Enda en tråd om løskattunge

[AnonymBruker]

Hei,

I går fanget jeg og samboeren min også en løskattunge.Den hadde begynt å komme opp i hagen vår og dermed bestemte vi oss for å prøve og fange den.Samboer lagde en provisorisk felle der vi la inn mat og snart kom kattungen og vi fikk fanget den.

Den fikk jo naturlig nok panikk og ble veldig redd og aggresiv.Etterhvert ble den roligere og vi har oppholdt oss mye i samme rom som den,prøvd å klappe den og hatt den på fanget.

Den freste,prøvde å bite oss og var utrolig redd,men nå isted når jeg var inne hos den så var den jo fortsatt redd,men den virker mye roligere nå.

Tok også kontakt med dyrebeskyttelsen,men det var lite de kunne gjøre for de har jo allerede hendene fulle og det forstår jeg jo,men egentlig er det jo ikke ideelt å ha den her.Vi har to katter fra før og har ikke så mye plass.Nå har vi måttet ha den i vindfanget i mangel av en bedre plass.Vet ikke helt hva jeg skal gjøre og samboeren min er egentlig veldig usikker på om vi kan ha den her.

Dyrebeskyttelsen anbefalte avliving om katten var over 9 uker,men jeg har egentlig lyst til å gi den en sjanse.

Vi har også spurt andre om de kan ha den,men ingen er interessert.

I tillegg vet jeg at det fins flere kattunger og løskatter for den saks skyld her.Vil jo gjerne hjelpe dem også for det ser ut som det blir flere hvert år.

Uff,vet ikke helt hva jeg vil med denne tråden Vil jo gjerne hjelpe den,var jo derfor vi fanget den,men samtidig så syns jeg at situasjonen er litt håpløs.Det å finne ett nytt hjem til den vil jo også bli vanskelig siden det allerede er et stort antall katter der ute.

Noen som har noen råd til meg?

[Green Lady]

Jeg hadde samme dilemma som deg for ca ett år siden, men her var det ei tam pusejente det var snakk om. Dersom dyrebeskyttelsen skulle omplassere henne, ville hun være katt nr 82 på ventelisten for å komme inn på huset der. Hadde liten leilighet (30 kvm), og lille pusejenta endte opp med å være alene på do om nettene, da den andre pusen vår ikke aksepterte henne. Prøvde å finne eier (som hun selvfølgelig ikke hadde) og gi henne bort. Men det var ikke så mange som var interessert (ikke at jeg la inn de største anstrengelsene). Endte med at vi beholdt katten, selv med både plass- og pengemangel, men vi har fått det til å gå rundt med begge kattene

[AnonymBruker]

Hei,

I går fanget jeg og samboeren min også en løskattunge.Den hadde begynt å komme opp i hagen vår og dermed bestemte vi oss for å prøve og fange den.Samboer lagde en provisorisk felle der vi la inn mat og snart kom kattungen og vi fikk fanget den.

Den fikk jo naturlig nok panikk og ble veldig redd og aggresiv.Etterhvert ble den roligere og vi har oppholdt oss mye i samme rom som den,prøvd å klappe den og hatt den på fanget.

Den freste,prøvde å bite oss og var utrolig redd,men nå isted når jeg var inne hos den så var den jo fortsatt redd,men den virker mye roligere nå.

Tok også kontakt med dyrebeskyttelsen,men det var lite de kunne gjøre for de har jo allerede hendene fulle og det forstår jeg jo,men egentlig er det jo ikke ideelt å ha den her.Vi har to katter fra før og har ikke så mye plass.Nå har vi måttet ha den i vindfanget i mangel av en bedre plass.Vet ikke helt hva jeg skal gjøre og samboeren min er egentlig veldig usikker på om vi kan ha den her.

Dyrebeskyttelsen anbefalte avliving om katten var over 9 uker,men jeg har egentlig lyst til å gi den en sjanse.

Vi har også spurt andre om de kan ha den,men ingen er interessert.

I tillegg vet jeg at det fins flere kattunger og løskatter for den saks skyld her.Vil jo gjerne hjelpe dem også for det ser ut som det blir flere hvert år.

Uff,vet ikke helt hva jeg vil med denne tråden Vil jo gjerne hjelpe den,var jo derfor vi fanget den,men samtidig så syns jeg at situasjonen er litt håpløs.Det å finne ett nytt hjem til den vil jo også bli vanskelig siden det allerede er et stort antall katter der ute.

Noen som har noen råd til meg?

Hvorfor fange den om dere var 100prosent villig til å beholde den?

Dere fanget den i går. Den har ikke vært hos dere ÈN dag en gang. Når det gjelder dyr er man nødt til å ha tålmodighet.

[AnonymBruker]

Hvorfor fange den om dere var 100prosent villig til å beholde den?

Dere fanget den i går. Den har ikke vært hos dere ÈN dag en gang. Når det gjelder dyr er man nødt til å ha tålmodighet.

Jo,takk jeg vet dette du.

Vel,vi ville hjelpe den og derfor fanget vi den,men jeg ønsker beste løsning for katten og jeg er litt frustrert her for jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

Dessuten er ikke en situasjon som dette uten problemer da det allerede er tusenvis av katter der ute som trenger et hjem.Prøver å være realistisk her.

Har ikke tenkt å gjøre noe drastisk her,men ønsket å lufte tankene mine.

[AnonymBruker]

Jeg hadde samme dilemma som deg for ca ett år siden, men her var det ei tam pusejente det var snakk om. Dersom dyrebeskyttelsen skulle omplassere henne, ville hun være katt nr 82 på ventelisten for å komme inn på huset der. Hadde liten leilighet (30 kvm), og lille pusejenta endte opp med å være alene på do om nettene, da den andre pusen vår ikke aksepterte henne. Prøvde å finne eier (som hun selvfølgelig ikke hadde) og gi henne bort. Men det var ikke så mange som var interessert (ikke at jeg la inn de største anstrengelsene). Endte med at vi beholdt katten, selv med både plass- og pengemangel, men vi har fått det til å gå rundt med begge kattene

Uff,ja det er så utrolig mange katter som trenger hjelp og dyrebeskyttelsen må vel prioritere de kattene som er omplasseringsvennlige allerede.

Egentlig ser jeg ingen annen løsning enn at vi prøver å temme pusen,ser jo at den er på gli,men må nok overbevise samboeren min også.

[Green Lady]

Uff,ja det er så utrolig mange katter som trenger hjelp og dyrebeskyttelsen må vel prioritere de kattene som er omplasseringsvennlige allerede.

Egentlig ser jeg ingen annen løsning enn at vi prøver å temme pusen,ser jo at den er på gli,men må nok overbevise samboeren min også.

Jeg tror vi hadde pusejenta inne i 4-5 uker før vi bestemte oss for å beholde henne, og fikk henne kastrert, chippet og vaksinert. Fordelen med å beholde henne så lenge, var jo at vi ble så godt kjent med henne, at det ble vanskeligere og vanskeligere å tenke tanken på å gi henne bort. Hun var jo blitt en del av familien!

[Gjest Doh]

Hva med å gjøre den tam og legge ut en annonse på Finn? Jeg fikk katten min av ei venninne som tok inn en løskattunge og ikke hadde mulighet til å ha den da de hadde for mange katter fra før av Er jo ikke så mye annet å gjøre egentlig, får dere ikke gitt den bort og dere ikke kan ha den må den avlives...

[Gjest CrazyCatlady]

Hva med å gjøre den tam og legge ut en annonse på Finn? Jeg fikk katten min av ei venninne som tok inn en løskattunge og ikke hadde mulighet til å ha den da de hadde for mange katter fra før av Er jo ikke så mye annet å gjøre egentlig, får dere ikke gitt den bort og dere ikke kan ha den må den avlives...

Ja,har tenkt på det Har ikke lyst til å få den avlivet,men håper den ikke er for gammel.

Har hatt så lyst til å hjelpe den lille pelsdotten når jeg har sett den utenfor her

EDIT:Og der var jeg ikke anonym lengre :gjeiper:

Endret 3. oktober 2011 av CrazyCatlady

[Gjest Lille-pus]

Jeg har lyst til å repetere meg selv litt, og refererer forsiktig til dette innlegget i den andre tråden om løskattunge

Jeg synes det kan være verd å gi det tid, og forsøke å få den lille tassen til å stole på dere

[Gjest CrazyCatlady]

Jeg har lyst til å repetere meg selv litt, og refererer forsiktig til dette innlegget i den andre tråden om løskattunge

Jeg synes det kan være verd å gi det tid, og forsøke å få den lille tassen til å stole på dere

Takk

Vi har bestemt oss for å prøve og få pusen tam.Var egentlig ikke noe vanskelig valg Ser ut til at det går bra,er jo veldig redd enda,men det er jo ikke noe rart.

Allerede så syns jeg den har blitt merkbart bedre og blir mer og mer vant til å bli håndtert av oss.

Spiser veldig lite enda og virker som den er redd for å legge seg for å sove,men håper det går seg til.

Største problemet er egentlig at de kattene vi har fra før av ikke liker nykomlingen noe særlig

[Gjest Lille-pus]

Takk

Vi har bestemt oss for å prøve og få pusen tam.Var egentlig ikke noe vanskelig valg Ser ut til at det går bra,er jo veldig redd enda,men det er jo ikke noe rart.

Allerede så syns jeg den har blitt merkbart bedre og blir mer og mer vant til å bli håndtert av oss.

Spiser veldig lite enda og virker som den er redd for å legge seg for å sove,men håper det går seg til.

Største problemet er egentlig at de kattene vi har fra før av ikke liker nykomlingen noe særlig

Tar jeg ikke aldeles feil nå så har det seg slik at den lille tassen har være inne hos dere i sånn ca 24 timer ?

Bi tål kvinne Ikke så utålmodig - sett deg i den lilles sted og tenk på hvor skummelt og farlig dette må være.

Den viktigste komponeneten i sosialiseringesprosessen er faktisk dere mennesker som bor i huset.

Bruke mye tid i samme rom som den lille. La pusungen selv bestemme tempoet i tilvenningen. Benytt deg av at de er ganske utforskrende og nysgjerrige når de kommer over den første redselen og aggresjonen (som er et resultat av redselen).

Å venne pusungen til at dere er i nærheten (i samme rom) og gjør rolige mennesketing (som å lese, sove) kombinert med at dere legger fra dere en godbit som et rituale, vil alle bidra med å dempe redselen og øke nysgjerrigheten på dere

Men det tar tid, det er det aller, aller viktigste å være klar over. Husk også at fremskrittene ofte vil være bittesmå frem til den dagen isen virkelig brytes.

Største problemet er egentlig at de kattene vi har fra før av ikke liker nykomlingen noe særlig

Å vis meg det hus hvor en ny kattunge blir mottatt med stående ovasjon av de fastboende voksne katter !

[Gjest CrazyCatlady]

Ja,jeg skjønner jo at det vil ta tid,det er vi forberedt på

Vi har brukt masse tid med den både i går og i dag.Fikk i den litt mat ved å ha den på fanget før i dag.

Gleder meg virkelig til å se hvordan pusen forandrer seg og ser jo allerede forandringer nå.

He he.Ja,vi har allerede vært gjennom den prossessen med ny kattungen før så det vet jeg så alt for godt

[Gjest CrazyCatlady]

En liten oppdatering: går veldig bra med pusen nå.Vi har den på eget rom om natten nå,men det er mest på grunn av de andre kattene.Når vi er våkne så har vi den i stua der den har funnet sin faste plass.Kan også kose med den litt uten at den blir for redd og også ha den på fanget.Den har også begynt å male når vi koser med den I går begynte den også å leke litt med noen leker vi hadde lagt fram.Er fortsatt litt redd og tør ikke å gå på oppdagelsesferd alene enda,men det tror jeg kommer etterhvert.

En ting jeg lurer på: selv om vi nå kan kose med den så biter den fortsatt litt noen ganger.Skal man da irrettesette den eller skal en bare trekke seg unna?

Har ikke lyst til at den skal fortsette med det når den blir voksen,men det er kanskje noe den vokser av seg?

Endret 7. oktober 2011 av CrazyCatlady

[AnonymBruker]

Når katten biter så bør du knipse den på snuten med en gang, da skjønner den at det ikke er lov.

[Gjest Lille-pus]

Klarer du å tolken denne biting på noe vis ?

Er det hard biting (biting som er ment som forsvar eller kraftig angrep) - ser katten redd eller presset ut ?

Eller er det en typisk leke-jakt-biting hvor en liten tass blir så "revet med" at det går litt hardt for seg ?

- og for å komplisere bildet så kommer det en tid hvor melketenner felles og permanenete voksne tenner vokser ut. Da klør det i gummene på en liten pus, og det bites det litt ekstra for å dempe kløen

En kattunge/ungkatts biting pleier å gå over, akkurat på samme måte som det å bruke dine bukseben til å komme seg opp på benken.

det går oså over, når pusungen blir stor nok til å klare å hoppe opp på benken selv så er det slutt på klarting i bukseben

Ellers pleier det være virksomt å ta hendene og resten av kroppen bort når bitingen blir i hardeste laget. Reise seg og gå et stykke unna, gjøre noe annet inntil kattungen har rpet seg litt og man kan leke videre

Jeg har forøvrig svært liten tro på at "straff" som knipsing på nesen resulterer i noe som helst annet enn en katt som blir redd for hendene til den som knipser katten på nesen

Nesen er et meget følsomt område på kattens kropp, det merker du fort hvis du forsøker å berøre en katts nese

[Aurora M.]

Pluss til hele det siste innlegget, og spesielt for de to siste avsnittene!!

TS, pusen er så liten og har nylig kommet i hus. Den er revet bort fra mor, søsken og alt trygt og kjent. Det er alt for tidlig å begynne med noen form for oppdragelse. Den trenger lang tid til å venne seg til alt dette nye, og en sikker måte å forlenge denne tilvenningstiden på og å skape en utrygg og engstelig katt er å begynne å påføre den smerte (en hvilken som helst smerte). Den har mer enn nok å hanskes med som det er.

Det kan være tusen grunner til at den biter. Språk (katter har det med å småbite hverandre), redsel, lek, tannkløe m.m, men la den få bite i vei enda. Gi den heller noe å bite på hvis det er for vondt.

[Gjest CrazyCatlady]

Bare for å ha det sagt så mente jeg ikke smerte i noen slags form når jeg spurte om jeg skulle irettesette den.Det er absolutt ikke noe jeg ser på som noen løsning. Om jeg skal tolke bitingen så heller jeg vel mest mot at den er redd, men samtidig så ser jeg jo at den tygger og biter på andre ting også. Kanskje det er en kombinasjon. Uansett så har jeg hittil trukket meg unna når den prøver å bite meg eller brukt tykke hansker sånn at det ikke er meg det går utover Mulig det er dumme spørsmål jeg kommer med,men vil bare gjøre det beste for den lille tassen. Har jo aldri tatt meg av en løskattunge før

[AnonymBruker]

Så koselig TS. Kan vi få se et bilde av den da ?