bok) én gang lager jeg en hake ved den. Når jeg har nærlest den, tatt notater og studert teksten nøye(re) streker jeg ut med markeringstusj. Sånn jobber jeg meg gjennom pensum. Også har jeg en egen oversikt over hvilke tekster jeg må lese til de forskjellige forelesningene, sånn at jeg alltid vet nøyaktig hva jeg skal lese til hvilke dager.

Når det kommer til det faglitterære lager jeg oversikter der og, over hva jeg skal lese. Men siden vi ikke snakker om de i forelesningene går det mer på eget tiltak. Men jeg passer på å ha kontroll hva de forskjellige fagtekstene handler om, sånn at jeg finner ut "når" i pensumet det passer inn. (Har litteratur fra 1500-1800 tallet, feks). Dette er mer "fyllstoff" for at jeg skal forstå literaturen på en annen og bedre måte - så ofte opplever jeg at jeg lærer MER. Altså, først lese diktet/dramastykket, lese en teoritekst og SÅ lese diktet/dramastykket på nytt.

Så jeg vil si at jeg nærleser absolutt alt. Men at jeg ikke leser alt på en gang, like tungt og nært. Jeg kan pløye gjennom et dramastykket eller deler av en bok en kveld bare for å ha lest det, men jeg har ikke studert eller LÆRT noe om det.... Så jeg bruker de 7 ukene jeg har mellom hver eksamen til å veksle mellom nær- og fjern-lesning så hodet ikke sprenger.

Mitt aller beste råd til alle studenter: OVERSIKT, VARIASJON og LESEPLAN. Finn ut hva du skal lese, lag oversikter og bruk de! Og ikke minst: ta pauser.

[KaDust]

Ennå ikke fått svar på den første eksamnen vi hadde, åååååh

[Gjest Vampen]

Jeg tror dette er svært individuelt, den finnes ingen fasit for hvordan man bør gjøre det.

Jeg har også flest A'er, men jeg har aldri lest pensum mer enn en gang. Jeg har derimot, et par ganger, ikke lest store deler av pensum. Stort sett skumleser jeg alt en gang, og repeterer heller om noe er vanskelig. Jeg er elendig på å ta notater, så det har jeg kuttet ut, utenom de få gangene jeg skriver opp noen nøkkelord i margen. Med unntak av i ett fag, så har jeg aldri sett på tidligere eksamensoppgaver.

Nå er ikke min metode, som vel ikke er en metode, noe jeg anbefaler. Poenget er at det viktigste er å finne hva som funker for deg. Det er også stor forskjell på fag. Jeg tar f.eks de store linjene raskt, så de få gangene jeg har måttet terpe og pugge, er i forbindelse med mer detaljertestyrte fag. Andre lærer bedre av å fokusere på deler og detaljer. Jeg tror det viktigste man kan gjøre som student er å finne ut hvilke styrker man har, hva man må jobbe med, hvordan man lærer og hva som fungerer best for seg. Og der er det ofte litt prøving og feiling i starten.

[Hirondelle]

Jeg tror dette er svært individuelt, den finnes ingen fasit for hvordan man bør gjøre det.

Jeg har også flest A'er, men jeg har aldri lest pensum mer enn en gang. Jeg har derimot, et par ganger, ikke lest store deler av pensum. Stort sett skumleser jeg alt en gang, og repeterer heller om noe er vanskelig. Jeg er elendig på å ta notater, så det har jeg kuttet ut, utenom de få gangene jeg skriver opp noen nøkkelord i margen. Med unntak av i ett fag, så har jeg aldri sett på tidligere eksamensoppgaver.

Nå er ikke min metode, som vel ikke er en metode, noe jeg anbefaler. Poenget er at det viktigste er å finne hva som funker for deg. Det er også stor forskjell på fag. Jeg tar f.eks de store linjene raskt, så de få gangene jeg har måttet terpe og pugge, er i forbindelse med mer detaljertestyrte fag. Andre lærer bedre av å fokusere på deler og detaljer. Jeg tror det viktigste man kan gjøre som student er å finne ut hvilke styrker man har, hva man må jobbe med, hvordan man lærer og hva som fungerer best for seg. Og der er det ofte litt prøving og feiling i starten.

Skriver under på det jeg har uthevet her men det å ikke lese pensum, det skriver jeg ikke under på. Hvordan lærer du det du skal? Er det sånn at du kan alt fra før? Hvis du stiller ulest til en av mine eksamener tror jeg du kunne sett laaangt etter A, for å si det sånn Hva studerer du?

Endret 4. januar 2013 av grethe91

[Mynona]

Metoden som fungerer best for meg (som ikke har forelesninger, men må lære alt på egenhånd) er å lese og ta notater samtidig. Men bare notater i stikkordsform og bare om det viktigste. Når jeg har lest hele pensum en gang (de gangene jeg rekker det ) og det nærmer seg eksamen, leser jeg kun på notatene mine. Har ikke kapasitet til å lese pesum flere ganger - så da må jeg stole på egne notatferdigheter. Slår selvfølgelig opp i bøkene om det er noe jeg ikke forstår eller noe som er vanskelig.

[Harlequin]

Jeg har klagd på én eksamen. Dette gjorde jeg fordi det i begrunnelsen stod at det var en sterk D, i tillegg var det en ukjent person som hadde vurdert oppgaven. Da to av mine kjente forelesere som begge hadde forelest om temaet jeg hadde valgt å skrivr!e om rettet oppgaven gikk jeg opp til en C. Hadde det ikke stått at det var en sterk D eller vært en ukjent sensor er jeg usikker på om jeg hadde klaget.

Takk for svar! Fikk vite av sensor (som forøvrig er ukjent, eneste ikke-interne sensoren på hele eksamenen...) at karakteren var sterk, kan vel like greit si det er en C. Jeg tror det vil være interne på UiO som vil ta klagesensuren. Begynner å haste veldig med å sende klagen nå, men vet ikke riktig om jeg tør. Uansett er jeg rimelig sikker på at jeg ikke kan gå ned, men er litt skeptisk læll... :/

[Gjest Vampen]

Skriver under på det jeg har uthevet her men det å ikke lese pensum, det skriver jeg ikke under på. Hvordan lærer du det du skal? Er det sånn at du kan alt fra før? Hvis du stiller ulest til en av mine eksamener tror jeg du kunne sett laaangt etter A, for å si det sånn Hva studerer du?

Jeg anbefaler heller ikke å ikke lese pensum. Men jeg har tatt 120 studiepoeng på ett år, med noen store lesefag, og når det da i tillegg skjedde en del uplanlagt underveis, så var det ikke mulig å komme gjennom alt. Så da måtte jeg prioritere, og valgte å fokusere mer i dybden på noen fag, fremfor litt på alle. Eksamen tok jeg mest fordi jeg ikke hadde noe å tape på å ta den. Det verste som kunne skje var stryk, og det er jo ikke verre enn å droppe den. Jeg reddet meg på å kunne en del av stoffet fra før, logisk tenking, det jeg fikk inn via forelesninger og skumlesing av forelesningsnotater som ble lagt ut. Det var også et fag jeg bygde videre på, ikke et helt nytt og ukjent fag. Jeg fikk utrolig nok en A.

Jeg tror også det handler litt om forkunnskaper, erfaring og alder. Om du er født i 91, så er jeg noen år eldre enn deg, og har en litt annen bakgrunn, mtp at jeg har jobbet med litteratur tidligere. Så når jeg studerte norsk, som innebar mye av det samme som du har (bla skjønnlitteratur, litteraturhistorie ect), så kunne jeg droppe å lese store deler av pensum, fordi jeg kunne det fra før. Det holdt i noen tilfeller å bla gjennom pensumbøkene, for å sjekke at de tar opp ting jeg allerede kan. I andre fag igjen, hvor mine personlige forkunnskaper er dårligere, så er jeg mer avhengig av å bruke tid på å sette meg inn i pensum. Og da gjør jeg også det.

[Leifern]

Kan jeg spørre dere som.har studert en stund om hvordan dere går igjennom pensum? Nærleser dere alt eller skumleser dere og nærleser kun det dere finner viktig gjennom skumlesingen? Klønete stilt spørsmål, men håper noen skjønner hva jeg mener

Det kommer an på hva som er målet. Går man for A er det greit å kunne bortmot alt. Går man for E kan man begrense seg. Kommer jo an på hva slags type fag det er også.