Venninne....

[Amber]

Jeg har spurt om dette en gang før, men fikk veldig lite svar så jeg prøver igjen...

Jeg hadde en veldig god venninne da jeg gikk på videregående (7-8 år siden), ja vi var bestevenner. Så flyttet jeg litt på meg og for å gjøre en lang historie kort; vi har sklidd litt ifra hverandre. I løpet av de to årene jeg nå har bodd her i byen igjen, har jeg prøvd å få tilbake den gode kontakten vi hadde. Men hun virker lite interessert.. kan ikke, passer ikke, hun har så mange andre hun skal ha tid til... Mitt spørsmål er; ber jeg dem til middag eller kaffe? Jeg føler egentlig at de kun skal komme på kaffe, men vil hun da bli fornærmet? Jeg føler meg litt "" av henne noen ganger, men kanskje det bare er meg? Jeg bruker å sende henne en mail nå og da for å spørre hvordan de går, men hun sender nesten aldri svar eller mail til meg, bare sånn typist SPAM mail som hun sender til alle på adresselista si.Dette provoserer meg litt. Føler ikke at jeg kan ta det opp heller, siden vi ikke er "close" lenger....hjelp meg med råd plis?

[Niso]

Hvis jeg i det hele tatt skulle bedt henne (som jeg tviler på at jeg ville gjort), så hadde det kun blitt til kaffe.

Hvis folk ikke er interessert i å opprettholde kontakt med meg, hvorfor skal jeg bruke en masse penger på de i mitt bryllup?

[Tyren]

Tror jeg svarte deg i den forrige tråden din også, men jeg gjør det igjen....

Hvis jeg overhodet ville ha bedt henne så hadde det blitt til kaffen, men jeg tror faktisk at jeg hadde tenkt meg om to ganger, hvis hun ikke er interessert i å holde kontakt, hva har hun egentlig å gjøre i brylupet ditt ??

Er selv i samme situasjon med ei jeg har vokst opp sammen med, vi har alltid vært beste venninder, men plutselig så har hun trukket seg unna (det er en liten historie, men den tar jeg ikke her...), jeg prøver å holde kontakten, men hun viser null interesse...

Hun kommer ikke til å bli bedt i vårt bryllup, til det er jeg alt for skuffa.. 12

[Amber]

Hei Tyren!

Takk for svar.

Skulle likt å hørt den historien... lyst til å fortelle?

[CEL.]

Jeg ville bedt henne til kaffen. Når det er blitt slik det er nå, skal du ikke ha dårlig samvittighet for at du kun ber henne til kaffen.12

[Skorpion72]

Til lille

Hvorfor kan du ikke spørre henne om hva som har skjedd mellom dere? Hvorfor hun ikke holder like mye kontakt som før? Hva har du å tape?

Da finner du sikkert ut hva du skal gjøre, middag, kaffe eller ikke be henne i det hele tatt.

[Tyren]

Tja, kan prøve å gjøre historien kort..

Hun ble forelsket i han (min), bodde hos oss i ca 8 mndr og "prøvde" seg på han i fylla. Jeg ble selvfølgelig fly forbanna (mildt uttrykt..) vi hadde oppvask møte dagen etter og la det forsåvidt bak oss og hun fortsatte å bo hos oss (jeg vet hva MANGE vil si til akkurat det... ). Jeg betrodde meg til en felles venninde ett halvt år etter, hun hadde nemlig akkurat gjort det slutt med typen som hadde vært utro opp til flere ganger, jeg fortalte henne historien min i all fortrolighet, og presiserte at det ikke var noe problem for meg, jeg stolte på begge og var ikke redd for at det kom til å skje noe som helst.

Denne siste venninden klarte ikke å holde munn, måtte løpe til hun første og fortelle henne hvor dårlig gjort, dårlig venninde osv hun var og hvor heldig hun var som hadde en så tilgivende venninde som meg..... Sant nok, egentlig.

Denne første venninden tok dette VELDIG ille opp og tok opp dette med meg igjen, med sprm om hvor jeg stod når det gjaldt dette, jeg sa som sant var at for meg så var det ikke mer å tenke på, men fikk isteden lekset opp hvor dominerende min kjære er/var og at jeg bare kuet meg for han, og at hun måtte være litt for seg selv for hun følte at vi hadde vært litt for mye sammen bla, bla, bla, mente også at jeg ikke kunne ha lagt det bak meg siden jeg hadde fortalt det til den andre venninden, hun ville absolutt ikke høre hvilken sammenheng det ble fortalt i.

Hun hadde også diskutert med mammaen sin om hvor dominerende typen min var.. (Skal ikke nekte for at han er det, men jeg vet jaggu meg å ta igjen når jeg får nok!)

Etter dette flyttet hun rett bor i gata for oss. Dette fikk jeg høre av felles kjente, ringte en kveld hvor jeg viste hun trengte noen som kunne stille opp, men fikk ett høflig og avmålt, takk men nei takk, klarer meg jeg.....

Etter dette har jeg tatt kontakt flere ganger, både pr tlf og mail, men interessen er så laber fra hennes side at jeg blir like skuffa hver gang, savner henne veldig som beste venninde!

Det hører med at dette skjedde for ca 5 år siden, jeg og min kjære skal gifte oss og ser etter hus om dagen. Venninden min skal snart ha barn og har ett liv helt uten meg... Snufs.

_________________

Tyren 1212[ Dette Innlegg er endret av: Tyren den 2002-02-27 11:04 ]