Kompromiss i forhold, hvordan klare det

[AnonymBruker]

Vi sliter hjemme med et tema vi er litt uenige om. Jeg lurer på hvordan dere klarer å leve med kompromisser, på områder som er litt vanskelige å kompromisse på? Det er en ting med å gi seg på fargevalg i stua eller julemiddagen og liknende, men av større ting, som kan være vanskelige å svelge, hvordan klarer dere å leve med forskjellene?

Vi har et godt forhold som ikke burde rives i stykker av bare et tema og vår uenighet, det er bare veldig vanskelig å snu om på egen tankegang.

Hvilke kompromisser lever dere med, og hva gjør dere for å få det til på ordentlig (og ikke bare i teorien)?

[AnonymBruker]

Tja, hvis det er kompromisser som er vanskelig pga ulike verdier i livet så er det jo ganske umulig.

Hvis ikke så må man bare velge sine kamper med omhu, om det er verdt det.

[Gjest Illiya]

Jeg levde lenge med at mannen min har en sport han bedriver hver helg om sommeren. Og klagde lenge på det, på at vi ikke tok noen helgeturer sammen, tilbragte mer tid sammen om sommeren osv. Kompromisset var at vi skaffet campingvogn, så kunne jeg også bli med på hans sport. Og oppdaget at det var mange som gjorde det på den måten.

Så nå drar vi på helgeturer sammen med vogna, og han treffer sine kompiser som holder på med det samme, og jeg treffer andre jenter som er med, og enten driver med det samme, eller er med pga mann og unger. Så vi mingler mellom vognene og teltene med rødvinsglassene våre, og har det artig!

Så dette var vår måte å løse dette på.

Hva sliter dere med da? Regner med at det kanskje kan være vanskeligere?

[Suzy]

Ingen av oss ville flytte fra hjembyen vår for å bo med hverandre - til slutt endte det med at jeg har flyttet på meg.

Det ble sånn etter flere runder, på grunn av div omstendigheter og mye tenking og prat om det.

Det handler vel i bunn og grunn å skille grunnleggende verdidebatter fra andre ting (hadde han vært fundamentalt kristen f.eks hadde jeg ikke kunnet kompromisse på min holdning til det) og å se på de harde fakta, kommunisere åpent om saken og finne en løsning der begge gir og tar litt.

[AnonymBruker]

Det er vanskeligere enn som så, det går ikke på en konkret ting som flytting, for eksempel, hvor man må ta en enkelt avgjøelse, eller noe som kan deles 50-50, det går på noe som utelukkende har med en grunnleggende følelse å gjøre. Oppdager at det er vanskelig å manipulere egne følelser Jeg vil ikke være uten han og det jeg tror vi kan ha sammen, men jeg merker det sliter å ikke klare å forholde meg til den ene tingen det er snakk om, det blir for følsomt for begge. Når det gjelder følelser holder det ikke med analytiske argumenter for og imot, det sitter dypere.

Vanskelig å endre.

Lever dere med noe som er vanskelig å leve med i det daglige? Eller ville ikke det vært verdt det?

[Gjest Illiya]

Det er vanskeligere enn som så, det går ikke på en konkret ting som flytting, for eksempel, hvor man må ta en enkelt avgjøelse, eller noe som kan deles 50-50, det går på noe som utelukkende har med en grunnleggende følelse å gjøre. Oppdager at det er vanskelig å manipulere egne følelser Jeg vil ikke være uten han og det jeg tror vi kan ha sammen, men jeg merker det sliter å ikke klare å forholde meg til den ene tingen det er snakk om, det blir for følsomt for begge. Når det gjelder følelser holder det ikke med analytiske argumenter for og imot, det sitter dypere.

Vanskelig å endre.

Lever dere med noe som er vanskelig å leve med i det daglige? Eller ville ikke det vært verdt det?

Det spørs helt hva det dreier seg om. En lever jo med noe, selv om en ikke helt liker det. Det tror jeg vi begge gjør i vårt forhold. Men det kommer an på hvor alvorlig det er.

[Gjest bazibaz]

Lever dere med noe som er vanskelig å leve med i det daglige? Eller ville ikke det vært verdt det?

Det hadde vært lettere å kunne finne noe sammenligningsgrunnlag fra vårt eget liv/forhold dersom du sa litt mer om hva det gjelder.

Ja, jeg lever med noe som er veldig vanskelig i det daglige. Noen dager føles det nesten umulig og noen dager går det greit. Og ja, jeg syns det er verdt det, men jeg vet allikevel ikke om det kan sammenlignes med det du opplever/snakker om.

Og om du kan leve med det eller ikke, er det til syvende og sist bare du som kan svare på ovenfor deg selv. Vi er alle forskjellige. Og du vet sannsynligvis ikke før du prøver.