Får kjøpe familiehus til halv pris, hvordan ordne eierforhold?

[Bluegreen]

Hei!

Trenger noen råd her, håper noen vet. Er ikke i utgangspunktet ute etter det juridisk riktige svaret, mer gode løsningsforslag

Jeg passet på et sykt familiemedlem i noen år og etter at han flyttet ut av sitt hus har jeg blitt tilbudt å kjøpe husen for 250 000. Takst på huset er 620 000 kroner.

Jeg skal kjøpe det sammen med samboer, og jeg vil gjerne unngå at vi har et skjevdelt eierforhold fordi jeg føler at dette vil gi han en følelse av at "han bor hos meg i mitt hus", og jeg vil gjerne at dette skal være et felles prosjekt.

På den andre siden vil jeg sikre meg dersom vi skulle gå fra hverandre.

Det jeg ønsker meg er 1) forkjøpsrett dersom det blir slutt mellom oss 2) en slags garanti for at den "gaven" jeg får fra mitt familiemedlem ikke forsvinner ut i det store intet dersom jeg må kjøpe ut min samboer.

Jeg har tenkt på løsninger som foreksempel å ha avtale om at jeg kan kjøpe ut han for hans investeringer + halvparten av hans del av verdiøkning, altså 25% av verdiøkningen på huset. Dermed vil jeg sitte igjen med en avkasting som matcher den eierandelen jeg egentlig skulle hatt (sånn omtrent).

Men aner ikke om dette er verker lov eller rettferdig.

Noen som vet??

På forhånd takk for svar!

[Gjest Spinell]

Hmmm, og forskjellen mellom det du beskriver og skjevdeling er...?

[AnonymBruker]

om dere skal eie likt, blir jo det eneste riktige at du har forkjøpsrett om dere går fra hverandre.

Det andre du skisserer blir jo helt feil. Hvorfor skal ikke han få lik avkassering som deg? Når han også går inn med like mye penger?

Greit du vil sikre deg selv, men han vil jo tjene på å kjøpe noe annet, enn å kjøpe med deg.

[Cata]

Det andre du skisserer blir jo helt feil. Hvorfor skal ikke han få lik avkassering som deg? Når han også går inn med like mye penger?

Greit du vil sikre deg selv, men han vil jo tjene på å kjøpe noe annet, enn å kjøpe med deg.

Ikke nødvendigvis. I det de kjøper så vil han allerede ha "tjent" 185 000. Husk huset er taksert til 620 000 så om de hadde kjøpt det på det åpne marked, til eksakt takst så ville han måttet betale 185 000 mer. (Det samme gjelder naturligvis TS.)

Sett nå TS og samboer går fra hverandre om et års tid og husprisene i området holder seg. Da vil han ha tjent 185 000 på strak arm, mens TS i praksis må betale inn halvparten av det de sparte på å kjøpe under takst.

Får naturligvis håpe noe slikt ikke skjer, men TS risikerer litt i kroner og øre ved å dele flatt 50-50. Det å få forkjøpsrett ved et evt. brudd kan ikke være noe stort problem å sette i kontrakten, men når det gjelder eierandel og de finere detaljer der, så kunne det kanskje vært anvdendte tusenlapper å henvende seg til en advokat for å få satt opp formuleringen i kontrakten?

[Gjest Spinell]

For at dette skal bli mest mulig rettferdig, bør vel TS' samboer betale en større andel (f.eks hele?) av innskuddet. I alle fall hvis de skal eie 50/50. Kjøpsprisen er langt under halv pris uansett. Det er jo TS, ikke TS' samboer som har gjort seg "fortjent" til denne handelen.

Jeg ser en annen utfordring dere trolig også må løse: et hus verdt 620.000 trenger trolig oppussing og oppgradering. Hvordan har dere tenkt å dele kostnadene ved oppussingen og den verdistigningen oppussingen vil gi?

[Bluegreen]

For at dette skal bli mest mulig rettferdig, bør vel TS' samboer betale en større andel (f.eks hele?) av innskuddet. I alle fall hvis de skal eie 50/50. Kjøpsprisen er langt under halv pris uansett. Det er jo TS, ikke TS' samboer som har gjort seg "fortjent" til denne handelen.

Jeg ser en annen utfordring dere trolig også må løse: et hus verdt 620.000 trenger trolig oppussing og oppgradering. Hvordan har dere tenkt å dele kostnadene ved oppussingen og den verdistigningen oppussingen vil gi?

Tusen takk for svar!

Det var det jeg prøvde å skrive i første innlegg, det er klart at vi skal pusse opp mye, og disse utgiftene skal vi dele likt. Men det er altså avkastningen jeg lurer litt på.

Jeg kan fint leve med at han "får" 185 000 i denne omgang og eier halve av huset, men at han ved et eventuelt brudd skulle få dette pluss 100% av avkastningen på 185 000 vil føles urimelig.

Jeg ser at det er ryddigere om han hadde betalt 185 000 i ekstra innskudd nå ja, men lurer på om det vil føles urettferdig for han. (Har fått det inntrykket i allefall). Er en salig blanding av økonomi og forhold dette.

Ville det løse problemet dersom jeg eier for eksempel 60-70 % av boligen, og har forkjøpsrett, også deler vi all eventuell avkastning per markedspris hvis vi går fra hverandre? Eller for å stille spørsmålet annerledes: ville du/dere gått med på å bo i et hus som dere eier 30 % av og ikke har rett til å bo i dersom dere slår opp?

Takk for alle innspill

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar!

Det var det jeg prøvde å skrive i første innlegg, det er klart at vi skal pusse opp mye, og disse utgiftene skal vi dele likt. Men det er altså avkastningen jeg lurer litt på.

Jeg kan fint leve med at han "får" 185 000 i denne omgang og eier halve av huset, men at han ved et eventuelt brudd skulle få dette pluss 100% av avkastningen på 185 000 vil føles urimelig.

Jeg ser at det er ryddigere om han hadde betalt 185 000 i ekstra innskudd nå ja, men lurer på om det vil føles urettferdig for han. (Har fått det inntrykket i allefall). Er en salig blanding av økonomi og forhold dette.

Ville det løse problemet dersom jeg eier for eksempel 60-70 % av boligen, og har forkjøpsrett, også deler vi all eventuell avkastning per markedspris hvis vi går fra hverandre? Eller for å stille spørsmålet annerledes: ville du/dere gått med på å bo i et hus som dere eier 30 % av og ikke har rett til å bo i dersom dere slår opp?

Takk for alle innspill

Hvis jeg reelt sett ikke hadde spyttet i mer enn 30% av boligens verdi, hadde jeg sett det som helt naturlig at jeg ikke eide mer. Forskjellen mellom kjøpepris og takst ville jeg ha regnet som en gave til deg, ikke til oss, fordi det er fra din familie og du som har "skaffet" det. At jeg nyter godt av det så lenge vi er sammen er da bare fint for meg, men det er forsatt dine penger og ikke mine.

Når boligen kommer fra din familie, hadde jeg heller ikke hatt noe problem med at du hadde forkjøpsrett ved evt. brudd.

[AnonymBruker]

Du kan jo sette den delen av huset dere får "gratis" over på deg som arv og han løser ut resten.

[AnonymBruker]

Hva om han kjøper huset for halvparten av verdien i dag, det vil si at han fra dag en legger mer penger i det enn du gjør og de pengene blir brukt til oppussing. Da vil dere eie 50/50, og verdien blir delt likt ved et eventuelt brudd.

Du kan ikke mener seriøst, at han skal være med å pusse opp huset og så skal han bare få 25 % av verdiøkningen? Da er det bedre han tar opp et ekstra lån, og dere bruker de pengene til oppussingen. Lager en klausul på at du skal kjøpe huset om dere går fra hverandre.

[AnonymBruker]

Jeg som skrev ab over

Det er du som arver 370 000, og det er det han må betale inn på huset for at han skal kunne eie huset 50 % sammen med deg. De 370 har jo du allerede lagt i, siden det er verdien på huset. Ingen kan forvente at du skal gi han halvparten av arven din, og derfor må han legge i 370 000 på huset for at dere skal kunne dele huset likt.

[Bluegreen]

Jeg som skrev ab over

Det er du som arver 370 000, og det er det han må betale inn på huset for at han skal kunne eie huset 50 % sammen med deg. De 370 har jo du allerede lagt i, siden det er verdien på huset. Ingen kan forvente at du skal gi han halvparten av arven din, og derfor må han legge i 370 000 på huset for at dere skal kunne dele huset likt.

Ah, dette har blitt fryktelig vanskelig nå. Hører kanskje mer til under "forhold og relasjoner" akkurat nå denne tråden.

Vi har snakket sammen og han er veldig ukomfortabel med å skulle eie mindre enn meg.

Vi har snakket om å eie halvparten hver, men at ved et eventuelt brudd å ha en klausul som sier at han må betale tilbake denne 185 000 kroners gaven som tilfaller han ved inngåelse av kjøpet.

Han vil da få halvparten av alt, minus 185 000.

Er dette helt på trynet fortsatt? Føler meg som tidenes mest grådige person her, men greier ikke å sette til side den følelsen av uro når ingen ting er skrevet ned og avtalt..

Håper noen orker å svare

[Gjest Spinell]

Det at huset går til lavere pris enn takst i denne sammenhengen må jo rett og slett anses som egenkapital for deg.

Jeg ser det slik at du har 370.000 kroner i egenkapital (takst minus salgssum). Dersom dere skal eie 50/50, må han også bidra med 370.000. De første 250.000 kan han spytte i ved kjøp av huset.

Deretter skal dere bruke en hel del penger på oppussing. Da kan han betale 120.000 mer enn deg av oppussingsutgiftene, gitt at dere yter like mye i egeninnsats.

Istedenfor rene penger, kan han også bidra med mer egeninnsats under oppussing, etter en sats dere blir enige om. Det siste er kanskje særlig aktuelt hvis han er håndverker, men også den som ikke er håndverker kan gjøre mye egeninnsats under bygging og oppussing (gulvlegging, panel, listing, lettvegger osv).

På denne måten slipper dere å ta høyde for framtidig verdiutvikling, inflasjon osv ved et eventuelt brudd.

[Gjest gurimalla]

Enig med Spinell. Det går fort 120 000 til oppussing siden dere skal pusse opp mye, da står dere likt.

I tillegg bør dere tegne samboeravtale hvor det fremgår at du skal ha huset ved evt brudd.