FREMTIDEN ang hus

[AnonymBruker]

Hei

Jeg er veldig veldig fortvilet.

Jeg er ilag med en flott fyr... og fra hvor jeg var før i livet til nå så er det nå forbanna irriterende at alt stopper opp.

Bestandig vært plaget med angst og depresjon... og har egnetlig ikke levd livet noe særlig før nå. Nå har jeg ønsker om barn, hus, en liten hage... ja ett eget hjem med min egen familie. Trodde aldri denne dagen skulle komme.

MEN... han har gjeld... ett billån på 200 000 + + Og ett kredittkortlån på 100 000.... + annet utgifter.

Han sitter til slutt igjen med ca 2000 kr når alt er betalt... gjeld og forsikring og hele pakka... Han har en fast jobb og tjener greit.

Saken er den at nå leier vi en liten hybelleil. der alt flyter over av ting vi har pga det er for liten plass... men å leie noe større kan vi bare glemme, dette stedet leier vi faktisk billig i forhold til hva prisene er idag her.

JEG sliter med depresjon pga alt stopper opp. Skulle så gjerne klart å jobbe og dermed kunne bidra mer økonomisk... og får jo dårlig samvittighet over at jeg ikke "funker" bra nok til det... Uansett... tanken på å sitte i 3-4 år til her... og i verste tilfelle ikke ha noe å gjøre de årene... det vet jeg ikke går... Jeg takler det ikke psykisk.

Jeg kunne godt tenkt meg ett barn nå, ettersom jeg nærmer meg de 30... men... jah.. her kan man ikke ha barn...

Jeg kunne godt tenkt meg å malt og kanskje solgt bilder, men til og med det er det ikke plass til her...

Ok nå glir jeg ut her... hva slags muligheter har vi? Hva kan hjelpe?

Jeg er nå på arbeidsavklaringspeng... kan hende jeg blir midlertidig ufør om ikke lenge...

Og som sagt.... jeg vil ikke vente til jeg er kor som helst gammel før jeg eventuelt får ett barn...

Vi lever fra måned til måned... og jeg er så psykisk sliten nå av dårlig økonomi + måten vi bor på at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg vil videre med livet mitt... jeg vil kunne gå ut i MIN hage og plante det JEG vil... jeg vil kunne male fargene JEG ønsker på MIN vegg...

Jeg trenger ikke være rik, kan godt leve fra måned til måned... men da vil jeg i det minste betale ned på VÅRT eget....

Og jeg er ikke ute etter å få høre noen negative greier om at han har sånn gjeld eller noe annet i den duren, jeg er ute etter GODE råd fra mennesker som kanskje har vært der selv og vet hva som finnes der ute av hjelp og rettigheter.

Ble en lang tekst.... -_-

[AnonymBruker]

Problemet deres er strengt tatt ikke at han har gjeld, det er at han har "gal" gjeld fordi det er den typen gjeld man får når man ikke har økonomisk styring og bruker penger man ikke har. Dette vil gjøre banker skeptiske og når dere i tillegg sliter med å få det til å gå rundt som det er nå vil dere neppe få noe boliglån før kredittkortlånene er nedbetalt. Og selv om noen vil låne dere penger vil dere ikke ha råd til det med deres økonomiske situasjon, å kjøpe noe vil gjøre det enda verre og slite mer på deg.

Det eneste å gjøre er nok å fokusere på å betale ned kredittkortlånet. Kan han kanskje jobbe ekstra for å komme dit raskere?

[Auri]

For det første, burde han få byttet gjort noe med kredittkortgjelden. Kredittkorthgjeld har DYRE betalingsbetingelser. Han ville antagelig tjent på å gå i sin faste bank (der hvor han har billånet) og ta opp et forbrukslån for å betale bot kredittkortet. Ja, han har fortsatt samme mengde gjeld, men antagelig med en del gunstigere betingelser. Om han legger seg flat i banken, innrømmer at han har vært dum, men at han vil ordne opp, så pleier de som regel å strekke seg det de kan.

Bilgjeld på 200.000; er det på en bil han har nå? Isåfall, kan det være en mulighet å selge den, kjøpe en billigere (dog antagelig dårligere) bil, og betale ned mesteparten av dette lånet?

Når det gjelder kjøp av bolig:

Kommunen/husbanken har noe som heter startlån. Dette er et lån med gunstigere betingelser enn vanlige huslån, og er behovsprøvd; det er først og fremst forbeholdt unge mennesker i etableringsfase, enslige foreldre eller andre med spesielle behov. Jeg regner med at du går i behandling? Isåfall kan du få psykologen din til å skrive et brev du kan legge ved startlånsøknaden som forklarer viktigheten for deg ved egen bolig. Alle som sliter med psykisk sykdom, blir verre av ustabilitet. Å eie eget, er en stor stabilitet og trygghet, som kan hjelpe deg mye. Gå på ditt lokale kommunale servicekontor, og spør om søknadspapirene. Det kan også hende du har mulighet til å få bostøtte (kommunalt/husbank også dette), eller ekstratilskudd for boutgifter fra NAV om du kan dokumentere fra behandler at dette er svært viktig for din bedring.

Jeg vil også anbefale at han, om mulig, tar på seg enda en jobb (20-30%), for å få inn litt ekstra. Om så bare for en overgangsperiode. Jo mer inntekt dere har, jo blidere blir de som behandler startlån-søknader.

Det var det jeg kom på i farta. Jeg ønsker deg alt lykke til. Jeg har vært der; er akkurat ferdig med flere års psykisk behandling selv, for angst, depresjoner og personlighetsforstyrrelse. Vi fikk innvilget startlån rett før jul, og kjøpte oss leilighet på nyåret. Det gjorde veldig mye for meg. Jeg har en ro i hjemmet, hjemmet mitt, som jeg ikke har opplevd på mange år. Så jeg vet nøyaktig hvordan du føler det nå!

Varme tanker, og tusen ganger lykke til

[Gjest Nigiria]

Kjedelig å være den ærlige her, men dersom du ikke jobber og han ikke klarer å håndtere de pengene han jobber for, så ser nok ikke mulighetene for å kjøpe noe eget store ut.

Dere må tenke realistisk, og være harde mot dere selv.

1) Han MÅ betale ned lånet, start med de som har høyest renter.

2) Du bør absoulutt få deg jobb.

Det er dette bankene ser på. Ikke om du har depresjon eller ikke.

Det er dessverre slik der fungerer.

[AnonymBruker]

For det første, burde han få byttet gjort noe med kredittkortgjelden. Kredittkorthgjeld har DYRE betalingsbetingelser. Han ville antagelig tjent på å gå i sin faste bank (der hvor han har billånet) og ta opp et forbrukslån for å betale bot kredittkortet. Ja, han har fortsatt samme mengde gjeld, men antagelig med en del gunstigere betingelser. Om han legger seg flat i banken, innrømmer at han har vært dum, men at han vil ordne opp, så pleier de som regel å strekke seg det de kan.

Bilgjeld på 200.000; er det på en bil han har nå? Isåfall, kan det være en mulighet å selge den, kjøpe en billigere (dog antagelig dårligere) bil, og betale ned mesteparten av dette lånet?

Når det gjelder kjøp av bolig:

Kommunen/husbanken har noe som heter startlån. Dette er et lån med gunstigere betingelser enn vanlige huslån, og er behovsprøvd; det er først og fremst forbeholdt unge mennesker i etableringsfase, enslige foreldre eller andre med spesielle behov. Jeg regner med at du går i behandling? Isåfall kan du få psykologen din til å skrive et brev du kan legge ved startlånsøknaden som forklarer viktigheten for deg ved egen bolig. Alle som sliter med psykisk sykdom, blir verre av ustabilitet. Å eie eget, er en stor stabilitet og trygghet, som kan hjelpe deg mye. Gå på ditt lokale kommunale servicekontor, og spør om søknadspapirene. Det kan også hende du har mulighet til å få bostøtte (kommunalt/husbank også dette), eller ekstratilskudd for boutgifter fra NAV om du kan dokumentere fra behandler at dette er svært viktig for din bedring.

Jeg vil også anbefale at han, om mulig, tar på seg enda en jobb (20-30%), for å få inn litt ekstra. Om så bare for en overgangsperiode. Jo mer inntekt dere har, jo blidere blir de som behandler startlån-søknader.

Det var det jeg kom på i farta. Jeg ønsker deg alt lykke til. Jeg har vært der; er akkurat ferdig med flere års psykisk behandling selv, for angst, depresjoner og personlighetsforstyrrelse. Vi fikk innvilget startlån rett før jul, og kjøpte oss leilighet på nyåret. Det gjorde veldig mye for meg. Jeg har en ro i hjemmet, hjemmet mitt, som jeg ikke har opplevd på mange år. Så jeg vet nøyaktig hvordan du føler det nå!

Varme tanker, og tusen ganger lykke til

Ja er nok enig at kredittkortgjelden må bort først. Er bare usikker på hvordan man kan gå fram der... men skal undersøke det å få fjernet det med ett bedre lån i det minste:)

Når det gjelder billånet så er det på bilen han har nå, men han vil selv enten vente til gjelden møter verdien på bilen litt mer eller bytte inn bilen til noe billigere og dermed også ta lånet litt ned (jeg forsto ikke helt det derre menneh... hehe).

Han er litt sta og jeg tror han også har litt problemer med å svelge litt stolthet kanskje... Men han vet at kredittkortgjelda var dumt, det var noe han skapte for flere år siden før vi møttes.

Har hørt om dette startlånet... er den sånn at man ikke trenger å betale den tilbake hvis man bor så og så lenge i huset/leil. man kjøpte? For har hørt om den typen, men er ikke sikker på om det er den samme...

Er da også selv til behandlig så skal snakke med henne om diverse muligheter. NOE må hvertfall skje... for jeg har sunket så dyyyypt nå pga denne ventetiden... har hele mitt liv før dette bare sittet å ventet på å få slippe det her livet. Men så når denne karen kom inn i livet mitt så endret jo alt seg... nå ønsker jeg meg faktisk ett liv... ett verdig liv der jeg kan være meg selv og trives.

Men om han kan ta på seg mer jobb det.... jeg tror ikke han klarer det, da er jeg redd han møter veggen helt. Og det er ikke noe jeg ønsker... ei er det heller noe bra.

Tuuuusen takk for gode ord og forståelse på hvordan dette er...

[AnonymBruker]

Kjedelig å være den ærlige her, men dersom du ikke jobber og han ikke klarer å håndtere de pengene han jobber for, så ser nok ikke mulighetene for å kjøpe noe eget store ut.

Dere må tenke realistisk, og være harde mot dere selv.

1) Han MÅ betale ned lånet, start med de som har høyest renter.

2) Du bør absoulutt få deg jobb.

Det er dette bankene ser på. Ikke om du har depresjon eller ikke.

Det er dessverre slik der fungerer.

Skal bare kommentere ditt punkt nummer 2 først - Hadde jeg klart å jobbe... så kan jeg love at det hadde jeg gjort. Jeg har ikke valgt de plagene jeg sitter med idag, og ville mye gjerne fungere som ett "normalt" menneske. Så hva jeg BØR og hva jeg KLARER... to forskjellige ting.

Når jeg er livredd for å gå ut av døren til tider pga angst eller at jeg blir så deprimert at jeg får tanker om hvordan jeg kan skade meg selv... nei.... da er ikke det å tvinge meg selv i en jobb eller skole verdt det mer. Jeg har prøvd... skole OG jobb... på skolen endte det at jeg brøyt sammen i korridoren foran en lærer til slutt... Så det er lettere sagt enn gjort i mitt tilfelle. Bare så du er klar over det at jeg har vært HARD mot meg selv... og sånn endte det. Synes ikke det skal bety at jeg er mindre verd og ikke burde kunne få ett eget hjem og ett fullverdig liv.

Og en ting til... så nevnte jeg aldri at han håndterte pengene han tjente nå dårlig. Han gjør sitt beste og betaler alltid det som trengs av regninger og lignende. Det er ikke sånn at pengene fyker ut av lommeboken på andre ting for å si det sånn. Det er bare noe jeg ville ha fram for du fikk det til å virke som om de ble slurvet bort. Men INGEN regninger går ubetalte.

Så det går rette veien, det klarer jeg også å se sånn sett. Men jeg spurte om råd og info for å kanskje kunne lette litt på det, og ikke tyngde oss sånn. Og kanskje noen der ute visste noe jeg ikke gjorde...

Som feks en skrev om å få gjort om kredittkortlånet til en annen type lån som er "snillere". Det er typ råd jeg trenger og ønsker....

[Auri]

Man må betale tilbake startlån, men de fleste innvilger også noe som jeg dessverre ikke husker hva heter, hvor man da slipper å betale x sum om man bor der i x år. For oss var vel det 80.000 (av totalt 800.000 vi fikk innvilget) om vi ble boende i ti år. Mener å huske at det heter boligtilskudd, men kan ikke si noe sikkert. Det kan de på servicekontoret svare deg på.

Synes du burde ta en alvorlig prat med han ang. denne bilen. Det er faktisk bedre at han taper på å selge den, enn å sitte med den gjelda. Det blir rett og slett veldig egoistisk av ham om han hindrer dere i å få en bedre bolig, bare fordi han skal ha den bilen. Hvis lånet er 200.00 nå, og han ikke får solgt bilen for mer enn 120.00, og må bruke 20.000 på en helt ok bil, så er det faktisk 100.000 mindre i gjeld. Hver tusenlapp mindre hjelper, både på hva dere har å rutte med i måneden, og på hvordan husbanken ser på økonomien deres.

Det er ikke sikkert at dere får dere hus. Men et rekkehus, eller del av tomanns/firemannsbolig, eller lignende, hvor du har en liten hage, privatliv og eier selv, det er overhodet ikke umulig.

Dere bør også gå gjennom faste utgifter. Har en av dere unødig dyrt mobilabonnement? Er dere flinke nok på å spare inn på strøm? Har dere unødvendige avgifter f.eks. støttemedlemskap på treningssenter, donasjoner til veldedige formål o.l.? Kaster dere mye mat/handler for dyr mat? (sier IKKE at dere skal leve på nudler, men jeg vet at vi f.eks. er ekstremt uøkonomiske når det kommer til mat, er overhodet ikke flinke på storhandler, ukesmenyer osv. som er veldig pengebesparende, og vi kaster alt for mye mat).

[AnonymBruker]

Man må betale tilbake startlån, men de fleste innvilger også noe som jeg dessverre ikke husker hva heter, hvor man da slipper å betale x sum om man bor der i x år. For oss var vel det 80.000 (av totalt 800.000 vi fikk innvilget) om vi ble boende i ti år. Mener å huske at det heter boligtilskudd, men kan ikke si noe sikkert. Det kan de på servicekontoret svare deg på.

Synes du burde ta en alvorlig prat med han ang. denne bilen. Det er faktisk bedre at han taper på å selge den, enn å sitte med den gjelda. Det blir rett og slett veldig egoistisk av ham om han hindrer dere i å få en bedre bolig, bare fordi han skal ha den bilen. Hvis lånet er 200.00 nå, og han ikke får solgt bilen for mer enn 120.00, og må bruke 20.000 på en helt ok bil, så er det faktisk 100.000 mindre i gjeld. Hver tusenlapp mindre hjelper, både på hva dere har å rutte med i måneden, og på hvordan husbanken ser på økonomien deres.

Det er ikke sikkert at dere får dere hus. Men et rekkehus, eller del av tomanns/firemannsbolig, eller lignende, hvor du har en liten hage, privatliv og eier selv, det er overhodet ikke umulig.

Dere bør også gå gjennom faste utgifter. Har en av dere unødig dyrt mobilabonnement? Er dere flinke nok på å spare inn på strøm? Har dere unødvendige avgifter f.eks. støttemedlemskap på treningssenter, donasjoner til veldedige formål o.l.? Kaster dere mye mat/handler for dyr mat? (sier IKKE at dere skal leve på nudler, men jeg vet at vi f.eks. er ekstremt uøkonomiske når det kommer til mat, er overhodet ikke flinke på storhandler, ukesmenyer osv. som er veldig pengebesparende, og vi kaster alt for mye mat).

Joda vi har allerede diskutert bilen, og kommer nok til å gjøre det mer også, problemet mitt er jo at jeg ikke har så mye peiling på det der... Men jeg har jo tenk på det om å selge bilen og fjerne hele kredittkortgjelden... om det kunne vært noe... og eventuelt litt av billånet... om ikke den forsvinner helt så er jo hele kredittgjelden bortevekke. Så joda... det snakkes om:P hehe

Neida sikter ikke høyt når det gjelder ett eget hjem sånn. Vet at noe fancy kommer ikke på tale, men så er jeg ikke så kravstor heller.... en plass som er stort nok til oss to og kanskje en liten en er bra nok for min del:)

Utgifter ellers... vi er jo heldig her vi leier nå, det er inkludert internett og tv og til og med strøm. Så vi har vært ekstremt heldig der. Selv har jeg kontantkort på min telefon, føler jeg har mer kontroll over bruken min da. Han har noe annet, ikke sikker på hva, men vet han bruker ikke å ringe noe særlig eller tekste som en tulling.... Det går om regel over skype som er gratis. Ellers... vi unner oss en sjelden gang en litt fancy middag.... det skal være sagt:P Og selv om vi følger med på prisene av det vi handler, og går ofte etter det billigste, så kan vi nok sikkert ta oss ennå mer i nakken på den fronten ja.

Vi må bare prøve å finne en løsning som kan lette på det hele. Klart han skjønner jo ikke helt hvordan jeg har det, han tar det hele mer med ro og skjønner ikke hvordan depresjonen kan være... og det igjen ødelegger fort mye annet.

Takk igjen for gode råd... er deilig å få "luftet" ut og få se at det finnes ting man kan gjøre...

[Auri]

Selvfølgelig skal dere ha "fancy" middag innimellom, man får det hvertfall ikke bedre med seg selv om man spiser kjip, kjedelig mat og nekter seg selv absolutt alt. Men vi hvertfall har funnet noen ting som gjør matvarehandelen billigere:

-Ha én fast handledag i uka, hvor vi er innom 3 matbutikker: Prix, AsiaMat og Meny. Prix til kjøttvarer og basisvarer (og krydderurter, billigst på prix, også økologiske), AsiaMat til grønnsaker og ris o.l., Meny til spesialting. Kjøper en hel haug med ting, tar med hjem, legger utover kjøkkenbenken, og sier "ok, dette er mat for en uke, hva skal vi lage av det?" og skriver en meny hvor vi utnytter alt vi har kjøpt. Har selvfølgelig fast budsjett på hvor mye vi handler for.

Bake brød selv er billigere enn å kjøpe, tobakk er billigere enn sigaretter (om dere røyker), "merkevarer" som gilde og prior er dyrere enn f.eks. solvinge og nordfjordkjøtt, first price kylling er noe av det billigste kjøttet du får tak i, frossent er generelt billigere enn fersk når det kommer til kjøtt. Hel-oghalvfabrikata er kjempedyrt, og noe man bare bør glemme når man har trang økonomi. Herregud, tør ikke tenke på hvor mye penger vi kastet bort på drittmat før vi oppdaget for utrolig dyrt det er...

Det var noen tanker fra meg ja, veldig aktuelt tema her i heimen for tida, så derfor kom en liten flod nå... Beklager det

Hvis du har fler spørsmål om vår situasjon og sånt, er du hjertlig velkommen til å sende meg en PM, er ikke alt jeg vil legge ut i åpent forum

[AnonymBruker]

Det er ikke for å være krass, men det er bare noen tanker og spørsmål jeg har ut i fra det jeg leser(og tolker sikkert ).

Tror du at å kjøpe seg noe og betale på det med alt det medfører, vil være billigere enn å finne en større leilighet?

Tror du at hvis du flytter så vil du få det bedre med psyken din, og at mulighet til å bli friskere ligger bedre til rette på en ny plass?

---

Jeg er veldig enig med ab i innlegg 2, det er nok ikke sikkert dere er så attraktive på lånemarkedet pga eksisterende inntekt og gjeld, desverre. Heldigvis så er det slik at man kan forbedre det, og bli mer attraktive! Og jeg tror nok også at dere vil kunne bli møtt med at dere bør selge bilen.

Når det gjelder midlertidig ufør, så er det ikke noe som heter det lenger. Enten er det arbeidsavklaringspenger eller så er det uførepensjon.

Når det gjelder punktet mitt om flytting og psyke, så er det en tanke jeg fikk basert på egen og andres opplevelser og erfaringer. Man føler seg innesperret og låst der man er, og tror(og håper) på at en fysisk endring rundt en skal gjøre situasjonen bedre. Beklager, men i de fleste tilfellene gjør den ikke det, kanskje for en kort stund, men så sklir det tilbake til det gamle igjen. Ofte så er det vel så hensiktsmessig å finne annen aktivitet og å gjøre hverdagen der man allerede er, så bra som mulig. Gjøre det hjemmet man har der og da, til SITT, og roe seg med at det er der man skal være for en stund, og heller bruke energien sin på andre ting, slik som å bli friskere, og å komme litt i aktivitet i stedet for å bare sitte hjemme og ikke ha det greit med seg selv. Og ikke minst å få jobbet med de områdene som det slites med her og nå, i deres tilfelle vil jo det kanskje være blant annet økonomien med det høye billånet, og kredittkortlånet.

Lykke til!

:blomst

[vimse]

Feil tråd...

Endret 29. september 2011 av vimse

[Gjest evo6]

hei. vær positiv...

hvor mye betaler dere i husleie? og kan dere flyyte lenger unne og bo billigere?

billån på 200 000 kr greit. selg bilen og skaff en til 20 30 tusen kr...

kredittkort gjeld.lag en plan. feks. nå skal vi nedbetale dette fort som f. så da blir det kjedelig mat osv fremvier men det vil bli bedre.,..

lag en plan og følg den... eneste som vil hjelpe..

du vil ha barn. ok. snakk med han og si det da., så lager dere en plan. feks. om 1 år skal dere prøve.så da har dere 1år og 9 mnd og bli kvitt gjeld på...

har dere ikke råd til 200 000 i billån så trenger dere ikke bil til 200 000 kr.

bor dere trangt.så finnes det billigere lengre unna sentrum.... tusne kr i forskjell er mmye penger i løpet av ett år. 12000 kr det som kunne vært brukt på baby ting.. .

alt kan ordnes men dere må kommunisere og bli enige.,.

[AnonymBruker]

Enig med Pixie Plaid i at dere bør se litt på startlån. Samtidig bør dere gjøre noe med økonomien, for det høres ikke ut som om dere har spesielt god betalingsevne som det er nå, og da vil dere ikke få lån uansett. Som noen nevnte, hvis du allerede sliter psykisk med at dere har det trangt, kommer det ikke til å bli bedre av at dere må slite hver måned for å holde hodet over vannet slik at dere kan beholde huset.

[AnonymBruker]

Mange mange svar:P Skal prøve å gi respons til alle^^

Pixie: Vi røyker ikke , men han snuser^^ Og ellers styrer vi delvis unna merkevarer. Men skal se nærmere på akkurat det området og ordne en bedre oversikt.

Takk for at du forteller litt om deres liv, det hjelper godt det å få tips:)

på spørsmålene: Tror du at å kjøpe seg noe og betale på det med alt det medfører, vil være billigere enn å finne en større leilighet?

Tror du at hvis du flytter så vil du få det bedre med psyken din, og at mulighet til å bli friskere ligger bedre til rette på en ny plass?

Nei til første spørsmål, tror ikke det. Og vet at å kjøpe noe NÅ som situasjonen er NÅ er å gape over for mye. Det jeg spør om er vel mer hvordan man bedre kan komme til det punktet der man KAN ordne seg eget. Og har allerede fått noen gode råd som jeg skal gå videre med selv:)

Andre spm: Dalvis ja, helt nei. Jeg vil nok alltid ha depresjon til tider og utider, og angst. Det er jeg klar over. Nå orker jeg ikke gå inn på den delen så fryktelig mye. Men er klar over at alt blir ikke paradis og woho når man en vakker dag får noe eget. Men jeg er ganske sikker på at det blir BEDRE:)

Er legen og NAV som brukte setningen midlertidig ufør... så antok det var det det het ennå

Men takk Blomst for responsen:) Skjønner hva du vil frem til angående psyken, og det stemmer nok i visse tilfeller.

Evo6: Vi bor allerede litt utenfor selve byen. Og vi prater om alt det du nevner:) Er bare til tider litt vanskelig å se ting når man sitter midt i det^^ Men ja, er enig med deg om å lage en plan og få litt mer oversikt. Men noe billigere sted å leie finner vi nok ikke med mindre vi skal flytte hjem til mor... og det kan jeg love ikke går bra:P

Og til siste anonyme; Ja er enig i det du sier^^ Vet at idag får vi ikke lån, men vil gjerne komme meg til det punktet der vi kan få det. Og har allerede fått noen ideer som kan hjelpe av Pixie:)

Takk til alle som har svart så langt:) Er ikke alltid så greit å se lyset i enden av tunnelen med sånt her... så da er det så fint at det kommer noen med en lommelykt å lyser veien opp