Gjest Thessie! Skrevet 2. oktober 2011 #1 Skrevet 2. oktober 2011 Jeg har tenkt på å kanskje bli vernepleier. Men jeg lurer på litt ting i forhold til utdannelse o.l. Det er en del spørsmål.. 1. Er det mye obligatorisk uvervisning? Det kan godt være det er forskjellig fra sted til sted, men er greit å allikevel ha noe i baktankene. 2. Er det noen som har erfaring med å ta studiet på deltid? Hvor mye mindre er det å gjøre da? Er det mye mindre obligatorisk? 3. Hvilke høyskolen har denne utdanningen? Noen erfaringer med disse? 4. Er det vanskelig å komme inn på studiet? Jeg har et greit snitt foreløpig, men er ikke av de aller beste. Hadde 4,9 på Vg 1, og går nå på Vg2. 5. Hvordan er studiet? Er det vanskelig, veldig teoretisk? 6. Og til sist, hvordan er yrket? Trives du? Hvilke arbeidsoppgaver har du?
M0niq Skrevet 3. oktober 2011 #3 Skrevet 3. oktober 2011 Jeg har tenkt på å kanskje bli vernepleier. Men jeg lurer på litt ting i forhold til utdannelse o.l. Det er en del spørsmål.. 1. Er det mye obligatorisk uvervisning? Det kan godt være det er forskjellig fra sted til sted, men er greit å allikevel ha noe i baktankene. 2. Er det noen som har erfaring med å ta studiet på deltid? Hvor mye mindre er det å gjøre da? Er det mye mindre obligatorisk? 3. Hvilke høyskolen har denne utdanningen? Noen erfaringer med disse? 4. Er det vanskelig å komme inn på studiet? Jeg har et greit snitt foreløpig, men er ikke av de aller beste. Hadde 4,9 på Vg 1, og går nå på Vg2. 5. Hvordan er studiet? Er det vanskelig, veldig teoretisk? 6. Og til sist, hvordan er yrket? Trives du? Hvilke arbeidsoppgaver har du? Hei! Jeg går 3. året på HIST så det kan være at det er forskjeller. 1. Vi har alt obligatorisk, da studiet har vært plaget med mye fravær. 2. Deltid veit jeg ikke. Men om du sjekker fagplanen for den skolen du ønsker å gå på. Kan du se hvor mange samlinger man har osv. 3. Om man sjekker samordnaopptak finner man hele listen over studiestedene som har denne utdanningen. (Usikker om man har tilgang til dette nå) 4. Jeg kom inn i Trondheim i 2009 med et snitt på 4,0. Når du bestemmer deg for studiested står snittet for fjorårets opptak på dere hjemmesider. 5. Jeg synes ikke det er så vanskelig. Ja, det er veldig teoretisk. Min utdanning har kun 3 praksisperioder fordelt på 3 år, ca 12 uker hver praksisperiode. Her får man benyttet seg av denne teorien i praksis 6. Nå er jo ikke jeg ferdig utdannet. Men har trivdes veldig godt i ute i praksis. Samtidig jobber jeg i hjemmesykepleien, siden jeg har fullført 2 år går jeg som fagarbeider og får øvd meg på å sette injeksjoner, kateteriseringer, gi ut medisiner og ikke minst å ha brukerkontakt. Slike ting som hvertfall på mitt utdanningssted ikke fokuserer så mye på, men blir krevd at vi kan på de fleste arbeidsplasser
Gjest Thessie! Skrevet 5. oktober 2011 #4 Skrevet 5. oktober 2011 Takk for svar Noen flere som vil svare?
Helen Skrevet 5. oktober 2011 #5 Skrevet 5. oktober 2011 Jeg har tenkt på å kanskje bli vernepleier. Men jeg lurer på litt ting i forhold til utdannelse o.l. Det er en del spørsmål.. 1. Er det mye obligatorisk uvervisning? Det kan godt være det er forskjellig fra sted til sted, men er greit å allikevel ha noe i baktankene. 2. Er det noen som har erfaring med å ta studiet på deltid? Hvor mye mindre er det å gjøre da? Er det mye mindre obligatorisk? 3. Hvilke høyskolen har denne utdanningen? Noen erfaringer med disse? 4. Er det vanskelig å komme inn på studiet? Jeg har et greit snitt foreløpig, men er ikke av de aller beste. Hadde 4,9 på Vg 1, og går nå på Vg2. 5. Hvordan er studiet? Er det vanskelig, veldig teoretisk? 6. Og til sist, hvordan er yrket? Trives du? Hvilke arbeidsoppgaver har du? 1. Jeg går 2. året på Lillehammer. Vi har ikke mye obligatorisk undervisning. Men vi hadde mye gruppearbeid 1. året og det er selvsagt obligatorisk og være med på, men enkelte jobbet hemme og bare sendte arbeidene sine til den/de i gruppa som hadde ansvaret med å sette sammen de sammen og levere. Praksisen er også selvfølgelig obligatorisk, vi hadde tilsammen 8 uker med for-og etterpraksis. Man kan ha noe fravær, jeg tror det er 10 %. Andre året har vi 12 uker, tredje året er jeg ikke sikker på, men jeg tror det er 15 uker. 4. Jeg vet ikke hvor vanskelig det er å komme inn for jeg kom inn på realkompetanse, men jeg har ikke inntrykk at det er så veldig vanskelig. 5. Hvor vanskelig studiet er er veldig individuelt, jeg synes første året var helt greit å komme gjennom. Jeg er såpass gammel at jeg har en del livserfaring, noe som gjorde at jeg ikke behøvde å lese så mye Hittil i år har vi hatt sykdomslære,anatomi og fysiologi her er det mye teori og pugging med eksamen i november. Her kommer man også ganke lang med livserfaring. 6. Nå har ikke jeg erfaring som utdannet vernepleier, men jeg jobber i bolig for psykisk utviklingshemmede og trives veldig godt med det. Der er det vernepleier som har det øverste ansvaret for brukerene både medisinsk og tverrfaglig oppfølging.
Gjest Trolletrine Skrevet 6. oktober 2011 #6 Skrevet 6. oktober 2011 (endret) Jeg har jobbet som vernepleier i snart 11 år, og jeg jobber som leder og tverrfaglig spesialist innenfor rus og psykiatri i kommunen. Jobben jeg har i dag innebærer MYE møtedeltakelse og mindre pasientkontakt. Det er viktig at jeg greier å holde oversikten på min avd. og at jeg har øye for struktur,rammer,ivaretakelse av ansatte og mye mer. Skal innrømme at jeg trives sånn passe - som leder blir man også satt litt utenfor "resten av gjengen" i avdelingen,og du må tåle å ta upopulære avgjørelser. Derimot stortrivdes jeg med min forrige jobb,der jeg arbeidet innenfor LAR. Før denne tid har jeg jobbet på avrusningsklinikk, rehabilitering for schizofrene,sykehuspost for stemningslidelser som bipolar lidelse,depresjon,angst,tvang,personlighetsforstyrrelser osv,samt på en sikkerhetspost. For meg har disse plassene vært lærerike og givende der jeg mener jeg har utviklet meg både faglig og personlig. Etter noen år som vernepleier tok jeg en tverrfaglig videreutdanning innenfor psykisk helsearbeid på eget initiativ uten at arbeidsgiver var involvert.Forøvrig tror jeg det kan være lurt å ta en videreutdanning i forhold til at du da kan få nye jobbmuligheter Husk at en grunnutdanning bare er en plattform for videre kunnskap, og at du kan peile deg inn mot den retningen du ønsker og passer til. For meg er psykiatri og rus rett vei - du kan velge noe annet. Men vernepleieryrket er etter mitt skjønn VELDIG anvendelig, og har mange utviklingsmuligheter for de fleste Endret 6. oktober 2011 av Trolletrine
AnonymBruker Skrevet 6. oktober 2011 #7 Skrevet 6. oktober 2011 Hei Ved å utdanne deg som vernepleier får du mange muligheter til arbeide ulike steder. F.eks. skole, rus, barnehjem, sykehjem, innen psykiatri( ved videre utdanning), barnehage, med mennesker som kan trenge hjelp som møter noe i samfunnet som skaper en funksjonshemning. De ulike høyskolene har ulik måte å undervise og vektlegger ulike ting. Fredrikstad er veldig opptatt av atferds analyse, naturvitenskap. Harstad/Tromsø er veldig opptatt av brukeren, hvordan det det oppleves for brukeren. Har hørt at Lillestrøm er mer lik sykepleie utdanningen. Det er litt forskjellig.
AnonymBruker Skrevet 6. oktober 2011 #8 Skrevet 6. oktober 2011 Kan vernepleiere også jobbe på institusjoner for psykisk utviklingshemmede?
Kajal Skrevet 6. oktober 2011 #9 Skrevet 6. oktober 2011 Veldig mange vernepleiere jobber på instutisjoner og boliger for PU. De er som oftest de som har øverste ansvar der.
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2011 #10 Skrevet 7. oktober 2011 Kan vernepleiere også jobbe på institusjoner for psykisk utviklingshemmede? Ja, det er det utdanningen ble utviklet for i sin tid. Forøvrig godt å høre at mye har blir obligatorisk på HiST, i min tid var 1/5 del til stede på forelesning, og det var virkelig ikke mye forelesninger vi hadde. Slappe studenter.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå