Noen spørsmål om barn,familie og mobil-hva mener du?

[Gjest Coral]

Hei!

Jeg vurderer å anskaffe meg mobiltelefon. Vet jeg er litt sent ute, føler det er noe som "alle" har nå

Jeg ser jo at det helt klart er mye positivt ved det å ha mobiltelefon, blant annet at man lett kan være tilgjengelig for sine nærmeste og lett kan nå dem. Likevel har jeg utsatt å anskaffe meg en, kanskje mest fordi jeg kvir meg litt for å sette meg inn i all ny teknologi. Flere som har det på samme måte?

Setter pris på svar, og høre hva du mener om dette.

Klem Hanne

[Gjest Anonymous]

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver, i forhold til å kvi seg for å anskaffe seg mobiltelefon. Har nok litt dårlig selvtilitt når det gjelder å sette meg inn i ny tekonogi, ser liksom på det som mer en "mannegreie". Men har nå hatt mobil i to år, den jeg har nå er min andre. Og klarer fint å bruke den jeg, går bare på å våge å prøve!

Vi klarer det vel like bra som menn vi vel!??

Bruker den mye i planlegging av hverdagen, og syns den er ypperlig når det gjelder å kunne ta ting litt mer på sparket også. Men er selvf neg. sider også, som at andre forv at du alltid er tilgjengelig ol.

Men alt i alt er jeg veldig glad for at jeg anskaffet meg den, og tenker nå i dag at jeg ikke kunne klart meg uten..sånn er det! Håper dette hjalp deg litt mht ditt valg - lykke til!

[Gjest Anonymous]

Glemte å skrive at syns ikke 11 år er for ungt for å få mobil, men kommer vel mye an på barnet og hvor modent det er.

[Gjest Anonymous]

Jeg er vel en av de som har mobil, men bruker den aldri foruten når jeg skal noe og bør være tilgjengelig i tilfelle babyen på 3mnd, begynner å skrive osv.

Og jeg skal vel innrømme at det forenkler ting betraktelig, spesielt i forhold til familien og hvis du f.eks venter en viktig telefon og ikke ønsker å sitte hjemme å vente.

Men ellers så synes jeg det er greit uten. Er man borte så er man borte og jeg er vel av de som synes at det er godt å ha fred når man ikke er hjemme.

Når det gjelder ungdommer så forstår jeg at de ønsker å være tilgjengelig for alle kompiser.

Men også her er det greit i forhold til at foreldrene kan få tak i de, og de selv kan gi beskjeder enklere og en føler jo at en har litt mere kontroll over barna om de har mobil. Jeg skal være enig i det.

Når det gjelder små barn ned i 7 års alder som har mobil så synes jeg det er helt bak må. :o

Men dette bør være opp til hver enkelt familie å bedømme. For noen kan det være helt greit og for andre er det bare tull.

Hvis du føler at dette forenkler ting og gjør at du føler deg tryggere, så kjøper du en mobil.

[smilla1]

Heisann!

Jeg har et ganske avslappet forhold til mobiltelefonen min. I følge mannen min er jeg ikke så flink til å ta den med meg når jeg går ut. Kunne godt klart meg uten. Men når det er sagt så er det en grei måte å sende korte beskjeder på. F.eks. om du er litt forsinket til å møte noen.

Når det gjelder mobiltelefon og 11 åringer, så opplevde vi at vår 11 åring var en av de få i sin klasse som ikke hadde. I noen miljøer er det dessverre slik at enten er du inn eller så er du ute. Og mobiltelefon er dessverre blitt en allemannseie også for barn. Da tror jeg det er viktig å tenke på hva som er viktig for barnet. Vi vet alle hvor viktig det er å føle seg som en av "gjengen". Vi valgte å la vår gutt få mobiltelefon med kontantkort. Dette fordi vi da kunne kontrollere bruken bedre. Han har ikke mulighet til å bruke den ubegrenset. Er kortet tomt, fyller vi det ikke opp med en gang. Han må selv være med på det. Synes denne måten fungere veldig bra :D

Smilla1

[minniepus]

Har mobiltelefon, og jeg gleder meg til jeg ikke lenger har en sånn posisjon at jeg MÅ ha den på og med hele tiden.

I forhold til min kjære, er det genialt. Han får en SMS i ny og ne på jobben.

Barn? Vet ikke.

[Gjest Starya]

Fikk mobil for litt over tre år siden. Praktisk å være tilgjengelig, og å kunne sende sms til personer når jeg bare lurte på en ørliten ting, skulle "finne dem" på kjøpesenteret og denslags. Har ikke armbåndsur eller vekkerklokke, der er det mobilen som må trå til.

Sønnen min er ti og har mobil med kontantkort. Han fikk den i gave. Jeg var ikke helt begeistret til å begynne med, men ser fordelene i ettertid. Det er ikke noe særlig press i hans klasse for å ha mobil. Han bruker den heller ikke til å ha kontakt med venner -tror ikke det er så mange andre med mobil. Det den brukes til er som ekstra vekkerklokke til mor , han har den på seg når han drar ut (praktisk siden han sliter litt med å huske avtaler), han har den med på skolen (avslått i sekken til skolen er ferdig -kommer den opp før får rektor leke med den) slik at han kan ringe og spørre dersom han ikke husker om han skal rett hjem, eller møte meg på jobb.

[Gjest Anonymous]

Har mobiltelefon som jeg fikk i gave av mannen min for et år siden. Jeg hadde nok ikke kjøpt selv, men han var lei av å ikke kunne få fatt i meg + at det var nyttig for barna å kunne nå meg og motsatt.

Bruker den mye i planlegging av hverdagen, mannen deltar mindre her men det er vel ofte sånn det er, at mor har hovedansv. tenker jeg?

Så er absolutt glad jeg har den nå, selv om jeg prøver å ikke bruke den så mye.

Vår gutt fikk mobil da han var ti år. Syns egentlig det var litt tidlig, men som en annen her skrev var det litt press i klassen, mange som hadde, og han følte seg nok litt utenfor. Han bruker den ikke så mye, men vi er glad for at han har mobil slik at han kan nås når han ikke er hjemme,om det er noe spesielt.

[Nymfen]

Heia! Jeg har lenge vært skeptisk til både nett&mobil. Med god grunn ser jeg jo nå når jeg har det;jeg bruker for mye tid på det..

Bruker å snakke med sambo pr sms el. tlf. om middag,handling og andre praktiske ting, sånn sett er det jo veldig praktisk.

Det må jo være kjempepraktisk å ha mlg. til å ringe til barn i den alderen, er jo ikke alltid så lett å vite hvor de er. :-? Mine småsøsken fikk mobil da de var ti, og da jeg anser min vel voksne mor for å være et voksent&gjennomtenkt menneske, så jeg tror tiårsalderen er bra. (med individuelle forskjeller såklart.) De bruker også mindre tid på SMS og tlf enn meg,søskenene mine altså, og jeg var 18 før jeg fikk!

Det nytter vel ikke å prøve holde ungene unna fra all ny teknologi (ikke at mobiltlf kan kalles ny lenger...), tida går jo, og utviklinga kommer nok ikke til å stoppe.

[Gjest Anonymous]

Det nytter vel ikke å prøve holde ungene unna fra all ny teknologi (ikke at mobiltlf kan kalles ny lenger...), tida går jo, og utviklinga kommer nok ikke til å stoppe.

[Englepusen]

Jeg bruker mobilen på jobb og er nødt til å være tilgjengelig døgnet rundt så jeg er nokså knyttet til den kan man si..

Men det er jo ikke så mange år siden det var veldig få som hadde mobil i det hele tatt.. Og vi overlevde jo da og

Så det er nok en avhengighet vi har skapt selv.

[Spea]

Jeg bruker mobil til å si ifra dersom jeg blir sen, samt sende sms når jeg har lyst.

Jeg slår den av, eller lar være å svare, dersom jeg føler for å være utilgjengelig.

Enkelt og greit.

Jeg synes forholdsvis små barn kan få låne mobiltelefon når de drar på trening, aktiviteter o.l. - for å si ifra når de er ferdige etc., men jeg synes ikke noe om små barn (under 13) som har egen telefon.

[Gjest Tex]

Jeg har mobiltelefon, anskaffet meg det for ti år siden. Da begynte datteren min i barnehage, og pga vår situasjon ble det nødvendig for bhg å kunne nå meg umiddelbart til alle tider.

Min mann har tlf, har hatt det i alle år, og det liker jeg. Liker tanken på å kunne nå han til alle tider. Da jeg skulle ha numer to, kjøpte jeg mobil til mamma, slik at jeg skulle kunne nå henne i det øyeblikket fødselen startet, for hun sulle være med. Jeg kjøpte også en til pappa en jul, liker at folk er tilgjengelige, jeg....

Jeg har latt min datter låne en gammel av meg tidligere hvis hun fex skulle på klubben osv. Nå har hun arvet en som hun har selv hele tiden. Hun må selv fylle den m kort, og får ikke ha den med seg overalt. Men det er veldig praktisk innimellom, da... Og da hun fikk hadde over halvparten i hennes klasse egen mobil. Min lille baby som går i første klasse derimot får ikke mobil på en gooood stund ennå...

[Gjest Coral]

Hei igjen!

var meg som startet tråden. Er interessant å lese hva dere skriver, og greit med litt forskjellige syn på dette temaet !

Heller nok mest mot at jeg går til anskaffelse av mobiltelefon, ut fra det jeg leser virker det som om det kan være et nyttig hjelpemiddel i en travel hverdag. Men er selvfølgelig mer negative sider og..

Håper på flere innspill og meninger :D

Ha en fin dag!

[Gjest Prinsessen]

Elleveåringen blir sikkert bare glad for å få en tlf...

[Gjest Anonymous]

Sitat:

Jeg synes forholdsvis små barn kan få låne mobiltelefon når de drar på trening, aktiviteter o.l. - for å si ifra når de er ferdige etc., men jeg synes ikke noe om små barn (under 13) som har egen telefon.

[Gjest Anonymous]

Jeg var en av dem som aldri skulle anskaffe meg mobiltelefon. Men....

Har hatt tlf. i noen år nå.

Grunnen til at jeg anskaffet meg mobil, var at det var så godt som umulig å få tak i meg når jeg var på jobb. Ikke engang sjefen visste hvor vi var, eller hvordan han kunne få tak i oss (spes. om noe hastet). Og i denne perioden hadde jeg et barn som var ofte syk, og som ble veldig dårlig (sykehusinnl.) på kort tid.

Nå bruker jeg mobilen til å sende min kjære korte beskjeder i løpet av dagen, siden det ikke alltid passer å ringe. Er det viktig ringer jeg!

Ellers så vet jeg at skole og dagmamma kan få tak i meg om nødvendig.

Men jeg lurer på hva i all verden skal egentlig en 11 åring med mobil?

Lett å miste kontrollen over hvor og med hvem barna er med når man bare kan ringe dem. Litt redd for at det kan skape falsk trygghet hos foreldre.