Samfunnsvitere

[AnonymBruker]

Etter å ha hengt her på forumet i noen år har jeg oppdaget at mange tydelgivs tror mye rart om oss samfunnsvitere. Det som kanskje går igjen oftest er en antakelse om at vi studerer et meningsløst fag vi vet vi ikke får jobb med, og ender opp som arbeidsledige eller i en lavtlønnet, irrelevant stilling etter endt utdanning. Nå sist så jeg det i tråden om det å velge å ikke ta en utdanning.

Jeg skjønner ikke helt hvordan denne myten har oppstått? Den stemmer i hvert fall ikke for noen av de jeg studerte med. Jeg var ferdig med min mastergrad for tre år siden, og gikk da relativt raskt inn (1 mnd etter endt utdanning) i en særdeles relevant stilling innen offentlig administrasjon. I denne stillingen er jeg fortsatt, har fått utvikle meg mye underveis og har mange spennende og relevante ansvarsområder, og tjener nå rundt 550 000 kr i året.

Jeg er imidlertid forholdsvis lavtlønnet sammenlignet med de fleste av dem som var ferdig samtidig med meg, der er det flere som ligger på lønninger opp mot 700 og 800 000 kr nå. (Men disse jobber stort sett i privat sektor- og alle med relevante arbeidsoppgaver.)

Og hvor tar dere det fra at det ikke er behov for folk med samfunnsvitenskapelig bakgrunn? Et kjapt søk på Finn viser at det akkurat nå er utlyst 18 stillinger der det spesifikt søkes etter folk med samfunnsvitenskapelig bakgrunn. I tillegg ligger det fire stillinger der det søkes etter folk som kan statistikkprogrammene SPSS eller SAS, som er pensum i alle samfunnsvitenskapelige mastergrader. I tillegg kommer alle saksbehandlerstillinger i det offentlige hvor ønsket fagbakgrunn ikke er spesifisert, men hvor samfunnsvitere i aller høyeste grad er aktuelle.

Det eneste jeg kan være enig i, er at det sjelden holder med en bachelor i et samfunnsvitenskapelig fag. Hvis man vil komme noen vei, bør man helst ha master. Men det gjelder uansett for stadig flere andre fag også, og er (sånn jeg ser det) bare en styrke, både for arbeidsgiversiden og for den enkelte kandidat.

[Gjest Lizette]

Dette har faktisk jeg også lagt merke til...!

[AnonymBruker]

Jeg sitter med en helt annen oppfattning.

Fra mitt kull er det flere som er i "feil" stillinger, og mange av dem ligger under 500 000 i året. 700 -800 for en samfunnsviter?

Da snakker vi vel lederstilling i det private? VIlle uansett tro at dersom man ønsker en lederstilling i det private, så er det et mye bedre sjakktrekk å ta siv.øk eller siv.ing eller eventuelt juss.

Face it! Samfunnsvitere er et mykere fag enn mange av de andre fagretningene. Kan ikke forvente å tjene like godt da.

[Genesis]

Etter å ha hengt her på forumet i noen år har jeg oppdaget at mange tydelgivs tror mye rart om oss samfunnsvitere. Det som kanskje går igjen oftest er en antakelse om at vi studerer et meningsløst fag vi vet vi ikke får jobb med, og ender opp som arbeidsledige eller i en lavtlønnet, irrelevant stilling etter endt utdanning. Nå sist så jeg det i tråden om det å velge å ikke ta en utdanning.

Jeg skjønner ikke helt hvordan denne myten har oppstått? Den stemmer i hvert fall ikke for noen av de jeg studerte med. Jeg var ferdig med min mastergrad for tre år siden, og gikk da relativt raskt inn (1 mnd etter endt utdanning) i en særdeles relevant stilling innen offentlig administrasjon. I denne stillingen er jeg fortsatt, har fått utvikle meg mye underveis og har mange spennende og relevante ansvarsområder, og tjener nå rundt 550 000 kr i året.

Jeg er imidlertid forholdsvis lavtlønnet sammenlignet med de fleste av dem som var ferdig samtidig med meg, der er det flere som ligger på lønninger opp mot 700 og 800 000 kr nå. (Men disse jobber stort sett i privat sektor- og alle med relevante arbeidsoppgaver.)

Og hvor tar dere det fra at det ikke er behov for folk med samfunnsvitenskapelig bakgrunn? Et kjapt søk på Finn viser at det akkurat nå er utlyst 18 stillinger der det spesifikt søkes etter folk med samfunnsvitenskapelig bakgrunn. I tillegg ligger det fire stillinger der det søkes etter folk som kan statistikkprogrammene SPSS eller SAS, som er pensum i alle samfunnsvitenskapelige mastergrader. I tillegg kommer alle saksbehandlerstillinger i det offentlige hvor ønsket fagbakgrunn ikke er spesifisert, men hvor samfunnsvitere i aller høyeste grad er aktuelle.

Det eneste jeg kan være enig i, er at det sjelden holder med en bachelor i et samfunnsvitenskapelig fag. Hvis man vil komme noen vei, bør man helst ha master. Men det gjelder uansett for stadig flere andre fag også, og er (sånn jeg ser det) bare en styrke, både for arbeidsgiversiden og for den enkelte kandidat.

Dette har jeg store vanskligheter med å tro på, og det er ihvertfall ikke representativt. Det er bare å se på lønnstatistikken. 7-800 000 er gjennomsnittslønn for en siviløkonom etter 10-15 år i jobb. At en samfunnsviter på 3. året tjener dette tror jeg ikke en døyt på. Rett og slett!

[Gjest Lizette]

Jeg tror dette har stor sammenheng med hvilken disiplin innen samfunnsfag man har studert. Noen av retningene (samfunnsøkonomi, statsvitenskap) er ettertraktede, og kandidater som har master i disse fagene stiller nok mye sterkere på arbeidsmarkedet enn folk med master i for eksempel sosialantropologi.

Selv er jeg statsviter, og tjener omtrent det samme som TS, også i offentlig sektor. Jeg har imidlertid jobbet et par år lengre enn TS. Har ikke noe lederansvar.

[Rayanne]

Jeg skjønner ikke helt hvordan denne myten har oppstått? Den stemmer i hvert fall ikke for noen av de jeg studerte med.

Det er ikke en myte, det er harde fakta. Universitas publiserte tidligere i høst noe statistikk over hvilke utdanninger færrest får relevant jobb med, og humanister og samfunnsvitere var på topp der. At du og vennene dine klarer dere er jo fint, men ikke representativt. Og at du finner ledige stillinger på finn viser jo bare at stillingene finnes, og ikke hvor mange stillinger det er i forhold til utdannede.

http://universitas.no/nyhet/47824/far-ikke-relevant-jobb

[AnonymBruker]

Det er ikke en myte, det er harde fakta. Universitas publiserte tidligere i høst noe statistikk over hvilke utdanninger færrest får relevant jobb med, og humanister og samfunnsvitere var på topp der. At du og vennene dine klarer dere er jo fint, men ikke representativt. Og at du finner ledige stillinger på finn viser jo bare at stillingene finnes, og ikke hvor mange stillinger det er i forhold til utdannede.

http://universitas.no/nyhet/47824/far-ikke-relevant-jobb

Har du link til statistikken? Hørtes veldig interessant ut, vil finne ut hvor min utdanning ligger på skalaen.

[AnonymBruker]

Jeg tror dette har stor sammenheng med hvilken disiplin innen samfunnsfag man har studert. Noen av retningene (samfunnsøkonomi, statsvitenskap) er ettertraktede, og kandidater som har master i disse fagene stiller nok mye sterkere på arbeidsmarkedet enn folk med master i for eksempel sosialantropologi.

Selv er jeg statsviter, og tjener omtrent det samme som TS, også i offentlig sektor. Jeg har imidlertid jobbet et par år lengre enn TS. Har ikke noe lederansvar.

Du tjener ca rundt 550 000? Hvilken stillingsnivå ligger du på? ( tenker da på førstekonsulent/rådgiver/senior konsulent)

[AnonymBruker]

Jeg ble ansatt som nyutdannet med mastergrad i org.fag nå og har 400.000 offentlig med tittel rådgiver - har jeg vært helt dust i lønnsforhandlingene?

[origin]

Etter å ha hengt her på forumet i noen år har jeg oppdaget at mange tydelgivs tror mye rart om oss samfunnsvitere. Det som kanskje går igjen oftest er en antakelse om at vi studerer et meningsløst fag vi vet vi ikke får jobb med, og ender opp som arbeidsledige eller i en lavtlønnet, irrelevant stilling etter endt utdanning. Nå sist så jeg det i tråden om det å velge å ikke ta en utdanning.

Jeg skjønner ikke helt hvordan denne myten har oppstått? Den stemmer i hvert fall ikke for noen av de jeg studerte med. Jeg var ferdig med min mastergrad for tre år siden, og gikk da relativt raskt inn (1 mnd etter endt utdanning) i en særdeles relevant stilling innen offentlig administrasjon. I denne stillingen er jeg fortsatt, har fått utvikle meg mye underveis og har mange spennende og relevante ansvarsområder, og tjener nå rundt 550 000 kr i året.

Jeg er imidlertid forholdsvis lavtlønnet sammenlignet med de fleste av dem som var ferdig samtidig med meg, der er det flere som ligger på lønninger opp mot 700 og 800 000 kr nå. (Men disse jobber stort sett i privat sektor- og alle med relevante arbeidsoppgaver.)

Og hvor tar dere det fra at det ikke er behov for folk med samfunnsvitenskapelig bakgrunn? Et kjapt søk på Finn viser at det akkurat nå er utlyst 18 stillinger der det spesifikt søkes etter folk med samfunnsvitenskapelig bakgrunn. I tillegg ligger det fire stillinger der det søkes etter folk som kan statistikkprogrammene SPSS eller SAS, som er pensum i alle samfunnsvitenskapelige mastergrader. I tillegg kommer alle saksbehandlerstillinger i det offentlige hvor ønsket fagbakgrunn ikke er spesifisert, men hvor samfunnsvitere i aller høyeste grad er aktuelle.

Det eneste jeg kan være enig i, er at det sjelden holder med en bachelor i et samfunnsvitenskapelig fag. Hvis man vil komme noen vei, bør man helst ha master. Men det gjelder uansett for stadig flere andre fag også, og er (sånn jeg ser det) bare en styrke, både for arbeidsgiversiden og for den enkelte kandidat.

Jeg må nesten driste meg til å spørre: Hva er en samfunnsviter? Hvordan blir man det (hvis det er noe man kan bli: utdanning?)? prøvde å søke det opp men fant lite om det

[Viljaa]

Jeg er ingen ekspert, og ser på ingen måte ned på samf. vitere, da jeg både har studert sosiologi, og holder på med humaniora (som muligens scorer lavest på muligheter for relevant jobb etter studie, oh well). Men jeg mener at det er noe sannhet i dette også. Har lest at nest etter humanistiske fag, er det samfunnsviterne som sliter mest med å få seg jobb etter endt mastergrad (30% var det så?). Så selv om du fikk bra jobb, så stemmer nok ikke dette for alle. Men når det er sagt, kan det være mange grunner til dette... Blant annet er det vel en del "særstudier" innenfor samfunnsvitenskap, som spesialiserer seg på smale områder, og at disse studentene kanskje trekker ned snittet litt? Men nå synser jeg bare...

Anyways, du kan jo google det litt - og dersom det jeg mener å ha lest stemmer, så er det jo en sannhet i disse mytene.

Men likevel trenger du jo ikke å bli hengt opp i det. Selv har jeg blitt spurt sikkert èn million ganger om hva jeg skal bli/hva poenget med studiene mine er, men det holder altså for meg å selv ha mine ambisjoner, samme hvor usannsynlige de er hos andre.

[Gjest Lizette]

Du tjener ca rundt 550 000? Hvilken stillingsnivå ligger du på? ( tenker da på førstekonsulent/rådgiver/senior konsulent)

Jeg jobber i kommunen, og vi har andre stillingsbenevnelser enn i staten. Min tittel er spesialkonsulent.