Bygge/kjøpe hus ved siden av foreldre

[kalinka85]

Har inntrykk av at en god del unge familier kjøper hus/bygger hus rett i stuedøra til foreldre/svigerforeldre. Ihvertfall er det populært her vi har kjøpt hus...

Barna går dit etter skoleslutt før foreldrene kommer hjem, de er der på ettermiddagen og i helger..

Personlig kunne jeg ikke tenke meg å bo i stuedøra til mamma eller svigermor. Ikke misforstå, jeg er glad i begge, men det er flott å slippe å ha dem hengende over meg hele tiden.

Er det andre som har noen meninger om dette? Hva er grunnen til at folk vil bo så tett på foreldrene? Løser det barnevakt-problemet? Har de problemer med å løsrive seg?

[HEJ]

Har inntrykk av at en god del unge familier kjøper hus/bygger hus rett i stuedøra til foreldre/svigerforeldre. Ihvertfall er det populært her vi har kjøpt hus...

Barna går dit etter skoleslutt før foreldrene kommer hjem, de er der på ettermiddagen og i helger..

Personlig kunne jeg ikke tenke meg å bo i stuedøra til mamma eller svigermor. Ikke misforstå, jeg er glad i begge, men det er flott å slippe å ha dem hengende over meg hele tiden.

Er det andre som har noen meninger om dette? Hva er grunnen til at folk vil bo så tett på foreldrene? Løser det barnevakt-problemet? Har de problemer med å løsrive seg?

Tror om dette skal fungere, har det veldig mye å si hvordan foreldrene/svigerforeldrene er. Dersom de er av typen som legger seg opp i livet til barna- glem det! Dersom de er som min mor- som forlangte at hennes privatliv skulle respekteres på lik linje med at hun respekterte vårt- helt fantastisk bra! Og er også en trygghet når de begynner å bli skrøpelig- at det er lettvint å se til dem når de bor nært.

[Gjest otrivin]

Vi har bra forhold til begges foreldre men jeg ville heller amputert begge beina enn å bygget nærmt de!!

[HEJ]

Vi har bra forhold til begges foreldre men jeg ville heller amputert begge beina enn å bygget nærmt de!!

Du er antagelig heldigvis så ung og har så noenlunde unge og oppegående foreldre at du slipper å vite hvordan det føles å sitte milevis unna når de ikke tar telefonen på et tidspunkt på døgnet da de burde ha gjort det (og du vet at de har hjerteproblemer..)

[Gjest evo6]

hei!

jeg har bodd med 2 damer som har hatt hus rett ved siden av foreldre. og kan med min erfaring si de har problemer med og løsrive seg fra dem...

forall del ikke aksepter det. har skapt mer problemer for meg enn godt..

greit man har barnevakt osv. men sånn er ikke livet.skal ikke være så lett at man kan gå 50 meter så har man barnevakt.det handler om å stå på egne bein. og skaffer du deg barn.så skal du ikke lene deg på foreldre... du tok valget og du må stå for det. ikke bestemor og bestefar,

uff blir dårlig av tanken .... nei man skal ikke være som alle elsker raymond.. .. men selvstendig for det sier mer om en person...

[Gjest otrivin]

Du er antagelig heldigvis så ung og har så noenlunde unge og oppegående foreldre at du slipper å vite hvordan det føles å sitte milevis unna når de ikke tar telefonen på et tidspunkt på døgnet da de burde ha gjort det (og du vet at de har hjerteproblemer..)

Oioioi, misses know it all ja... Synsk er du kanskje?

Nei, det tror jeg ikke ved nærmere ettertanke siden min far er 61 år mens hans far døde av samme sykdom som min far har hatt siden han var 39 da han var 49. Min mor har mange veldig dødelige sykdommer og lever allerede på "overtid" hos ikke bare EN av diagnosene, men flere. Nå har hun i tillegg klart å få kreft og det ligger hjerteproblematikk der også, mens hele slekten på den siden har dødd av kreft eller hjertet, så tror du skal forhøre deg litt før du slenger ut med dine antagelser neste gang for her bommet du så kraftig at det er like før jeg begynner å grine.

PS: Ja jeg er ung, 18 år. Men nei, mine foreldre er 49 og 61 og som sagt, begge har dødelige sykdommer som de sliter veldig med.

Grunnen til at hvis jeg flytter nærmt min mor f. eks. er vel kanskje at jeg er redd for å være for knyttet til henne da jeg har levd med at hun KAN dø imorgen i 18 år allerede. Det er vel mer naturlig at jeg da tar steg mot å klare meg selv tross alle mine problemer og angster og sykdommer så jeg ikke fyker rett til helvete den dagen hun dør igjen!

Endret 30. september 2011 av otrivin

[HEJ]

Oioioi, misses know it all ja... Synsk er du kanskje?

Nei, det tror jeg ikke ved nærmere ettertanke siden min far er 61 år mens hans far døde av samme sykdom som min far har hatt siden han var 39 da han var 49. Min mor har mange veldig dødelige sykdommer og lever allerede på "overtid" hos ikke bare EN av diagnosene, men flere. Nå har hun i tillegg klart å få kreft og det ligger hjerteproblematikk der også, mens hele slekten på den siden har dødd av kreft eller hjertet, så tror du skal forhøre deg litt før du slenger ut med dine antagelser neste gang for her bommet du så kraftig at det er like før jeg begynner å grine.

PS: Ja jeg er ung, 18 år. Men nei, mine foreldre er 49 og 61 og som sagt, begge har dødelige sykdommer som de sliter veldig med.

Grunnen til at hvis jeg flytter nærmt min mor f. eks. er vel kanskje at jeg er redd for å være for knyttet til henne da jeg har levd med at hun KAN dø imorgen i 18 år allerede. Det er vel mer naturlig at jeg da tar steg mot å klare meg selv tross alle mine problemer og angster og sykdommer så jeg ikke fyker rett til helvete den dagen hun dør igjen!

B

Beklager virkelig at jeg ikke fikk med meg at du hadde levd hele ditt liv på en slik måte! Jeg skjønner jo belastningen med at man allerede fra fødselsøyeblikket begynner å engste seg for at foreldrene skal dø! Jeg har jo ikke opplevd noe i nærheten av dette og du har min dypeste medfølelse- jeg selv var såpass lite oppegående at det tok meg vel nærmere 10 år før jeg skjønte at mine foreldre kom til å dø (som min far gjorde da- av kreft).

[Gjest otrivin]

B

Beklager virkelig at jeg ikke fikk med meg at du hadde levd hele ditt liv på en slik måte! Jeg skjønner jo belastningen med at man allerede fra fødselsøyeblikket begynner å engste seg for at foreldrene skal dø! Jeg har jo ikke opplevd noe i nærheten av dette og du har min dypeste medfølelse- jeg selv var såpass lite oppegående at det tok meg vel nærmere 10 år før jeg skjønte at mine foreldre kom til å dø (som min far gjorde da- av kreft).

Har vanskelig for å ta deg seriøst når du først anklager meg for det gjør for SÅ å si medfølelse. Men takk hvis du virkelig mener det da