14-åring løy og smakte alkohol

[Gjest Mona]

Jeg har et stebarn som nettopp har fyllt 14. I går skulle han overnatte hos en venn, hjemme hos moren hans.

Midt på natten fikk samboeren min en telefon fra faren til han han skulle overnatte hos. Faren hadde vært på hytta og skulle egentlig komme hjem i kveld, men kom hjem sent i går kveld pga. noe som skjedde. Hjemme hos seg selv fant han de to guttene pluss en til og en flaske med farens alkohol. Guttene måtte ringe hjem til foreldrene sine og fortelle hva som hadde skjedd, og ble så sendt hjem. Samboeren min fortalte meg dette i morges (jeg sov da telefonen kom og gutten kom hjem). Han fortalte også at han hadde gitt ham fem dagers husarrest og skjermforbud, noe jeg syns var helt passelig.

Så kom jeg hjem etter en treningstur for litt siden, og samboeren min kunne fortelle meg at han hadde snakket med faren til gutten vår sønn skulle overnatte hos. Faren hadde fortalt at de to andre guttene hadde fått husarrest i dag og en alvorsprat om alkoholens farer. Da syns plutselig samboeren min at straffen "vår" var alt for streng (dette er yndlingsbarnet hans som han veldig lett får dårlig samvittighet for), så han endret den til det samme som de andre. Men ikke egentlig, for gutten er nå ute og leker med broren sin...

What to do? Jeg blir kjempeoppgitt, og er relativt sikker på at gutten har null respekt for faren sin, noe som selvfølgelig er kjempetrist. Gutten har selv sagt ved tidligere anledninger at han helst vil spørre faren om lov til ting, for det er så lett å få ham til å gjøre som han (altså gutten) vil... En annen ting er selvfølgelig at han setter et enormt dårlig eksempel, vi har tilsammen fem barn (mine, dine og våre), også oppleves det selvsagt som enormt urettferdig for de andre barna at 14-åringen (som er eldst) slipper unna med det meste. Nå skal det sies at han er stort sett en grei gutt, men vi har hatt en tre-fire episoder det siste året med stjeling, lyving osv.

Jeg reagerer på at gutten løy om hvor han skulle være, at de var uten voksne tilstede og at de stjal og smakte på sprit (utblandet). Ingen ble påvirket, så det er ingen kjempestor sak, men jeg er litt for en "nip it in the bud"-tilnærming og vil heller ikke bagatellisere det. Ingen i omgangskretsen til disse guttene er av festetypen. Jeg reagerer også på at samboeren min fullstendig kapitulerte på straffen da det ble kjent hva "alle andre" gjorde, og så ikke engang gjennomførte den nye straffen.

Vi har en innstilling om at vi begge bestemmer over alle barna, men er vi uenige (og det er vi en del...) er det den biologiske forelderen som bestemmer. Jeg føler meg maktesløs når det gjelder dette barnet, jeg har egentlig ingenting jeg skulle sagt. Skal jeg bare gi opp, eller bør jeg prøve å prate med samboeren min? Er det noen som har råd? Er jeg helt på jordet? Litt input settes veldig pris på

[Gjest Blondie65]

Hvis din mann ikke er i stand til å gjennomføre det han selv har sagt så bør han vokte seg for å ilegge straff når han er forbannet. Det er helt hull i hodet å ilegge en kjempestreng straff og deretter vike når han ser hva de andre barna har fått.

Og la meg si en ting klart: husarrest en dag? Hva i alle dager er vitsen med det? Og hvorfor skal straffen være lik i forskjellige hjem? Er alle andre ting og regler like også?

Og har man først satt en husarrest så må man gjennomføre den også - så hvorfor gjelder ikke husarresten i dag?

MAO: du har min fulle støtte.

Når det er sagt så synes jeg husarrest er et tåpelig virkemiddel. Hvorfor straffe? Hva med å heller prøve med positive metoder å få barnet til å gi opp alkohol frivillig? Hva med å inngå en avtale om ingen alkohol frem til en viss dato med en passende belønning som barnet ønsker seg som premie? Jeg så en annen tråd her inne om en annen 14-åring som inngikk løfte med sin mor om at ingen alkohol frem til 16-års dagen betydde at man fikk lappen betalt. Hva med en sånn deal istedet?

Så synes jeg også at når man tar barnet på fersken i å drikke så er det bedre å konstantere at man har gjort akkurat det der og da og sende barnet i seng. Deretter tar man den alvorlige samtalen om konsekvenser når det hete blodet har fått kjølnet og man har fått tenkt gjennom hva man vil oppnå samt at barnet er edru selv. Mye mer konstruktivt tenker jeg.

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det nødvendigvis er så viktig med straff i seg selv, i hvert fall ikke første gang noe skjer. Det er viktig å bevare tenåringens tillit, for at ikke alt skal skje enda mer i skjul og kanskje i mer utrygge omgivelser. Men det er viktig å være konsekvent - også om en myker opp straffen bør en jo i det minste følge opp at det blir gjennomført.

[Gjest Mona]

TS her. Takk for gode tilbakemeldinger

Jeg er redd min samboer har curling-tendenser, spesielt når det gjelder dette barnet. Generelt er han en god far, men jeg tror han ofte har dårlig samvittighet for at han og barnets mor brøt med hverandre, og han har lett for å "syns synd på".

Er det noen som tror det er noen vits i å prøve å prate med min samboer? Noen som har erfaring med at det kan bli bedre? Jeg syns det er leit og vanskelig å føle at jeg ikke har noe jeg skulle sagt, men det er altså realiteten...

Når det gjelder det med positiv forsterkning, så hadde vi en avtale om at han skulle holde seg helt unna sigaretter og alkohol fram til han er 18 imot at vi betaler for førerkortet. Vi hadde nok ikke helt forutsett at utfordringene skulle komme allerede nå, men har hatt mange gode samtaler om hvor vanskelig det er å motstå vennepress - "so much for that"! Jeg har ikke helt lyst til å kaste avtalen, men tror kanskje vi skal la det bero litt og så lansere en mer realistisk avtale. Noen som har synspunkter om dette eller forslag til ny avtale?

[Gjest Blondie65]

Fra 14 til 18 år er veldig lang tid. Det er kanskje derfor ikke avtalen fungerer? Uansett er den avtalen brutt nå, slik at en endring på den nå medfører jo bare at man beviser at en ikke kan stå for sitt ord.

Jeg tror at kortsiktige avtaler med en kortere horisont er bedre. F.eks. kan hun få ekstra ukelønn dersom hun holder seg edru fra uke til uke? Det går faktisk også an å spørre tenåringen hva hun selv ville synes var en passe tidsramme og en passe belønning?

Jeg tror også at når man først er kommet så langt at barnet har smakt alkohol og føler vennepress så bør en anse slaget om en helt avholdende ungdomstid som tapt, og heller belønne barnet for hver uke det holder seg edru.

Jeg synes fremdeles at straff for den hendelsen som faktisk har hendt - dvs. løgn, drikke av alkohol og stjeling av samme alkohol bør gjennomføres.

Og far må få beskjed om at det ikke gagner ungdommen overhodet i at han lar sin dårlige samvittighet over bruddet føre til at han ser gjennom fingrene med barnets uakseptable oppførsel.

Endret 25. september 2011 av Blondie65