Nok en hyggelig nettdate

[Karry]

Nå har jeg prøvd meg på nettdating en stund. Jeg synes nettdatingsteder funker bra i den forstand at det er god "siling" av dem man treffer. Har truffet flere som har masse sammenfallende interesser, og ønsker og verdier og alt det der.

Problemet er at jeg finnes ikke tiltrukket av dem! Det er veldig hyggelig, høflig og ordentlig, supre menn. Men jeg begynner å lure på om det blir for mye likt? Eller har jeg bare ikke truffet mange nok? 5 er kanskje ikke mange, men opplevelsen har vært prikk lik hver gang. Og jeg gir det mer enn en date. Begynner å lure på om nettdating ikke helt er min greie? Eller gjelder det å ikke gi opp?

[AnonymBruker]

Gi opp de kjedelige østlendingan?

[Karry]

Gi opp de kjedelige østlendingan?

He he, mulig det! Men da får dere markedsføre dere bedre på nettet da!

[Steinar40]

Hold deg til folk i nærheten.

[Karry]

Hold deg til folk i nærheten.

Selvfølgelig, det må jeg jo, bor og har barn i Oslo. Men det er jo mange som flytter til Oslo.

Men dette var et sidespor

[AnonymBruker]

Jeg tror det for mange er altfor optimistisk å satse på at man skal få tenning med en gang. Hvor mange historier har det ikke blitt fortalt her om folk som plutselig har sett noen i et annet lys etter å ha kjent hverandre en stund? Det er litt upraktisk når det kommer til nettdating, så et alternativ kan være å bli med i noe som er mer sosialt over tid.

En jeg kjenner var med i en turgruppe av et slag, og der var det visst ganske mange som fant hverandre etter hvert. Det er selvsagt heller ikke optimalt om man som meg synes det er utrolig kjedelig å reise på skogsturer, men kanskje noe liknende? Fortrinnsvis noe som både menn og kvinner kan holde ut med. En av fordelene med å være flere er at det blir mindre press, siden dere slipper å prøve å være interessante for hverandre hele tiden.

Alternativt kan du prøve å date flere samtidig over tid, men da bør du selvsagt være åpen om det.

[Karry]

Jeg tror det for mange er altfor optimistisk å satse på at man skal få tenning med en gang. Hvor mange historier har det ikke blitt fortalt her om folk som plutselig har sett noen i et annet lys etter å ha kjent hverandre en stund? Det er litt upraktisk når det kommer til nettdating, så et alternativ kan være å bli med i noe som er mer sosialt over tid.

En jeg kjenner var med i en turgruppe av et slag, og der var det visst ganske mange som fant hverandre etter hvert. Det er selvsagt heller ikke optimalt om man som meg synes det er utrolig kjedelig å reise på skogsturer, men kanskje noe liknende? Fortrinnsvis noe som både menn og kvinner kan holde ut med. En av fordelene med å være flere er at det blir mindre press, siden dere slipper å prøve å være interessante for hverandre hele tiden.

Alternativt kan du prøve å date flere samtidig over tid, men da bør du selvsagt være åpen om det.

Jeg tror du har helt rett. Det er noe som blir veldig fake. Iallefall for min del. Det at det er potensialet for å finne en kjæreste som er eneste formål gjør noe med settingen. Dersom jeg hadde truffet disse gutta på annet vis som du sier, så hadde inngangen og presset ikke vært det sammme. For flere av dem har jeg jo truffet flere ganger, men det er akkurat som om hele formålet med møtene lyser litt for sterkt.

Jeg liker å gå på tur jeg da :-). Men ikke sant, singelturer blir like galt igjen. Så kanskje er det det å være litt "på" generelt, være der folk er, dyrke interesser.

Samtidig er det fler av de jeg har datet som har samme interesser som meg, så kanskje jeg skal være positiv til å følge opp på noe av det likevel. basert på interessene altså.

hmmmm

[hjertesukka]

Først trodde jeg overskriften var ironisk. For selv har jeg bare dårlige erfaringer med nettdating. Du er i grunnen heldig som har hatt såpass bra dater. At det ikke klikker med det samme, skyldes nok hele settingen. En veldig oppkonstruert og kunstig situasjon.

Ellers er jeg enig i at felles interesser kan være veien å gå. Selv traff jeg min kjæreste ved en ren tilfeldighet og den gangen jeg ikke var hverken i sjekke- eller flørtemodus.

Så det gjelder å være på rett sted til rett tid. Klisje de luxe, men likevel en realitet.

Lykke til!

[Knirke]

Jeg må innrømme at jeg legger alle med tiltrekkende utseende i "kanskje"-bunken, og alle de andre i "nei"-bunken

Man har lov til å være kresen når man vindusshopper :gjeiper:

[Snipa]

De fleste av mine dater har også vært hyggelige, selv om det ikke ble noe mer. Det kommer vel av at vi er voksne mennesker som oppfører oss pent og kan småprate med andre, og det kan jo også være interessant å snakke med et annet menneske selv om det ikke er Mannen i mitt liv.

[Karry]

De fleste av mine dater har også vært hyggelige, selv om det ikke ble noe mer. Det kommer vel av at vi er voksne mennesker som oppfører oss pent og kan småprate med andre, og det kan jo også være interessant å snakke med et annet menneske selv om det ikke er Mannen i mitt liv.

Ja. Det som antakelig er den vanskelige vurderingen er om det første inntrykket skal være utslagsgivende, eller man skal prioritere å treffes noen/endel ganger for å finne ut av det fordi det er helt umulig å si etter et par dater, eller om nettdating ganske enkelt ikke er min greie (det funker jo for noen) fordi det blir så kunstig.

[AnonymBruker]

Prøv nettdating litt til!

Jeg har selv truffet ti stykker gjennom nettdating så langt og har mye av den samme erfaringen som deg; mange hyggelige menn men de interesserer meg ikke selv om vi har mye til felles. Og for meg må det være et eller annet jeg synes er interessant ved dem for å treffe dem flere ganger.

MEN av disse ti har jeg faktisk funnet tonen med to av dem. Dessverre ble det ingen langvarige forhold med noen av dem (lengste 4 mnd), felles interesser og god kjemi er ikke alt. Men for meg har dette i hvertfall vist at det går an å treffe noen via nettet så jeg kommer til å fortsette en stund til.

Jeg har også prøvd å møte andre gjennom interesser jeg har men det har ikke funket for meg så langt i hvertfall.

Og jeg er ikke enig i at det skal ta lang tid å få god kjemi med en person. Langt de fleste av mine venner i forhold sier de la godt merke til partneren sin første gang de møttes.

[Karry]

Prøv nettdating litt til!

Jeg har selv truffet ti stykker gjennom nettdating så langt og har mye av den samme erfaringen som deg; mange hyggelige menn men de interesserer meg ikke selv om vi har mye til felles. Og for meg må det være et eller annet jeg synes er interessant ved dem for å treffe dem flere ganger.

MEN av disse ti har jeg faktisk funnet tonen med to av dem. Dessverre ble det ingen langvarige forhold med noen av dem (lengste 4 mnd), felles interesser og god kjemi er ikke alt. Men for meg har dette i hvertfall vist at det går an å treffe noen via nettet så jeg kommer til å fortsette en stund til.

Jeg har også prøvd å møte andre gjennom interesser jeg har men det har ikke funket for meg så langt i hvertfall.

Og jeg er ikke enig i at det skal ta lang tid å få god kjemi med en person. Langt de fleste av mine venner i forhold sier de la godt merke til partneren sin første gang de møttes.

Takk for verdifullt svar :-)

[AnonymBruker]

Jeg har kun møtt 2 på nettet. Begge ble jeg kjæreste med. Det var langt fra kjærlighet ved første blikk, men en grei tone. Etterhvert ble vi mer og mer kjent og da kom den berømte kjemien.

Jeg forventer ikke full tenning første gangen pga det er kunstig og jeg greier ikke helt gi meg hen med en gang. Tar faktisk opptil 10 dater før jeg kjenner at "han her liker jeg".

Gi det tid er mitt råd Ikke forvent sommerfugler i magen ved de første møtene. Jeg er alltid litt anspent og nervøs i starten og det er ikke rom for at følelser skal oppstå. Følelsene kommer etter vi har hatt sex, sovt sammen osv. Ikke over kaffen eller kinofilmen:p

Har vi samme interesser/holdninger/verdier og utseende hans er bra fortsetter jeg å date han. Forelskelsen kommer senere.

Er kanskje litt for fornuftig når det kommer til forhold jeg Jeg må liksom ha en grunn for å ikke møte dem igjen. Gir dem en sjanse. Men skal nevnes at jeg er kresen på hvem jeg møter, har som sagt kun møtt 2 stk.

Jeg tror "feilen" mange gjør er at de har store forventinger om å bli "blåst av banen" ved første date.

Er foressten 23 år om det spiller en rolle:)

[Harmony]

For meg har nettdating funket utmerket. På mitt andre forsøk traff jeg min nåværende kjæreste. Vi har snakket sammen via nett en veldig god stund, og da vi endelig møttes ble vi et par så og si med en gang fordi kjærligheten var større i virkeligheten enn via videosamtalene etc. Jeg elsker han og angrer ikke et sekund på at jeg ga nettdating en sjanse!

[AnonymBruker]

Jeg har kun møtt 2 på nettet. Begge ble jeg kjæreste med. Det var langt fra kjærlighet ved første blikk, men en grei tone. Etterhvert ble vi mer og mer kjent og da kom den berømte kjemien.

Jeg forventer ikke full tenning første gangen pga det er kunstig og jeg greier ikke helt gi meg hen med en gang. Tar faktisk opptil 10 dater før jeg kjenner at "han her liker jeg".

Gi det tid er mitt råd Ikke forvent sommerfugler i magen ved de første møtene. Jeg er alltid litt anspent og nervøs i starten og det er ikke rom for at følelser skal oppstå. Følelsene kommer etter vi har hatt sex, sovt sammen osv. Ikke over kaffen eller kinofilmen:p

Har vi samme interesser/holdninger/verdier og utseende hans er bra fortsetter jeg å date han. Forelskelsen kommer senere.

Er kanskje litt for fornuftig når det kommer til forhold jeg Jeg må liksom ha en grunn for å ikke møte dem igjen. Gir dem en sjanse. Men skal nevnes at jeg er kresen på hvem jeg møter, har som sagt kun møtt 2 stk.

Jeg tror "feilen" mange gjør er at de har store forventinger om å bli "blåst av banen" ved første date.

Er foressten 23 år om det spiller en rolle:)

Kanskje det er her jeg failer. Jeg gidder ikke bruke tid på en person jeg ikke føler meg tiltrukket av. Nettopp derfor er nettdating vanskelig for meg. Jeg vet jo ikke hvordan personen er uten å møte ham og da stiller jeg nok mye høyere krav til andre ting!

[Karry]

Kanskje det er her jeg failer. Jeg gidder ikke bruke tid på en person jeg ikke føler meg tiltrukket av. Nettopp derfor er nettdating vanskelig for meg. Jeg vet jo ikke hvordan personen er uten å møte ham og da stiller jeg nok mye høyere krav til andre ting!

Ja jeg er litt enig der. Det er faktisk ikke sånn at jeg går inn i det med høye forventninger om sommerfugler, jeg synes jo også at det er helt urimelig. Men det er litt vanskelig å forklare, jeg må på en måte ha genuint lyst til å møte dem igjen. Det har jeg pt ikke hatt. Jeg har rett og slett ikke hatt lyst til å treffe dem igjen. Blir det ikke litt feil da å fortsette? Eller?

[Karry]

Jeg har kun møtt 2 på nettet. Begge ble jeg kjæreste med. Det var langt fra kjærlighet ved første blikk, men en grei tone. Etterhvert ble vi mer og mer kjent og da kom den berømte kjemien.

Jeg forventer ikke full tenning første gangen pga det er kunstig og jeg greier ikke helt gi meg hen med en gang. Tar faktisk opptil 10 dater før jeg kjenner at "han her liker jeg".

Gi det tid er mitt råd Ikke forvent sommerfugler i magen ved de første møtene. Jeg er alltid litt anspent og nervøs i starten og det er ikke rom for at følelser skal oppstå. Følelsene kommer etter vi har hatt sex, sovt sammen osv. Ikke over kaffen eller kinofilmen:p

Har vi samme interesser/holdninger/verdier og utseende hans er bra fortsetter jeg å date han. Forelskelsen kommer senere.

Er kanskje litt for fornuftig når det kommer til forhold jeg Jeg må liksom ha en grunn for å ikke møte dem igjen. Gir dem en sjanse. Men skal nevnes at jeg er kresen på hvem jeg møter, har som sagt kun møtt 2 stk.

Jeg tror "feilen" mange gjør er at de har store forventinger om å bli "blåst av banen" ved første date.

Er foressten 23 år om det spiller en rolle:)

Det er jo tydelig også at vi er forskjellige på det her. Jeg kunne aldri hatt sex med en jeg ikke er tiltrukket av. Og tiltrekning og forelskelse henger fort sammen. for meg da.

[Steinar40]

Først trodde jeg overskriften var ironisk. For selv har jeg bare dårlige erfaringer med nettdating. Du er i grunnen heldig som har hatt såpass bra dater. At det ikke klikker med det samme, skyldes nok hele settingen. En veldig oppkonstruert og kunstig situasjon.

Ellers er jeg enig i at felles interesser kan være veien å gå. Selv traff jeg min kjæreste ved en ren tilfeldighet og den gangen jeg ikke var hverken i sjekke- eller flørtemodus.

Så det gjelder å være på rett sted til rett tid. Klisje de luxe, men likevel en realitet.

Lykke til!

Og hvor mange naturlige felles interesser/hobbyer har kvinner og menn?

Ikke altfor mange vil jeg påstå. Så det blir heller ikke helt lett.

[Steinar40]

Ja jeg er litt enig der. Det er faktisk ikke sånn at jeg går inn i det med høye forventninger om sommerfugler, jeg synes jo også at det er helt urimelig. Men det er litt vanskelig å forklare, jeg må på en måte ha genuint lyst til å møte dem igjen. Det har jeg pt ikke hatt. Jeg har rett og slett ikke hatt lyst til å treffe dem igjen. Blir det ikke litt feil da å fortsette? Eller?

Selvfølgelig må det bli helt feil å treffe noen som man ikke har lyst til å treffe igjen.