Hva er vanlige utgifter for en 13 åring?

[Gjest Gjest]

Er dette helt vanlige utgifter for en 13 åring (jente)?

Håndball/fotball kontingent ca 3000 halvår.

Utstyr trening: Ca 2000 halvår.

Klær, sko: ca 1000/mnd

Lommepenger: ca 1000/mnd

Mobil: ca 400/mnd (+ i tillegg selve telefonen, varierer hvor lenge de varer)

Frisør: ca 1000/halvår

Turer (m/skole, idrettslag etc): ca 1000-2000 halvår.

[Gjest Gjest]

Er dette helt vanlige utgifter for en 13 åring (jente)?

Håndball/fotball kontingent ca 3000 halvår.

Utstyr trening: Ca 2000 halvår.

Klær, sko: ca 1000/mnd

Lommepenger: ca 1000/mnd

Mobil: ca 400/mnd (+ i tillegg selve telefonen, varierer hvor lenge de varer)

Frisør: ca 1000/halvår

Turer (m/skole, idrettslag etc): ca 1000-2000 halvår.

Dette er ikke vanlige utgifter for min tenåring.

Kontingentene er greie nok, det varierer fra sted til sted. Jeg er vant til at hver aktivitet koster mellom 500- 1000 kr halvåret, men vet at andre betaler mer.

Trenigngsutstyr til 2000 kr halvåret er veldig mye! Jeg regner med at størstedelen går til sko, men hvor mange par sko er nødvendig pr halvår?

Lommepenger 1000 kr pr mnd, + 400 kr mnd til mobiltelefon = 1400 kr mnd i lommepenger.

Min 16-åring får også 1000 kr mnd, men da må hun også betale busskort og mobilbruk selv.

Frisør - der varierer jo prisene sterkt ut i fra hva hun skal gjøre med håret, men 1000 kr halvåret er en relativt vanlig pris hvis hun klipper seg så ofte som hver andre mnd.

Turer - skoleturer skal ikke koste foreldrene noe, så der regner jeg med du snakker om lommepenger, og når det gjelder turer med idrettslag er jeg vant til en tur i året, vanligvis om sommeren, med en kostnad på 1000-1500 kr året + lommepenger.

Dine tall er da fordoblet i forhold til hva jeg er vant til.

[Greengrass]

Mulig det er normalt forbruk for tenåringsjente, selv om jeg synes det høres veldig mye ut..

Jeg har to tenåringsgutter på 14 og 15, og dine tall ligger langt over det jeg bruker på begge mine.

[Gjest]

Whæææ. Din 13-åring har vel 3x så store utgifter som meg (sett bort fra husleia).

[Serenity_]

Jeg har ikke tenåringsbarn, men fra min tid som tenåring selv så er det du setter opp luksus i forhold til meg da jeg var ung. hehe. Og jeg er enebarn.

Synest forøvrig at mobil kan man ønske seg til jul eller bursdagsgave, blir den ødelagt får man bruke sparepengene sine og kjøpe en billig en selv. Og har man "råd" til å ha mobil, så synest jeg det er viktig å lære seg og betale regningen selv også.

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke tenåringsbarn, men fra min tid som tenåring selv så er det du setter opp luksus i forhold til meg da jeg var ung. hehe. Og jeg er enebarn.

Synest forøvrig at mobil kan man ønske seg til jul eller bursdagsgave, blir den ødelagt får man bruke sparepengene sine og kjøpe en billig en selv. Og har man "råd" til å ha mobil, så synest jeg det er viktig å lære seg og betale regningen selv også.

TS

Ja, synes også det er ekstrem luksus i forhold til egen oppvekst.

Men alle har mobil. Hun må ha mobil. Hun har ikke inntekt til å ta regningen selv. Hvis mobilen går i stykker/blir mistet i august, går det ikke å vente til jul med å få en ny.

Dette med klær og sko: hun vokser raskt/mye, så skoene og klærne blir fort for små, men dette retter seg forhåpenltigvis snart, hun bruker nå str 39 i sko og det er mer enn jeg gjør.

Venninnene hennes: alle har stilige klær, alle bruker sminke, alle går til frisør og bruker dyre hårprodukter, selv om de bare er 13. Det er vanlig å ha dyre mobiltelefoner.

I tillegg kommer krav om dyr lunsj; hun sier at de andre får gå på butikken og kjøpe salat fra salatdisk, med rundstykke og farris til, og at det er bra fordi det er sunt, og hun vil ikke ha matpakke.... Hva skal en si? Hun tjener jo ikke pengene selv, hun skjønner ikke hvor uøkonomisk det er å kjøpe lunsj hver dag.

Når vi snakker økonomi så innser jeg at hun har null innsikt. Hun har sjekket meg i skattelistene, og tror at jeg vasser i penger. Når jeg forklarer henne om huslån, billån, forsikringer, strøm, mat, bensin..., da lukker hun ørene. En hundrings om dagen til hennes forbruk er uansett bagateller som hun mener jeg må ta meg råd til, hvis jeg virkelig er glad i henne...

Jeg har prøvd lokkemidler og slikt: belønning for en god karakter på en prøve, belønning for husarbeid osv, men det preller av. Får hun det ikke som hun vil med meg, ringer hun til bestemor som gladelig betaler, eller hun stikker over til pappaen sin, som også betaler hva det skal være. Eller hun robber sparegrisen til lillebroren sin hjemme hos pappaen. En hundrings her, en hundrings der...

Hvordan i alle dager skal hun lære seg å bli økonomisk selvstendig? Når jeg spør henne om dette, svarer hun: bli rik modell, bli rik skuespiller, finne en rik mann, arve deg og pappa...

TS

[AnonymBruker]

Er dette helt vanlige utgifter for en 13 åring (jente)?

Håndball/fotball kontingent ca 3000 halvår.

Utstyr trening: Ca 2000 halvår.

Klær, sko: ca 1000/mnd

Lommepenger: ca 1000/mnd

Mobil: ca 400/mnd (+ i tillegg selve telefonen, varierer hvor lenge de varer)

Frisør: ca 1000/halvår

Turer (m/skole, idrettslag etc): ca 1000-2000 halvår.

Min 12-åring (gutt)har følgende utgifter:

Idrett: 3000 inkl utstyr i året (kjøper brukt, han vokser ekstremt)

Klær/sko: 500 kr måneden

Lommepenger: 400 kr måneden

Annet til fritid: 200 kr måneden

Mobil: 200 kr måneden (ryker mobilen må han vente med ny til det er jul/bursdag eller vi kan kjøpe ny med abb. Har alltid et par liggende som er eldre)

Frisør: 500 kr halvåret

Turer: 2000 året

[Gjest Annaires]

Hun hørtes grusomt bortskjemt ut. (ikke på en positiv måte).

Ang lunsj; om hun ikke vil ha matpakke, så får hun vel betale lunsjen selv? Hva med å lage salat hjemme?

[Gjesten]

Men alle har mobil. Hun må ha mobil. Hun har ikke inntekt til å ta regningen selv. Hvis mobilen går i stykker/blir mistet i august, går det ikke å vente til jul med å få en ny.

Hvis hun får 1000 kr i lommepenger i måneden, har hun definitivt råd til ny mobil selv. Hun må lære seg å spare til ting hun har lyst på, det er sunt for henne.

Dette med klær og sko: hun vokser raskt/mye, så skoene og klærne blir fort for små, men dette retter seg forhåpenltigvis snart, hun bruker nå str 39 i sko og det er mer enn jeg gjør.

Dette blir en nødvendig utgift for barn i den alderen, så det er nok ikke til å komme unna dessverre.

Venninnene hennes: alle har stilige klær, alle bruker sminke, alle går til frisør og bruker dyre hårprodukter, selv om de bare er 13. Det er vanlig å ha dyre mobiltelefoner.

Jeg synes du som mor skal sørge for at hun har det hun trenger av klær, men man trenger ikke bukser til 1300 kr. Hvis hun absolutt vil ha dyre merkeklær, synes jeg hun må lære seg at slikt koster og krever prioritering. Det samme gjelder mobiltelefon. Slikt kan hun ønske seg eller spare til, hun trenger ikke det nyeste på markedet. Hvis hun stadig vekk trenger ny telefon, tyder jo det på at hun ikke burde ha det dyreste på markedet.

I tillegg kommer krav om dyr lunsj; hun sier at de andre får gå på butikken og kjøpe salat fra salatdisk, med rundstykke og farris til, og at det er bra fordi det er sunt, og hun vil ikke ha matpakke.... Hva skal en si? Hun tjener jo ikke pengene selv, hun skjønner ikke hvor uøkonomisk det er å kjøpe lunsj hver dag.

Dette her er en klassisk ting der foreldre bør sette foten ned. Selvfølgelig skjønner hun ikke hvor uøkonomisk det er, det er jo ingen som lærer henne det! Ikke går det av hennes egne penger heller, så hun merker jo ikke noe til det. Hun kan lage seg salat hjemme og ta med på skolen hvis det er det hun har lyst på, hun kan ta med vann på flaske også, man trenger da ikke brusende vann hver dag.

Når vi snakker økonomi så innser jeg at hun har null innsikt. Hun har sjekket meg i skattelistene, og tror at jeg vasser i penger. Når jeg forklarer henne om huslån, billån, forsikringer, strøm, mat, bensin..., da lukker hun ørene. En hundrings om dagen til hennes forbruk er uansett bagateller som hun mener jeg må ta meg råd til, hvis jeg virkelig er glad i henne...

Jeg får virkelig inntrykk av at jenta di trenger å lære seg litt om penger. Det skjer bare hvis hun er nødt til å bruke sine egne, og merker hva som skjer når det går tomt. Og du må for all del ikke falle for sånn "hvis du er glad i meg"-kommentarer, for da har du tapt for alltid. Datteren din får 1000 kr i måneden. Jeg synes det er kjempemye for en 13-åring, og i tillegg virker det ikke som om hun må bruke et øre av dem! Hva bruker hun egentlig disse pengene på? Og hvorfor får hun så mye hvis det uansett er du som betaler for absolutt alt?

Jeg har prøvd lokkemidler og slikt: belønning for en god karakter på en prøve, belønning for husarbeid osv, men det preller av. Får hun det ikke som hun vil med meg, ringer hun til bestemor som gladelig betaler, eller hun stikker over til pappaen sin, som også betaler hva det skal være. Eller hun robber sparegrisen til lillebroren sin hjemme hos pappaen. En hundrings her, en hundrings der...

Har synes jeg du bør ta en alvorsprat både med bestemor og faren. Bestemor har ingen rett til å overstyre dine avgjørelser. Hun prøver helt sikkert bare å være snill bestemor, men derfor er du nødt til å fortelle henne at du prøver å lære jenta di litt ansvar, og at hun derfor ikke kan gi henne penger i hytt og vær. Du og faren bør prøve å utarbeide felles regler og grenser, sånn at hun ikke kan bruke den andre når hun får nei av den første. Dere må jobbe sammen selv om dere ikke er sammen lenger, ellers blir barna sjefene i huset, og tro meg: Det blir ikke noe bedre når hun er 15-16 og innser at alkohol er gøy. Dere kommer sannsynligvis til å gå gjennom hele denne greia på nytt når lillebror blir eldre, så det vil gagne dere begge å lage noen felles rammer nå med en gang. (Og hvis du mente det med sparegrisen seriøst, så må dere virkelig ta grep: Det er tyveri og burde ha store konsekvenser!)

Hvordan i alle dager skal hun lære seg å bli økonomisk selvstendig? Når jeg spør henne om dette, svarer hun: bli rik modell, bli rik skuespiller, finne en rik mann, arve deg og pappa...

Hun blir kun økonomisk selvstendig hvis du lærer henne det. Prat med far, sett noen grenser, og fortell henne at fra nå av må hun betale en god del ting selv.

- Sminke og hårprodukter synes jeg det er en selvfølge at hun betaler for på egen hånd. Shampoo og balsam får hun vel av dere, men ikke hvis hun insisterer på å bruke en annen enn dere andre som i tillegg koster mye mer.

- Dyre klær er ting hun sikkert av og til kan få hvis hun trenger noe nytt, men stort sett synes jeg overflod kan gå av egen lomme, eventuelt kan dere spleise litt. 50/50 f.eks., slik at du betaler en kurant pris for klærne hennes, men hun må selv spytte inn en del hvis hun vil ha veldig dyre ting.

- Mobilregning er det vanlig at barn betaler selv, spesielt hvis den er på mange hundre kroner. Hun vil sannsynligvis bli flinkere til å justere mobilbruken sin hvis hun faktisk betaler for det selv.

- Ny mobil kan jeg skjønne at du av og til vil kjøpe til henne, men også her må det settes noen grenser. Hvis hun veldig ofte mister eller ødelegger mobilen sin, gir det ikke mening at du tar regningen for det. En mobil er heller ikke ødelagt hvis det er en sprekk i skjermen. Den kan hun fint fortsette å bruke frem til bursdag eller jul, sånn at hun kan ønske seg en ny da. En mobil er ikke ødelagt før den ikke lenger kan ringe eller sende meldinger. Blir en mobil utslitt, er saken en annen, og jeg synes det er helt greit at mor kjøper ny. Du har rett i at en 13-åring i dag trenger mobil.

- Å kjøpe lunsj på skolen er bare tull. Det er vanvittig sløseri, og jeg ville aldri i verden betalt for det. Hun får da mat av mor: Hun kan lage matpakke. Som jeg sa tidligere, så kan hun jo lage seg en kjempegod salat hjemme for mammas penger, men at hun skal gå i butikken og kjøpe salat og farris fra sånn bar hver dag er helt vanvittig. Har du oversikt over hvor mye det koster? Jeg vil tro dette koster henne MINST 50 kr dagen, noe som tilsvarer 250 kr i uken. Slik kan du jo ikke la henne holde på.

Håper du finner ut av det hele, og klarer å sette noen grenser. Lykke til!

[AnonymBruker]

Hvis hun får 1000 kr i lommepenger i måneden, har hun definitivt råd til ny mobil selv. Hun må lære seg å spare til ting hun har lyst på, det er sunt for henne.

Dette blir en nødvendig utgift for barn i den alderen, så det er nok ikke til å komme unna dessverre.

Jeg synes du som mor skal sørge for at hun har det hun trenger av klær, men man trenger ikke bukser til 1300 kr. Hvis hun absolutt vil ha dyre merkeklær, synes jeg hun må lære seg at slikt koster og krever prioritering. Det samme gjelder mobiltelefon. Slikt kan hun ønske seg eller spare til, hun trenger ikke det nyeste på markedet. Hvis hun stadig vekk trenger ny telefon, tyder jo det på at hun ikke burde ha det dyreste på markedet.

Dette her er en klassisk ting der foreldre bør sette foten ned. Selvfølgelig skjønner hun ikke hvor uøkonomisk det er, det er jo ingen som lærer henne det! Ikke går det av hennes egne penger heller, så hun merker jo ikke noe til det. Hun kan lage seg salat hjemme og ta med på skolen hvis det er det hun har lyst på, hun kan ta med vann på flaske også, man trenger da ikke brusende vann hver dag.

Jeg får virkelig inntrykk av at jenta di trenger å lære seg litt om penger. Det skjer bare hvis hun er nødt til å bruke sine egne, og merker hva som skjer når det går tomt. Og du må for all del ikke falle for sånn "hvis du er glad i meg"-kommentarer, for da har du tapt for alltid. Datteren din får 1000 kr i måneden. Jeg synes det er kjempemye for en 13-åring, og i tillegg virker det ikke som om hun må bruke et øre av dem! Hva bruker hun egentlig disse pengene på? Og hvorfor får hun så mye hvis det uansett er du som betaler for absolutt alt?

Har synes jeg du bør ta en alvorsprat både med bestemor og faren. Bestemor har ingen rett til å overstyre dine avgjørelser. Hun prøver helt sikkert bare å være snill bestemor, men derfor er du nødt til å fortelle henne at du prøver å lære jenta di litt ansvar, og at hun derfor ikke kan gi henne penger i hytt og vær. Du og faren bør prøve å utarbeide felles regler og grenser, sånn at hun ikke kan bruke den andre når hun får nei av den første. Dere må jobbe sammen selv om dere ikke er sammen lenger, ellers blir barna sjefene i huset, og tro meg: Det blir ikke noe bedre når hun er 15-16 og innser at alkohol er gøy. Dere kommer sannsynligvis til å gå gjennom hele denne greia på nytt når lillebror blir eldre, så det vil gagne dere begge å lage noen felles rammer nå med en gang. (Og hvis du mente det med sparegrisen seriøst, så må dere virkelig ta grep: Det er tyveri og burde ha store konsekvenser!)

Hun blir kun økonomisk selvstendig hvis du lærer henne det. Prat med far, sett noen grenser, og fortell henne at fra nå av må hun betale en god del ting selv.

- Sminke og hårprodukter synes jeg det er en selvfølge at hun betaler for på egen hånd. Shampoo og balsam får hun vel av dere, men ikke hvis hun insisterer på å bruke en annen enn dere andre som i tillegg koster mye mer.

- Dyre klær er ting hun sikkert av og til kan få hvis hun trenger noe nytt, men stort sett synes jeg overflod kan gå av egen lomme, eventuelt kan dere spleise litt. 50/50 f.eks., slik at du betaler en kurant pris for klærne hennes, men hun må selv spytte inn en del hvis hun vil ha veldig dyre ting.

- Mobilregning er det vanlig at barn betaler selv, spesielt hvis den er på mange hundre kroner. Hun vil sannsynligvis bli flinkere til å justere mobilbruken sin hvis hun faktisk betaler for det selv.

- Ny mobil kan jeg skjønne at du av og til vil kjøpe til henne, men også her må det settes noen grenser. Hvis hun veldig ofte mister eller ødelegger mobilen sin, gir det ikke mening at du tar regningen for det. En mobil er heller ikke ødelagt hvis det er en sprekk i skjermen. Den kan hun fint fortsette å bruke frem til bursdag eller jul, sånn at hun kan ønske seg en ny da. En mobil er ikke ødelagt før den ikke lenger kan ringe eller sende meldinger. Blir en mobil utslitt, er saken en annen, og jeg synes det er helt greit at mor kjøper ny. Du har rett i at en 13-åring i dag trenger mobil.

- Å kjøpe lunsj på skolen er bare tull. Det er vanvittig sløseri, og jeg ville aldri i verden betalt for det. Hun får da mat av mor: Hun kan lage matpakke. Som jeg sa tidligere, så kan hun jo lage seg en kjempegod salat hjemme for mammas penger, men at hun skal gå i butikken og kjøpe salat og farris fra sånn bar hver dag er helt vanvittig. Har du oversikt over hvor mye det koster? Jeg vil tro dette koster henne MINST 50 kr dagen, noe som tilsvarer 250 kr i uken. Slik kan du jo ikke la henne holde på.

Håper du finner ut av det hele, og klarer å sette noen grenser. Lykke til!

Dagens beste innlegg!

[AnonymBruker]

Min 12-åring (gutt)har følgende utgifter:

Idrett: 3000 inkl utstyr i året (kjøper brukt, han vokser ekstremt)

Klær/sko: 500 kr måneden

Lommepenger: 400 kr måneden

Annet til fritid: 200 kr måneden

Mobil: 200 kr måneden (ryker mobilen må han vente med ny til det er jul/bursdag eller vi kan kjøpe ny med abb. Har alltid et par liggende som er eldre)

Frisør: 500 kr halvåret

Turer: 2000 året

Klipper han seg bare en gang i halvåret?

[Gjest Gjest]

TS

Takk for lange og gode svar. Jeg prøver å lære henne disse tingene. Dessverre tilhører jeg vel en generasjon som tyr til enkle løsninger, jeg betaler meg ut av ting. Det er mulig fordi jeg alltid har måttet jobbe hardt, jeg har fått en god utdannelse, har god inntekt og alt det der, men jobber mye. Mens moren min lærte meg å lage mat fra bunnen av, og bruke alt mulig av rester, lappe gamle klær osv, så har jeg i stedet lært datteren min å bestille pizza på telefon eller spise ute, for tiden strekker ikke til. Mens jeg sleit alene over matteleksen i min tid, har jeg i stedet hyret inn en student til å hjelpe datteren min når hun sliter. Alt kan kjøpes med penger. Foreldrene mine tok meg med i kirken og snakket om dyder og moral. Min datter har vokst opp med kardemommeby-loven. Alt er lov, så lenge en ikke plager andre.

Datteren min behøver egentlig aldri å bli selvstendig så lenge hun har meg. Og det er paradokset. Jeg har blitt så vellykket at jeg risikerer å gjøre min datter helt avhengig av meg for resten livet. Jeg har vandret oppover på den sosioøkonomiske stigen, med henne på ryggen så og si. Den dagen jeg forsvinner, faller hun rett ned. Jeg kan ikke gjøre henne til noe hun ikke er. Hun er ikke en person som behøver å arbeide og slite. Hun kommer til dekket bord. Hun sprader i fint tøy. Hun får hjelp til alt hun trenger. Men det viktigste lærer hun ikke, nemlig å klare seg helt selv, å jobbe mot et mål, å bli selvstendig og uavhengig, å like å være en som står på egne ben.

Jeg har prøvd det med å disponere egne lommepenger, dvs vi prøver stadig på det, med vekslende hell.

TS

[Gjest Iah]

Hvis hun bruker opp lommepengene første uka så er det helt greit det. Men da blir det ikke noe kino, kiosk, kjøpe-lunsj, godis eller annet tull den måneden. Er det tomt er det tomt. Det er slik hun lærer. Dette avhenger selvsagt av at du har med deg far og bestemor på laget.

[Anglofil]

Oi, jeg fikk ikke engang lommepenger da jeg var 13 (det var rundt 1999/2000), jeg synes det virker som hun får vanvittig mye. Nå fikk jeg ting hvis jeg trengte det, men 1000 kr i mnd? Det høres rett og slett voldsomt ut.

Du skriver at du har blitt så vellykket at din datter kan bli avhengig av deg for resten av livet. Virkelig? Mine foreldre vil jeg også si var vellykkede, og selv om jeg var enebarn så satte de faktisk en grense. Jeg manglet aldri noe, og skulle jeg på kino, så ja, da fikk jeg penger til kinobilletten og litt godteri, MEN, skulle jeg ha klær, skulle jeg ha sko, så måtte jeg faktisk spare. Og da måtte jeg spare bursdagspenger eller mobil. Mistet jeg mobilen? Synd for meg. Mat i kantina? Da måtte jeg ta av mine egne sparepenger. Hva med å ha med matpakke? So what om alle hennes venner får penger til mat i kantina? Ungdommer prøver seg hele tiden, man kan ikke gi etter bare fordi hun føler at det er urettferdig.

Jeg hadde mobil, men jeg hadde kontantkort. Det ble fylt på med 150 kr pr måned, og ikke det en gang. Ikke snakk om at man brukte flere hundrelapper pr mnd på mobil.

Noen ganger må man bare si nei.

Mvh Yvonne

Endret 4. oktober 2011 av Yvonne

[Gjest Varpunen]

Jeg tror du gjør henne en bjørnetjeneste om du ikke setter ned foten på forbruket hennes, det er en grunn til at flere og flere havner i "luksusfellen".

Jeg har aldri fått lommepenger hjemmefra uten å måtte gjøre noe for dem. Men for å rydde opp etter middagen hver dag og ta en fjerdedel av huskvask hver uke fikk jeg 500 kr i måneden til forbruk og 500 på sparekonto, og der fikk jeg selv bestemme hva pengene skulle brukes til, men det skulle spares til litt "større" ting (mobil etc). Det var jo kjipt da når jeg gikk tom for penger på kontantkortet og brukte opp alle pengene mine på lunsj og ikke kunne kjøpe andre ting resten av måneden, men lærte jeg noe av det? Jepp! Jeg har tross alt overlevd 4 år som student på kun studielån + sommerjobb.

[Serenity_]

Hadde tenkt å sitere teksten din TS, men tar opp mye plass når det allerede har blitt gjort

1000kr i mnd er mye i lommepenger når du tydeligvis betaler alt annet for henne. Så de her 12 000,- i året går da rett og slett til tull.

Å si at alle har mobil derfor må hun også har mobil, ok - om du føler det slik så kjøp henne en mobil som gave til bursdag eller jul. Man skal jo lære seg å ta vare på eiendelene sine og verdien i ting. Vil du virkelig lære datteren din at det er bare å få å få å få? Hvis hun er uforsiktig og ødelegger den/mister den, så kjøper du bare en ny en? Synest faktisk det er helt sinnsykt.

Når det gjelder regningen så er det mange abonnement der ute, dette synest jeg hun kan lete opp i selv - dette må også læres en eller annen gang. Eller dere setter dere ned sammen og ser etter noe hun føler er overkommelig. På denne måten lærer hun at mobilen kan ikke brukes ubegrenset, sender man en melding - ja da koster det penger. Ringer hun en venn i en time - ja, da koster det også penger.

Du lærer henne per dags dato at alt er gratis, og slik du beskriver henne fremstår hun som utakknemlig og bortskjemt. Dessverre.

Du tilbyr henne mat, klær, tak over hodet og pleeeenty med lommepenger for en 13-åring. Vil ikke hun spise maten din - da må hun betale det ut av egen lomme. Vil hun kjøpe seg noe ekstra - da må hun SPARE lommepengene sine til den gjenstanden. Feks om hun er uforsiktig og mister mobilen sin - da må hun kjøpe seg en billig en til noen hundrelapper inntil videre om mobilen er så viktig.

Datteren din skal jo bli et selvstendig individ på sikt som skal være ydmyk og takknemlig og velfungerende i et samfunn med andre mennesker. Dette er jo foreldrenes jobb å legge til rette for.

Ikke rart dagens ungdom kan null niks nada om økonomi og har kredittgjeld opp til ørene og lever over evne.

[Gjesten]

Jeg kan ikke gjøre henne til noe hun ikke er. Hun er ikke en person som behøver å arbeide og slite. Hun kommer til dekket bord. Hun sprader i fint tøy. Hun får hjelp til alt hun trenger.

Det er her du tar feil, og du påpeker tabben din selv. Det er DU som former datteren din, og du kan absolutt kreve at hun skal jobbe for ting hun har lyst på, akkurat som du har måttet. At hun skal få alt servert på sølvfat er ingen selvfølgelighet, selv om du i teorien har råd til det. Jeg har selv vokst opp med to svært godt utdannede foreldre, vi hadde råd til alt vi hadde lyst på og vel så det, men fikk jeg alt jeg hadde lyst på? Absolutt ikke. Kantinemat og dyre klær var ingen selvfølge her i gården. De lærte meg å sette pris på ting, å disponere mine egne penger, og jeg måtte selvfølgelig hjelpe til med ukentlig husvask. Ikke sånn som tok timesvis, men hjelpe til skulle jeg.

Jeg har prøvd det med å disponere egne lommepenger, dvs vi prøver stadig på det, med vekslende hell.

Å disponere egne penger, vil aldri være helt vellykket i starten. Det er slik hun lærer. Hun må lære at hvis hun bruker hele månedeslønnen den første uken, så er det ikke noe igjen de neste tre ukene før ny månedslønn. Etter hvert vil hun skjønne at hun kanskje burde dele det opp litt, og litt etter litt begriper hun det hele. Learning by doing, som Dewey så fint kalte det.

Noen ganger må man bare si nei.

This

[AnonymBruker]

Klipper han seg bare en gang i halvåret?

Ehh, nei. Men så går vi heller ikke til frisører som tar 500 kroner for en gutteklipp.

Han klipper seg 2-3 ganger i halvåret.

(Selv betaler jeg 300 hos frisøren og 800 for farging og klipp, hvorfor skal jeg betale 700 når denne er minst like flink?)

[dvleos]

Jeg har ingen tenåringsbarn men det er ikke lenge siden jeg var tenåring selv. Må bare si en ting: jeg er KJEMPEGLAD for at mamma og pappa var veldig strenge med pengene. Jeg måtte jobbe for lommepengene og om jeg ville ha en bukse som kostet 1500 i stede for de normale 200-400 kronene, ja, da fikk jeg spare! Kjøpte Discman rundt alderen til datteren din etter å ha spart ganske lenge. Den kostet 800 og jeg sprakk nesten av stolthet! Vi fikk også 15kr til å handle godteri på lørdager, min søster og jeg kunne stå 30-45 min på bensinstasjonen og regnepå hva vi hadde råd til. Mamma stod alltid tålmodig og ventet. Og du verden så mye vi har lært om pengebehandling!

Nå har jeg tatt opp lån sammen med samboeren min, jeg studerer og økonomien er til tider trang. Da merker jeg hvor utrolig godt jeg har av å ha blitt oppdratt til å ha et naturlig forhold til at penger skal jobbes for - og man må spare for å få råd til det man har lyst på!

Stå på kravene dine - den pengebruken datteren din har tror jeg ikke er sunn for fremtiden.

[Gjest Gjest]

Stå på kravene dine - den pengebruken datteren din har tror jeg ikke er sunn for fremtiden.

TS

Er helt enig i dette. Men hva nå, veien framover, hun er 13 år, her må det jo en snu-operasjon til? Hun er ikke moden for alderen, for å si det sånn. Utseendemessig går hun glatt for å være 16, men når hun åpner munnen skjønner en raskt hvor landet ligger. Det betyr at fornuftig argumentasjon kommer en ikke langt med, ikke foreløpig.

Planen min:

- hun får lommepenger for 2 uker i slengen, et fast beløp. Jeg må si nei hvis hun spør om mer utenom dette.

- hun får noen få faste plikter hjemme, hvis ikke disse utføres, blir det trekk i neste måneds utbetaling, jeg bestemmer.

Det vil nok bli krevende å håndheve dette. Jeg bare håper at hun vil modnes såpass at hun etterhvert innser at det er bedre å jobbe og klare seg selv, enn å basere seg på andres underhold.

TS