Hvilken utdanning skal jeg velge?

[MilliVanilli]

Jeg vet ikke riktig hva jeg skal slå innpå enda, men jeg vet at jeg vil gå på universitet og ta en utdanning på hvert fall fem år. Jeg er veldig opptatt av å skulle tjene mye penger, og har derfor ingen aning om hva jeg skal studere. Har liksom alltid hatt drømmen om å kunne bo kjempefint uten å måtte leve på brød og vann med skyhøy gjeld, ha en fin bil, dra på fine ferier gjerne mer enn en gang i året, kunne unne meg et par shoppingrunder i måneden... Dere skjønner greia! Det er spesielt vanskelig når jeg hater matte og realfag generelt, altså utelukker jeg ganske mye, som f.eks. medisin, økonomi. Jus er uten tvil spennende og flott, men det er ingenting for meg. Hva sitter jeg igjen med da? Hvilke andre utdanninger er det lett å få jobb etter endt utdanning, og som vil kunne gi deg en høy lønn(tenker hvert fall en mill. etter å ha vært yrkesaktiv en stund - ambisiøs? ja!) etter noen år i arbeid? Selvfølgelig er det viktig for meg å kunne trives også, men det hadde vært interessant å se hvilke forslag dere evt. kunne ha!

Så tenker jeg, universitet i Oslo har ekstremt høye karaktersnitt(godt over fem) på mange av utdanningene sine, mer enn jeg kan klare. Jeg kan klare nærmere fem i snitt, men over det blir vanskelig med mindre jeg ikke ønsker å ha et sosialt liv og bli psykisk nedbrutt. Er veldig flink i språk, samfunnsfag o.l.(nei, jeg vil ikke ha noen utdanning innen språk, sosiologi. Politikk og utenriks kan være interessant derimot), men matte og lignende fag må jeg slite hardt med for å få en ok karakter. Derfor vil jeg aldri kunne havne over femmeren. Jeg har veldig lyst til å studere i utlandet, har tenkt på mange steder egentlig, både Sverige, Danmark, Australia, Nederland..og da i enten hovedstedene eller andre store byer(fordi jeg trives der det er stort best), og da lurer jeg på om karaktersnittet er like høye på de samme studiene som UiO der? Jeg forstår jo at etterspørselen er stor, da det er flere mennesker i disse landene, da spesielt Australia.. For jeg synes at karaktersnittene kan være i overkant høye på enkelte av utdanningene ved UiO(flere som er enige?). Jeg forstår at man må ha noe å gå etter, hvis ikke kunne jo alle gått medisin, men jeg tror ikke du må ha utelukkende seks i snitt for å kunne gjennomføre f.eks. psykologi-studier o.l. Hvis noen med 4 i snitt virkelig ønsker å bli psykolog kan det da godt hende at vedkommende passet bedre som psykolog enn en student med 5,9? Jeg vil nødig ta noen som helst utdanning i Polen eller Ungarn da dette ikke er land som appellerer til meg på noen som helst måte(har lest her på KG at man kan komme inn på medisinstudiet med 3 i snitt der..)

Takk på forhånd!

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke riktig hva jeg skal slå innpå enda, men jeg vet at jeg vil gå på universitet og ta en utdanning på hvert fall fem år. Jeg er veldig opptatt av å skulle tjene mye penger, og har derfor ingen aning om hva jeg skal studere. Har liksom alltid hatt drømmen om å kunne bo kjempefint uten å måtte leve på brød og vann med skyhøy gjeld, ha en fin bil, dra på fine ferier gjerne mer enn en gang i året, kunne unne meg et par shoppingrunder i måneden... Dere skjønner greia! Det er spesielt vanskelig når jeg hater matte og realfag generelt, altså utelukker jeg ganske mye, som f.eks. medisin, økonomi. Jus er uten tvil spennende og flott, men det er ingenting for meg. Hva sitter jeg igjen med da? Hvilke andre utdanninger er det lett å få jobb etter endt utdanning, og som vil kunne gi deg en høy lønn(tenker hvert fall en mill. etter å ha vært yrkesaktiv en stund - ambisiøs? ja!) etter noen år i arbeid? Selvfølgelig er det viktig for meg å kunne trives også, men det hadde vært interessant å se hvilke forslag dere evt. kunne ha!

Så tenker jeg, universitet i Oslo har ekstremt høye karaktersnitt(godt over fem) på mange av utdanningene sine, mer enn jeg kan klare. Jeg kan klare nærmere fem i snitt, men over det blir vanskelig med mindre jeg ikke ønsker å ha et sosialt liv og bli psykisk nedbrutt. Er veldig flink i språk, samfunnsfag o.l.(nei, jeg vil ikke ha noen utdanning innen språk, sosiologi. Politikk og utenriks kan være interessant derimot), men matte og lignende fag må jeg slite hardt med for å få en ok karakter. Derfor vil jeg aldri kunne havne over femmeren. Jeg har veldig lyst til å studere i utlandet, har tenkt på mange steder egentlig, både Sverige, Danmark, Australia, Nederland..og da i enten hovedstedene eller andre store byer(fordi jeg trives der det er stort best), og da lurer jeg på om karaktersnittet er like høye på de samme studiene som UiO der? Jeg forstår jo at etterspørselen er stor, da det er flere mennesker i disse landene, da spesielt Australia.. For jeg synes at karaktersnittene kan være i overkant høye på enkelte av utdanningene ved UiO(flere som er enige?). Jeg forstår at man må ha noe å gå etter, hvis ikke kunne jo alle gått medisin, men jeg tror ikke du må ha utelukkende seks i snitt for å kunne gjennomføre f.eks. psykologi-studier o.l. Hvis noen med 4 i snitt virkelig ønsker å bli psykolog kan det da godt hende at vedkommende passet bedre som psykolog enn en student med 5,9? Jeg vil nødig ta noen som helst utdanning i Polen eller Ungarn da dette ikke er land som appellerer til meg på noen som helst måte(har lest her på KG at man kan komme inn på medisinstudiet med 3 i snitt der..)

Takk på forhånd!

Hva har du i karaktersnitt? Har du 4.0 eller bedre har du mange gode muligheter i UK. Punden er svak så du får mye for pengene og har kortere semestere. Da kan du jobbe mer.

http://www.studyacrossthepond.com/

[Genesis]

Penger som primær motivasjon er vel ikke helt stuerent, men jeg skal svare deg som best jeg kan! I norge tjener du bra som Advokat, siviløkonom, lege, og ingeniør. Etter 10 år i disse yrkene er det relativt mange som bikker millionen. Siden du ikke liker matte og realfag er nok disse utelukket for din del. Psykolog kan gi god lønn, men da må du som regel starte eget firma og høre på vestkantfruer fortelle om bikkja som døde, og mannen som sikler på sekretæren. Det er også ekstremt høye opptakskrav i Norge.

Ellers er det faktisk endel håndverkere som ligger på over millionen, men regner heller ikke med du ønsker å gå tilbake på vgs

Som du sier vil ikke UIO-utdannelse føre deg der du ønsker i forhold til lønn! Jeg vil anbefale deg å sjekke ute markedsføring på BI. Det utdannes masse idioter innenfor dennes fagretningen vært år, så det gjelder å skille deg ut. På linjen internasjonal markedsføring er det også obligatorisk med et år i utlandet. Etter bacheloren bygger du på med mastergrad i markedsføringsledelse og får glimrende resultater. Tror begynnerlønnen her ligger på rundt 400 000 etter endt mastergrad. Ikke noe å hoppe i taket over, men helt ok. Derfra er det bare din egen innsats som setter grenser for hvor høyt opp du kommer i bedriften. Med denne utdannselen er salgssjef, markedssjef o.l innen rekkevidde, men husk at du kommer til å konkurrere med andre dyktige kandidater. Disse stillingene er som regel godt betalt!

Ellers kjenner jeg noen som har studert markedsføring i singapore og hongkong, hvis du ønsker å ta hele graden i utlandet. De har også gått rett inn i jobb. Håper dette hjalp!

[AnonymBruker]

Penger som primær motivasjon er vel ikke helt stuerent, men jeg skal svare deg som best jeg kan! I norge tjener du bra som Advokat, siviløkonom, lege, og ingeniør. Etter 10 år i disse yrkene er det relativt mange som bikker millionen. Siden du ikke liker matte og realfag er nok disse utelukket for din del. Psykolog kan gi god lønn, men da må du som regel starte eget firma og høre på vestkantfruer fortelle om bikkja som døde, og mannen som sikler på sekretæren. Det er også ekstremt høye opptakskrav i Norge.

Ellers er det faktisk endel håndverkere som ligger på over millionen, men regner heller ikke med du ønsker å gå tilbake på vgs

Som du sier vil ikke UIO-utdannelse føre deg der du ønsker i forhold til lønn! Jeg vil anbefale deg å sjekke ute markedsføring på BI. Det utdannes masse idioter innenfor dennes fagretningen vært år, så det gjelder å skille deg ut. På linjen internasjonal markedsføring er det også obligatorisk med et år i utlandet. Etter bacheloren bygger du på med mastergrad i markedsføringsledelse og får glimrende resultater. Tror begynnerlønnen her ligger på rundt 400 000 etter endt mastergrad. Ikke noe å hoppe i taket over, men helt ok. Derfra er det bare din egen innsats som setter grenser for hvor høyt opp du kommer i bedriften. Med denne utdannselen er salgssjef, markedssjef o.l innen rekkevidde, men husk at du kommer til å konkurrere med andre dyktige kandidater. Disse stillingene er som regel godt betalt!

Ellers kjenner jeg noen som har studert markedsføring i singapore og hongkong, hvis du ønsker å ta hele graden i utlandet. De har også gått rett inn i jobb. Håper dette hjalp!

Beklager, helt utenfor tema, men når vi er inne på idioter så heter det hvert år, ikke vært år ...

Ellers syns jeg innlegget var bra.

[Genesis]

Beklager, helt utenfor tema, men når vi er inne på idioter så heter det hvert år, ikke vært år ...

Ellers syns jeg innlegget var bra.

Ja! En skrivefeil i et innlegg på 300 ord, skrevet kl.3 om natta gjør deg jo automatisk til idiot! Dessuten heter det "synes". "Syns" er ikke noe ord Foreslår du feier for egen dør først jeg, du grammatikkens orakel!

[juliane]

MilliVanilli: Jeg håper du er klar over den arbeidsbelastningen de aller fleste med en mill i lønn har? Det er ikke snakk om åttetimersdager og stadige ferier med fullstendig avslapping. Før man ender opp med millionlønn må man i årevis jobbe 500 + overtidstimer i året, sjekke mail som det siste man gjør før man legger seg og det første man gjør når man våkner - og ikke minst jobbe litt selv når man har ferie. Og når du faktisk har oppnådd millionlønningen din har du havnet såpass høyt opp i systemet at du må legge inn enda flere arbeidstimer enn før.

Så da er det i alle fall viktig at du jobber med noe du syns er skikkelig spennende, og ikke bare for å tjene godt...

[Gjest Ms. Raggsokk]

Vil du velge studie kun ut fra hva du kan tjene?? Hva med interesser, motivasjon? Du skal faktisk trives med dette under studietiden, og attpåtil jobbe med det kanskje resten av livet. Da hjelper det ikke med pengemotivasjon om du hater det.

[Knirke]

Ja, det er klart... De fleste vil jo bli rike uten å jobbe for det Hvis det hadde vært så enkelt så hadde vel alle vært rike?

Du må nok svelge noen kameler hvis du skal komme deg noen vei. Økonomi har forresten lite og ingenting med matte å gjøre, kun tallforståelse. Det er lett å blande de to. Du vil også møte på fag som er langt vanskeligere enn matte.

Setter du deg ned og virkelig jobber med skolen, så er det ingenting i veien for å nå målene dine altså... Jeg ville gått for siviløkonom eller ingeniør (jeg angrer som en hund på at jeg ikke valgte ingeniør i sin tid )

[Gjest shirelle]

Det er ikke så vanskelig å komme inn på psykologi. Ca 4,5 i snitt mange steder hvertfall! Men du må ha høye karakterer for å gå videre på profesjon.

Og det er ikke veldig mye matte i økonomi.

[Gjest shirelle]

Her kan du forresten sjekke poenggrenser:

http://www.samordnaopptak.no/info/soekertall/poenggrenser/

[Genesis]

Ja, det er klart... De fleste vil jo bli rike uten å jobbe for det Hvis det hadde vært så enkelt så hadde vel alle vært rike?

Du må nok svelge noen kameler hvis du skal komme deg noen vei. Økonomi har forresten lite og ingenting med matte å gjøre, kun tallforståelse. Det er lett å blande de to. Du vil også møte på fag som er langt vanskeligere enn matte.

Setter du deg ned og virkelig jobber med skolen, så er det ingenting i veien for å nå målene dine altså... Jeg ville gått for siviløkonom eller ingeniør (jeg angrer som en hund på at jeg ikke valgte ingeniør i sin tid )

At økonomi har lite eller ingenting med matte å gjøre er reinspikka tull! På sivøk mastergrad er matte et obligatorisk fag, og her møter du på ganske ufyselig matriseregning, spillteori og annet snaskens. Dette er TUNG matematikk for selv svært oppegående mennesker, og har man ikke anlegg for matte er nok ikke dette veien å gå. I de fleste vanlige økonomi-fag er det også behov for endel teknisk regning, og grafer, derivasjon, integrasjon o.l bør du helst forstå til beinet når du driver med de fleste felter innen økonomi (ikke pugge). Lurer litt på hvilken bakgrunn du har, som uttaler deg så bastant om forskjellen mellom matte og tallforståelse. Den vil jeg gjerne ha nærmere forklart?

[Gjest Coarvi]

Ja, det er klart... De fleste vil jo bli rike uten å jobbe for det Hvis det hadde vært så enkelt så hadde vel alle vært rike?

Du må nok svelge noen kameler hvis du skal komme deg noen vei. Økonomi har forresten lite og ingenting med matte å gjøre, kun tallforståelse. Det er lett å blande de to. Du vil også møte på fag som er langt vanskeligere enn matte.

Setter du deg ned og virkelig jobber med skolen, så er det ingenting i veien for å nå målene dine altså... Jeg ville gått for siviløkonom eller ingeniør (jeg angrer som en hund på at jeg ikke valgte ingeniør i sin tid )

TS har da aldri sagt at hun ikke vil JOBBE for lønna?

Og dessuten - jo, økonomi har en god del med matematikk å gjøre! Jeg har selv ikke fullført bachelorgraden, og bruker mye matematikk allerede, ofte uten å involvere et eneste tall i funksjonene! De som sliter med matematikken på mitt studie sliter helt klart med flere av fagene, fordi de ikke greier å forstå enkle, grunnleggende ting som hvordan man løser likningssystemer, eller hvordan man deriverer ulike, kompliserte funksjoner. Veldig mange strøk i mikro fordi de ikke hadde peiling på matematikken - de har lært seg dette mekanisk, og så snart det dukker opp noe som ikke passer med de matteoppgavene de har jobbet med forstår de ingenting, fordi de ikke kan matematikk skikkelig - de bare følger oppskrifter.

Når man så skal ta en master i økonomi (som jo er nødvendig for å få den gode lønna) blir matematikken mye verre, hvis man ikke allerede har et godt forhold til matte.

Jeg elsker matte selv, men likevel må jeg ofte vri hjernen litt for å greie å forstå en del økonomiske sammenhenger i forhold til matematikken.

Og det er ikke veldig mye matte i økonomi.

JO!

[Gjest shirelle]

Trenger ikke heve stemmen. Mulig jeg tar feil, beklager.

[MilliVanilli]

TS har da aldri sagt at hun ikke vil JOBBE for lønna?

Riktig! Jeg skjønte ikke helt hvor den kom i fra.. Hvis jeg trives godt og lønnen er god er jeg fullt og helt motivert for å jobbe mye.

[AnonymBruker]

Nei, poenggrensene (ikke karaktersnitt, det er noe annet) er ikke like høy ved alle universiteter/høyskoler. Grunnet til at byer som Oslo og Bergen har høye grenser er først og fremst fordi det er populære steder å studere, og ikke det at skolen er best eller at man må ha så mange poeng for å klare studiene. Veldig mange studier er faktisk åpne (altså ingen poenggrense) flere steder i landet selv om grensene er høyre i storbyene.

Unntaket er studier som har få studieplasser nasjonalt sett. Disse får presset grensene opp rett og slett fordi det er så få plasser. Dette gjelder for eksempel medisin og psykologi, men også ting som toårig kandidatgrad i dyrepleie som vel har en grense på rundt 60 poeng. Grunnen er at det kun er 30 plasser i hele landet. Norge er et lite land og da blir det slik.

sjekke mail som det siste man gjør før man legger seg og det første man gjør når man våkner - og ikke minst jobbe litt selv når man har ferie.

Leger leser ikke mail. Sett bort i fra det har du rett.... De har en arbeidsmengde, gjeld og ansvar som gjør at lønnen ikke er noe å skryte av. Det finnes dog en mellomting. Det er flere mye enklere yrker der man kan tjene godt (400 000+). Det er ikke enten klinikksjef med millionlønn eller dyrepleier med 250 000 i lønn. De fleste vil trives best i mellom de to.

[Gjest Badabing]

Hva med farmasi? Nå aner jeg egentlg ingenting om lønna deres, men en fem års utdanning bør vel gi uttelling mtp lønn. Spesielt om man kommer inn i legemiddelindustrien tror jeg (?).

[AnonymBruker]

Hva med farmasi? Nå aner jeg egentlg ingenting om lønna deres, men en fem års utdanning bør vel gi uttelling mtp lønn. Spesielt om man kommer inn i legemiddelindustrien tror jeg (?).

Et kjemiyrke er vel kanskje ikke det mest ideelle for en som hater realfag.

[Gjest Badabing]

Et kjemiyrke er vel kanskje ikke det mest ideelle for en som hater realfag.

Oops, så bare at hun hatet matte.

Vanskelig å komme med forslag da ja.

Markedsføring? Ledelse og administrasjon? Grafisk design? Flyger?

[nabie]

Skaff deg maritim jobb! wuhu

[AnonymBruker]

Har du vurdert flygelederutdanning? Der er startlønna på ca 500 000. Du må ha 4 i snitt. Riktignok er det vanskelig å bestå opptaksprøvene, men det skader jo ikke å forsøke? Det er yrke jeg er svært interessert i ihvertfall