Når i en "datingprosess" bør man si det?

[AnonymBruker]

Jeg er en mannlig transvestitt, og for de som måtte lure på det så betyr det hverken at jeg har et ønske om å skifte kjønn eller liker menn. Jeg tenner utelukkende på kvinner, og for meg betyr det å være transvestitt at jeg innimellom har et "kvinneuttrykkk" i form av å kle meg om som "kvinne". Dette er noe jeg gjør 2-3 ganger i året.

Jeg var tidligere gift, og da jeg traff min daværende kone var jeg helt overbevist om at "dette kan jeg legger fra meg!". Det viste seg å være helt feil. Det gikk bra de første årene, men etterhvert kom trangen til å kle seg om tilbake. Jeg kan ikke endre den jeg er.

Jeg har absolutt ikke noe ønske om å skjule dette fra en framtidig partner. Det mener jeg er å føre den andre bak lyset. Jeg har jo dessuten forsøkt det tidligere uten hell. Og selv om det å være transe er en liten del av den jeg er, så er det en viktig del av meg.

Det jeg gjerne skulle hatt noen råd om er rett og slett dette: Når er det "best" å si i fra om min legning som transvestitt når man har begynt å date? Jeg føler selv at det vil skremme bort 99% dersom jeg sier det på første møte. Samtidig er det kanskje ikke "rettferdig" å vente for lenge?

Jeg føler også at det å være transe legger en stor demping på datinglivet. Jeg er blitt redd for å involvere meg i frykt for at den jeg faller for vil snu ryggen til...

Advice anyone?

[2shy]

Jeg prøver å innbille meg at jeg dater en transvestitt, og vet ikke helt hva jeg føler rundt det. Jeg tror at jeg ville rømt hvis noen hadde fortalt det på første daten, sikkert 4 daten også. Jeg tenker at hvis dette er noe du gjør et par ganger i året, så er det jo ikke all verden. Kanskje dette betyr at du er veldig i kontakt med din feminine side, og det kan faktisk være en fordel.

På den annen side så avhenger det også om dette er noe du gjør i det skjulte uten at jeg er klar over det, eller om vi som familie må omgås med deg i all din stas. Også selvsagt at jeg får ha klærne mine i fred.

Jeg syns egentlig ikke dette er en så big deal at man må fortelle det tidlig i datingfasen, det er viktigere ting som verdisyn og ønske om barn osv som bør komme på banen, ikke at man 2 ganger i året kler seg i kjole og parykk.

Det som går an er kanskje å vente til man har blitt litt mer kjent og diskutere forskjellige temaer, hvor du kanskje bringer transvestitter som et diskusjonstema på generellt basis, og se hva slags reaksjoner daten din har rundt dette. Du har uansett ikke lyst til å være sammen med noen som ikke tillater deg å være den du er

[Cata]

Uten å ha den store peilingen på verken dating eller transvestitter så ville jeg tro det naturlige tidspunkt for å fortelle noe slikt ville være når datingen er i ferd med å gå over til noe mer alvorlig - altså et forhold.

Som du selv sier, å fortelle det i første date vil trolig skremme vekk dama fordi hun da ikke har rukket å bli kjent med deg først. Samtidig så er det fair å fortelle det før forholdet blir altfor alvorlig. For egen regning tror jeg fint jeg kunne levd med en mann som ønsket å kle seg i kvinneklær så lenge det bare dreide seg om et par ganger i året og ikke hver uke. På den annen side ville jeg nok vært fristet til å ta beina fatt om jeg hadde overrasket gubben i hofteholder uten å vite om legningen på forhånd. (Er det regnet som "legning" forresten? ) Da ville jeg fått følelsen av at han hadde løyet for meg ved å fortie den delen av seg selv.

[Gjest Regza]

Ville ikke brydd meg nevneverdig. Ville også ventet til du var mer på vei inn i ett forhold, første og andre date kan være litt tidlig..

Noen transvestitter er jo sexy, Eddie Izzard for eksempel ville jeg høvla over om jeg fikk sjangsen =p

[Gjest Gjest_Michelet]

Tenker også at det vil være naturlig å si det når man føler det holder på å gå fra dating til forhold. Ellers kan det jo være smart å lufte temaet på generelt basis litt tidligere?

Jeg hadde forøvrig syntes det var ok å være sammen med en transe sålenge det ikke tok helt overhånd med transedelen.

[Steinar40]

Advice anyone?

På forhånd.

Men jeg tviler på at de fleste egentlig forstår hva det innebærer, så det kan nok skjære seg uansett.

[2shy]

På forhånd.

Men jeg tviler på at de fleste egentlig forstår hva det innebærer, så det kan nok skjære seg uansett.

Jeg regner med at TS evner å forklare hva det faktisk innebærer.

[Gjest Apophis]

Det er vel greit å få det ut der kjapt ihvertfall, før man blir sammen. Eg hadde ikkje likt å få det i fanget fleire mnd etterpå, for å si det sånn.

Edit: sier ikkje at eg nødvendigvis hadde hatt problemer med det, men det er noe eg hadde likt å få vite før vi blei sammen og ikkje fleire mnd inn i forholdet.

Endret 24. september 2011 av Apophis

[Steinar40]

Jeg regner med at TS evner å forklare hva det faktisk innebærer.

Man vet aldri hvordan man kommer til å reagere på det selv. Over tid.

[2shy]

Man vet aldri hvordan man kommer til å reagere på det selv. Over tid.

Nei, men nå var spørsmålet hvordan han skulle gå frem, ikke hvordan man kanskje reagerer på det 2 år etter. Helt umulig å forutsi fremtiden uansett situasjon.

Men du er jo en evig negativ pessimist når det gjelder kjærlighet.

[Steinar40]

Nei, men nå var spørsmålet hvordan han skulle gå frem, ikke hvordan man kanskje reagerer på det 2 år etter. Helt umulig å forutsi fremtiden uansett situasjon.

Men du er jo en evig negativ pessimist når det gjelder kjærlighet.

Jeg er realist. Noe som betyr at jeg også vet at det ikke blir noe lettere av uvanlige problemer.

[2shy]

Jeg er realist. Noe som betyr at jeg også vet at det ikke blir noe lettere av uvanlige problemer.

Det er godt det finnes folk som har positive holdninger fremfor forutinntatthet.

[AnonymBruker]

TS her.

Tusen takk for fine svar!

Jeg prøver å innbille meg at jeg dater en transvestitt, og vet ikke helt hva jeg føler rundt det. Jeg tror at jeg ville rømt hvis noen hadde fortalt det på første daten, sikkert 4 daten også. Jeg tenker at hvis dette er noe du gjør et par ganger i året, så er det jo ikke all verden. Kanskje dette betyr at du er veldig i kontakt med din feminine side, og det kan faktisk være en fordel.

På den annen side så avhenger det også om dette er noe du gjør i det skjulte uten at jeg er klar over det, eller om vi som familie må omgås med deg i all din stas. Også selvsagt at jeg får ha klærne mine i fred.

Jeg syns egentlig ikke dette er en så big deal at man må fortelle det tidlig i datingfasen, det er viktigere ting som verdisyn og ønske om barn osv som bør komme på banen, ikke at man 2 ganger i året kler seg i kjole og parykk.

Det som går an er kanskje å vente til man har blitt litt mer kjent og diskutere forskjellige temaer, hvor du kanskje bringer transvestitter som et diskusjonstema på generellt basis, og se hva slags reaksjoner daten din har rundt dette. Du har uansett ikke lyst til å være sammen med noen som ikke tillater deg å være den du er

Jeg skjønner jo at jeg kanskje ikke ga nok opplysninger i starttråden...

For min del ville dette ikke være noe som skjer i det skjulte uten at min bedre halvdel vet om det. Jeg ønsker å være åpen på når og hvor jeg går "en femme". Noe annet føler jeg ville være å gå bak ryggen hennes.

Jeg har heller ikke noe ønske om å vise meg i flagrende gavanter for hele familien. De må gjerne vite, men de får nok dessverre ikke se. (Dessuten er jeg ingen kjoletilhenger. Jeg er ganske casual).

Det er klart at det hadde vært hyggelig om "min fremtidige" fikk denne siden til å blomstre, og kunne komme med råd om hva som var kledelig og ikke. Og jeg må innrømme at jeg drømmer om en langweekend i London der vi reiser som "venninner". (Hvilken transe gjør ikke det!?). Men garderoben hennes er hennes!

Jeg legger ved et par bilder for å gi et bedre inntrykk, og jeg tenker som så at dersom jeg skal avsløre denne siden av meg, så ville jeg nok vist de samme bildene (på telefonen) når jeg forteller det.

[AnonymBruker]

Det er vel greit å få det ut der kjapt ihvertfall, før man blir sammen. Eg hadde ikkje likt å få det i fanget fleire mnd etterpå, for å si det sånn.

Edit: sier ikkje at eg nødvendigvis hadde hatt problemer med det, men det er noe eg hadde likt å få vite før vi blei sammen og ikkje fleire mnd inn i forholdet.

TS her.

Jeg forstår - og dersom jeg snur ting på hodet, så ville jeg heller ikke likt å få det flere mnd. inn i forholdet.

[Steinar40]

Det er godt det finnes folk som har positive holdninger fremfor forutinntatthet.

Noen liker å ta sjanser, mens de fleste ikke liker det.

Hva som er rett viser seg først etterpå.

[2shy]

Noen liker å ta sjanser, mens de fleste ikke liker det.

Hva som er rett viser seg først etterpå.

ALT er å ta sjanser. Jeg tar en sjanse når jeg krysser gata hver dag, jeg tok en sjanse da jeg forelsket meg i kjæresten. Selv om ting er aldri så perfekt på "papiret", så er det ikke ensbetynde med at det vil være flott. Det handler om å LEVE, Steinar. YOu should really try it.

[Steinar40]

ALT er å ta sjanser. Jeg tar en sjanse når jeg krysser gata hver dag, jeg tok en sjanse da jeg forelsket meg i kjæresten. Selv om ting er aldri så perfekt på "papiret", så er det ikke ensbetynde med at det vil være flott. Det handler om å LEVE, Steinar. YOu should really try it.

Hva som er å leve vil alltid oppleves helt individuelt.

Noen mener at det er nødvendig å hoppe i fallskjerm, eller kle seg i kvinneklær for den sakens skyld, for å kunne oppleve at man lever.

Mens andre folk (de fleste) ikke har disse behovene i det hele tatt.

[AnonymBruker]

TS her (igjen)...

Hva som er å leve vil alltid oppleves helt individuelt.

Noen mener at det er nødvendig å hoppe i fallskjerm, eller kle seg i kvinneklær for den sakens skyld, for å kunne oppleve at man lever.

Mens andre folk (de fleste) ikke har disse behovene i det hele tatt.

Jeg ble i utgangspunktet litt inspirert av en tråd som handlet om at det å være lege var turnoff. Jeg tenkte i mitt stille sinn at "... du slipper å måtte si at du er transvestitt".

Tråden handler ikke om å leve eller ikke leve. Jeg er helt enig med 2shy om at livet skal leves. Men jeg spør ikke om dèt eller hvordan. Jeg lurer bare simpelthen på når det er best å avsløre mitt "skjelett i skapet" uten at det blir oppfattet som om jeg har forøkt å skjule noe, (samtidig som jeg selvfølgelig ønsker det taktisk mest riktige tidspunktet).

Nå gjør jeg meg forøvrig klar for en runde på byn. I dag frister Grønland!

[2shy]

Hva som er å leve vil alltid oppleves helt individuelt.

Noen mener at det er nødvendig å hoppe i fallskjerm, eller kle seg i kvinneklær for den sakens skyld, for å kunne oppleve at man lever.

Mens andre folk (de fleste) ikke har disse behovene i det hele tatt.

Det er snakk om at man ikke kan forutse fremtiden uansett, og at man følger hva som føles er riktig. Hvis TS føler det er riktig å fortelle det på date 2 eller 12, la det være opp til han. Hvis det føles riktig for hun han dater å fortsette forholdet, så la det være opp til henne. Hold deg til temaet nå for en gangs skyld.

[AnonymBruker]

Er det deg på bildene??