Vi har fanget en løskattunge

[AnonymBruker]

Det er en løskatt i området her med kattunger. Etter å ha prøvd i flere uker, greide vi endelig å fange en av ungene i går. Jeg lurer på om noen av dere har erfaringer med kattunger som er født og levd ute uten kontakt med mennesker, er det lett å få dem tamme? De har jo blitt oppdratt av moren sin til å tro at mennesker er farlige, hun er så redd stakkar, løper jo febrilsk avgårde bare noen nærmer seg.

Ungen er fryktelig redd, vi har den inne på et eget rom, men er inne hos den ofte. Den freser og kryper sammen i buret når den hører at vi kommer inn Vi tar det forsiktig, sitter bare på gulvet og prater litt uten å røre den, men den freser og skvetter til ved hver bevegelse vi gjør. Er det håp om å få denne ungen tam, og hvor lang tid vil det ta tror dere? Tenker den er rundt 8 uker gammel.

Uff, håper sånn dette går bra.

[AnonymBruker]

Det skal nok kunne gå bra, men du må nok bruke mye tid på å sosialisere den... Supert at du prøver å gi en liten stakkar et bedre liv

Men kattemor og resten av ungene bør helst fanges inn, ellers vil de bare bli flere etterhvert som mammakatt får flere kull, og ungene snart begynner å få kull selv. Hun kan jo faktisk være drektig igjen, og en kastrering hadde vært tingen. Ta kontakt med ditt lokale dyrevern og hør hva som kan/bør gjøres...Vi går snart nok en tøff vinter i møte vet du...

Lykke til med lillepusen:) Den lærer nok snart at det er trygt hos dere, og de søte små lærer jo fort greia med kattedo og sånt. Håper du vil ha den som innekatt, i hvertfall til den er vaksinert, kastrert og chippa, og til den er gammel nok til å ha utvikla stedsans, ellers så ender den brått opp som hjemløse igjen dessverre...Du kan jo eventuelt overlate den til DB eller prøve å få omplassert den når den har blitt litt mer menneskekjær hvis du synes det blir for mye pes/for dyrt med innekatt som skal vaksineres og kastreres og full pakke. Mulig du har hatt katt hele ditt liv, det aner jo ikke jeg noe om, men mange tror jo at det er gratis å skaffe, og ikke minst å eie en katt, og det er langt i fra sannheten...

Jeg fant en ca 10 uker gammel katt, mamma og eventuelt andre unger var ikke å se. Det jeg tenker er at katten er levert til ny eier alt for tidlig, og at luringene umiddelbart slapp ut kattungen. Det er nok at de følger etter en maur, jakter på sommerfugler, eller blir skremt vekk av andre katter, en hund eller ett eller annet. Mulig noen har hatt et kull, og latt både mor og barn være ute, og reist bort, det var midt i sommerferien nemlig. Mange tror jo at katter klarer seg selv, særlig hvis de setter ut litt tørrfor og vann... Kattungen vi tok til oss var bare skinn og bein stakkars, men det skal vel ikke så mange dagene til uten mat før de ser sånn ut:( Nå er hun hvertfall en stor, sunn og kastrert jente på 4,5-5 kilo, som lever i en flokk på fem katter. De er i utgangspunket innekatter, spesielt fordi vi bor ved en sterkt traffikert vei, men også pga gærne folk, en aner aldri hvem som er troende til å legge ut rottegift for å bli kvitt katter som pisser ned hagemøbler og andre ting. Og pga faren for smitte av FiV og Felv, som spesielt ukastrerte løstgående hannkatter som slåss er utsatt for. (Smitter via bittsår blant annet) Kattene har tilgang til kattegård, og det stortrives de med:)

Og hvis ikke du har ramla av for lenge siden; Igjen, lykke til, håper det funker med lillepus, og at du får til en løsning for resten av den lille familien...

[AnonymBruker]

Enig med AB over her! Har selv temmet en vill katteunge. Jeg bodde på internat på en lanbrukskole og en dag hadde en lærer funnet en vill katteunge og puttet den inn i et kaninbur og håndterte den med hansker, stakkaren var livredd og rasende. Satt noen timer hver kveld med katten løpende inne i et rom og tilslutt kunne jeg klappe den på dens premisser. Nytter ikke å tvinge en katt Var veldig dum og sikret ikke den ene døra en dag så katta forsvant på høyloftet, fortsatte å være der hver kveld og tilslutt kom han hoppende ned på skuldra, nå lever han et normalt katteliv hos en hyggelig familie Så det nytter absolutt, bare bruk god tid og ha masse tålmodighet så går det seg nok til, la den få et "stort" rom så den ikke føler seg truet i begynnelsen. Det tar ikke lang tid før den blir fortrolig (forhåpentligvis)

Håper virkelig du får tak i de andre kattene også! Det er et helvete for løskatter å være ute på vinteren. Hør med den lokale dyrebeskyttelsen om du kan låne et bur som smekker igjen når katten går inn

[Rayanne]

Det går nok fint, den er veldig mottakelig for læring i den alderen. Mulig den aldri blir verdens mest sosiale, men den kan nok fint fungere som familiemedlem.

Husk at den er redd, og ikke vær for påtrengende. Katter er nysgjerrige, så dersom den får ta ting i eget tempo vil den etterhvert nærme seg dere. La den ha sitt eget hjørne, og sett mat og vann der, så den alltid har det tilgjengelig. Når katten erfarer at den ikke må stresse for føden vil den senke skuldrene litt. Gi den også en kasse med sand på et skjermet sted, katter har sterke graveinstinkter med avføringen så forhåpentligvis tar den poenget med kassa av seg selv.

Ellers er det bare å fortsette som dere gjør, la den være,men oppsøk rommet og bare sitt litt på avstand en stund, så den venner seg til dere. Etterhvert vil den slappe av med det, og begynne å oppsøke dere. Katter kan også bestikkes. Ta med en godbit når du kommer inn i rommet, og legg den fra deg på gulvet. I starten vil den nok vente til du har gått med å komme frem og ta den, men etterhvert vil den begynne å se deg som en ufarlig godbitdispenser, og komme frem selv om du er i rommet.

Lykke til, veldig bra at noen tar seg av trengende katter, og håper dere får tak i resten også. Moren bør også fanges inn og kastreres, i det minste, om hun ikke kan fungere som familiekatt, så man slipper nye kull fra henne. Kontakt evt Dyrebeskyttelsen der du bor, dersom du trenger hjelp til dette.

[Gjest Lille-pus]

Mange gode råd har du fått TS

La meg "slenge inn" et lite tips i tillegg til de gode råd; har du en gammel, myk genser eller et pledd som du kan avse ?

Sørg for at plagget eller pleddet blr godt innsatt med din lukt og legg det så inn til katten (gjerne inne i en litt stor pappeske som du har lagt på siden slik at den utgjør en liten "hule").

Det vil lukte litt skummelt for pusungen i starten, men håpet er at genseren/pleddet vil bli brukt til å sove på/i inne i esken, og at din lukt dermed vil bli forbundet med noe trygt

Ta med godbit (som nevnt) og legg den først på gulvet, og etterhvert som pus finner ut at det er ok, så flytter du godbiten litt og litt nærmere deg når du sitter på gulvet.

Til slutt legger du godbiten i hånden din, og legger hånden ned på gulvet. Med tålmodighet vil pusungen begynne å spise godbiter fra hånden din

Ikke stirr pusungen inn i øynenen. Se den inn i øynenen veldig kort tid. Senk så øyelokenen dine mens du flytter hodet litt til siden og kniper øynene sammen. Åpne forsiktig øynene og vend blikket litt mot pusungen. Lukke øynene sakte igjen og flytt litt på hodet, åpne sakte. Gjenta noen ganger

Det er slik katter "smiler" til hverandre

Alt dette er signaler som skal/bør/pleier å få katten til å "senke skuldrene" og bli tryggere på deg etterhvert

Dog, vær oppmerksom på at dette kan ta tid.... mye tid.... alt avhengig av hvor gammel pusungen er. Sosial adferd utvikles i perioden hvor pusungen er mellom 3 og 7 uker gammel, men hvis forholdene er riktige så kan pusunger på over 7 uker fremdeles trenes opp til å leve harmonisk - og fryktløst - sammen med oss mennesker

[AnonymBruker]

Det er en løskatt i området her med kattunger. Etter å ha prøvd i flere uker, greide vi endelig å fange en av ungene i går. Jeg lurer på om noen av dere har erfaringer med kattunger som er født og levd ute uten kontakt med mennesker, er det lett å få dem tamme? De har jo blitt oppdratt av moren sin til å tro at mennesker er farlige, hun er så redd stakkar, løper jo febrilsk avgårde bare noen nærmer seg.

Ungen er fryktelig redd, vi har den inne på et eget rom, men er inne hos den ofte. Den freser og kryper sammen i buret når den hører at vi kommer inn Vi tar det forsiktig, sitter bare på gulvet og prater litt uten å røre den, men den freser og skvetter til ved hver bevegelse vi gjør. Er det håp om å få denne ungen tam, og hvor lang tid vil det ta tror dere? Tenker den er rundt 8 uker gammel.

Uff, håper sånn dette går bra.

Har vært i samme situasjonen selv!!

Jeg kjøpte en kattehule, hvor han krøp inn i når han ble redd.. jeg hadde han på eget rom, hvor jeg kom inn og ufarliggjorde meg selv ved og sitte stille og lese/jobbe...

Flere timer hver dag

Gjorde ingen tilnærmelser, og plutselig en dag, kom den lille frivillig og nysgjerrig bort til meg :D

Fine pusungen vokste seg stor, trygg og fin..

[AnonymBruker]

Har vært i samme situasjonen selv!!

Jeg kjøpte en kattehule, hvor han krøp inn i når han ble redd.. jeg hadde han på eget rom, hvor jeg kom inn og ufarliggjorde meg selv ved og sitte stille og lese/jobbe...

Flere timer hver dag

Gjorde ingen tilnærmelser, og plutselig en dag, kom den lille frivillig og nysgjerrig bort til meg :D

Fine pusungen vokste seg stor, trygg og fin..

Glemte det, jeg hadde med godbiter.. som jeg la litt rundt om kring, men endog et sykke unna meg!!

Så nærmere og nærmere :D

[Gjest Doh]

Hei.

Katten vår var også vill som kattunge, men ble fanget av ei venninne av meg og etter hvert adopterte vi han. Han var jo da blitt tam, men veldig skeptisk til oss(så han nesten ikke før etter et døgn etter at vi kom hjem). Samboeren min lå mye på gulvet første kvelden og jeg var hjemme med han hele dagen i noen uker(hadde tilfeldigvis juleferie). Etter hvert hoppet han opp i sofaen og lå og studerte meg fra andre enden. Etter hvert kom han nærmere og nærmere, og nå er han verdens største kosegris. Det hjalp forresten også at han kunne komme inn til oss når vi sov, da fikk han undersøkt oss i fred og ro

[AnonymBruker]

Katten vår ble født på en låve av en løskatt, og kom ikke i hus før han var 2-3 måneder. Han var skeptisk og mer utrygg enn katunger som er vokst opp innendørs, men med tålmodighet ble han likevel en tillitsfull og god pusekatt Allerede noen uker etter at han var tatt inn, ville han sove i senga til de som fant ham. Han var redd for å bli båret og holdt, men med forsiktig trening gikk det også helt fint. Han er nok mer skeptisk til fremmede enn mange andre katter, og vil ikke ligge i fanget, men sover under dyna om vinteren, følger etter på tur, kommer stadig bort for å få kos, legger seg i sofaen sammen med oss og er aldri aggressiv. Så lykke til, det er absolutt håp Fint hvis du får tak i kattemoren også, slik at den kan bli kastrert.

[la Flaca]

Skal du ta ungen far mamman sin når den bare er 8 uker må du ihvertfall sørge for at den har selskap hele tiden. Hvorfor må den være på eget rom? Ikke lurt.

[AnonymBruker]

Jeg regnet nesten med at jeg kom til å få en sånn kommentar, og skulle kanskje ha utbrodert ting nærmere før jeg postet innlegget mitt. Det var opprinnelig 5 kattunger som var observert, men i det siste har vi bare sett tre. Regner med at de andre har blitt tatt av rev eller i verste fall sultet ihjel. Og vi har som sagt prøvd å fange både mor og unger i flere uker, og når vi endelig greide å få fatt i den ene, hva mener du vi skulle gjort da? Sluppet den løs igjen og satset på at den overlevde noen uker til og at vi da skulle greid å fange den på nytt? Vi prøver selvsagt fremdeles å fange mor og resten av ungene, vi gir ikke opp! Har også tatt kontakt med DB, men de har jo ikke akkurat lite å henge fingrene i de heller.

Grunnen til at katten er på eget rom nå i starten, er fordi vi har en hund og en voksen katt her, og at jeg vil skjerme den for dem, spesielt hunden. Han har et enormt jaktinstinkt, og er veldig nysgjerrig, så jeg kan nesten ikke la ham få fri tilgang til pusen. Det er en eller annen inne hos den nesten hele tiden, så den skal nok bli vant til folk, og vi kommer til å åpne døra til rommet når den blir litt tryggere.

Ellers, takk til dere andre for mange gode råd, det beroliger å høre at så mange har gode erfaringer!

[AnonymBruker]

Vi prøver selvsagt fremdeles å fange mor og resten av ungene, vi gir ikke opp! Har også tatt kontakt med DB, men de har jo ikke akkurat lite å henge fingrene i de heller.

Grunnen til at katten er på eget rom nå i starten, er fordi vi har en hund og en voksen katt her, og at jeg vil skjerme den for dem, spesielt hunden.

Først, det er supert at dere fortsetter å prve og få tak i de andre kattene. Om det er umulig å få temmet mammakatten, så hjelper det om hun i det minste blir kastrert, og at noen kanskje påtar seg å gi henne mat, i tillegg kan det jo lages til en eller annen form for husly for henne, så hun ikke fryser ihjel ute til vinteren...Og hun vil jo da heller ikke få flere kattunger. Ungene som fortsatt er igjen, er det jo mulig å få temmet, de er jo små ennå.

Så; Synes det er lurt av deg å isolere kattungen nå i starten. Ta den med til veterinæren, få den sjekket for f.eks øreskabb og andre smittsomme ting, så slipper du at de andre dyra dine blir smitta med det...

Takk for at du har tatt til deg pus, og at du prøver å hjelpe resten. Tenk om flere gjorde en innsats for de hjemløse. Det er jo en endeløs jobb, siden det hele tiden er folk som slipper ut fertile huskatter på egen hånd, eller dumper dem...Enten fordi de gir faen i om de dør en langsom død, eller fordi de er så uvitende at de tror at katter klarer seg helt fint som hjemløse

[Rayanne]

Skal du ta ungen far mamman sin når den bare er 8 uker må du ihvertfall sørge for at den har selskap hele tiden. Hvorfor må den være på eget rom? Ikke lurt.

Dette er jo en litt spesiell situasjon, ved å presse på katten selskap som skremmer den vil man bare gjøre det vanskeligere å få den tam. Og å la den være hos moren er jo heller ikke noe godt alternativ, når man knapt vet om moren er der, og det er mange farer for en liten tass ute. Venter man for lenge med å ta den inn er det også mye vanskeligere å temme den.

Noen ganger er ikke situasjonen ideell, og da må man velge det minste av flere onder, og legge til side ideen om at alle kattunger skal være hos mor til de er 12 uker.

[mocci]

Jeg er i samme situasjon som deg, vi klarte å fange et villkattkull på 6, hvorav vi beholdt 2 mens resten ble avlivet hos dyrlege. Jeg har i likhet med deg kattungene på eget rom da vi også har hund. Dette fungerer utmerket hos oss, kattungene er blitt veldig tamme, hopper opp i fanget på meg men liker aller best å bruke meg som klatrestativ..*au au au* ;)Til tider høres det ut som om det er en hel barneflokk på rommet slik som de leker og herjer rundt. Jeg har sluppet inn voffse et par ganger, men kattungene går i freeze og fresemodus med en gang hvorpå voffse blir helt vill. Det hadde vært helt uaktuelt å la voffse få fri tilgang til rommet. Dette skal jo ikke være innekatter da, jeg skal kun holde dem inne til de er kastrert.

[la Flaca]

Noen ganger er ikke situasjonen ideell, og da må man velge det minste av flere onder, og legge til side ideen om at alle kattunger skal være hos mor til de er 12 uker.

Det er da ikke 12 uker det handler om? Det er kombinasjonen 1: ungen er ikke avvendt 2: den er helt alene, uten søsken og 3: på et eget rom største delen av tiden.

Var det jeg som tok til meg en villkatt fikk hundene ligge i bånd inne den første perioden. Så katten fikk være rundt familiens lukter og lyder, og nærme seg i sitt tempo. "Presse på katten selskap"? Det er forskjell på tvangskosing og å la katten oppholde seg i de samme rommene som familien, som gjør at den selv kan bestemme når og hvordan den vil ha kontakt.

Men forhåpentligvis går det bra med pus likevel, selv om tilvenningen til kjæledyrlivet vil ta lengre tid. Tanken er jo god den.

[AnonymBruker]

Ikke stirr pusungen inn i øynenen. Se den inn i øynenen veldig kort tid. Senk så øyelokenen dine mens du flytter hodet litt til siden og kniper øynene sammen. Åpne forsiktig øynene og vend blikket litt mot pusungen. Lukke øynene sakte igjen og flytt litt på hodet, åpne sakte. Gjenta noen ganger

Det er slik katter "smiler" til hverandre [/b

Denne sverger jeg på !

Jeg sjarmet en fremmed katt på den måten en gang. Den satt seg tilogmed på benken sammen med meg. Forbi passerende synes det var rart med en dame og en katt sittende sammen på benken i sola..

[AnonymBruker]

Grunnen til at katten er på eget rom nå i starten, er fordi vi har en hund og en voksen katt her, og at jeg vil skjerme den for dem, spesielt hunden. Han har et enormt jaktinstinkt, og er veldig nysgjerrig, så jeg kan nesten ikke la ham få fri tilgang til pusen. Det er en eller annen inne hos den nesten hele tiden, så den skal nok bli vant til folk, og vi kommer til å åpne døra til rommet når den blir litt tryggere.

Skjønner det med eget rom, men det bør kun være for en kort periode. Kattungen og de andre dyrene må jo få bli vant med hverandre uansett, hvis du tenker at det ikke går, så burde du ikke skaffet deg den katten i det hele tatt.

Hvor lenge har du tenkt å ha den på et eget rom?

Og jeg skjønner ikke hvorfor den må sitte i bur? Hvis det er en trygg og glad katt du vil ha, så få den ut av buret med en gang! Stakkars liten.. Den bør i det minste få gå fritt inne på rommet!

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon som deg, vi klarte å fange et villkattkull på 6, hvorav vi beholdt 2 mens resten ble avlivet hos dyrlege. Jeg har i likhet med deg kattungene på eget rom da vi også har hund. Dette fungerer utmerket hos oss, kattungene er blitt veldig tamme, hopper opp i fanget på meg men liker aller best å bruke meg som klatrestativ..*au au au* ;)Til tider høres det ut som om det er en hel barneflokk på rommet slik som de leker og herjer rundt. Jeg har sluppet inn voffse et par ganger, men kattungene går i freeze og fresemodus med en gang hvorpå voffse blir helt vill. Det hadde vært helt uaktuelt å la voffse få fri tilgang til rommet. Dette skal jo ikke være innekatter da, jeg skal kun holde dem inne til de er kastrert.

"voffse" er IKKE et ord! Det heter HUNDEN!!

[mocci]

"voffse" er IKKE et ord! Det heter HUNDEN!!

So what? For meg er det et kosenavn på hund som jeg bruker i dagligtale. Whats it to you anyway?

[AnonymBruker]

Skjønner det med eget rom, men det bør kun være for en kort periode. Kattungen og de andre dyrene må jo få bli vant med hverandre uansett, hvis du tenker at det ikke går, så burde du ikke skaffet deg den katten i det hele tatt.

Hvor lenge har du tenkt å ha den på et eget rom?

Og jeg skjønner ikke hvorfor den må sitte i bur? Hvis det er en trygg og glad katt du vil ha, så få den ut av buret med en gang! Stakkars liten.. Den bør i det minste få gå fritt inne på rommet!

Det har aldri vært tanken at katten skal bo der inne på rommet lenge, jeg kommer til å prøve å slippe ham ut om et par dager. Var hos veterinæren i går, han har orm, så hun mente det var lurt å holde ham unna de andre dyrene noen dager til, så kuren får virket. Han har allerede blitt mye tryggere, kommer bort og snuser på oss og finner seg i å bli kost litt med. Han virker som en liten tøffing, så jeg tror dette skal gå veldig bra.

Og jeg har tatt av døren på buret, bare slapp av. Bruker det mer som en liten hule for ham, han kan gå inn og ut som han vil.