Jeg finner feil på alle som blir forelsket i meg

[AnonymBruker]

Jeg er en jente i begynnelsen av 20-årene som har et problem.

Jeg har en historie med å falle for menn som mister interesse for meg, og falle ut av forelskelse når menn er skikkelig interessert og forelsket i meg. Da mener jeg ikke at jeg faller for typiske bad boys og hele den klisjeen der. Det har vært alle slags menn. Men poenget er hvertfall at jeg mister interesse når de er oppriktig interessert i meg.

Jeg kan like noen veldig godt, men når han viser tydelig interesse for meg så begynner jeg å finne feil med han. Feil med klærne... feil hvordan han snakker... feile interesseser... ja, hva som helst. Pirker liksom. Og jeg vet det høres skikkelig overfladisk og slemt ut. Jeg vil ikke være sånn.

Jeg har så lyst å falle i gjensidig forelskelse som "alle" rundt meg har opplevd. Jeg vil virkelig ha noen å dele livet mitt med. Men med en gang noe blir om så litt seriøst, rygger jeg unna og finner feil som "beviser at han ikke er rett for meg".

Det har hendt at noen har vært interessert i meg først, og så har de snudd om. Da blir jeg interessert. Det er så idiotisk, og jeg vet det. Men hva kan jeg gjøre med det?

Har også prøvd å gi noen en sjanse til tross for dette, men det funket ikke i det hele tatt. Jeg følte at jeg bare tok til gode med noe, og ville ut av relasjonen.

Nå har jeg møtt en gutt jeg liker godt og vil bli mye bedre kjent med. Men når han tar mye initativ og viser at han liker meg backer jeg ut merker jeg. De dumme tankene kommer igjen.

Hva er galt med meg, og hvordan kan jeg fikse dette? Jeg har snakket med vennene mine om det men ingen har det på samme måte. Hjelp Jeg vil ikke være sånn her.

[Gjest evo6]

Jeg er en jente i begynnelsen av 20-årene som har et problem.

Jeg har en historie med å falle for menn som mister interesse for meg, og falle ut av forelskelse når menn er skikkelig interessert og forelsket i meg. Da mener jeg ikke at jeg faller for typiske bad boys og hele den klisjeen der. Det har vært alle slags menn. Men poenget er hvertfall at jeg mister interesse når de er oppriktig interessert i meg.

Jeg kan like noen veldig godt, men når han viser tydelig interesse for meg så begynner jeg å finne feil med han. Feil med klærne... feil hvordan han snakker... feile interesseser... ja, hva som helst. Pirker liksom. Og jeg vet det høres skikkelig overfladisk og slemt ut. Jeg vil ikke være sånn.

Jeg har så lyst å falle i gjensidig forelskelse som "alle" rundt meg har opplevd. Jeg vil virkelig ha noen å dele livet mitt med. Men med en gang noe blir om så litt seriøst, rygger jeg unna og finner feil som "beviser at han ikke er rett for meg".

Det har hendt at noen har vært interessert i meg først, og så har de snudd om. Da blir jeg interessert. Det er så idiotisk, og jeg vet det. Men hva kan jeg gjøre med det?

Har også prøvd å gi noen en sjanse til tross for dette, men det funket ikke i det hele tatt. Jeg følte at jeg bare tok til gode med noe, og ville ut av relasjonen.

Nå har jeg møtt en gutt jeg liker godt og vil bli mye bedre kjent med. Men når han tar mye initativ og viser at han liker meg backer jeg ut merker jeg. De dumme tankene kommer igjen.

Hva er galt med meg, og hvordan kan jeg fikse dette? Jeg har snakket med vennene mine om det men ingen har det på samme måte. Hjelp Jeg vil ikke være sånn her.

er du fornøyd med deg selv? livet? generelt utenom dette med forhold?

[AnonymBruker]

Takk for at du svarer midt på natten...

Hm... Ja jeg vil si det. Har et veldig bra liv for øyeblikket, er glad og lykkelig. Har mange gode venner og nære relasjoner. Er fornøyd med meg selv og utseendet mitt.

Det kan jo virke som jeg har veldig dårlig selvtillit. At det "må være noe feil med han siden han viser interesse for meg". Men jeg har ikke det... Jeg synes jeg fortjener en bra mann, for jeg er en bra jente.

Så jeg vet ikke hva det kan være Er så lei av å høre "men du har jo bare ikke møtt den rette enda". Jeg er snart 25, og har ikke møtt noen jeg har følt det ordentlig bra og rett med. Tvilen ligger alltid der. Vennene mine, lille søsknene mine, har alle vært stormforelsket minst en gang. Jeg er så redd det er noe galt med meg og at jeg må leve resten av livet mitt alene.

[Gjest evo6]

Takk for at du svarer midt på natten...

Hm... Ja jeg vil si det. Har et veldig bra liv for øyeblikket, er glad og lykkelig. Har mange gode venner og nære relasjoner. Er fornøyd med meg selv og utseendet mitt.

Det kan jo virke som jeg har veldig dårlig selvtillit. At det "må være noe feil med han siden han viser interesse for meg". Men jeg har ikke det... Jeg synes jeg fortjener en bra mann, for jeg er en bra jente.

Så jeg vet ikke hva det kan være Er så lei av å høre "men du har jo bare ikke møtt den rette enda". Jeg er snart 25, og har ikke møtt noen jeg har følt det ordentlig bra og rett med. Tvilen ligger alltid der. Vennene mine, lille søsknene mine, har alle vært stormforelsket minst en gang. Jeg er så redd det er noe galt med meg og at jeg må leve resten av livet mitt alene.

nesten morgen nå da:)

spurte pga, det kunne hatt en sammenheng.

men ikke tenk så mye på det. kanskje det er grunnen... at du er så ikke missforstå ,men desperat av å få til ett ordentlig forhold osv. at du kanskje prøver for mye...

du priker ikke i følge meg da.. for jeg ville også reagert om feks jenta kom i klær jeg ikke satt pris på. snakket på en måte jeg ikke likte.

men kan jo virke som du kanskje har hasta inn i ett forhold også da. for dette er jo ting man skal utelukke når man treffes og blir kjent...

jeg ville aldri gått videre med ei jeg ikke tålte måten hun snakket på.eller måten hun kledde seg på...

da hadde jeg nok sagt takk og hadebra...

er vell ikke overfladisk. men heller det å finne en som man kan være stolt av og faktisk leve med. ...

ikke stress og neste gang. tenkt deg 2 ganger om før du faller for en person... hva ønsker du og hva kan du akseptere. for alle har sine feil som den andre ikke vil like helt..så noe vil det alltid være...

[AnonymBruker]

Hehe ja er det

Jeg forstår hva du mener. Jeg tenker sikkert altfor mye på det og stresser ut meg selv.

Må bare påpeke at det ikke er som om jeg hater klesstilen (for å bruke det eksemplet). Den har jeg ikke sett noe galt med, helt til han er interessert i meg. Da pirker jeg og tenker "den skjorten var ikke så fin". Sånne idiotiske bagateller som ikke har noe å si for et forhold. Og det gjør meg helt uinteressert, de små feilene.

Jeg prøver å ikke tenke så mye. Men tankene bare dukker opp og da backer jeg ut.

Kan det være noe i underbevisstheten som gjør dette? Kanskje jeg ikke føler at jeg fortjener en kjæreste i underbevisstheten? Jeg føler det jo ikke sånn til vanlig.

Det du sier om at du vil ha en kjæreste du er stolt av kjenner jeg igjen. Den følelsen har jeg aldri hatt, men ønsker meg den.

[Gjest evo6]

Hehe ja er det

Jeg forstår hva du mener. Jeg tenker sikkert altfor mye på det og stresser ut meg selv.

Må bare påpeke at det ikke er som om jeg hater klesstilen (for å bruke det eksemplet). Den har jeg ikke sett noe galt med, helt til han er interessert i meg. Da pirker jeg og tenker "den skjorten var ikke så fin". Sånne idiotiske bagateller som ikke har noe å si for et forhold. Og det gjør meg helt uinteressert, de små feilene.

Jeg prøver å ikke tenke så mye. Men tankene bare dukker opp og da backer jeg ut.

Kan det være noe i underbevisstheten som gjør dette? Kanskje jeg ikke føler at jeg fortjener en kjæreste i underbevisstheten? Jeg føler det jo ikke sånn til vanlig.

Det du sier om at du vil ha en kjæreste du er stolt av kjenner jeg igjen. Den følelsen har jeg aldri hatt, men ønsker meg den.

ser den med klærne... og det er ja du sier det selv. idiotiske bagateller.

kanskje i steden for å backe ut.så heller kom med forslag. denne skjorta er du fin i.ta på den da:)

kan jo hende du har noe i underbevistheten som gjør det.men det kan man nesten ikke svare på.siden man ikke er deg:) eller kjenner deg...

men du må nok prøve og finne en måte der du ikke irriterer deg over alt sånne små ting. men kanskje du ikke har møtt noen som har gjort deg helt stupforelska.. for om man elsker noen,så lar man mange av de små tingene gli rett forbi.pga det man har sammen er viktigere... å da er ikke alt så viktig å henge seg opp i....

du møter nok mr rette endag. men ikke stress. for når du slutter og tenke på det,,er da det skjer..som regel...

[AnonymBruker]

Ja det er jo det

Det forslaget ditt har jeg prøvd flere ganger med gutter jeg gir en sjanse. Da går de i den skjorten og "gjør som jeg sier". Men det er jo ikke det jeg vil heller: å bli sammen med en person som jeg vil endre på. Og maktfordelingen blir ganske skjev, når de plukker opp vibber om at jeg holder litt avstand, da presser jo de på. Og jo mer de presser på og prøver å gjøre det jeg vil, jo mer avstand tar jeg.

Det er ikke meninger å være negativ til alt du kommer med, unnskyld Dette er noe jeg har tenkt mye på, hver gang det går galt med gutter. Det er alltid av samme grunn så jeg har prøvd å komme til bunns i det. Men jeg ser ikke noen grunn til at det skal være sånn her.

Jeg skal prøve å ikke stresse Jeg har ikke noe i mot å være singel i seg selv men jeg føler jeg går glipp av så mye. Forelskelse og kjærlighet sies å være de beste følelsene i verden...

Du sier at jeg kanskje ikke har møtt noen som har gjort meg stupforelska. Det stemmer nok. For om man er hodestups da skal man vel ikke legge til feil skjorte eller dumme sånne ting. Men jeg er bare så lei av å være sånn. For jeg liker jo guttene/mennene godt HELT til de blir forelska i meg.

Tusen takk for at du svarer igjen Det var godt å prate med noen om det.

[Gjest evo6]

Ja det er jo det

Det forslaget ditt har jeg prøvd flere ganger med gutter jeg gir en sjanse. Da går de i den skjorten og "gjør som jeg sier". Men det er jo ikke det jeg vil heller: å bli sammen med en person som jeg vil endre på. Og maktfordelingen blir ganske skjev, når de plukker opp vibber om at jeg holder litt avstand, da presser jo de på. Og jo mer de presser på og prøver å gjøre det jeg vil, jo mer avstand tar jeg.

Det er ikke meninger å være negativ til alt du kommer med, unnskyld Dette er noe jeg har tenkt mye på, hver gang det går galt med gutter. Det er alltid av samme grunn så jeg har prøvd å komme til bunns i det. Men jeg ser ikke noen grunn til at det skal være sånn her.

Jeg skal prøve å ikke stresse Jeg har ikke noe i mot å være singel i seg selv men jeg føler jeg går glipp av så mye. Forelskelse og kjærlighet sies å være de beste følelsene i verden...

Du sier at jeg kanskje ikke har møtt noen som har gjort meg stupforelska. Det stemmer nok. For om man er hodestups da skal man vel ikke legge til feil skjorte eller dumme sånne ting. Men jeg er bare så lei av å være sånn. For jeg liker jo guttene/mennene godt HELT til de blir forelska i meg.

Tusen takk for at du svarer igjen Det var godt å prate med noen om det.

glipp av mye. nja.. ikke så lenge du ikke finner den du blir hodestups forelska i..

men ja kjærlighet er noe av det vakkreste og samtidig jævligste som finnes...

men vet du hva... det ordner seg for deg,og endag treffer du han som gjør deg skjelven. pulsen din stiger. hjerte ditt hopper over ett slag hvergang han kommer inn døra.. å setter ett smil på deg som du aldri har hatt før....

bare hyggelig... ikke sikker du ble så mye klokere.men alt ligger jo i huet ditt.så der du må søke først etter svar...

[Gjest Gjest]

Tror du tenker for mye rundt settingen på d hele, og hva andre eventuelt skulle mene om klærne hans, snakkemåten hans. Prøv å gi deg hen til de gode følelsene. Det er lett å tenke i litt feil baner når du er såpass opp i årene og ikke har hatt kjæreste. Men å bli forelsket handler ikke om å finne en perfekt person. Det er ikke som å vurdere en persons CV. Folk sier at du bare kan slappe av, men jeg tror faktisk at du må jobbe litt med deg selv her. Ikke vær så redd, og slipp deg løs. Kjenner hvertfall 3 som tenker som deg, de er ennå single og alle oppimot 30 nå.

[Geparden]

En første innskytelse. Kan feilene du finner være en forsvarsmekanisme? Å gå inn i et forhold er å åpne deg for at noen ser mer av deg og dine svakheter, kan såre deg, avvise deg og mye vondt. Tenk om du ikke er god nok når han finner ut hvordan du EGENTLIG er. Du kontrollerer mye mer til venner. Det er lettere å velge en rolle. Det er OK å ha rolle som f.eks. klovn og være respektert, slett ikke OK å være en. For å ta et eksempel.

For å unngå denne faren er det trygggere å sjekke om han mon ikke har noen feil som gjør at du kan utsette hele greia til nestemann. Ikke bevisst, ubevisst. Samtidig vil du ikke ha det sånn, så du drømmer absolutt om å falle så hardt at forsvarsmekanismene bare pulveriseres. Sjansen for at det skjer er mindre siden det er vanskelig å slippe dem til og du er dreven på å dempe følelsene dine.

Endret 29. september 2011 av xyzzy

[AnonymBruker]

du virker veldig selvgod utifra sånn du skriver, just btw

[AnonymBruker]

og, det er ikke dem det er noe feil med, det er DEG det er noe feil med.

[AnonymBruker]

hvorfor skal du ditche dem kun for små feil? du er sikkert ikke så jævla perfekt du heller, tenkt på det?

Elsk dem for feila dems også sier jeg.

[Gjest Kalkunkrøll]

Si hvertfall fra til guttene på forhånd, at du er pirkete, ser på menn som vesker, og mister interessen så fort de begynner å vise ordentlig interesse for deg. Ikke kast bort tiden til folk.

[AnonymBruker]

Tenkte jeg kom til å få litt refs, men det er helt okei Jeg vet jeg virker selvgod. Jeg er absolutt ikke perfekt selv nei! Som sagt gjør jeg ikke dette med vilje, det bare popper opp i hodet mitt og gjør at jeg får litt panikk og blir uinteressert. Jeg vil ikke være sånn. Jeg "elsker" vennene mine sine feil, feil gjør et menneske vakkert og unikt. Det er ikke mulig å være perfekt, det vet jeg. Så jeg VIL elske dem for feila deres, men jeg får det ikke til. Jeg vil bare rygge unna.

Gjest_gjest: Nå fikk du meg til å tenke. Jeg tror du har rett. Jeg tenker ofte på hva andre sier og mener. Tusen takk! Ja, jeg er helt enig i at jeg må jobbe med meg selv. Er som sagt der oppe lei av å høre "du har bare ikke møtt den perfekte mannen enda" for jeg har møtt mange bra gutter. Problemet ligger hos meg, ikke dem! Men hvordan jobber jeg med dette i praksis?

xyzzy: Jeg tror egentlig ikke det, jeg er en veldig åpen person. Snakker om alt med gode venner, godt og dårlig. Og har ikke noe problem med å åpne meg til gutter. Det er bare som om jeg forventer så mye mer fra dem, enn fra meg selv. Og det er urettferdig og dårlig gjort av meg. Men det kan vel ligge litt i det, hva vet vel jeg, hehe...

tusen takk for svar alle sammen

TS

[JollyJolly]

Jeg tror rett og slett at du ikke har vært ordentlig forelsket.

Jeg var som deg i alle år, og det var en kombinasjon av umodenhet og det at jeg egentlig ikke var så forelsket, selv om de var "bra gutter". Jeg tror ikke det går an å svelge eller ignorere en slik irritasjon hvis det er de store, sterke følelsene du lengter etter.

Forhåpentligvis blir du forelsket en dag

[AnonymBruker]

jeg var slik som deg. jeg er ikke selvgod på noen måte, men var innerst inne livredd for et forhold, selv om jeg utad ville gjerne være i et, om du skjønner. jeg lette etter feil med en gang for å finne grunner til å slippe unna. det var ikke før jeg innså dette og rett og slett bestemte meg for å slå meg til ro med mitt eget liv før jeg klarte å slappe av og blir klar for et skikkelig forhold.

[Gjest Gulliver]

Du nevner i OP at dette ikke har noe med "bad boy" klisjeen å gjøre, men kan det kanskje det likevel? Ikke nødvendigvis at du vil at de skal være "bad", men iallefall litt alfa?

En velkjent teknikk blant playere som vil bli "alfa" på sjekkemarkedet er jo å vise tydelig interesse i starten, for så å dra seg forsiktig ut mens man sveiver inn fangsten. Du nevner jo at du selv opplever større interesse når du merker at mennene mister sin.

Er mennene litt mer interesserte i deg enn du egentlig er tilbake, blinker det kanskje en rød lampe inne i deg, for det må jo bety at han har mer å vinne på et forhold enn det du har. Når så interessen fra hans side merkbart minsker, betyr det kanskje at du ikke var så uunværlig for ham likevel? Dette trigger ditt eget jaktinnstinkt og du ønsker kanskje å lære ham bedre å kjenne (om han ikke tabbet seg HELT ut i starten da). "Feilene" du merker at du søker etter, brukes kanskje for å teste hans integritet? Endrer han seg på feil måte, som feks å føye seg for lett etter din pipe? = Ikke alfa mann, osv...

Min erfaring er at kvinnen bør være hakket mer forelsket enn mannen for at et forhold skal bli noe av, derfor styrer også kvinner i stor grad "markedet".

[AnonymBruker]

Jeg har det på akkuratt samme måte som deg!!

Aldri hatt kjæreste før pga dette.

Men jeg er bare 17 år da

[Gjest Jill]

Forelskelse er ikke noe som smeller ned på deg (slik man ser på film) det er en prosess som skjer i deg selv. Vi mennesker er laget slik at vi ønsker nytelse, og det som er godt. Vanligvis når vi blir litt facinert av en person så gjør vi selv slik at vi forsterker det - og vi blir forelsket. Virker som du ikke vil la dette skje, kanskje fordi du ønsker å holde kontroll? Når man blir forelsket mister man nemlig mye kontroll, og for mange er dette skummelt.