Slutte på fritidsaktivitet

[AnonymBruker]

Datteren vår på 14 begynte i fjor høst på en fritidsaktivitet som hun hadde hatt lyst til lenge. Før hun begynte snakket vi masse om ansvar og at når hun først meldte seg på så fikk hun ikke slutte før et semester (halvt år) var over. Det var hun enig i. Vi spleiset på dyrt utstyr, der hun betalte halvparten og vi halvparten, totalt 5000 kr (utstyret ble kjøpt fordi hun lovte dyrt og hellig at hun ville ta aktiviteten seriøst). I tillegg koster aktiviteten 1450 pr semester. Ved slutten av hvert semester har vi snakket med henne om at hvis hun ønsker å slutte må hun si fra før fristen går ut (vi har en dato å forholde oss til) eller så må hun gå et nytt semester. Dette har hun forstått og sagt seg enig i, og i vår var hun helt tydelig på at hun ville fortsette nå i høst.

Etter en mnd i høst har hun nå sagt at hun vil slutte. Vi sier at hun kan slutte når semesteret er omme, men hun setter seg helt på bakbena og nekter plent å gå på aktiviteten mer. Ut fra vår vurdering (basert på ting hun selv sier) så handler det rett og slett om at hun har gått lei og heller vil være sammen med venner den dagen i uka. Hun har også andre aktiviteter på fritida.

Vi forstår godt og aksepterer at hun vil slutte, for det blir mye for henne med skole, lekser, venner, flere fritidsaktiviteter osv. Men vi mener hun bør vente til semesteret er slutt, fordi hun er så stor at hun må ta ansvar selv for det hun har forpliktet seg til, særlig med tanke på de grundige samtalene vi har hatt om dette på forhånd. Vi tenker det er uheldig om hun lærer at hun kan droppe ut når hun går lei og får lyst til andre ting.

Hva ville dere andre tenåringsforeldre gjort? Latt henne slutte med engang, eller bedt henne fortsette til jul og så avslutte? Og hvis hun da velger å heller skulke aktiviteten, hvilke reaksjoner ville dere gitt?

[ViC*]

Jeg er ikke forelder, men akkurat det samme skjedde med meg da jeg var 13. Jeg fikk ikke lov av mamma til å slutte før etter endt semester, samme hva. Ble litt grining, men det gikk seg nå til. Viktig å lære barn konsekvenser og ansvar!

[AnonymBruker]

Jeg er ikke forelder, men akkurat det samme skjedde med meg da jeg var 13. Jeg fikk ikke lov av mamma til å slutte før etter endt semester, samme hva. Ble litt grining, men det gikk seg nå til. Viktig å lære barn konsekvenser og ansvar!

Ja, jeg er helt enig med deg. Men vår jente har slått seg fullstendig vrang og har nå skulket tre ganger på rad. Hun sier hun skal gå, men så ombestemmer hun seg og dropper ut. Det bekymrer oss. For vi er litt redd for at det kan føre til et lettvint forhold til ansvar, og hva er det neste hun skulker? Skolen?

TS

[ViC*]

Kan dere ikke kjøre/hente henne da? Men ja, det er ikke noe vits i å bruke tvang om hun har bestemt seg helt.. Det kan fort slå den andre veien.

[AnonymBruker]

Ja, jeg er helt enig med deg. Men vår jente har slått seg fullstendig vrang og har nå skulket tre ganger på rad. Hun sier hun skal gå, men så ombestemmer hun seg og dropper ut. Det bekymrer oss. For vi er litt redd for at det kan føre til et lettvint forhold til ansvar, og hva er det neste hun skulker? Skolen?

TS

Da er det bare å forlange at hun betaler kontigenten tilbake til deg.

Har hun ikke penger til det nå, så er det bare å be om å få de når hun ev får penger til jul eller bursdag.

Si også at du ikke betaler noen andre kontigenter før hun har betalt den hun skylder deg.

[AnonymBruker]

Kan dere ikke kjøre/hente henne da? Men ja, det er ikke noe vits i å bruke tvang om hun har bestemt seg helt.. Det kan fort slå den andre veien.

Enig, tvang er uheldig, men konsekvenser burde hun få.

[AnonymBruker]

La henne slutte mot at hun da selv dekker det fritidsaktiviteten kostet dette semesteret? Da lærer hun at man ikke bare kan vri seg unna forpliktelser uten konsekvenser, men dere slipper å tvinge gjennom noe dere egentlig ikke kan håndtere.

[AnonymBruker]

Kan dere ikke kjøre/hente henne da? Men ja, det er ikke noe vits i å bruke tvang om hun har bestemt seg helt.. Det kan fort slå den andre veien.

Hun sier hun skal gå selv, vil ikke bli kjørt. Ser ikke helt for meg å tvinge henne inn i bilen.

Jeg vet ikke helt, lurer på om slaget er tapt. Men jeg synes hun bør få seg en lærepenge som svir sånn at hun skjønner at dette ikke kan gjentas. F.eks. at utstyret blir solgt (dette er utstyr hun gjerne vil bruke ellers på fritida) sånn at vi kan få tilbake de pengene vi la i det, og at hun selv må betale for dette semesteret. Ikke fordi pengene er så viktige for oss, dem kan vi godt sette på en sparekonto for henne som hun ikke vet om selv. Men fordi hun må lære at det ikke lønner seg å droppe ut av ting man har påtatt seg.

Er vi altfor strenge om vi gjør det sånn? Eller er det en passende konsekvens? Beløpet blir totalt på nærmere 4000 kr. En enorm sum for henne.

Hun må da bruke av bursdagspenger pluss at det ikke blir lommepenger i en god periode framover. Huff, nei, det høres ikke riktig ut det heller. Men samtidig, hva annet kan vi gjøre enn bare å akseptere at hun gjør som hun finner for godt?

TS

[AnonymBruker]

Hun sier hun skal gå selv, vil ikke bli kjørt. Ser ikke helt for meg å tvinge henne inn i bilen.

Jeg vet ikke helt, lurer på om slaget er tapt. Men jeg synes hun bør få seg en lærepenge som svir sånn at hun skjønner at dette ikke kan gjentas. F.eks. at utstyret blir solgt (dette er utstyr hun gjerne vil bruke ellers på fritida) sånn at vi kan få tilbake de pengene vi la i det, og at hun selv må betale for dette semesteret. Ikke fordi pengene er så viktige for oss, dem kan vi godt sette på en sparekonto for henne som hun ikke vet om selv. Men fordi hun må lære at det ikke lønner seg å droppe ut av ting man har påtatt seg.

Er vi altfor strenge om vi gjør det sånn? Eller er det en passende konsekvens? Beløpet blir totalt på nærmere 4000 kr. En enorm sum for henne.

Hun må da bruke av bursdagspenger pluss at det ikke blir lommepenger i en god periode framover. Huff, nei, det høres ikke riktig ut det heller. Men samtidig, hva annet kan vi gjøre enn bare å akseptere at hun gjør som hun finner for godt?

TS

Ser jeg rotet litt da jeg skrev dette. Sent på kvelden og trøtt.

Hvis vi selger utstyret så kan vi regne med å få halv pris tilbake for det, det samme som vi la i det. Da får vi voksne "våre" penger tilbake der, pluss at hun må betale for semesteret sitt selv, altså 1450 kr (det blir altså ikke 4000 kr hun må betale av egen lomme, som jeg rotet det til i forrige innlegg). Er det galt tenkt av oss?

TS

[AnonymBruker]

Ser jeg rotet litt da jeg skrev dette. Sent på kvelden og trøtt.

Hvis vi selger utstyret så kan vi regne med å få halv pris tilbake for det, det samme som vi la i det. Da får vi voksne "våre" penger tilbake der, pluss at hun må betale for semesteret sitt selv, altså 1450 kr (det blir altså ikke 4000 kr hun må betale av egen lomme, som jeg rotet det til i forrige innlegg). Er det galt tenkt av oss?

TS

Høres ut som en grei plan... hvis dere klarer å gjennomføre den. Noe jeg tviler på siden du virker veldig usikker og nesten synes synd på henne.

[AnonymBruker]

Høres ut som en grei plan... hvis dere klarer å gjennomføre den. Noe jeg tviler på siden du virker veldig usikker og nesten synes synd på henne.

Det jeg syntes var feil hvis vi krevde 4000 kr av henne, for det ville vært en uoverkommelig sum for henne. Men når jeg skjønte at det var bare i mitt trøtte hode at summen var så stor så føler jeg det er mye lettere. Akkurat nå er jeg en blanding av sint og skuffet over henne, så jeg spør vel egentlig mer for å forsikre at vi ikke gjør noe helt hårreisende i sinne her. Skal uansett tenke over det i noen dager før det blir tatt en avgjørelse.

TS

[AnonymBruker]

Jeg ville slutte med en sport når jeg var barn, men foreldrene mine nektet meg. Det hadde ingenting med kontigenter å gjøre, bare at de ville jeg skulle holde på med sport. Jeg gråt og bar meg, men måtte fortsette likevel. Og i dag er jeg glad for at de ikke lot meg slutte, for jeg driver med det over 10 år senere og storkoser meg. Så tvang kan være sunt

[AnonymBruker]

Det jeg syntes var feil hvis vi krevde 4000 kr av henne, for det ville vært en uoverkommelig sum for henne. Men når jeg skjønte at det var bare i mitt trøtte hode at summen var så stor så føler jeg det er mye lettere. Akkurat nå er jeg en blanding av sint og skuffet over henne, så jeg spør vel egentlig mer for å forsikre at vi ikke gjør noe helt hårreisende i sinne her. Skal uansett tenke over det i noen dager før det blir tatt en avgjørelse.

TS

Det er nok en grunn til at hun tror at det er greit å bare slutte med en aktivitet midt i semesteret.

Hun har tydeligvis aldri lært å ta ansvar eller opplevd konsekvenser.

Tviler på at det nå også blir konsekvenser.

[AnonymBruker]

Det er nok en grunn til at hun tror at det er greit å bare slutte med en aktivitet midt i semesteret.

Hun har tydeligvis aldri lært å ta ansvar eller opplevd konsekvenser.

Tviler på at det nå også blir konsekvenser.

Det er nok ikke så svart-hvitt nei. Hun har opplevd konsekvenser, og hun har vært flink til å ta ansvar når vi har snakket med henne om det tidligere. Men nå har ting floket seg veldig til.

Andre som tenker noe om vår plan her? Om å selge utstyret og i tillegg kreve at hun betaler semesteret selv?

TS

[CalidumCor]

Andre som tenker noe om vår plan her? Om å selge utstyret og i tillegg kreve at hun betaler semesteret selv?

TS

Høres ut som en veldig god plan!

[AnonymBruker]

Jeg ville kanskje ikke ha solgt utstyret dersom det er noe hun vil bruke framover og ha glede av. Ender bare med at dere om en stund kjøper nytt utstyr til henne. Jeg ville ha sagt at hun måtte fortsette ut semesteret og dersom hun droppet ut/skulket så ville konsekvensen være at dere ikke betaler for en ny aktivitet. Dere har vært åpen om kostnad, tidsfrister mm. Du kan jo ikke slepe henne til en aktivitet. Hun er gammel nok til å skjønne konsekvenser.

[Gjest Spinell]

Til TS: jeg er enig i din plan om å selge utstyret og at hun må betale kontingenten tilbake. Jeg fulgte ikke helt med i svingene på kostnadene du hadde regnet ut, men hvis det var slik at dere hadde spleiset på utstyret, synes jeg dere skal dele den summen dere får igjen fra salget etter samme brøk.

Og til AB #12: jeg synes ikke din situasjon er sammenliknbar, da TS forteller at det var datteren selv som hadde mast om å få begynne på aktiviteten.

[AnonymBruker]

Og til AB #12: jeg synes ikke din situasjon er sammenliknbar, da TS forteller at det var datteren selv som hadde mast om å få begynne på aktiviteten.

Poenget mitt var jo at om TS tvinger datteren til å fortsette ut semesteret, så kanskje hun finner ut at hun vil fortsette likevel.

Så vidt jeg husker så ble jeg ikke tvunget til å starte med sporten, men ville gå fordi en venninne av meg gikk der. Så var det etter 1-2 år jeg fant ut at jeg ikke ville mer.

[AnonymBruker]

Til TS: jeg er enig i din plan om å selge utstyret og at hun må betale kontingenten tilbake. Jeg fulgte ikke helt med i svingene på kostnadene du hadde regnet ut, men hvis det var slik at dere hadde spleiset på utstyret, synes jeg dere skal dele den summen dere får igjen fra salget etter samme brøk.

Vi ser for oss at vi kan få cirka halv pris tilbake for utstyret, det vil si 2500 kr (ny pris var 5000 kr). Hvis hun får halvparten av dette får hun 1250 kr. Og dette dekker da mesteparten av kontigenten på 1450, hun må bare ut med 200 kr ekstra. Da er jeg litt redd hun synes hun slipper lett unna. Akkurat nå er hun ikke interessert i utstyret heller, men jeg tipper hun vil ombestemme seg om noen måneder.

Derfor har vi tenkt på å si at vi skal ha tilbake de 2500 kr vi la i utstyret (det var en del av avtalen da vi spleiset på dette at hun skulle ta aktiviteten seriøst og holde seg til avtaler vi gjorde), pluss kontigenten for dette semesteret. Noe annet tror jeg ikke vil være særlig virkningsfullt akkurat nå.

TS

[Gjest lærer]

Ta en prat med henne først av alt.. tenker jeg.

Forklar at det er viktig at dersom en forplikter seg til noe så er det viktig å vite hva en melder seg på. Det er dårlig gjort i forhold til laget (dersom det er lagsport) og ift. økonomi at en velger hva en er med på, og at en tar et gjennomtenkt valg før en melder seg på/fortsetter slike ting.

Spør henne.. hva er det som gjør at hun ikke vil fortsette? Går hun på mange andre aktivter? Har skolen blitt tøffere? Har hun pleid å droppe ut av ting tidligere eller er dette første gangen? Synes dette er ting dere bør ta hensyn til.

Dersom det er slik at hun har vanskelig for å henge med pga stort press ift. andre aktivteter og skole, så kan det jo være fornuftig valg å kutte ut en aktivtet. Noen ungdommer velger så mange aktivteter at de ikke får rukket å være en eneste dag med venner i løpet av en uke. Kan forstå at det er et viktig behov i den alderen også.

Se hva hun svarer og gjør siden en bedømmelse. Dersom dette ikke er første gangen hun dropper ut kan jeg forstå at det skal ha konsekvenser. Er dette en ung jente som er oppriktig lei seg fordi hun har tatt på seg for mye så er det veldig strengt å holde henne økonomisk ansvarlig. Hun er jo kun 14.

Det at hun har tatt på seg for mye har jo dere som foresatte også ansvaret for å sette grenser for. Så jeg synes dere skal la det fare... dersom dette er første gangen hun dropper ut midtveis. Men- med en liten advarsel om at hun må tenke seg om neste gang. Dersom hun en annen gang vil slutte med noe midt i semesteret kan dere ha en liknende avtale. Da er hun jo varslet på forhånd og kan ta et reelt valg ut i fra de fakta som foreligger.