Hvordan inkludere besteforeldre?

[AnonymBruker]

Her i huset sliter vi mildt sagt med å få svigers involvert i barna våre. Vi bor tre timers kjøring fra dem, og vi besøker når vi har en sjangs. Dessverre blir det altfor sjeldent. Og det er dessuten mye lettere for dem å komme hit enn for oss å komme til dem (de har ikke små barn, hjemmet deres er lite, vi har bedre plass...) Vi inviterer ofte, men de takker alltid nei.

Hadde dette vært situasjonen for alle barna (og barnebarna) deres, skulle vi ikke sagt noe, men nå er det ikke det. De andre bor enda lenger borte, men de får besøk (med mange overnattinger) flere ganger i året. Her har kun svigermor vært på besøk en gang - og vi har bodd her i tre år.

Det er så trist å se på barna som ikke får noe slags forhold til farmor og farfar, og det er så trist å se på mannen som gang på gang blir skuffet over foreldrene sine.

Jeg har ikke verdens beste forhold til mine svigerforeldre, men jeg er aldri stygg mot dem, alltid smilende og gjør mitt beste for å være hyggelig. Vi inviterer begge to, og når vi er hos dem er jeg alltid med (vil ikke være en slik svigerdatter som lar vær å komme på besøk, jeg vil også vise barna mine at det er gøy å dra til farmor og farfar).

Noen tips? Eller må vi bare gi litt opp og heller godta at slik er det bare? Kan også legge til at de gangene vi er der så virker de ikke særlig interessert i barna, vi hører kun snakk om de andre barnebarna. Er det virkelig så stor forskjell på sønner og døtre - at døtrenes liv og barn er viktigere?

[AnonymBruker]

Kan legge til at de kommer på dagstur innimellom, spesielt om de har noen ærend her i byen. Da bruker de først dagen på butikker og kommer til middag om ettermiddagen og får kanskje en time eller to med barnebarna før de legger seg. Barnebarna er da svært reserverte fordi de ikke kjenner dem godt nok. De trenger litt tid på å "tø" opp..

TS

[Gjest Nuppa_]

Kanskje det er lurt å ta seg en prat med dem, finne ut om det er noen spesiell grunn til demmes oppførsel?

[AnonymBruker]

Et tips til å snike seg inn i livene til besteforeldrene:

Send brev fra barna innimellom. F.eks. lag et par sider på data med litt tekst og noen artige bilder fra barnas hverdag. Fortell hva de har gjort i det siste. La barna lage tegninger el.l. som du legger ved.

Jeg kjenner jo ikke deres familieforhold, men i min familie er det sånn at besteforeldrene har bedre kontakt med døtrenes barn enn sønnenes barn. Det tror jeg nok rett og slett skyldes at hos oss er døtrene flinkere til å holde kontakten med foreldrene sine, de ringer gjerne til mamma for å skravle eller diskutere babygrøt og barneoppdragelse. Sønnene er mer av typen som ringer en gang eller to i måneden av plikt. Dermed får besteforeldrene også et nærere forhold til døtrenes barn.

Med sånne brev så viser du at du ønsker at besteforeldrene skal ha mer kontakt med barnebarna, samtidig som du kanskje gjør litt opp for en eventuell mangel på kommunikasjon mellom sønnen og foreldrene?

[Brukernavn]

Besteforeldrenes tap! Mener jeg!

Vårt barn har et VELDIG forskjellig forhold til besteforeldrene. Mine foreldre har investert masse tid på henne fra dag 1, og hun forguder dem! Svigermor kom litt sent i gang, men investerer nå masse tid sammen med henne, og datteren vår er veldig glad i henne, og nær henne. Svigerfar....vel...han har ikke sett dette barnebarnet siden rett før jul i fjor...og barnet vår har naturlig nok ikke det samme forholdet til ham, som til de andre besteforeldrene. Vi ser jo at når alle besteforeldrene er samlet blir svigerfar litt "grinete" over at hun ikke er like trygg og komfortabel rundt ham som rundt de andre besteforeldrene, men det har han faktisk lagt opp til helt selv!

Så vi fokuserer på de besteforeldrene som ønsker et forhold til barnebarnet sitt, og har sluttet å irritere/bekymre oss over han som tydeligvis ikke er så interessert..

Ja, det er trist at barnet ikke kan ha et nært forhold til alle besteforeldrene, men det er nå tross alt sånn at det er besteforeldrenes valg..

(I frykt for å bli gjenkjent kan jeg alllikevel legge til kommentaren som fikk oss til å gi helt opp: barnebarnet skulle ha en fremtredende rolle i en forestilling på skolen. Besteforeldrene var invitert. Svigerfar presterte å si at "han ikke gadd å reise så langt for så lite" (!). Han bor ca 30 min unna oss..)

[AnonymBruker]

Kanskje det er lurt å ta seg en prat med dem, finne ut om det er noen spesiell grunn til demmes oppførsel?

Jo... vi har vel egentlig pratet med dem, men ikke rett ut. De tåler virkelig ikke sånne samtaler, da ser vi dem vel aldri igjen...

TS

[AnonymBruker]

Et tips til å snike seg inn i livene til besteforeldrene:

Send brev fra barna innimellom. F.eks. lag et par sider på data med litt tekst og noen artige bilder fra barnas hverdag. Fortell hva de har gjort i det siste. La barna lage tegninger el.l. som du legger ved.

Jeg kjenner jo ikke deres familieforhold, men i min familie er det sånn at besteforeldrene har bedre kontakt med døtrenes barn enn sønnenes barn. Det tror jeg nok rett og slett skyldes at hos oss er døtrene flinkere til å holde kontakten med foreldrene sine, de ringer gjerne til mamma for å skravle eller diskutere babygrøt og barneoppdragelse. Sønnene er mer av typen som ringer en gang eller to i måneden av plikt. Dermed får besteforeldrene også et nærere forhold til døtrenes barn.

Med sånne brev så viser du at du ønsker at besteforeldrene skal ha mer kontakt med barnebarna, samtidig som du kanskje gjør litt opp for en eventuell mangel på kommunikasjon mellom sønnen og foreldrene?

Vi sender tegninger i posten, bilder, sender bilder på mail, har opprettet privat blogg hvor vi ofte legger inn mobilinnlegg, sender mms (som de ikke kan åpne, men vi prøver å lære). Hva mer kan man gjøre?

TS

[AnonymBruker]

Besteforeldrenes tap! Mener jeg!

Vårt barn har et VELDIG forskjellig forhold til besteforeldrene. Mine foreldre har investert masse tid på henne fra dag 1, og hun forguder dem! Svigermor kom litt sent i gang, men investerer nå masse tid sammen med henne, og datteren vår er veldig glad i henne, og nær henne. Svigerfar....vel...han har ikke sett dette barnebarnet siden rett før jul i fjor...og barnet vår har naturlig nok ikke det samme forholdet til ham, som til de andre besteforeldrene. Vi ser jo at når alle besteforeldrene er samlet blir svigerfar litt "grinete" over at hun ikke er like trygg og komfortabel rundt ham som rundt de andre besteforeldrene, men det har han faktisk lagt opp til helt selv!

Så vi fokuserer på de besteforeldrene som ønsker et forhold til barnebarnet sitt, og har sluttet å irritere/bekymre oss over han som tydeligvis ikke er så interessert..

Ja, det er trist at barnet ikke kan ha et nært forhold til alle besteforeldrene, men det er nå tross alt sånn at det er besteforeldrenes valg..

(I frykt for å bli gjenkjent kan jeg alllikevel legge til kommentaren som fikk oss til å gi helt opp: barnebarnet skulle ha en fremtredende rolle i en forestilling på skolen. Besteforeldrene var invitert. Svigerfar presterte å si at "han ikke gadd å reise så langt for så lite" (!). Han bor ca 30 min unna oss..)

Ja, du sier noe der... jeg kjenner virkelig at jeg er redd det kommer til å bli sånn. Eller, det er vel allerede slik. Ungene gidder jo ikke gjøre noe med besteforeldrene når de kommer, og motsatt. Mens kommer mormor og morfar så stormer de imot dem med kyss og klem og vil kose og sånn. Som det er i dag så er barna våre mer glad i nabokona enn farmoren sin Men våre barn har jo et kjempefint liv, og de klarer seg jo fint uten dem. Det må jo være de voksne som taper på det (og mannen min da...)?

TS