Kan vi enten avlive eller bekrefte myten nå?

[AnonymBruker]

Flere ganger leser jeg i tråder at man må ikke FINNE på å barbere noe som helst, hårene vokser ut svarte, harde, og man blir jo rene skogsdyret av dette. Men så kommer det de som avkrefter og sier at det stemmer ikke for en dritt, bare oppspinn. Jeg ser ned på min egne legger som jeg har barbert i over 10 år, vanskelig å huske hvordan de så ut når jeg starta, men de ser hverken ultrahårete eller overgrodde ut, det som har vokst ut i det siste.

Ikke vet jeg, vil høre hva andre har å si!

[AnonymBruker]

Bare en myte at hårene blir tykkere, selv om jeg kan forstå at det virker sånn.

[kulu-kulu]

Mine hår er helt lyse,så de vises lite uansett.

Men føler at de er blitt lengre,ikke tykkere,eller skiftet farge

[Mynona]

Mine er lyse, men de nederst på leggene har blitt mørkere. Vet ikke om det kommer av alder eller barbering. Men bikiniområdet blir utvidet. Der det før var hvite dun, har det nå kommet svarte hår.

[AnonymBruker]

Hmmmm, ja det bikiniområdet ja, der har det kanskje kommet sorte hår der det tidligere var dun ja, sier noe der. Men kan det ha noe med at vi er blitt eldre, skikkelig kvinner liksom, ja dere skjønner.

[Gjest Jay]

For å sakse fra Wikipedia:

"Den ytterste delen av hårskaftet er håroverhuden, også kalt kutikula, den består av brede keratinflak som ligger taklagt i flere (5-15) lag. Dette kalles skjellaget. Mønsteret på skjellaget kan variere fra person til person, nesten som fingeravtrykk. Fiberlaget, også kalt korteks, ligger innenfor håroverhuden og er bygd opp av keratin. Den innerste delen av hårskaftet er margen, eller medulla, og inneholder runde celler som det ofte er luft i mellom. Den nederste delen av hårrota, som ligger rundt papillen, er neste dobbelt så tykk som resten av hårrota. Denne delen kalles hårløken.

Hvert hår sitter i en hårsekk. Hårsekken er en fordypning i huden. Overhuden er bare 0,2 mm tykk. Under overhuden ligger lærhuden, hårsekkene går 3-5mm ned i dette hudlaget. På bunnen av hver hårsekk stikker papillen opp. Dette er en tapp med en "lue" av celler som stadig deler seg. De skyves oppover etter hvert som det dannes nye celler. Disse spesialiserer seg og blir til hår og til det ytre og indre rotkjede, som ligger inn mot hårrota. De cellene som ligger rundt papillen og deler seg og lager nytt hår kalles ofte vekstlaget eller grolaget. De store papillene har bedre vekstlag enn de små, de gir derfor tykkere og grovere hår enn små papiller. Jo fortere cellene deler seg, desto fortere vokser håret. Det er blodårer som leder inn til papillene. Disse forsyner cellene i vekstfasen med næring, bl.a. aminosyrer som cellene setter sammen til proteiner. Håret som er nederst i hårsekken er mykt, dette blir stivere etter hvert som det vokser opp gjennom hårsekken.

Like over vekstlaget på papillen er det noen store, svarte celler med mange lange utløpere. Det er melanocytter. Disse cellene lager fargede melaninkorn, som andre celler tar opp fra utløperene slik at håret får farge. Melaninkornene ligger i cellene i fiberlaget (særlig den innerste delen) I melanocyttene er det et enzym som lager malanin av tyrosin, som er en aminosyre. Tyrosin finnes i de proteinene vi spiser og fraktes til melanocyttene med blodet.

Etter hvert som håret vokser gjennom hårsekken hvor veggene blir det smurt av talg. (Talg=Sebium på latin) Talg inneholder fettstoffer og fettsyrer og er svakt sur. Det er derfor håret får en naturlig surhetsgrad eller pH-verdi. Denne ligger mellom 5 og 6. Når vi vasker håret med sjampo eller utsetter det for andre kjemikalier vil det få samme surhetsgrad som løsningen rundt det har. Derfor vaskes håret ofte med en sur løsning til slutt (f.eks balsam) slik at skjellene skal legge seg tett sammen. Dette får håret til å se blankt ut etter behandling.

Det enkelte hår har vekstperioder av forskjellig varighet - fra 2 til 6 år. Når håret nærmer seg slutten av en vektsperiode vil glasshuden som binder hårløken til papillen forhorne seg og briste. Fra glasshuden forhorner seg og frem til håret løsnier fra papillen kan det ta om lag 1 mnd. Papillen kommer da inn i en hvileperiode hvor den krymper inn. Denne perioden kan vare i 3-4 mnd før den friskner til igjen. Det er vanlig at en tjueåring mister 50-100 hodehår per dag. hårmengden varierer fra persom til person. På issen har vi om lag 170 hår per kvadratcentimeter. Et menneske har ca 130 000 hår på hodet."

Hovedpoenget er at man ikke vil forandre et hårs oppbygning, vekstperiode, farge eller mengde om man klipper/barberer det, men det vil ofte føles grovere fordi det ikke er like slitt som et hår man har hatt over lengre tid. Et hår har en hvileperiode av forskjellig tid, og hår vil ikke vokse ut i det uendelige om det ikke blir klippet, men til tider stoppe og til og med krympe inn litt.

[Pupsilure]

Vi lærte dette på hudpleieutdanningen: hårene som er på leggene fra før er blitt bleket av sola, slitt av klærne osv, gjennom lang tid. De er blitt tynne og lyse. Barberer du kommer det friske, nye hår opp, og de er tykkere og mørkere, fordi de ikke er blitt slitt og bleket enda Man har det håranlegget man har.

[AnonymBruker]

Håret blir påvirket av hormoner, så når tiden kommer for bytting av hår (må ikke glemme at hårene har livssyklus) så blir de stivere med alderen. Hvor stivt og hvor mørkt er nok ganske genetisk.

Men barbering kan ikke skape nye hårsekker, så det er en myte. Hårene kjennes kanskje og ser tykkere ut, men det er fordi de tynne tuppen har blitt barbert av, doh!

[JollyJolly]

Veldig mange som tror at håret påvirkes av barbering. Jeg tror det kommer litt av at man ofte begynner med barberingen i en alder der man har mest tynne og lyse dunhår, altså prepubertal eller tidlig pubertet. Etter dette blir hårene tykkere, stivere og mørkere uansett. Og så er det lett for å tro at det var fordi man begynte med barbering at det ble sånn. Mange angrer fryktelig og tror at de fremdeles hadde hatt lyst dunhår på leggene om de bare hadde holdt seg unna høvelen.

Men dette er en rimelig fastgrodd myte. Har møtt eldre damer som ikke ville barbere "skjegget" fordi da ville det bare bli mer og mer av det.

[Mynona]

Haha, jeg har aldri hatt duhår på leggene. Alltid lange stive lyse hår.

[Gjest Raindrops]

Veldig mange som tror at håret påvirkes av barbering. Jeg tror det kommer litt av at man ofte begynner med barberingen i en alder der man har mest tynne og lyse dunhår, altså prepubertal eller tidlig pubertet. Etter dette blir hårene tykkere, stivere og mørkere uansett. Og så er det lett for å tro at det var fordi man begynte med barbering at det ble sånn. Mange angrer fryktelig og tror at de fremdeles hadde hatt lyst dunhår på leggene om de bare hadde holdt seg unna høvelen.

Men dette er en rimelig fastgrodd myte. Har møtt eldre damer som ikke ville barbere "skjegget" fordi da ville det bare bli mer og mer av det.

Akkurat dette tror jeg stemmer ganske bra. Jeg har selv merket at for eksempel hårene nedentil vokser på et større areal nå enn før. Men jeg er sikker på at det skyldes alderen min, og ikke at jeg begynte å barbere meg tidlig.

Det er absolutt ingen logikk i at det blir flere hår av at man klipper eller barberer dem, og jeg skjønner ikke at noen fortsatt tviholder på denne myten.