Jeg er ganske sikker på at min sønn er homofil...

[AnonymBruker]

Jeg er mor til en flott gutt på 16 år. I det siste har jeg nok blitt mer og mer sikker på at han er homofil, og har guttekjæreste. Har vel egentlig fått bekreftet dette på flere måter, men jeg tror ikke han er klar over hva jeg har sett, hørt og fått med meg. (Det er ikke snakk om snoking her altså!)

Jeg har absolutt ingen fordommer mot homofile. Har flere homofile og lesbiske venner, og mine barn har alltid blitt oppdratt til at alle er like mye verdt uansett legning/bakgrunn/etnisitet osv.

Jeg har egentlig ventet på at han skal fortelle meg det en stund, men han har ikke sagt noe. Så jeg lurer på hvordan jeg skal forholde meg til det, da. Burde jeg si at jeg vet? Spørre ham rett ut? Eller bare la det være og vente på at han sier det selv?

Jeg tenker at det kanskje vil være en lettelse for ham å få fortalt det til oss, slik at han slipper å "skjule" det. Samtidig er han kanskje ikke klar til å fortelle det til oss enda, og jeg er redd han skal bli sur og at jeg tråkker over noen grenser når jeg spør rett ut. Det er jo helt sikkert vanskelig for en 16-åring å være homofil.

Jeg er ikke 100% sikker, men det ville vært en overraskelse om han IKKE var det for å si det sånn...

[The Kitten]

Han bør få si det når han er klar for det, om han faktisk er homofil.

[Gjest Spinell]

La det være og vent til han forteller det selv. Kanskje sier han det snart, og kanskje sier han det om 5 år. Du bør ikke pushe fram noen "tilståelse".

Han er tenåring og må få lov å styre akkurat denne delen av utviklingen sin i sitt eget tempo.

[Gullskje]

Jeg syns du ska vente til han er klar for det, da kan du heller fortelle at du har hatt dine anelser, men ville gi han muligheten å bestemme selv.

Da vis du at du respekterer han på samme tid som du aksepterer han

Han er heldig som har en åpen mamma, vet om mange som sliter rundt dette desverre.

[AnonymBruker]

Hva med å spørre om han har kjæreste? Hvis du har hørt noen rykter, si hva du har hørt og få han til å føle at du synes det er kjempekoselig?

Ellers støtter jeg at du må la han få fortelle det når han selv er klar, ikke spør rett ut om han er homofil for det spiller jo ingen rolle om han er det eller ikke?

Han kjenner deg vel såpass godt at han skjønner at du ikke har noe imot homofili?

[O'hara]

Hva med å si klart, ikke nødvendigvis til han, men slik at han hører, at du ikke har noe imot homofile?

Det er jo ikke sikkert at han er sikker på at du ville akseptert om han er homofil?

Og for den del, det er jo ikke sikkert han vet det det for sikkert selv heller. I den alderen er mange usikre og tester egne grenser for å bli kjent med seg selv.

Om dere har et åpent og greit forhold, så ser jeg ikke noe galt i å spørre rett ut, jeg kunne gjort det med mine søsken f.eks, da vi som familie er veldig direkte og spør om det er noe. Hos mange andre er man mer vag.

Men, generelt, så vil jeg si at det er en privatsak, og han bør få sjansen til å fortelle det selv. Samtaler i bilen er en super greie, da man ikke er så direkte overfor hverandre, og det føles litt tryggere

[SkalNED]

Bare si at du lurer på om han dater noen, eller er forelska. Hvis han sier ja,kan du jo bare si "Så koselig! Hva heter hun eller han da?"

Hvis han sier nei,så sier du bare at "for om du dater noen,blir jeg glad for å vite det,jeg vil jo bare at du skal ha det bra".

Sikker sex-praten bør taes uansett hvem han dater, så den kan du jo og snike inn der.

[AnonymBruker]

Bare si at du lurer på om han dater noen, eller er forelska. Hvis han sier ja,kan du jo bare si "Så koselig! Hva heter hun eller han da?"

Hvis han sier nei,så sier du bare at "for om du dater noen,blir jeg glad for å vite det,jeg vil jo bare at du skal ha det bra".

Sikker sex-praten bør taes uansett hvem han dater, så den kan du jo og snike inn der.

Syns det hørtes ut som en ok måte å gå fram på. Som du sier er det viktig å ta en sikker-sex-prat uansett.

[Berentsens]

Du kan selvsagt spørre, men det er kanskje ikke alltid så lurt. Hva med å være åpen om hvordan du selv føler mht homofili? Og kanskje han vil åpne seg til deg etter hvert? Du kan også, som andre sier, spørre ham om han er sammen med noen, og spør hva han eller hun heter.

Det er godt å se foreldre som ikke flipper ut når de mistenker at barna deres er homofile. Kudos til deg!

[Jente_i_utlandet]

Jeg er 28 år, og jeg har alltid visst at jeg er lesbisk, siden jeg var 11 år har jeg vært helt sikker. Jeg gikk i 5+ år og hadde det vondt fordi jeg ikke klarte å fortelle det til foreldrene mine. Jeg klarte å fortelle det til mange venner og levde dermed et skjult "dobbeltliv" for foreldrene mine. Da mamma konfronterte meg rett ut med at jeg var lesbisk da jeg var ca 16 år ble det en lettelse. Jeg ser de fleste her råder deg til å "la han si det selv når han er klar". Det syns jeg er et MEGET dårlig råd... - Å ta opp temaer angående egen seksulitet med egne foreldre når man kun er tenåring det er jo nesten "umulig" og egentlig ikke naturlig en gang...

Så jeg syns at du bør ta det opp med han. Ikke spør - "Er du homofil?" det kan virke som en anklage (og i refleks kan han komme til å si "nei" selv om det stemmer). Si heller rett ut mer som en naturlig antagelse "jeg vil bare si at det er helt greit det at du er homofil eller bifil"... Og så kan han heller rette på deg dersom han er heterofil... Lykke til.

[Gjest Gjest]

Min sønn er hetrofil og skal ha seg frabedt at jeg spør eller sier noe om kjærlighetslivet hans..

Jeg ville ikke spurt men gjort det klart at homo er ok. Det er så mye i media om dagen at å ta det opp som emne på generellt grunnlag er enkelt. Som i "jeg synes det er så godt å se at folk aksepterer forskjellige seksuelle legninger om dagen."

Men du kjenner ham jo best da, så du vet vel hvordan han ca vil takle en direkte tilnærming.

[AnonymBruker]

Jeg er lesbisk og vet hvor vanskelig det er å si det til foreldre. Jeg visste at mine foreldre ville synes det var greit, men det tok meg kjempe lang til før jeg turte å si det. Hvis han vet at du ikke har noe fordommer har han sikkert planlagt å si det til deg, men det kan være at han ikke er klar for å komme ut til alle, og derfor ikke vil si det til deg fordi han er redd for at han vil da være offisielt ute hos alle.

[Askael]

Hadde moren min spurt meg om jeg var homo når jeg var 16 år, hadde jeg sannsynligvis reagert med å bli forbanna. det hadde slett ikke føltes som en lettelse for meg. Ungdom er forskjellige.

Bare nevner det, så får ts fundere seg fram til hva som kan være best for hennes sønn. Selv sitter jeg i "vent til han er klar for si det"-leiren.

[Dragonfly84]

Hva med å si klart, ikke nødvendigvis til han, men slik at han hører, at du ikke har noe imot homofile?

Det er jo ikke sikkert at han er sikker på at du ville akseptert om han er homofil?

Ja, det samme tenkte jeg. F.eks. da det var om at "don't ask, don't tell"-regelen ble oppheva på nyhetene kunne du sagt at "det var jammen på tide", sånne ting som det. Hvis det er noe om homofile i media eller det kommer naturlig opp i en samtale så kan du vise at du syns det er greit. Men det er kunstig å skulle si helt ut av det blå at "det er helt greit om du er homo, altså!", og det vil han kanskje synes er ukomfortabelt også.

Det med at man ikke er sikker på om foreldrene aksepterer det er viktig. Mine foreldre syns det var helt greit, men jeg syns det var veldig vanskelig å si det til dem, for jeg visste ikke om de ville akseptere det. Jeg hadde jo hørt pappa si ting som "det er jo nesten mote å være lesbisk om dagen". Han mente ikke noe med det, det var bare en sleivete bemerkning, men det satte seg hos meg, siden jeg tolka alt mamma og pappa sa om homofili, fordi jeg ikke visste om jeg skulle tørre å si det til dem. Så det er viktig at han vet at du syns det er greit!

[AnonymBruker]

Bestevenninnen min er lesbisk, og hun sa det ikke før hun var 18, selv om hun regnet med at det var ok. Det er noe med kjærlighetslivet ens når man er ung, man har litt vanskelig for å snakke om det.

En annen god venn av meg er homofil. Han er snart 30. Han har fortsatt ikke sagt noe til foreldrene, og da han var i et forhold, var det i skjul. Han har veldig vanskelig for å fortelle dem det, selv om han sier at han har lyst. Han vet ikke hvordan han skal ta det opp. Han er ikke redd for at de skal avvise ham, mer at han er redd de ikke skal være stolt av ham på samme måte som søsteren. Vanskelig å forklare, men han er mer redd for at de skal bli skuffet over at det ikke blir barnebarn og annen generell skuffelse, ikke at de blir sinte eller lei seg.

Så det er litt vanskelig å råde deg. Det kan hende han blir lettet over å bli konfrontert også. Foreldrene til vennen min har aldri gjort det, selv om han sier at han tror de vet det.

Det blir jo litt feil å leve på den måten også?

Så jeg tror jeg ville spurt om det virker som han har fått seg kjæreste, og at du lurer på når du skal få den æren av å bli presentert (på en litt spøkende måte, slik at han også får muligheten til å spøke det bort igjen om det er noe han ikke vil snakke om), uten å si noe om at det er en han eller hun?

[AnonymBruker]

Også må jeg legge til at hinting sjelden funker særlig bra.

Jeg trodde en god venn jeg etter hvert begynte å date hadde vært utro mot sin eks, og ønsket halvveis å få vite om dette stemte.

Så jeg la inn noen rare hint, og fyren trodde jeg hintet til at han var homo, og vil ikke snakke med meg den dag i dag.

Klar tale er best etter min mening

[Rainbow]

Jeg er enig med Dragonfly84, det er bedre å la ham få vite helt tydelig at du ikke har noe imot homofili. Siden du kjenner flere homofile og lesbiske kan du jo si at "jeg var hos xx og xx i går, og det var så hygggelig, de har det sånn og sånn, jeg syns det er så koselig at de endelig har fått gifta seg etc".

Jeg var ganske seint ute med å finne ut om meg selv, så som 16-åring hadde jeg ingen anelse. Begynte vel å lure først da jeg var 21. Men ikke før i fjor, da jeg som 29-åring fikk kjæreste, turte jeg å si det. Jeg har aldri vært så redd i mitt liv, og begynte å grine. Men de tok det kjempefint og har vært veldig imøtekommende med kjæresten. Grunnen til at jeg var så redd var fordi de hadde sagt litt dumme ting oppgjennom, som jeg huska fordi jeg så gjerne ville vite hva de mente om homofile.

De mistenkte at jeg var lesbisk en stund, men turte ikke spørre i tilfelle jeg ville bli sint eller ikke være klar. Men jeg levde et dobbeltliv i 8 år. Hadde ikke kjæreste, men hadde skeive venner, var på skeive dager-festivalen, datet mye etc. Det var veldig slitsomt å late som hele tiden. Hadde de sagt klart ifra i en eller annen tilfeldig sammenheng (feks når homofili var tema på tv) hadde jeg vært mye tryggere på dem. Hvis jeg visste at de regna med det, eller at de hadde sagt at "det er virkelig bra ekteskapsloven har kommet, alle er jo verdt like mye" eller noe. Da hadde jeg nok sagt det før.

Hvis de hadde spurt meg rett ut hadde jeg nok sagt nei, i alle fall om det hadde vært tidlig i finne-ut-perioden min. Kan jo hende han fremdeles lurer, at han dater både gutter og jenter og ikke er sikker.

Mitt beste råd er i alle fall å ikke være redd for å snakke om temaet, men heller ikke spørre rett ut om han er homo.

Lykke til!

[Dragonfly84]

Vanskelig å forklare, men han er mer redd for at de skal bli skuffet over at det ikke blir barnebarn og annen generell skuffelse, ikke at de blir sinte eller lei seg.

Må bare komme og kverulere, homofile kan få barn Så klart er det lettere for de som har livmor til rådighet selv, men også mannlige par kan få barn. De skal kunne få adoptere (selv om dette i praksis er vanskelig) og de kan bruke surrogatmor fra f.eks. USA. Så alt håp er ikke ute hvis vennen din veldig gjerne vil ha barn

[SkalNED]

ps,på tirsdag klokka 21:00 på tv3 "Det blir bedre" handler det om å komme ut - kanskje du kan nevne det at du skal se på det?

[AnonymBruker]

ps,på tirsdag klokka 21:00 på tv3 "Det blir bedre" handler det om å komme ut - kanskje du kan nevne det at du skal se på det?

Please ikke gjør dette.