Legging om kvelden

[Gjest pysepusen]

Har en gutt på 16 måneder som den siste uka har vært utrolig vanskelig å legge. Og kun når jeg legger ham. Vi har nesten det siste året ligget litt i senga vår og snakket om hvordan dagen har vært før vi synger nattasangen og gir ham klem og legger ham oppi senga. Så går vi ut. Kommer inn igjen om han kaster smokken på gulvet eller gråter. Får vi ikke roet ham i senga så tar vi ham opp og roer ham før vi legger ham ned igjen og går ut på ny. Han har aldri blitt tatt ut av soverommet med mindre han har bæsjet.

Når jeg nå skal legge ham begynner han å hyle allerede under nattasangen. Jeg prøver å roe ham, og klarer jeg det legger jeg ham i senga. Da spenner han seg i en bue og blir helt hysterisk.

I dag da jeg skulle legge ham så begynte han slik, men jeg la ham i senga og fikk roet ham der. Så reiste jeg meg og gikk ut. Like hysterisk igjen. Så gikk jeg inn og roet på ny oppi senga. Tenkte da at kanskje han var redd for noe så jeg ble sittende ved senga hans. Da sovnet han nesten, men så reiste han seg opp og begynte å tulle. Da la jeg ham ned igjen og gikk ut. Og alt styret begynte på ny. Men da gikk det ikke an å roe ham, ikke en gang da jeg tok ham opp og ikke om jeg tok ham oppi vår seng. Han bare hylte og hylte og hylte.

Til slutt så sovna han da, halvveis i armene mine midt i et skrik. Men jeg vil jo ikke ha det slik... noen tips til hva jeg kan gjøre? Skrikekurer er helt uaktuelt. Jeg vet jo at han tester grensene mine, men hva skal jeg gjøre for å få en slutt på det?

Setter pris på alle svar

[Gjest pysepusen]

Kan legge til at han er lik på dagtid også om det er jeg som legger ham. I morgen skal han legges i vogna på dagtid for å se om det er bedre (han sover jo i vogna i barnehagen nå).

[Mamma1]

Den eneste måten jeg vet er skrikekuren, men den kan du gjøre til din egen, den trenger ikke være fæl..

[Gjest pysepusen]

Den eneste måten jeg vet er skrikekuren, men den kan du gjøre til din egen, den trenger ikke være fæl..

Jeg synes skrikekurer er fæle uansett. Han skal ikke gråte alene på soverommet eller i senga si. Han gråt jo i kveld også og hylte, men jeg var der hele tiden.

Som sagt så er det den siste uka det har skjedd, det har ikke vært noen problemer før.

Og ja, vi har vært hos legen og sjekket ører og hals!

[Harlekin]

Jeg synes det kan være lurt å prøve å finne årsaken. Kan det være at han ikke er trøtt nok, for mye søvn på dagtid? Tenner? Utviklingssprang? Har det skjedd forandringer eller noe som har skremt ham? Jeg tror det er lettere å finne metode hvis du vet hva som er galt.

[SummerJoy]

. Men jeg vil jo ikke ha det slik...

Og det vil du etter all sannsynlighet ikke trenge heller. Det er helt normalt at de oppfører seg sånn i perioder, og det går over. Gjør det som fungerer for å få han til å sovne, enten det er å holde han i hånden, eller ha han i armene eller hva det nå enn er.

Jeg tror det handler mer om seperasjonsangst enn testing av grenser.

Endret 30. september 2011 av SummerJoy

[Kylling]

Hadde det samme problemet da jenta mi var på den alderen. Løsninga ble å kutte ut nattasangen. Det var nattasangen som gjorde henne trist og fikk henne til å gråte!

[Gjest pysepusen]

Jeg synes det kan være lurt å prøve å finne årsaken. Kan det være at han ikke er trøtt nok, for mye søvn på dagtid? Tenner? Utviklingssprang? Har det skjedd forandringer eller noe som har skremt ham? Jeg tror det er lettere å finne metode hvis du vet hva som er galt.

Hm... trøtt er han absolutt, gnikker og gnukker seg i øynene. Men ikke så trøtt som han var i begynnelsen av barnehagestart i august (da sov han nesten ikke der, men nå sover han halvannen time som hjemme). Tenner fikk han sist uke og de er gjennom (var vel etter dette at det ble skikkelig styr). Utviklingssprang...? Har ikke merket noe som skulle antyde det. Hva annet det kan være forstår jeg ikke. Han hadde en litt lignende periode ved barnehagestart, men det gikk fort over og nå ser han ut til å stortrives.

Som sagt så er det kun når jeg legger, ikke når pappaen gjør det

[Gjest pysepusen]

Og det vil du etter all sannsynlighet ikke trenge heller. Det er helt normalt at de oppfører seg sånn i perioder, og det går over. Gjør det som fungerer for å få han til å sovne, enten det er å holde han i hånden, eller ha han i armene eller hva det nå enn er.

Jeg tror det handler mer om seperasjonsangst enn testing av grenser.

Kun separasjonsangst i forhold til meg?

Og ja, jeg vet jo at det går over, men det er så innmari slitsomt når det står på. Og jeg prøver det jeg kan for å få ham til å sovne, men når han nesten sover så snur han seg og begynner og fjolle...

[Gjest pysepusen]

Hadde det samme problemet da jenta mi var på den alderen. Løsninga ble å kutte ut nattasangen. Det var nattasangen som gjorde henne trist og fikk henne til å gråte!

Han begynner å hyle om han bare blir lagt i senga også...

Og som sagt; kun når jeg legger.

[SummerJoy]

Kun separasjonsangst i forhold til meg?

Og ja, jeg vet jo at det går over, men det er så innmari slitsomt når det står på. Og jeg prøver det jeg kan for å få ham til å sovne, men når han nesten sover så snur han seg og begynner og fjolle...

Ja, det kan fint være.

Ja, det er slitsomt, men det er ikke noe kjapp fiks for noe sånt. Det er dessverre sånn det er å ha barn, vanskelig i perioder..

Men kan dere prøve at bare pappaen legger en stund fremover?

[Gjest pysepusen]

Ja, det kan fint være.

Ja, det er slitsomt, men det er ikke noe kjapp fiks for noe sånt. Det er dessverre sånn det er å ha barn, vanskelig i perioder..

Men kan dere prøve at bare pappaen legger en stund fremover?

Ja, jeg vet! Heldigvis er han god som gull på dagtid

Pappaen legger de dagene han er hjemme, men mye overtid for tiden

[*Joyce*]

Vi hadde en lang periode rundt den alderen der pappaen måtte legge. Det gikk bare ikke med meg. Dette varte i noen måneder, husker ikke hvor mange. Det tok minst en time før hun sovnet om jeg prøvde. Skrikekur var fullstendig uaktuelt her også. Så mitt beste tips er å ta tiden til hjelp...

For ordens skyld - nå er hun 2,5 og sovner for det aller, aller meste på 5-10 minutter etter lesing og nattasang, og har gjort det ganske lenge.

[Gjest pysepusen]

Vi hadde en lang periode rundt den alderen der pappaen måtte legge. Det gikk bare ikke med meg. Dette varte i noen måneder, husker ikke hvor mange. Det tok minst en time før hun sovnet om jeg prøvde. Skrikekur var fullstendig uaktuelt her også. Så mitt beste tips er å ta tiden til hjelp...

For ordens skyld - nå er hun 2,5 og sovner for det aller, aller meste på 5-10 minutter etter lesing og nattasang, og har gjort det ganske lenge.

Takk! Vi skal ta tiden til hjelp og la pappaen legge så ofte han kan! I morgen skal jeg prøve ut og ikke legge ham i egen seng i det hele tatt. Kose ham i senk

Godt det går greit nå da!

Holder gjerne på en time jeg med ut og inn av soverommet, men hyl og vræl er verre synes jeg...

[Gjest pysepusen]

Prøvde teknikken "kose i senk" nå til hvilen hans og det tok et kvarter med kos ved siden av hverandre i senga vår så sovnet han! Da er det ihvertfall slik vi skal gjøre det i helga til pappaen kommer hjem

[Vibi]

Har han nettopp begynt i barnehage?

Vår hadde også en slik periode noen måneder etter barnehagestart hvor han ble vanskeligere å legge og litt mer urolig om natta. Tror det er ganske normalt. Vi satt inne hos han til han sovnet, og holdt han i hånden. Hvis det ikke fungerte gikk vi ut av rommet og inn igjen etter 30 sekunder, la han rolig ned i senga, strøk han på kinnet og gikk ut igjen.

Det gikk over av seg selv.

[Gjest pysepusen]

Ja, han begynte i august. Vi hadde noen uker rett etter der hvor all soving var problematisk, men så gikk det over igjen. Men kan jo komme tilbake, ja Han har også blitt forkjøla i dag så da hadde legen feil da med at han hadde hatt et virus - det var et som var på vei! Det blir mye kos i helga da